Developed by Michael J. Lambert Brigham Young University

Like dokumenter
Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Psykolog Morten Anker

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014

Implementering og veiledning av FIT

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Pårørende som ressurs

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem

Risør Frisklivssentral

Selvevaluering Kollega evalueringer

FIT: Feedback informerte tjenester

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

En forløpsguide for Assistert selvhjelp

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Erfaringer med rene ferdighetstreningsgrupper DBT-F

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Din rolle som veileder

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Velkommen )l arbeidsseminar

Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Spirometri teori og praksis

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM

Dialogens kraft når tanker blir stemmer

Ny medarbeiderundersøkelse i av arbeidskultur!

Digital dialog. Veiledet internettbehandling

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Leger i tverrfaglig samhandling

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

Å bevare båndet helt til slutt

Hva virker i psykoterapi?

Et verdig psykisk helsevern

Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Styremøte SSHF Hvordan SSF skal møte budsjettutfordringene v/annette Solinski

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Transkript:

Developed by Michael J. Lambert Brigham Young University michael_lambert@byu.edu www.oqmeasures.com

Poliklinikken

Bakgrunn Hvorfor? Ønske om å evaluere behandlingsprosess og utfall Egnet på psykiatrisk normalutvalg Kontinuerlig måling Klinisk meningsfull og nyttig for pasient og terapeut Pedagogisk anvendelig for samarbeid

Terapiforskning viser Terapeuter er dårlige til å identifisere pasienter med et ikke-optimalt behandlingsforløp Terapeuter overvurderer positivt terapiforløp og prognose/utfall Pasienter vegrer seg for å fortelle terapeuten at de ikke har nytte av terapien Tilbakemelding fra pasient til terapeut gir bedre behandlingsutfall

Fakta og tall Ca. 50 % av pasienter i vanlig psykoterapeutisk behandling oppnår ingen forbedring Ca. 10 % av pasientene blir dårligere av psykoterapeutisk behandling 6 kliniske studier (n = 11 000) demonstrerte at tilbakemeldings-gruppene fikk bedre behandlingsutfall enn kontrollgruppene Tilbakemelding til terapeut og pasient førte til 20 % redusert behandlingstid i korttidsbehandling

Tittel: Implementering, validering og effektundersøkelse av Outcome Questionnaire-45.2; et on-line feedback system for å bedre kvaliteten på psykiatrisk behandling. RCT-design. Samarbeidsprosjekt mellom Forskningsinstituttet og Poliklinikken, Modum Bad, Drammen DPS og Bærum DPS 4 poliklinikker (1 rus), 2 døgnavdelinger Finansiert for Implementering og evaluering fra Helsedirektoratet og Prosjektmidler til RCT fra Extrastiftelsen, Rådet for psykisk helse, Helse og Rehabilitering

Instrument OQ45.2 er et selvrapporteringsskjema Uavhengig av behandlingsmetode og diagnose Gjennomføres like før terapitimen Består av 45 testledd og tar 5-10 min for pasienten å fylle ut Fylles ut online og oversendes til terapeut øyere belastning gir høyere skår

Instrument Viser Totalbelastningsskår (o-180) og Tre subskalaer: 1) Symptomtrykk, 2) Interpersonlige forhold, 3) Sosial fungering Kurve for Totalskår presenteres grafisk for terapeut og pasient Består av tre komponenter: 1) Progresjonsgraf, 2) On-track eller not on-track, 3) Fargekodet progresjonsbeskjed

OQ-45.2: Viktige faktorer Brukermedvirkning Evaluering av behandlingsprosess Evaluering av behandlingsresultat Optimal ressursutnyttelse Kvalitetssikring

Pasienten får PC en

Pasienten skårer

Skjema OQ-45.2 Instrukser: Vurder siste uke, inkludert dagen i dag, slik at vi kan forståhvordan du har hatt det. Les det enkelte utsagn nøye og kryss av under den kategorien som best beskriver din nåværende situasjon. Arbeid betyri denne forbindelse jobb, skole, husarbeid, frivillig arbeid, daglig aktivitet osv.

