Reguleringsplan for Knipeheia

Reguleringsplan for Knipeheia Del av gnr. 42 bnr. 1 i Gjerstad kommune PlanID: 201501 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal 17.09.2015 Prosjekt nr: 6264

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 2 Tittel Forslag til reguleringsplan for Knipeheia, del av gnr.42 bnr. 1 i Gjerstad kommune Prosjekt Nr. 6264 Prosjekttype Industriområde Prosjektnavn Knipeheia Sider Dato 22 17.09.2015 Prosjektansvarlig Mona Gundersen Kontaktperson oppdragsgiver Per Gunnar Lille-Østerholt Ekstrakt Planen omfatter regulering av industriområde på Knipeheia i Gjerstad kommune. Ved etablering av industriområde vil det være behov for uttak av masser i området. Ferdig etablert vil industriområdet være delt i tre flater på totalt ca 100 daa. Området er lett tilgjengelig fra hovedtransportnettet og ligger slik sett gunstig plassert.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 3 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Planstatus... 5 3 Varsel av planarbeidet... 6 4 Forutsetninger for planarbeidet... 8 4.1. Kartgrunnlag... 8 5 Planomtale... 9 5.1. Området i dag... 10 5.1.1. Landskap og vegetasjon 10 5.1.2. Eksisterende bygg 10 5.1.3. Veg og trafikktilhøve 11 5.1.4. Grunnforhold 11 5.1.5. Vatn 11 5.1.6. Naturmangfold 11 5.1.7. Kulturminner 12 5.1.8. Bruk av området 12 5.1.9. Skogbruksinteresser 12 5.2. Planløsninger, vurderinger... 13 5.2.1. Landskapsbilde 13 5.2.2. Tilkomst 13 5.2.3. Hensynet til barn og unge 13 5.2.4. Støy og støv 13 5.2.5. Vurdering etter naturmangfoldsloven 14 5.2.6. Risiko og sårbarhet 15 6 Konsekvensutredning... 16 6.1. Generelt... 16 6.2. Landskap... 16 6.3. Støy, støv og avrenning... 19 6.4. Trafikk og transport... 20 7 Konklusjon... 21 Vedlegg:... 22

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 1 Bakgrunn Grunneier på gnr 42 bnr 1 i Gjerstad kommune, Per Gunnar Lille-Østerholt ønsker å utnytte deler av eiendommen til industri formål. Plantypen er detaljplan jf. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-3. Området inneholder i dag et mindre masseuttak og består ellers av skog. Planområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til LNF område og det er derfor krav om konsekvensutredning (KU) av tiltaket. I en KU ønsker en å vurdere om det er fornuftig å etablere et industriområde i denne delen av kommunen, samt hva slags konsekvenser et industriområde her vil få for andre hensyn. KU vil også vurdere anleggsperioden i området. En detaljplan vil klargjøre forming av landskapet, utnyttelsesgrad av område, adkomstveg, trafikksikkerhet, buffersoner, mm. Bilde 1: Svart avgrensing er området for reguleringsplan Knipeheia. 4

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 5 2 Planstatus I kommuneplanen sin arealdel for Gjerstad 2011-2023, vedtatt 18.08.2011, er området lagt ut til LNF område. Overordna planar og retningslinjer: Nasjonale St. meld. Nr. 26 (2006 2007): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. Nr. 21 (2005-2006): Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken Andre aktuelle retningslinjer Relevante planar Kommuneplan for Gjerstad 2011-2023 Bilde 2: Utsnitt, kommuneplanens arealdel, planområde i blå sirkel;

