Matematikk for IT, høsten 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matematikk for IT, høsten 2017"

Transkript

1 Matematikk for IT, høsten 017 Oblig 5 Løsningsforslag 0. september 017 Oppgave 1 (eksamen desember 013) Gitt følgende logiske utsagn: ( p ( p q)) Benytt lovene i logikk til å finne hvilket av følgende utsagn dette er logisk ekvivalent med: (i) p q (ii) p (iii) p q (iv) p q Bruk kun én lov i hvert trinn og angi for hvert trinn hvilken lov du bruker. Det er flere veier fram til målet i denne oppgaven. Her er en vei: ( p ( p q)) De Morgans lov (4) på den ytterste parentesen p ( p q) De Morgans lov (4) på den gjenstående parentesen p ( p q) Involusjonslov (7) p ( p q) Distributiv lov (3) ( p p) ( p q) Inverslov (8) på den fremste parentesen F ( p q) Identitetslov (9) p q Vi ser at uttrykket er ekvivalent med uttrykket i iii). Oppgave a) Modus ponens.

2 b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. Oppgave 3 a) Ikke gyldig. b) Gyldig (modus tollens). Oppgave 4 a) Hvis regattaen ikke avlyses, så løyer ikke vinden. b) Hvis Ole ikke når både fotballkampen og et kinobesøk, så blir flyet forsinket. c) Hvis Pernille ikke kan kjøpe en bok eller en ringperm, så har hun ikke penger. d) Dersom Karl ikke har riktig nøkkel, så kan ikke safen åpnes. Oppgave 5 a) Vi skal bevise at hvis n er et oddetall, så er n et oddetall. Vi kan benytte direkte bevis: Anta at n er et oddetall. Vi må da vise at det følger at n er et oddetall. Dersom n er et oddetall, kan det skrives som n a hvor a er et heltall. Vi setter dette inn i uttrykket n og får: n (a 4a 4a (4a 4a ) (a a Siden a er et heltall vil også uttrykket i parentesen, altså a a, også være et heltall. ganger et heltall er et partall, og (a a er derfor et partall. Tar man et partall og legger til 1, får man et oddetall. (a a er følgelig et oddetall, hvilket var det som skulle bevises. b) Vi skal vise at dersom 5n + 1 er et partall, så er n et oddetall. Vi kan forsøke med kontrapositivt bevis. Det kontrapositive til dette utsagnet, blir (husk at «ikke oddetall» er det samme som partall): Dersom n er et partall, så er 5n + 1 et oddetall. Vi antar nå at n er et partall. Vi kan da skrive det som n = a, hvor a er et heltall. Vi setter dette inn og får: 5n 5 a 5a Siden a er et heltall, vil også 5a være et heltall. ganger et heltall er et partall, og 5a er derfor et partall. Et partall pluss 1, er et oddetall, og 5a er følgelig et oddetall. Hvilket skulle bevises. c) Vi skal vise at dersom m og n er partall, så er 3m + 7n + 1 et oddetall. Vi antar altså at m og n er partall, og vi kan da skrive m = a og n = b hvor a og b begge er heltall. Setter vi dette inn i uttrykket, får vi 3m 7n 3 a 7 b (3a 7b)