1. Jeg kommer godt overens med andre 2. Jeg blir fort sliten 3. Jeg er ikke interessert i noen ting 4. Jeg føler meg stresset på arbeid/ skolen/daglige aktiviteter/i min nåværende situasjon 5. Jeg gir meg selv skylden for mange ting Skåres fra 0-4 0: Aldri 1:Sjelden 2:Av og til 3:Ofte 4:Alltid

8. Jeg har hatt tanker om å gjøre slutt på livet 10. Jeg føler meg engstelig 11. Etter at jeg har drukket mye, trenger jeg å drikke neste dag, for å kunne komme meg på beina. (Hvis du ikke bruker alkohol, kryss aldri 13. Jeg er et lykkelig menneske.. 15. Jeg føler meg verdiløs.

Terapeut henter rapport

Tilbakemelding til terapeut

Cut-off og Gjennomsnittsverdier Klinisk Cut-off verdi: 63 (gj. Snitt 1,4 på skala 0-4) Endring: må være minst 14 for å være signifikant Gj. snitt normalbefolkning: Totalbelastningskår 45 Symptomtrykk: 25 Interpersonelle relasjoner: 10 Sosial rolle: 10 Gjennomsnitt totalbelastningskår ved oppstart: poliklinikk USA: 86 poliklinikk Modum Bad: 89

Tilbakemeldingsrapport pasient

Tilbakemelding gis

Tilbakemelding mottas

OQ45.2 Terapeut Pasient/Klient I: Får hjelp til tidlig å identifisere uheldig utvikling i terapien II: Får hjelp til å identifisere stagnasjon i terapien III: Får hjelp til å identifisere når optimal effekt av terapi er oppnådd IV: Mottar forslag til fokus og endring. Gjensidig utbytte I: Større mulighet til å påvirke og engasjere seg i egen behandling II: Bedre behandlingsutfall? III: Kortere behandlingstid? IV: Mindre frafall i behandling? V: Mottar oppmuntring og forslag til fokus i samarbeidet med terapeut

OQ45.2 har solide psykometriske egenskaper God validitet i forhold til SCL-90: Symptombelastning BDI: Symptombelastning, (depresjon) IIP: Interpersonelle relasjoner SAS: Sosial rolle

Research Design To replicate the Feedback-No Feedback Studies ALL PARTICIPANTS N=400 RANDOM ASSIGNMENT THERAPIST + CLIENT FEEDBACK N=200 NO OQ-45 FEEDBACK N=200 REPEATED WEEKLY OQ -45 ADMINISTRATION ON TRACK NOT ON TRACK ON TRACK NOT ON TRACK

Pre til Posttest Resultater 95 90 85 80 75 70 TAU TFb C/TFb 65 60 Pre Cutoff = 64 Post

Erfaringer sålangt 50 pasienter inkludert. Lett å bruke. Pasientene skårer greit, blir rutine. Det tar lite ekstra tid (10 min daglig for sekretær nå) Hovedsakelig positive erfaringer på å registrere nedturer og oppturer.

Erfaringer sålangt Alarmspørsmålene er alltid nyttige. Samme med kurven, også ved langtid. Utgangspunkt for dialog. Undervariablene (symptombelastning, interpersonlig/relasjoner, sosial fungering) kan hjelpe å nyansere. Ved kronisk dårlige pasienter, har det sine sider å få den alvorlige tilbakemeldingen gang på gang. Har heller fokusert på endring, særlig positivt. Feedbackmeldingene litt variable, kan av og til virke inadekvate, etter hvert kjedelig i langtidsterapi med nokså like hver gang.

Erfaringer sålangt Det viktigste er at man får registrert forverring, hvor mye verre det blir, og over hvor lang tid. Hjelper pas og terapeut å ikke bagatellisere. Skaper dialog med dem som ikke er så verbale. Bipolare ser tydelig svingningene. Også borderline. Kan hjelpe å begrunne avslutning mer objektivt.

