Matematikk for IT, høsten 2016

Like dokumenter
Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Injektive og surjektive funksjoner

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Forelesning 6

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C)

Matematikk for IT, høsten 2017

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN. To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.

Matematikk for IT, høsten 2015

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

EKSAMEN. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Matematikk for IT. Prøve 1. Onsdag 18. september Løsningsforslag

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 17. september Løsningsforslag. 22. september 2015

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

INVERST FUNKSJONSTEOREM MAT1100 KALKULUS

Cr) Høgskoleni østfold

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Høgskoleni østfold. EKSAMEN Ny og utsatt

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

INF3170 Forelesning 1

Matematikk for IT Eksamen. Løsningsforslag

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Faglærer: Oppgavesettet består av 12 oppgaver med totalt 15 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle like mye.

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1

Matematikk for IT. Prøve 1 Løsningsforslag. Fredag 23. september september Oppgave 1

MAT1140 Strukturer og argumenter

Løsningsforslag. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

Emne 13 Utsagnslogikk

Matematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 18. september Løsningsforslag

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Dette krever ikke noe nytt aksiom. Hvorfor? Og hvorfor må vi anta at A ikke er tom? Merk at vi har:

Matematikk for IT, høsten 2016

UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjonsforelesning - INF1080

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

Forelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen januar Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted

Dagens plan. INF3170 Logikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Lineærtransformasjoner

MAT1030 Diskret Matematikk

Noen løsningsforslag/fasitsvar

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Løsningsforslag øving 7

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

MAT 1110: Bruk av redusert trappeform

LO118D Forelesning 3 (DM)

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

MAT1030 Diskret matematikk

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin:

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 13. oktober 2017 Tid:

INF1800 Forelesning 6

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1120 Repetisjon Kap. 1

Eksempel. La A = {a, b, c, d} og B = {1, 2, 3} La f være gitt ved: f(a) = 1, f(b) = 3, f(c) = 2, f(d) = 1. Dette kan illustreres slik:

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

EKSAMEN. 1 Om eksamen. EMNE: MA2610 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Trond Stølen Gustavsen. Klasser: (div) Dato: 24. mai 2004 Eksamenstid:

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

IN1150 Høst Logiske metoder for informatikk. Digital eksamen

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

MAT1030 Diskret Matematikk

INF3170 Forelesning 2

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 14. oktober 2016 Tid:

UNIVERSITETET I OSLO

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

Fasit - det står en sort prikk bak riktig svar. (NB! Rekkefølgen på oppgavesettene varierte).

Econ 2200 V08 Sensorveiledning

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Transkript:

Matematikk or IT, høsten 016 Oblig 4 Løsningsorslag 30. setember 016.4.11 a) ( 1, 3, 5, 7, ) Her vil relasjonsmengden være slik: {(1, 1), (3, 1), (3, 3), (5, 1), (5, 3), (5, 5), (7, 1), (7, 3), (7, 5), (7, 7)} Hassediagrammet blir slik: 1 3 5 7 b) ( 1, 3, 6, 9,1, ) Relasjonsmengden: {(1, 1), (1, 3), (1, 6), (1, 9), (1, 1), (3, 3), (3, 6), (3, 9), (3, 1), (6, 6), (6, 1), (9, 9), (1, 1)} Hassediagrammet: 1 6 9 3 1

.5.1 A = {1, 3, 5, 7} og B = {, 4, 6, 8} a) {(5, ), (1, 4), (7, 6), (3, 4)} Her ser vi at alle elementene i A har relasjon, og hvert element i A har relasjon til kun ett element i B. Relasjonen er ølgelig en unksjon. b) {(3, 6), (5, 4), (1, 8), (7, )} Her ser vi at alle elementene i A har relasjon, og hvert element i A har relasjon til kun ett element i B. Relasjonen er ølgelig en unksjon. c) {(7, 4), (1, ), (5, 6)} Her har ikke elementet 3 noen relasjon til noe element i B. Relasjonen er deror ikke noen unksjon..5.3 A = { a, b, c, d } : A A a) Denne unksjonen er ikke injektiv (ikke én-entydig) ordi både b og d har unksjonsverdien a (altså ( b) ( d) ). b) Denne unksjonen er injektiv ordi ulike verdier inn å unksjonen gir ulike verdier ut av unksjonen. c) Denne unksjonen er injektiv ordi ulike verdier inn å unksjonen gir ulike verdier ut av unksjonen..5.4 For at unksjonen skal ha en invers unksjon, må den være både injektiv og surjektiv, altså bijektiv. a) Vi så i.5.3 at denne unksjonen ikke er injektiv. Den har deror ingen invers unksjon. b) Vi så i.5.3 at denne unksjonen er injektiv. Vi ser at alle elementene i kodomenet er bilde av et element i deinisjonsmengden (altså at kodomenet er lik verdimengden). Funksjonen er deror også surjektiv. Funksjonen har en invers unksjon. Denne er slik: 1 ( a) b 1 1 1 ( b) c ( c) d ( d) a