3 Siden a og b er heltall, vil også være heltall. ganger et heltall er et partall, noe som betyr at (3a 7b) er et partall. Et partall pluss 1 er et oddetall. Følgelig er (3a 7b) et oddetall, hvilket skulle bevises. 3a 7b Oppgave 6 Vi skal bevise at dersom er oddetall, så er n et partall, både ved kontrapositivt bevis og ved hjelp av bevis ved selvmotsigelse. n 3 Kontrapositivt bevis Det kontrapositive utsagnet er: Dersom n er et oddetall, så er et partall. Dersom n er et oddetall, kan det skrives n = a + 1. Vi setter dette inn, og får n 3 (a 3 4a 4a 3 4a 4a 4 (a a ). n 3 Dersom a er et heltall, så er også a a et heltall. Et heltall ganger er et partall. Følgelig: dersom n er et oddetall, så er et partall, som er logisk ekvivalent med det vi skulle bevise. n 3 Bevis ved selvmotsigelse Her må vi anta at det første leddet i utsagnet er sant, altså at er et oddetall og at det andre leddet er falskt, altså at n er et oddetall, og så vise at dette fører til et selvmotsigelse. Hvis n 3 er et oddetall, kan vi skrive det som n 3 a hvor a er et heltall. Dette gir n a 3 a ( a Siden a er et heltall er også a 1 et heltall. Da må ( a være et partall. Og dersom n n 3 er et partall, så er også n et partall. Vi har imidlertid antatt at n er et oddetall, og dette er følgelig en selvmotsigelse. Oppgave 7 P(x): x ser to filmer hver helg. Domenet (universet) er alle studenter. a) x P(x) Det finnes (minst) en student som ser to filmer hver helg. b) x P(x) Alle studenter ser to filmer hver helg. c) x P(x) Det finnes (minst) en student som ikke ser to filmer hver helg. d) x P(x) Ikke alle studenter ser to filmer hver helg. 3

4 Oppgave 8 I denne oppgaven er domenet alle reelle tall, R. a) x ( x x) Det finne et reellt tall x som er slik at. Dette utsagnet er sant, siden tallet 1 har denne egenskapen. b) x ( x 3 x) x x Det finnes et reelt tall x som er slik at. Dette utsagnet er sant, siden for eksempel som jo er mindre enn x x c) x ( x x Alle reelle tall x er slik at x x. Dette utsagnet er falskt siden for eksempel 3 9 mens 7 3. d) x ( 3x x) Alle reelle tall x er slik at. Dette er falskt. Dette kan vi se dersom vi for eksempel velger x = 1. 3x x Oppgave 9 Anta at predikatet T(x) betyr politiker x har troverdighet. Skriv følgende utsagn ved bruk av kvantorer. a) Alle politikere har troverdighet. x T(x) b) Det finnes en politiker som har troverdighet. x T(x) c) Det finnes ingen politiker som har troverdighet. x T(x) (som altså er logisk ekvivalent med x T(x), dvs. at alle politikere ikke har troverdighet). d) Det finnes en politiker som ikke har troverdighet. x T(x) (som altså er logisk ekvivalent med x T(x), dvs. at ikke alle politikere har troverdighet). 4

5 3.3.1 a) b) c) d) ( 0 1) ( c) ( x y) ( y z) xy yz c) Se fasit i læreboka b) Vis ved induksjon at (6n ) n(3n for alle n Z Basistrinn Vi viser først at det gjelder for n = 1 (som er minste verdi for n, siden 0 Z + ): Venstre side: 4 Høyre side: 1 (3 4 Vi ser at det stemmer for n = 1, altså er basistrinnet OK.. Induksjonstrinn Vi antar så at uttrykket er gyldig for n = k, og skal så vise at dette medfører at det er gyldig for n = k + 1. Siden vi antar at uttrykket er gyldig for n = k, kan vi altså skrive (6k ) k(3k Dette kaller vi induksjonshypotesen. For n = k + 1 blir uttrykket 6( k ( k (3( k 1) (6k ) De første k leddene av venstre side kan basert på induksjonshypotesen skrives k ( 3k : (6k ) k (3k Da kan vi altså skrive dette uttrykket slik: 6( k ( k (3( k 5

6 6( k ( k (3( k 1) k ( 3k Så gjør vi forenklinger av venstre side for seg og høyre side for seg og ser om de blir like: 6k 6 ( k (3k 3 1) 3k k Videre forenkling gir: 3k 7k 4 3k 4k 3k 4 og vi ser at venstre side er lik høyre side. Vi har følgelig vist at dersom påstandene er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k + 1. Vi har nå vist at påstanden er gyldig for n = 1 og vi har vist at dersom den er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k + 1. Følgelig er påstanden sann for alle n Z +. c) Vis ved induksjon at (4n ( n (n for alle n N. 1. Basistrinn Vi må først vise at det gjelder for n = 0 (som er minste verdi for n): Venstre side: 1 Høyre side: ( 0 1) (0 Vi ser at det stemmer for n = 0, altså er basistrinnet OK.. Induksjonstrinn Vi antar så at uttrykket er gyldig for n = k, og skal så vise at dette medfører at det er gyldig for n = k + 1. Siden vi antar at uttrykket er gyldig for n = k, kan vi altså skrive induksjonshypotesen slik: (4k ( k (k For n = k + 1 blir uttrykket (4k 4( k (( k (( k ( k (k som altså kan skrives ( k (k 4( k (( k (( k Ganger vi så ut parentesene og forenkler på hver side for seg, får vi (k k k 4k 4 ( k )(k 3) 6

