Innlemming av vertskommunetilskuddet

Like dokumenter
Tilskudd til vertskommuner over statsbudsjettet kap. 0761, post

Vertskommunetilskudd - konsekvenser pr person

Registrering av tal på personar med psykisk utviklingshemming i kommunane

Beretning for LVSH

Beretning Forfatter: Stein Wilthil

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR LVSH MARS 2014 MARS 2015

Rapportering om ressurskrevende brukere - tilskuddsordning

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Velkommen til ÅRSMØTE 26. MAI 2014

LVSH Vertskommunesammenslutningen c/o Søndre Land kommune, 2860 HOV Org.nr: PROTOKOLL ÅRSMØTE LVSH 2015

Beretning 05. Forfatter: Stein Wilthil

Kommuneproposisjonen 2020

Overgangsordning. Fylkeskommunene

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Saksprotokoll. Arkivsak: 04/00486 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SØRHEIMUTVALGETS FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM - KLÆBU KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Intern korrespondanse

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Høring - Sørheimutvalget - Inntektssystemet for kommunene

SØNDRE LAND KOMMUNE Dato...

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

styremøte i LVSH

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Samlet saksframstilling

Verdal kommune Sakspapir

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta. Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN

Deres ref Vår ref Dato

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Roan kommune Roan kommune

Statsbudsjettet for 2007

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

LVSH Hov

Endringer i rammetilskudd ved kommunesammenslåinger. deler av Oppland. Telemarksforsking-Bø. Av Trond Erik Lunder og Karl Gunnar Sanda

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Fordelingsmodell for basisrammen

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje

Anslag på frie inntekter i 2006 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2005 til

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Skatteinngangen pr. april 2016

Første tildeling skjønnsmidler 2014

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning

Skatteinngangen pr. mai 2016

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

BINDAL KOMMUNE Rådmannen Rådhuset 7980 TERRÅK e-post: postmottaka,bindal.kommune.no

Saksframlegg. Trondheim kommune

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Pensjonsutfordring. Vertskommunar - ansvarsreforma

Kommuneproposisjonen 2019

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Konferanse for ordførere og rådmenn i Buskerud. 25. mai 2016 Lisbet K. Smedaas Wølner

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland

Saksfremlegg med innstilling

Skatteinngangen pr. august 2016

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

DERES REFERANSE VÅRREFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO SSA-07/11851 A /

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Føringer for skjønnsmidlene og utkast til fordelingsmodell for 2018

Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32. Enkeltsaker utenfor overgangsordningen for fylkeskommunene 42

Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - Inntektssystemet, Sørheimutvalget. Vennesla kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 02/08:

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Fylkesmannen i Hordaland

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Hvor står vi i mai 2017?

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Fylkesvise skjønnsrammer 2018

Inntektssystemet virkninger av nye og færre kommuner. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Transkript:

Innlemming av vertskommunetilskuddet Forfatter: Stein Wilthil Øhrn<stein.ohrn@sondre-land.kommune.no> Her følger brev fra Kommunal- og regionaldepartementet hvor de redgjør for sitt syn med hensyn til innlemmingen av deler av vertskommunetilskuddet i inntektssystemet. Les dette øye og kom med tilbakemeldinger innen 20 august. Det Kongelige Kommunal og Regionaldepartement Statssekretæren 12.juni 2006 Vertskommunesammenslutningen LVSH Innlemmingen av verskommunetilskuddet Jeg viser til møtet mellom vertskommunesammenslutningen, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 10. mai. På møtet ble det fra vertskommunesammenslutningen stilt spørsmål til beregningene av konsekvenser av innlemmingen, og vertskommunenes behov for forutsigbarhet ble understreket. Som avtalt på møtet den 10. mai vil jeg her redegjøre nærmere for dette. Vedlagt følger beregninger som viser anslag på gevinst eller tap for alle vertskommunene i 2006 knyttet til den delvise innlemmingen av vertskommunetilskuddet. (1) Beregningene viser kun endringer i tilskuddet som fordeles gjennom inntektssystemet. Jeg vil også vise til at KRD og HOD i kommuneproposisjonen for 2007 (ST.prp. nr 61 (2005-2006) har vurdert konsekvensene av innlemmingen av vertskommunetilskuddet for tidligere vertskommuner for HVPU - institusjoner. Våre beregninger viser at vertskommunene samlet i 2006 mottar om lag 46 millioner kroner mer i tilskudd enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted. Dette er også bakgrunnen for at vi i kommuneproposisjonen for 2007 (St.prp.nr. 61 (2005-2006) foreslår at innlemmingen av vertskommunetilskuddet ikke reverseres. VK-tilskudd 1 av 5