c) Vi så i.5.3 at denne unksjonen er injektiv. Også her er alle elementer i kodomenet «i bruk», og unksjonen er ølgelig surjektiv. Funksjonen har en invers unksjon. Denne er slik: 1 ( a) a 1 1 1 ( b) b ( c) d ( d) c.5.5 a) ( x) x 1 : Z Z Denne unksjonen er injektiv (én-entydig), altså at to ulike x-verdier gir to ulike unksjonsverdier. Imidlertid er den ikke surjektiv, ordi ingen av artallene er bilde (unksjonsverdi) av noen x. Sagt å en annen måte: verdimengden til er kun en delmengde av Z. Fordi den ikke er surjektiv er den ikke inverterbar. At bokas asit sier denne unksjonen er inverterbar, skyldes at boka ikke diskuterer begreet surjektivitet. x x 0 b) ( x) : Z Z x x 0 Denne unksjonen er også injektiv. Igjen er imidlertid roblemet at den ikke er surjektiv. Her skyldes det at elementet 1 i kodomenet ikke er et bilde av noe element i deinisjonsmengden. Denne unksjonen er deror ikke inverterbar. 3

x 1 x 0 c) ( x) : Z Z x 1 x 0 Denne unksjonen er ikke injektiv. Dette kan vi se av at og at to ulike x-verdier gir samme bilde i kodomenet. Funksjonen er deror ikke inverterbar. ( 3) ( 1), altså.5.7 a) ( g )(1) 1 ( g )() 3 ( g )(3).5.8 a) Den sammensatte unksjonen inner vi ved å ta uttrykket or å den lassen hvor x står i uttrykket or g (x) : ( g )( x) (x 3) g (x 3) 4x 1x 9 x 3 4x (x) 10x 6 og sette inn.6..6.3 b) ( g)( x) ( x x) 3 x x 3 4 a) n ( n ) 1(1 ) ( ) 3(3 ) 4(4 ) 3 8 15 4 50 n1 3 a) 1 3 5 7 (n 1) (n 1) n0 4 n1 Her ser vi at vi kan skrive summen å to litt ulike måter avhengig av om vi lar n gå ra 0 til 3 eller ra 1 til 4. 3.1.1 a) Utsagn, sant. b) Ikke et utsagn. c) Utsagn, alskt. 3.1. a) Nina står ikke til eksamen. b) Det blåser ikke i dag. c) 3 4 7 d) Trond har ærre enn 100 CD-er. 3.1.4 b, c og e er sanne. 3.1.5 b, c og e tilsvarer. 4

3.1.6 a) b) ( ) r c) ( r ) 3.1.7 a) ( ) S S F S F S F S S S F S F S F F F S F F 3.1.11 a) For å inne ut om uttrykket er en tautologi, kan vi enten bruke sannhetstabell eller bruke lovene or logiske uttrykk og orenkle uttrykket. Her bruker jeg sannhetstabell. ( ) ( ) S S S S S S F F S S F S S F S F F S S S Vi ser av sannhetstabellen at uttrykket er sant uansett hva sannhetsverdiene til og er. Uttrykket er ølgelig en tautologi. b) ( ) ( ) S S F F S S S F S F S S F S F F F S F F S F F S Vi ser av sannhetstabellen at uttrykket er sant uansett hva sannhetsverdiene til og er. Uttrykket er ølgelig en tautologi. 5

Ogave 1 Bruk sannhetstabeller til å vise at De Morgans lover også gjelder or tre utsagn, dvs. at ( r) r Vi ser ørst å uttrykket til venstre: r r ( r) S S S S F S S F F S S F S F S S F F F S F S S F S F S F F S F F S F S F F F F S Deretter analyserer vi uttrykket å høyre side av ekvivalenstegnet: r r r S S S F F F F S S F F F S S S F S F S F S S F F F S S S F S S S F F S F S F S F S S F F S S S F S F F F S S S S Vi ser at sannhetsverdiene til de sammensatte utsagnene er like or samme kombinasjon av sannhetsverdier til, og r (altså at siste kolonne i de to sannhetstabellene er like). Uttrykkene er deror logisk ekvivalente. Ogave Gitt et utsagn. a) Angi det kontraositive utsagnet. Det kontraositiv utsagnet blir: b) Vis ved hjel av sannhetstabeller at utsagnet er logisk ekvivalent med det kontraositive utsagnet. 6

Sannhetstabellen or : S S S S F F F S S F F S Sannhetstabellen or : S S F F S S F F S F F S S F S F F S S S Vi ser at siste kolonne i de to tabellene er like, og uttrykkene er deror logisk ekvivalente. Ogave 3 Gitt ølgende sammensatte logiske uttrykk: ( ) ( r ) Bruk regnereglene i logikk til å inne ut hvilket av ølgende uttrykk dette er ekvivalent med: (i) (ii) (iii) ( ) Bruk kun en lov i hvert trinn og angi or hvert trinn nummeret å den loven du har brukt. ( ) ( r ) ( ) ( r) ( ) ( ) Kommutativ lov () å (r )-uttrykket Absorsjonsloven (6) å uttrykket i hakearentesen Imlikasjonsloven (11) Kommutativ lov () ( ) Distributiv lov (3) ( ) ( ) ( ) F Inversloven (8) å den bakerste arentesen Identitetsloven (9) 7

( ) ( ) De Morgans lov (4) Vi ser at uttrykket er ekvivalent med uttrykket i (iii). 8