7 som med videre forenklinger gir k 7k 6 k 3k 4k 6 og vi ser at venstre side er lik høyre side. Vi har følgelig vist at dersom påstandene er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k + 1. Vi har nå vist at påstanden er gyldig for n = 1 og vi har vist at dersom den er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k + 1. Følgelig er påstanden sann for alle n N c Vis ved induksjon at 11 n 4 n er delelig med 7 for alle n Z + 1. Basistrinn Viser først at det gjelder for n = 1 (som er minste verdi for n, siden 0 Z + ): = 7 7 er delelig med 7, så påstanden er sann for n = 1.. Induksjonstrinn Vi antar så at den er gyldig for n = k, og skal så vise at dette medfører at den er gyldig for n = k + 1. Siden vi antar at 11 k 4 k er delelig med 7, kan vi skrive 11 k 4 k = 7 m for en m Z. Dette kaller vi induksjonshypotesen. For n = k + 1 har vi 11 k k + 1 = 11 k 11 4 k 4 Fram til hit er det rett fram, men her må vi gjøre et lite triks. Legg merke til at i neste linje både trekker vi fra og legger til 4 k 11. Dette gjør for å få et uttrykk som gjør at vi kan bruke induksjonshypotesen: 11 k 11 4 k 4 4 k k 11 = 11 (11 k 4 k ) + 4 k (11 4) = 11 7 m + 4 k 7 = 7 (11m + 4 k ) Siden tallet inne i parentesen er et heltall, er uttrykket delelig med 7 siden et heltall ganger 7 er delelig med 7. Vi har følgelig vist at dersom påstandene er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k

8 Vi har nå vist at påstanden er gyldig for n = 1 og vi har vist at dersom den er gyldig for n = k, er den også gyldig for n = k + 1. Følgelig er påstanden sann for alle n Z Påstand: n 5n er et partall for alle n Z +. a) Vi skal først vise at induksjonstrinnet holder: Anta at det holder for n = k, dvs. at k 5k a hvor a er et heltall. Dette er da induksjonshypotesen. Vi skal vise at dersom det holder for n = k holder det også for n = k + 1, altså at ( k er et partall. 5( k Hvis vi nå regner litt på dette, finner vi k k 5k 5 ( k 5k (k 6) Her har jeg delt opp uttrykket ved hjelp av parenteser for å vise tydelig at det består av en del som er lik induksjonshypotesen og derfor kan erstattes av a. Uttrykket blir derfor ( k 5k (k 6) a k 6 ( a k 3) Siden a og k er heltall, så er også a + k + 3 et heltall. ganger et heltall er et partall. Av dette følger det at dersom n 5n er et partall for n = k, så er det også et partall for n = k + 1. Induksjonstrinnet holder derfor. b) Vi skal så vise at basistrinnet ikke holder. Den minste verdien for n er 1. Venstre side blir da: Vi ser at dette ikke er et partall, og basistrinnet holder derfor ikke. Denne oppgaven illustrerer at det er viktig å sjekke både basistrinn og induksjonstrinn. 8

Matematikk for IT, høsten 2015

Matematikk for IT, høsten 2015 Matematikk for IT, høsten 015 Oblig 5 Løsningsforslag 5. oktober 016 3.1.1 3.1.13 a) Modus ponens. b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. a) Ikke gyldig. b) Gyldig. 3.1.15 a) Hvis regattaen ikke avlyses,