På møtet 10. mai presenterte dere beregninger som viser at den delvise innlemmingen av vertskommunetilskuddet har medført at vertskommunene får en raskere inntektsreduksjon ved frafall av brukere enn tidligere. Departementet er enig med vertskommuneforeningen i at vertskommunene isolert sett får et midlertidig tap som følge av dette. Våre beregninger viser at vertskommunene i 2006 isolert sett har tapt 7,9 millioner kroner i 2006 på raskere inntektsreduksjon ved frafall av brukere. Kolonne 1 i vedlegget viser effekten for enkeltkommuner. Som det framkommer av kolonnen vinner noen vertskommuner i 2006 på en raskere nedtrapping av tilskuddet. Grunnen til dette er at pengene knyttet til de frafalte brukerne i stedet fordeles mellom alle andre psykisk utviklingshemmede i landet. Før innlemmingen i 2005 ble tilskudd til frafalte brukere gradvis fordelt gjennom overgangsordningen etter den samlede kostnadsnøkkelen. Departementet er også enig i at kommuner som har et lavere øremerket tilskudd enn gjennomsnittet isolert sett får et noe høyere tap knyttet til frafall av brukere som følge av innlemmingen. Dette har sammenheng med at det etter innlemmingen vil ta lengre tid enn tidligere å utjevne forskjellene mellom kommuner med et høyt øremerket tilskudd per bruker og kommuner med et lavt øremerket tilskudd per bruker(2) Ved beregninger av størrelsen på den delvise innlemmingen av vertskommunetilskuddet ble det lagt til grunn at en psykisk utviklingshemmet utløste et tilskudd på 422 000 kroner gjennom inntektssystemet. Dette tilsvarer det en utviklingshemmet utløste i inntektssystemet i 2004 (3). Det øremerkede tilskuddet ble redusert med et tilsvarende beløp per bruker. I 2006 utløser en psykisk utviklingshemmet 501 000 kroner gjennom inntektssystemet. Siden innlemmingen har tilskuddet en psykisk utviklingshemmet utløser derfor økt reelt med 54 000 kroner (uten at dette har medført en reduksjon i det øremerkede tilskuddet). Det medfører at vertskommunene får mer i tilskudd per psykisk utviklingshemmede nå enn hva de gjorde før innlemmingen i 2005 og mer enn hva de ville gjort dersom tilskuddet ikke hadde blitt innlemmet. Våre bergninger viser at vertskommunene i 2006 isolert sett har vunnet i underkant av 55 millioner kroner på verdiøkningen i kriteriet for psykisk utviklingshemmede Kolonne 2 i vedlegget viser effekten for enkeltkommuner. Når tilskudd per psykisk utviklingshemmet har økt med 54 000 kroner per bruker så har det dels sammenheng med økningen i kommunenes frie inntekter i samme periode og dels med at vi siden innføringen av KOSTRA har fått et bedre datagrunnlag for å fastsette kommunenes samlede beregnede utgiftsbehov. Kolonne 3 i vedlegget viser anslag på samlet gevinst eller tap som følge av innlemmingen i 2005 i forhold til om innlemmingen ikke hade funnet sted. Når vi anslår at vertskommunene i 2006 til sammen har vunnet 46 millioner kroner på innlemmingen av deler av vertskommunetilskuddet, så tar vi hensyn både til endring i tilskudd som føle av raskere tilskuddsreduksjon ved frafall av brukere og økning i tilskudd per nåværende bruker. Den langsiktige effekten av innlemmingen for vertskommunene VK-tilskudd 2 av 5