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 6 3 Varsel av planarbeidet AT Skog har vært i dialog med Gjerstad kommune i forkant av arbeidet, og fikk klarsignal til å starte opp planarbeidet. Oppstartsmøte ble avholdt 23.04.2015. Naboer, Gjerstad kommune, regionale myndigheter ble varslet 11.05.2015 med frist for innsending av innspill 22.06.2015. Planarbeidet ble i tillegg kunngjort i Aust-Agder blad 16.05.2015 og på hjemmesida til Gjerstad kommune. Det har kommet følgende innspill til planarbeidet: Fylkesmannen i Aust-Agder: er ikke kjent med miljøverdier av regional eller nasjonal verdi som vil kunne bli skadelidende som følge av planforslaget. De vil likevel påpeke tema som bør vurderes og gjøres rede for i det videre planarbeidet: støy, estetisk utforming, universell utforming, ros analyse, prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12, ellers har de ingen andre merknader. Statens vegvesen: påpeker byggegrensen til fv. 76, 30 m og byggegrensen til E 18, 50 m. Byggegrensen skal i vareta kravene til vegsystemet, trafikken og miljøet på eiendommer som grenser mot vegen. Byggegrensen skal også medvirke til å ta vare på miljøhensyn og andre samfunnshensyn. De jobber utover dette for en byggegrense på 100 meter til E 18 for å sikre arealer til fremtidens hovedveger. De mener derfor at byggegrense for industriområdet til E 18 må bli regulert til 100 m. Området nærmere enn 100 m kan likevel reguleres til råstoffutvinning/massetak, alternativt grønneformål, da disse reguleringsformålene ikke vil ha samme betydning for vegtraseen. I kryss og avkjørsel må det reguleres inn frisiktsoner i henhold til krav gitt i håndbok N100. I planbestemmelsene må følgene bestemmelse innarbeides: innenfor frisiktsonen skal terreng planeres slik at dette ikke på noe sted blir høyere en 0,5m over tilstøtende vegers nivå. Beplantning på egen eiendom (ikke hekk eller trær) tillates hvis denne ikke er høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Fylkesvegen med sideområde må reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Trafikksikkerhet: de forutsetter at trafikksikkerhet i forbindelse med uttransportering av masser blir tatt tilstrekkelig hensyn til i planarbeidet, herunder fastsettelse av eventuelle avbøtende tiltak. Utover dette har de ingen vesentlige merknader til planarbeidet. Aust-Agder fylkeskommune: har ingen ytterligere innspill til tema som bør utredes i planprosessen. Jernbaneverket påpeker at området tangerer området angitt som jernbanekorridor i kommuneplanens arealdel. De har fått bestilling fra samferdselsdepartementet på en

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 7 konseptutvalgsutredning for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Arbeidet er startet opp men det er foreløpig umulig for dem og gi kommentarer til konkrete arealinnspill ettersom aktuelle konsepter ikke er vurdert. NVE vil ikke lenger behandle reguleringsplan saker uten spesielt og bli bedt om det.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 8 4 Forutsetninger for planarbeidet 4.1. Kartgrunnlag Kartgrunnlag som er nytta for området er økonomisk kartverk og FKB data med 1 meter ekvidistanse. Feltarbeidet er utført med GPS/PDA. Ortofoto er benytta som grunnlag i planarbeidet, samt innsynstjenester/wms tjenester: Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no), Skog og Landskap (www.skogoglandskap.no), Miljødirektoratet (www.miljødirektoratet.no), Norges geologiske undersøkelse (www.ngu.no, Skrednett, Berggrun,..), Riksantikvaren (www.riksantikvaren.no), NVE (www.nve.no). Plankartet er utarbeida i digital form på SOSI- format. Bilde 3: Flyfoto over området (fra www.norgeibilder.no)

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 9 5 Planomtale I kartet under har en kartfesta dagens situasjon i området. Bilde 4: Registreringskart (Vedlagt i A3)