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver. EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 5. desember 204 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 09.00 til kl 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 5 desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9 til kl Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider Kalkulator er ikke tillatt Faglærer: Christian

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer: EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 5. desember 05 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 til 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer: Christian

Detaljer

EKSAMEN. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

EKSAMEN. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer: EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 7. desember 0 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 09.00 til kl 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT, høsten 2016 Matematikk for IT, høsten 2016 Oblig 2 Løsningsforslag 6. september 2016 2.1.4 a, b, c, c, d og C a, b, c, d vgjør om en av mengdene er en delmengde til en av de to andre. Her ser vi at C og C 2.1.5. Hvilke

Detaljer

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p Ekvivalente utsagn Definisjoner: Et sammensatt utsagn som ALLTID er SANT kalles for en TAUTOLOGI. Et sammensatt utsagn som ALLTID er USANT kalles for en SELVMOTIGELSE eller en KONTRADIKSJON (eng. contradiction).

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 6. desember 03 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 09.00 til kl 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 5: Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse

Detaljer

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Plenumsregning 5 Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen - 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Husk at hvis p q er påstanden,

Detaljer

Emne 13 Utsagnslogikk

Emne 13 Utsagnslogikk Emne 13 Utsagnslogikk Et utsagn er en erklæring som er entydig sann eller usann, men ikke begge deler. Noen eksempler på (ekte) utsagn: Utsagn : Gjøvik har bystatus er sann ( i alle fall pr. dags dato

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN ny og utsatt Emnekode: ITF10705 Dato: 4. juni 2018 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 13.00 Faglærer: Christian F Heide

Detaljer

Relativt primiske tall

Relativt primiske tall Relativt primiske tall To heltall a og b (der ikke begge er 0) kalles relativt primiske hvis gcd(a, b) = 1, dvs. de har ingen felles faktorer utenom 1. NB! a og b trenger ikke være primtall for at de skal

Detaljer

Løsningsforslag. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

Løsningsforslag. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer: Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 7. desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To -ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer: Christian

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. EKSAMEN Emnekode: ITF75 Dato: 5. desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer: Christian

Detaljer

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere

Detaljer

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 7. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-30 09:39) Oppgave 7. Finn en rekursiv og en ikke-rekursiv

Detaljer

Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03

Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De 15 første oppgavene

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 5. desember 07 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 3.00 Faglærer: Christian F Heide Kalkulator

Detaljer

Slides til 4.1 og 4.2: Eksempler på feil i induksjonsbevis. Andreas Leopold Knutsen

Slides til 4.1 og 4.2: Eksempler på feil i induksjonsbevis. Andreas Leopold Knutsen Slides til 4.1 og 4.2: Eksempler på feil i induksjonsbevis Andreas Leopold Knutsen February 9, 2010 Eks. 1: Finn feilen Fibonaccitallene F 1, F 2, F 3,... er denert rekursivt ved: F 0 = 0, F 1 = 1, og

Detaljer

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap. Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT, høsten 2016 Matematikk or IT, høsten 016 Oblig 4 Løsningsorslag 30. setember 016.4.11 a) ( 1, 3, 5, 7, ) Her vil relasjonsmengden være slik: {(1, 1), (3, 1), (3, 3), (5, 1), (5, 3), (5, 5), (7, 1), (7, 3), (7, 5),

Detaljer

Cr) Høgskoleni østfold

Cr) Høgskoleni østfold Cr) Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode:Emne: ITF10705Matematikk for IT Dato:Eksamenstid: 15. desember 2015 09.00 til 13.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke

Detaljer

Forelesning 6 torsdag den 4. september

Forelesning 6 torsdag den 4. september Forelesning 6 torsdag den 4. september 1.13 Varianter av induksjon Merknad 1.13.1. Det finnes mange varianter av induksjon. Noen av disse kalles noen ganger sterk induksjon, men vi skal ikke benytte denne

Detaljer

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 1.2 Oppgave 3 På norsk blir dette: Du kan velges til president i USA bare hvis du er minst 35 år, er født