Før innlemmingen i 2005 medførte frafall av brukere at vertskommunene fikk en gradvis inntektsreduksjon over fem år gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. Etter fem år ble tilskudd til frafalte brukere i sin helhet fordelt mellom alle kommunene etter den samlede kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Etter innlemmingen er det kun den delen av vertskommunetilskuddet som fortsatt er øremerket som utløser tilskudd gjennom overgangsordningen og som på lang sikt fordeles etter den samlede kostnadsnøkkelen. Med hensyn til midlene som er innlemmet i inntektssystemet medfører ett frafall at midlene knyttet til denne brukeren i stedet fordeles mellom alle andre psykisk utviklingshemmede, ff, omtale over. Dette betyr at vertskommunene, i likhet med andre kommuner med psykisk utviklingshemmede, isolert sett får et noe høyere rammetilskudd per gjenlevende bruker når en bruker faller fra. På lang sikt (etter 5 år) vil derfor kommuner med en høy andel psykisk utviklingshemmede få et høyere tilskudd enn om innlemmingen ikke hadde vært gjort. I 2006 har alle vertskommuner unntatt Bærum en høyere andel psykisk utviklingshemmede enn landsgjennomsnittet. Forutsigbarhet i forhold til endringer i inntektssystemet Jeg er av den oppfatning at staten har imøtekommet de forventingene vertskommunene stiller til forutsigbarhet Ved den delvise innlemmingen var det en forutsetning at vertskommunene ikke skulle tape. Som vist i vedlegget har vertskommunene samlet vunnet på innlemmingen. Med hensyn til konsekvenser for vertskommunene ved framtidige endringer i inntektssystemet er jeg oppmerksom på at Borgeutvalgets forslag til nytt inntektssystem vil ha konsekvenser for vertskommunene. Som varslet i kommuneproposisjonen vil departementet ikke foreslå et nytt inntektssystem før i kommuneproposisjonen for 2009. Vi vil i oppfølgingen av utvalgets arbeid ta med oss problemstillingen knyttet til vertskommunene og gjøre en samlet vurdering av hvordan endringene slår ut for vertskommunene. Som vi diskuterte på møtet den 10. mai er det viktig at vertskommunene har god kjennskap til hvordan departementet har vurdert konsekvensene av innlemmingen. Jeg håper dette brevet har bidratt til å klarlegge departementets vurderinger av innlemmingen. Dersom dere ønsker å gå nærmere inn i beregningsgrunnlaget er departementet innstilt på et møte med Vertskommunesammenslutningen på administrativt plan. Jeg legger opp til at vi vil ha en god dialog med kommunene også fremover. Med vennlig hilsen VK-tilskudd 3 av 5

Dag Henrik Sandbakken e.f. Fotnoter: (1) Kolonne 1n i vedlegget viser isolert gevinst eller tap som følge av en raskere nedtrapping av tilskuddet mens kolonne 2 viser isolert gevinst som følge av økningen i verdien av kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. Kolonne tre viser sum gevinst eller tap i tusen kroner i 2006 i forhold til til om den delvise innlemmingen ikke hadde vært foretatt. Kolonne 4 viser gevinst eller tap per bruker i 2006, mens kolonne 5 viser samlet gevinst eller tap i kroner per innbygger i 2006. (2) I bergningene i vedlegget tas det ikke hensyn til endringer i det øremerkede tilskuddet som følge av innlemmingen. Det isolerte tapet til frafall av brukere vil derfor være noe større enn det som fremkommer i beregningene for kommuner som har et øremerket tilskudd under landsgjennomsnittet. Anslagsvis utgjør dette samlet for alle vertskommunene i underkant av 700 000 kroner. (3) I 2006 kroner tilsvarer dette 447 000 kroner. Anslag tap/gevinst for vertskommunene i 2006 som følge av innlemmingen av vertskommunetilskuddet i 2005. Prisjustert Halden 88 870 958 60 35 Moss -630 2 991 2 361 43 84 Bærum 238 3 100 3 337 59 32 Hamar 86 1 359 1 445 58 53 Ringsaker -601 2 556 1 955 42 61 Stange 66 1 033 1 099 58 60 Østre Toten -278 1 903 1 625 46 111 Gran -654 924 270 16 21 Søndre Land -270 5 057 4 787 51 797 Nord-Aurdal 29 598 627 57 97 Ringerike -285 870 585 37 21 Holmestrand -683 435-248 -31-26 Stokke 37 598 635 58 63 Nome 45 1 305 1 350 56 206 Eigersund -611 3 535 2 923 45 218 VK-tilskudd 4 av 5

Hå -654 2 175 1 521 38 103 Kvam -626 381-295 -42-35 Askøy -262 2 610 2 348 49 107 Flora 41 979 1 020 57 90 Balestrand 22 1 088 1 110 55 776 Gloppen 22 381 403 58 70 Ørskog -340 1 033 694 37 327 Skodje 23 544 567 57 158 Vestnes -986 4 894 3 908 43 612 Meldal 32 1 142 1 174 56 298 Klæbu -328 1 359 1 031 41 195 Stjørdal 82 761 843 60 43 Leksvik 29 435 464 58 132 Brønnøy 46 435 481 60 63 Saltdal 66 2 828 2 894 56 603 Sortland -1033 598-435 -40-46 Kvæfjord - 621 4 894 4 273 47 1 391 Ås 39 924 964 57 67 Sum -7 923 54 596 46 674 46 95 VK-tilskudd 5 av 5