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 10 5.1. Området i dag Planområdet ligger helt øst i kommunen på sør sida av E18. Tilkomst til området er langs Fv 76, nærmeste påkobling til E 18 ligger ca. 1,5 km lenger vest. Det er lite bebyggelse i området, nærmeste bebyggelse ligger ca. 600 m nordøst for eksisterende massetak, nær kommune grensa til Kragerø. Det er i dag et mindre masseuttak i planområdet. Dette område ønskes videreutviklet og formet til framtidig bruk til industriformål. Eksisterende uttak ligger i kanten av en skogkledd kolle, med grunnlendt mark. 5.1.1. Landskap og vegetasjon Planområdet går inn under landskapsregion "skog- og heibygdene på Sørlandet". Landskapet er kupert med to markerte høydedrag. Plangrensa i sørøst går langs et myrdrag som drenerer ut langs innkjøringa til området. Det er også et mindre myrområde i nordøstre del av planområdet. Det går en traktorslepe langs myrdraget i sør. Vegetasjonen i området består for det meste av furuskog med noe innslag av gran og litt løvtre. Felt vegetasjon består for det meste av blåbærlyng, røsslyng og andre vanlige lyngarter. I fuktige drag er det mer grasarter i feltsjiktet. Bilde 4: Typisk vegetasjon i området 5.1.2. Eksisterende bygg Det er ingen eksisterende bebyggelse i eller i umiddelbar nærhet til planområdet.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 11 5.1.3. Veg og trafikkforhold Området har eksisterende avkjøring fra Fv 76, denne vil bli benytta videre. Det er også planlagt en skogsbilvei fra denne og langs nord og østre kant av planområdet, som skal kobles innpå eksisterende vei lenger øst. Den er ikke en del av dette prosjektet. Bilde 5: fra avkjørsel mot sørvest Bilde 6: fra avkjørsel mot nordøst Fra avkjørselen fra Fv 76 går det grusveg opp til eksisterende masseuttak. Denne vegen skal videreføres med utbedringer der det er behov. Fra masseuttaket går det en traktorslepe sørover i planområdet som går til områder som ligger sør for planområdet. 5.1.4. Grunnforhold Berggrunnen i området er grafittførende båndgneis. Området har tynt løsmasse dekke, stedvis bartfjell. 5.1.5. Vann Det er ikke større eller mindre vann i eller i umiddelbarnærhet til området. Det ligger et myrparti sør langs plangrensa, hvor det renner en bekk ut langs tilkomsten til området. Det ligger også en bekk som renner østover fra myrområdet i sørøst og en mindre bekk fra en liten myr i nordøstre hjørne av planområdet. Disse myrområdene vil bli liggende urørt og det vil bli stående igjen en rygg i mellom industriområdet og disse, slik at avrenning ikke vil bli et stort problem. 5.1.6. Naturmangfold Per 11.08.2015 er det ingen registreringer på Miljødirektoratets naturbase innenfor planområdet, heller ikke i umiddelbar nærhet til området.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 12 Artsdatabanken har per 11.08.2015 ingen registreringer av arter som står på rødlista innenfor planområdet. Det er ingen MiS registreringer i området. Området kommer ikke inn under områder for verna vassdrag. De verna vassdragene Gjerstadvassdraget og Kjøllbrønnselva har grenser for nedbørfelt i nærheten, men planområdet drenerer vekk fra disse til Råna/Kragerøvassdraget. 5.1.7. Kulturminner Det finnes ikke registrert kulturminner innafor planområdet. Kulturminnevernseksjonen hos fylkesmannen har ingen innspill til planen i varslingsfasen og har ikke varslet behov for registreringer. Ved befaring i området kan en ikke se tegn av tidligere bruk, grunneier kjenner heller ikke til tegn på kulturminner. 5.1.8. Bruk av området Planområdet ligger langs hovedvegene E 18 og Fv 76 og er ikke naturlig tilgjengelig uten bruk av bil. Avstanden til nærmeste bolighus er ca 600 m. Området er ikke et område som blir benytta som turområde i nevneverdig grad. 5.1.9. Skogbruksinteresser I følge databasen til skog og landskap er hoveddelen av området barskog av lav og middelsbonitet. Det er ingen MiS registreringer i området. Skogen er skjøtta på normal måte med noe tynning og vedhogst som siste aktivitet. Deler av planområdet er på grunn av terrengets topografi vanskelig tilgjengelig.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 13 5.2. Planløsninger, vurderinger 5.2.1. Landskapsbilde Området skal omformes fra et kupert skoglandskap til industriområde. Tiltaket er en utvidelse og omforming av et eksisterende massetak, og innebærer i så måte ikke noe nytt inngrep i urørt natur. Dagens massetak er synlig fra Fv 76, da særlig for østgående trafikk. Ellers ligger området plassert slik at bebyggelse ikke påvirkes av virksomheten. Foreslått utvidelse og bruk av området vil øke omfanget og synligheten av området noe. Det planlegges å forme området i tre høyde nivåer, det fremste vil ligge på kote 169, i midten på kote 172 og det bakerste på kote 175. Langs kantene trappes det av med 5 meter høye og 3 meter brede paller som knekkes i fremkant for ikke å gi så markante vegger rundt området. Som avbøtende tiltak er det viktig å bevare en skjermende kant rundt ytterkantene av planområdet. Eksisterende topplag i området vil tas av og lagres i depot, deler av disse massene vil bli brukt på avtrappingene rundt området for å gi et grønnere uttrykk når området er ferdig bearbeidet. Avstanden til myrområdet i sør ligger på mellom 10m og 20m. 5.2.2. Tilkomst Området har eksisterende avkjøring fra Fv 76, denne vil bli benytta videre. Avkjørselen vil dimensjoneres etter krav i Håndbok N100. Det er tatt utgangspunkt i dimensjoneringsklasse Hₒ1. ÅDT på Fv 76 er 300, fartsgrensen er 80 km /t. Hjørneavrunding i avkjørsel har radius på 9m. Sikt trekanten er 6m 100m. Det er i bestemmelsene satt at vegetasjon innenfor frisiktsonen ikke kan være over 0,5m. Det er benyttet byggegrense til E18 på 100 m. 5.2.3. Hensynet til barn og unge Siden området ligger et stykke vekk fra bosetting og det ikke er kjent noen form for tilrettelegging i området er det ikke naturlig å bruke området i frilufts øyemed. Nærheten til sterkt trafikkert veg er også med på å redusere attraktiviteten til området. 5.2.4. Støy og støv Det må påregnes støy og støv fra området under anleggsperioden, da spesielt under sprenging og knusing av masser. Gitt avstanden fra området til nærmeste bebyggelse, samt at det etterhvert som masser tas ut vil stå igjen en vold rundt området, vil ikke plagene med dette bli stor. E 18 som går langs området er en total sett større støykilde med en mer konstant støy.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 14 5.2.5. Vurdering etter naturmangfoldsloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Per 11.08.2015 er det ingen registreringer på Miljødirektoratets naturbase innenfor planområdet, heller ikke i umiddelbar nærhet til området. Artsdatabanken har per 11.08.2015 ingen registreringer av arter som står på rødlista innenfor planområdet. Det er ingen MiS registreringer i området. Området kommer ikke inn under områder for verna vassdrag. De verna vassdragene Gjerstadvassdraget og Kjøllbrønnselva har grenser for nedbørfelt i nærheten, men planområdet drenerer vekk fra disse til Råna/Kragerøvassdraget. Det finnes en del kunnskap i området, og området sin karakter i sammen med dette gjør at en ikke ser behovet for å gjøre ytterligere undersøkelser i området. Det er derfor ikke grunn til å tro at tiltaket vil føre med seg vesentlig skade på trua eller verdifullt naturmangfold, selv om tiltaket i seg selv er et større inngrep. 9 Føre var - prinsippet Ut i fra den kunnskapen vi har hatt tilgjengelig vurderes den som tilstrekkelig slik at føre-varprinsippet gjør seg lite gjeldende i dette område. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning Området er i dag et skogområde med et mindre massetak i sørvest. Skogen er drevet på normal måte, men enkelte områder er vanskelig tilgjengelig. Uttaket av masse ble starta i 2009. Arealet vil gjennomgå en total endring ved omgjøring til industriområde. Det er likevel ikke registrert prioriterte arter eller utvalgte naturtyper i området. Tiltaket vil ikke ødelegg eller forringe leveområdet for trua eller nær trua arter, heller ikke berøre utvalgte naturtyper. Det kan være at en evt framtidig utviding av E 18 kan påvirke området, det samme kan sies om en eventuell ny jernbanetrase. I de tilfelle at disse tiltakene kan komme inn i området, vil det mest sannsynlig føre til at området bakes inn i en av traseene. Den samla belastningen blir derfor ikke vurdert nærmere. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Bestemmelsene forutsetter at planen eller tiltaket vil føre til skade på naturmangfoldet. Når industriområdet er ferdigstilt vil store deler av området være omkransa av en gjenstående vold som skjermer mot nærområdet. Randsonene vil være avtrappa og delvis tildekt med jordmasser for naturlig revegetering, Sammen med vurderingene etter 10 vurderes 11 slik at tiltaket ikke vil føre med seg en slik skade på naturmangfoldet at vurdering av kostnader ved miljøforringelse blir relevant.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 15 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder En har ikke sett det som nødvendig å vurdere andre lokaliseringer av tiltaket, fordi tiltaket ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet ved Knipeheia. Reguleringsplan og driftsplan skal sikre driftstider og driftsmåter. Det er heller ikke funnet nødvendig å gjøre vurderinger av særskilte driftsmetoder og teknikker, siden det ikke er forhold i området som tilsier at en bør velge teknikker og driftsmetoder som skal ta særlig hensyn til miljøet. 5.2.6. Risiko og sårbarhet Planområdet inneholder ingen kjente risikoforhold, underveis i omforminga av landskapet kan det skapes farer. Det er gitt bestemmelser som skal være med å begrense farene. Sårbarhet for naturforhold er omtalt ellers i planen. Sjekkliste - Risiko og sårbarhetsundersøkelse Emne Forhold eller uønsket hending Vurdering Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk Omgivelser Er det området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt?) Er det området utsatt for springflo/ flom i sjø/vatn? Er det området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Nei Ja og merknad Er det radon i grunnen? Krav i TEK 10 Annet (angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendinger som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? (evt. beskriving) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendinger som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industri foretak etc.), utgjøre en risiko for området? (evt. beskriving) Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: Er det spesielle fare forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? (evt. beskriving) Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? (evt. beskriving) Er det regulerte vannmagasiner i nærleiken, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Anna (angi)