Detaljer

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018 Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018 Oppgave 2 p: «Det regner» q: «Det blåser» a) ikke p og ikke q blir: p q = ( p q) b) q hvis ikke p blir det samme som hvis ikke p så q: p q c) p bare hvis ikke q blir:

Detaljer

MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon

MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon Magnus Bakke Botnan 21. august 2012 Magnus Bakke Botnan () MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon 21. august 2012 1 / 14 Introduksjon Praktisk Praktisk Faglærer Magnus B. Landstad: magnus.landstad@math.ntnu.no

Detaljer

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014 Løsningsforslag for 1 obligatoriske oppgave høsten 2014 Oppgave 1a) 1) Bruk av sannhetsverditabell: p q p p ( p ) p (( p ) S S U S U S S U U S U S U S S S S S U U S U U S Vi ser at (( p ) er en tautologi,

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 5

MAT1030 Plenumsregning 5 MAT1030 Plenumsregning 5 Ukeoppgaver Mathias Barra - 13. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:29) Oppgave 4.18 Uttrykk følgende påstander i predikatlogikk, og finn deres sannhetsverdier. (a) Det

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato:. desember 00 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 09.00 til kl 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Faglærer: Christian F Heide Eksamensoppgaven:

Detaljer

EKSAMEN. To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.

EKSAMEN. To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode:Emne: ITF10705Matematikk for IT Dato:Eksamenstid: 16. desember 2013 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen høst 2016

Løsningsforslag til eksamen høst 2016 Løsningsforslag til eksamen høst 2016 Hver oppgave tildeles maksimalt 10 poeng. Høyeste poengsum er 100 Karaterer: 90 A 75 B < 90 60 C < 75 50 D < 60 0 E < 50 F < 40 Oppgave 1 a) 3 poeng Ingen av de tre

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk) 28. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 28. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 12:23) Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

Detaljer

Matematikk for IT. Løsningsforslag til prøve 2. Torsdag 24. oktober 2013

Matematikk for IT. Løsningsforslag til prøve 2. Torsdag 24. oktober 2013 .. Matematikk for IT Løsigsforslag til prøve Torsdag. oktober Oppgave Gitt følgede predikat: P(x : x > 5 ta at uiverset ( de mulige verdier av x som vi tar i betraktig er alle hele tall, Z. Skriv hvert

Detaljer

MAT1030 Forelesning 6

MAT1030 Forelesning 6 MAT1030 Forelesning 6 Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen - 28. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 12:23) Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk) Mer om parenteser Eksempel. (p q r) (p r) (q r) Her mangler

Detaljer

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De

Detaljer

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute. Forelesning 6 Logikk Dag Normann - 30. januar 2008 Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller Mandag 28/1 innførte vi bindeordene (konnektivene) for og, for eller og for ikke. Vi så hvordan vi kunne definere

Detaljer

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 6: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. januar 2008 Mandag 28/1 innførte vi bindeordene (konnektivene)

Detaljer

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen Slides til 1.6 og 1.7 Andreas Leopold Knutsen January 17, 2010 Begreper Matematiske resultater/utsagn som er sanne kalles gjerne: Teorem = viktig utsagn Proposisjon/Sats/Setning = litt mindre viktig utsagn

Detaljer

Høgskoleni østfold. EKSAMEN Ny og utsatt

Høgskoleni østfold. EKSAMEN Ny og utsatt Høgskoleni østfold EKSAMEN Ny og utsatt Emnekode:Emne: ITF10705Matematikk for IT Dato:Eksamenstid: 8. juni 2015 09.00 13.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Faglærer: Christian

Detaljer

Forelesning 1 mandag den 18. august

Forelesning 1 mandag den 18. august Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige

Detaljer

Matematikk for IT. Prøve 2. Onsdag 21. oktober 2015

Matematikk for IT. Prøve 2. Onsdag 21. oktober 2015 Matematikk for IT Prøve Osdag. oktober 5 Løsigsforslag 6. oktober 5 Oppgave Gitt følgede slutig: Hvis fakturae ble sedt forrige madag så fikk du pegee i går. Du fikk pegee i går. Derfor ble fakturae sedt