Simen fikk være pionér 25.01.2011 Simen Andreassen (26) er en av de første i Norge som har prøvd ut OQ-45 online. Simen Andreassen tester ut OQ-45. Her sammen med terapeut Sven Stubdal. I over fem år har 26-åringen gått i terapi ved Poliklinikken på Modum Bad. For et år siden fikk Simen tilbud om å prøve noe helt nytt i Norge nemlig et web-basert tilbakemeldingssystem.

Når 26-åringen nå skal til terapitime hos Sven Stubdal, er det første han gjør å fylle ut et spørreskjema med 45 spørsmål på laptop. Deretter trykker han på send-knappen. I løpet av få sekunder har både Simen og terapeut Sven Stubdal en rapport på dataskjermen. Rapportene gir en oversikt over hvordan Simen har hatt det den siste uken. -Et veldig godt utgangspunkt for samtale, mener Stubdal. -Spørsmålene er enkle å svare på, forklarer Simen. De er konkrete og får meg til å tenke gjennom ting. Jeg føler at jeg får satt ord på følelsene og rensa skikkelig opp i hodet. Noen ganger treffer spørsmålene spikeren skikkelig og jeg finner ut hva jeg bør ta opp i terapitimen.

Nyttig Terapeut Sven Stubdal synes OQ45-systemet gir nyttige tilbakemeldinger som gjør det enklere å justere terapien. -Det er selvsagt viktig at ikke PC-en kommer mellom terapeut og pasient, men det er ikke mange minuttene av hver samtale vi bruker på teknologien. -Bruke skjønn OQ-45 er et følsomt system og fanger fort opp endringer hos pasienten. -Noen ganger ser vi at symptomtrykket øker fordi det kanskje har skjedd noe i Simens hverdag. Når noe skjer på en arena i livet hans, kan det få følger for det som skjer på andre arenaer. Dette er ting vi tar opp. Målet er jo at det skal gå bedre. -Kan man alltid stole på dataopplysningene? -Man må for enhver pris ikke bli slave av det teknologiske. Det er viktig at terapeuten også bruker klinisk skjønn.

Måtte være dønn ærlig 08.07.2011 - Forsøker du å lure psykologen, lurer du bare deg selv, sier Helge Solbakken. Helge Solbakken fylte ut et webskjema foran hver behandling, på denne måten fikk terapeuten rask tilbakemelding om hans tilstand. Tilbakemeldingssystemet OQ-45 bidro til å sette behandlingen på rett spor fra første time.

Brukte OQ-45 De 45 spørsmålene han svarte på via PC før hver behandlingstime, utfordret pasienten til å gå gjennom sin situasjon. - Også her handlet det om å være dønn ærlig, sier Solbakken. Få sekunder etter utfylling hadde Stubdal resultatet av tilbakemeldingene foran seg som et utgangspunkt for samtale. På denne måten kunne den erfarne terapeuten gå rett på sak i sin samtale med pasienten. - OQ-45 er et godt verktøy. Det er en fin måte å reflektere over sin egen situasjon på. Det var lett å se fremgang, selv om jeg må innrømme at min kurve ikke så ut til å bevege seg noe særlig den første tiden.

Hvorfor bruke OQ-45 FEEDBACK? Det er viktig å oppdage det hvis behandlingen ikke fungerer for å kunne endre tilnærming Det er viktig å samarbeide. Det er viktig å holde pasienter i behandling til de har fått hjelp, blitt bedre. Det er viktig å ikke behandle lenger enn nødvendig.

Outcome Questionnaire 45.2 Kontakt meg: ingunn.amble@modum-bad.no Tlf 32749870/32749419

Lamberts pai Hva er viktigst for terapiutbytte? Pasientens motivasjon/kapasitet: 35% Ytre faktorer og hendelser: 40% Terapeutfaktor/allianse: 20% Metode: 5% (-15%)

THE OUTCOME QUESTIONNAIRE-45 Psykometriske egenskaper US Validitet: SCL-90: r=.78 BDI: r=.80 (SD) IIP: r=.55 (IR) SAS: r=.56 (SR) Reliabilitet: (Cronbach s alpha =.93), adequate 3-week test-retest reliability (r =.84) Tilsv. for Chile, Mexico, Puerto R, NL, Tyskl, Ital Sensitiv for endring