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 16 6 Konsekvensutredning 6.1. Generelt Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for naturressurser, miljø og samfunn. Fem tema er vurdert som relevante for utredning i godkjent planprogram. Tre tema er slått sammen i et kapittel, støy, støv og avrenning. Det blir gitt en omtale av eksisterende situasjon for vært tema og på grunnlag av det er mulige konsekvenser som følge av planforslaget, sammen med eventuelt avbøtende tiltak gjort greie for. Konsekvens er vurdert opp mot 0-alternativet. 6.2. Landskap Tema landskap dreier seg om de visuelle kvalitetene. Her skal nær- og fjernvirkning i forhold til framtidig utbyggingsområde, samt vegetasjon og terreng/topografi vurderes. Innenfor planområdet er dagens landskap dominert av furuskog i kupert terreng med koller og daler. Innkjøringa til området ligger på 161 moh, dagens uttak ligger på 169 moh. Høyestepunkt ligger 205 moh. Det er fire koller innen for planområdet som alle ligger på rundt 200 moh. Myrene i plangrensa i sør ligger på ca 184 moh. Lenger sør er terrenget høyere og rett nord for planområdet er det E 18 og fv 76 som dominerer landskapet. Det er blitt utarbeida en 3D modell for lettere å synliggjøre hvordan inngrepet vil prege terrenget. Bilde 5: Utsnitt av 3D modellen som viser dagens situasjon og plangrensa lagt inn som lys stipla strek.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 17 Bilde 6: De røde områdnee viser hvor dagens uttak er synlig. 0-alternativet: Dagens situasjon blir opprettholdt og landskapet vil bli uendret. Det er planlagt en skogsbilvei langs plangrensa til venstre i bildet. Bilde 7: 3D bilde av ferdig bearbeidet område