Detaljer

Repetisjonsforelesning - INF1080

Repetisjonsforelesning - INF1080 Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en

Detaljer

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Løsningsforslag oblig. innlevering 1 Løsningsforslag oblig. innlevering 1 IN1150 Logiske metoder Høsten 2017 Oppgave 1 - Mengdelære (10 poeng) a) Ut fra opplysningene under, angi hvilke mengder A og B er. A B = {1, 2, 3, 4, 5, 6} A B = {2,

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF10705 Dato: 4. januar 2019 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 13.00 Faglærer: Christian F Heide Kalkulator

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF75 Dato: 4. desember 6 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 9. 3. Faglærer: Christian F Heide Kalkulator er ikke

Detaljer

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag Faglig kontakt under eksamen: Martin Strand Tlf: 970 7 848 Eksamensdato: 3. mai 014 Eksamenstid (fra

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN VÅR07, MA0301

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN VÅR07, MA0301 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN VÅR07, MA0301 Oppgave 1 Om mengder. a) (10%) Sett opp en medlemsskapstabell (membership

Detaljer

Innføring i bevisteknikk

Innføring i bevisteknikk Innføring i bevisteknikk (Kun det som undervises på forelesningen er pensum. NB! Avsnitt 1.6 og 1.7 inngår ikke i pensum) Et bevis går ut på å demonstrere at implikasjonen p q er sann. p kalles for premissen

Detaljer

Forelesning 2 torsdag den 21. august

Forelesning 2 torsdag den 21. august Forelesning 2 torsdag den 21 august 15 Flere eksempler på bevis ved induksjon Proposisjon 151 La n være et naturlig tall Da er 1 + 2 + 4 + + 2 n 1 = 2 n 1 Bevis Først sjekker vi om proposisjonen er sann

Detaljer

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Begrepene «tilstrekkelig», «nødvendig» og «bare hvis».

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet

Detaljer

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk. MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk 3. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-03 12:49) MAT1030

Detaljer

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik:

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik: 1. Noen bevismetoder OPPGAVE 1.0 a) x og y er begge partall x= 2 k og y = 2 l og k og l er begge hele tall x y = 2k 2l = 22 kl = 2 s Når både k og l er hele tall, må også s = 2 kl være et helt tall. Derfor

Detaljer

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 018 Seksjon 81 11 a) Oppgaven spør etter antall måter man kan gå opp n trappetrinn dersom man

Detaljer

Matematisk induksjon

Matematisk induksjon Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r)) Oppsummering MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

INDUKSJONSPRINSIPPET MAT111 - H16

INDUKSJONSPRINSIPPET MAT111 - H16 INDUKSJONSPRINSIPPET MAT - H ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN. Matematisk induksjon I læreboken står kun en liten trudelutt om matematisk induksjon i margen på side 0 (side 09 i utg. 7, side 08 i utg. ). Det er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080

Detaljer

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik

Detaljer

Fagdag 4 - R

Fagdag 4 - R Innhold: Gjennomgå Algebraprøve Begreper i sannsynlighetsregning Bevis Fagdag 4 - R1-27.11.08 Vi arbeider og samarbeider i grupper som vanlig. I Sannsynlighetsregning Begreper: Diskuter og prøv å forstå

Detaljer

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F. Forelesning 7 Dag Normann - 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel og de utsagnslogiske bindeordene,,, og. Vi har sett hvordan vi kan undersøke egenskapene

Detaljer

Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner

Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner MAT1140, H-16 Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1 Vi trenger å vite litt mer om mengder enn det som omtales i første kapittel av læreboken. I dette tillegget skal vi først se på regneregler for Booleske

Detaljer

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016 Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016 Oppgave 1 a) b) r = p q p q s = p q q p q p t = p q p q c) Vi ser av sannehetsverditabellen at uttrykkene (p q) r og p (q r)

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) August 29, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen (med løsningsforslag) Dette er et utkast til løsningsforslag til eksamen i INF1080, og feil kan forekomme. Hvis du finner noen feil, si ifra til

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin:

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin: LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 200 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin: s 0 s 1 gjennkjenner 0 1og s 0 gjennkjenner (0 1). Fra dette ser vi at

Detaljer

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kapittel 4: Mer predikatlogikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 10. februar 010 (Sist oppdatert: 010-0-10

Detaljer

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo K A L K U L U S Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok ved Klara Hveberg Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forord Dette er en samling løsningsforslag som jeg opprinnelig

Detaljer

Forelesning 7 mandag den 8. september

Forelesning 7 mandag den 8. september Forelesning 7 mandag den 8. september 1.1 Absoluttverdien Definisjon 1.1.1. La n være et heltall. Da er absoluttverdien til n: (1) n dersom n 0; (2) n dersom n < 0. Merknad 1.1.2. Med andre ord får vi

Detaljer

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter: Logisk implikasjon (eng: conditional statement) La p og q være to utsagn. Utsagnet leses som «p impliserer q». Utsagnet er usant hvis p er sant og q er usant, og er sant ellers. Huskeregel: «SUSS» Operatoren

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT, høsten 2016 Matematikk for IT, høsten 2016 Oblig Løsningsforslag 16. september 2016 2.4.1 a) {(0, 1), (0, 2), (1, 2)} b) {(0, 0), (1, 1), (2, 2)} c) {(0, 0), (0, 1), (1, 0), (0, 2), (2, 0)} d) {(0, 0), (1, 0), (1,

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 2, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 1. oktober 2005. Tid for eksamen: 9:00 11:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Notasjon i rettingen:

Notasjon i rettingen: UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 207 Notasjon i rettingen: R Rett R Rett, men med liten tulle)feil

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2008 Kvantorer Mandag 04.02.2008 introduserte vi predikatlogikk Vi

Detaljer

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Kvantorer MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 008 Mandag 04.0.008 introduserte vi predikatlogikk Vi innførte

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 5, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

Matematikk for IT Eksamen. Løsningsforslag

Matematikk for IT Eksamen. Løsningsforslag HØGSKOLEN I ØSTFOLD, AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI Matematikk for IT Eksamen 4. januar 2019 Løsningsforslag Christian F. Heide January 10, 2019 OPPGAVE 1 En spørreundersøkelse blant en gruppe studenter

Detaljer

MAT1030 Forelesning 8

MAT1030 Forelesning 8 MAT1030 Forelesning 8 Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen - 11. februar 009 (Sist oppdatert: 009-0-17 10:5) Kapittel 4: Mer predikatlogikk Oppsummering Læringsmålene for kapitlet om logikk

Detaljer

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kapittel 4: Mer predikatlogikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 11. februar 009 (Sist oppdatert:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 11 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 12. oktober 26. Tid for eksamen: 9: 11:. Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen Tid: Onsdag 7. desember 2016 kl. 14.30 18.30 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Eksamen består av to deler som er verdt omtrent like mye. Den

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Detaljer

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 016 Seksjon 5 4 a) Ved å observere at 18 4 + 7, 19 3 4 + 7, 0 4 5 og 1 3 7 så ser vi at P(18),

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger del 1 Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Eksamen i Elementær Diskret Matematikk - (MA0301)

Eksamen i Elementær Diskret Matematikk - (MA0301) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Steffen Junge (73 59 17 73 / 94 16 27 27) Eksamen i Elementær Diskret Matematikk -

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

Faglærer: Oppgavesettet består av 12 oppgaver med totalt 15 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle like mye.

Faglærer: Oppgavesettet består av 12 oppgaver med totalt 15 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle like mye. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITF10705 Dato: Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 14. desember 2016 09.00 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: - To A4-ark med valgfritt Christian F Heide innhold på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2015 Tid for eksamen: 09.00 13.00 (Fortsettes på side 2.) INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave

Detaljer

Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra

Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra Hva man må kunne i kapittel 2 - Algebra Teknikker og type-eksempler Faktorisering Se også eget notat om faktorisering på nettsidene mine. Faktorisering brukes til å: Finne fellesnevner i rasjonale uttrykk.

Detaljer