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 18 Bilde 8: Industriområdet vil bli synlig i de røde områdene, her er ikke vegetasjon tatt med i beregningene Konsekvenser: Ved omarbeiding av området til industriområde vil landskapet forandres betraktelig. Skogen vil bli fjerna fra området etter hvert som masser tas ut for å gjøre området flatt. Landskapsbildet vil i driftsfasen forandres dramatisk, men samtidig vil innsynet til området være ganske begrenset. Det er gjort synlighets analyser på 3D modellen utifra dagens situasjon og utfra ferdigstilt område. Bilde 6 og 7 viser endringen i forhold til hvor planområdet vil være synlig i fra. Dette er, som i dag, områder som faller ned mot E 18 og som ikke inneholder bebyggelse. Den samlede konsekvensen i forhold til landskaps påvirkning vurderes som middels negativ. Avbøtende tiltak: For at området skal være skjermet fra omgivelsene settes det igjen en voll langs ytterkanten av industriområdet, inn i planområdet trappes denne av og revegeterende masser legges på pallene slik at disse gror til og ikke blir stående som massive vegger. Bunnen av uttaket vil deles opp i tre flater i ulike høyder. Fremst vil man ligge på 169 moh, midterste flate vil ligge på 172 moh og den innerste på 175 moh.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 19 6.3. Støy, støv og avrenning I anleggsperioden da området omdannes til industriområde vil det være perioder da både støy, støv og avrenning kan forekomme. 0-alternativet: Ved fortsettelse av dagens aktivitet i området vil det være støyen fra E 18 som er dominerende. Konsekvenser: Støy: Beck arbeidsmiljø har foretatt støymåling i området ved full drift på mobilt knuseverk. Rapport ligger vedlagt. Målinger ble foretatt 20, 40 og 80 meter fra knuseverk. På 20 meters avstand var gjennomsnittsstøyen på 83,31 db, på 40 meters avstand var den 79,96 db og på 80 meters avstand var den 76,04dB. Det ble gjort forsøk på å gjøre støymåling ved rasteplass ca 1,5 km mot sørvest, men her var det ikke mulig å få inn annen støykilde enn trafikkstøy fra E 18,( Per Gunnar Lille- Østerholt pers.med). Området vil etter ferdig omforming stå igjen med vegger langs tre sider av området. Disse vil skjerme under hele prosessen. Den største konstante støykilden i området vil være trafikkstøy fra E 18, den vil også være der etter uttaket er avsluttet og industriområde etablert. Støv: Støv kan være et problem ved knusing av masser i perioder med lite nedbør. Avrenning: Området får i liten grad tilført vann fra omkringliggende områder, myra i sørvest drenerer ut langs vegen inn i området. Det vil være her det kan være fare for forurensing til vassdrag nedstrøms området. Avbøtende tiltak: Områdets oppbygging er med på å skjerme støyen fra blant annet knuseverk. Det ligger ikke boliger i nærheten som vil bli påvirket av støy fra arbeidet. Støyen fra E 18 vil uansett være dominant når du kommer ut fra planområdet. Når industriområdet er ferdig etablert er det trafikkstøy inn i området som blir aktuelt. Men med områdets oppbygging med voll mot E 18 vil denne skjerme for støy inn i området. For å dempe eventuelle støvplager bør det vannes ved knusing av masser i tørre perioder, ved ferdig etablert industriområde vil ikke støv lenger være et problem. For å kontrollere avrenning fra området bør det lages en avskjæringsgrøft som leder til naturlig filtrering før vannet går videre til bekk ut av området. Bekken renner til grøft langs fylkesvegen og

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 20 videre langs E 18 før vannet ender i Bråtvann. Vannføring i disse grøftene er liten og avstanden ned til Bråtvann er ca 1,5 km. Faren for at forurensing skal nå fram til hovedvassdraget er relativt liten. 6.4. Trafikk og transport Planområdet har avkjøring fra F 76. ÅDT på denne vegen er 300, fartsgrensen 80 km/t. Siktforholdene i området er gode. I reguleringsplanen er avkjørselen regulert i henhold til håndbok N100. Stoppsikt 100 m, hjørneavrunding mot hovedveg er R=9 mot nordøst og R=18 mot sørvest. Frisikt soner er regulert inn som hensynssone med krav i bestemmelsene. Transport fra området vil i hovedsak gå sørvest til påkobling på E 18, dette er en strekning uten boligbebyggelse. 0-alternativet Området vil ligge som i dag med liten bruk og derav trafikk. Konsekvenser: Planområdets plassering i forhold til transportnett og bebyggelse må sies å være gunstig. Fylkesvegen har forholdsvis liten trafikk og avstanden til E 18 er forholdsvis kort, 1,5 km. Langs strekningen fra planområdet til påkobling til E 18 er det ingen bebyggelse i dag og kommuneplanens arealdel for Gjerstad åpner ikke for bosetting i området. En ser ikke at regulering til industriområde vil skape negative konsekvenser for trafikk og transport. I Perioder med transport av masser ut fra området, vil det være en del lastebiler i trafikk inn og ut fra området, tatt betraktning områdets plassering vil ikke dette utgjøre noen fare. Avbøtende tiltak: En ser ikke behov for avbøtende tiltak i forhold til trafikk og transport utover vedlike hold av frisiktsonen ved avkjørsel.

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 21 7 Konklusjon Området er plassert på en slik måte at anleggsperioden med omforming av landskapet og klargjøring for industriområde vil gi relativt små påvirkninger på nærliggende samfunn. Det er lite bosetting og derav forholdsvis liten trafikk i området. Nærheten til påkobling til E 18 er gunstig i forhold til framtidige etableringer på industri tomta. Det er ingen registeringer i forhold til naturmangfold som vil bli berørt. Områdets topografi i forhold til nærområdet er også med på å begrense påvirkningen til nærområdet. Fyresdal 17.09.2015 For AT Plan as Mona Gundersen Areal og utmarksplanlegger

REGULERINGSPLAN FOR KNIPEHEIA, GNR. 42 BNR. 1 I GJERSTAD 22 Vedlegg: Innspill: Registreringskart Synlighetskart Plan for bearbeiding