Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012
2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012
NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for skogbruket, og det ligger en eim av kruttrøyk mellom linjene. 3
Fokus på karbonopptak og substitusjon Fokus på skogen som karbonlager 4
Karbonlager Atmosfærisk klimagasseffekt C C C C C C C C Tid
Fokus på karbonopptak og substitusjon Fokus på skogen som karbonlager Ca halvparten av de truede Norske artene lever i skog (1838 arter) og for 1400 av disse kan skogbruk være negativt 6
FN s klimapanels 4. hovedrapport: I det lange løp vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt. Dette er lagt til grunn for politikk omkring skog i klimameldingen:
Om skogtiltak i klimameldingen: I samsvar med norsk holdning i de internasjonale klimaforhandlingene og skogens reelle rolle i binding av karbon i Norge, vil regjeringen føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker skogens karbonlager. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer. Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. 8
Ta hensyn til de arter som reelt sett er mest trua og der hensyn virker Politisk styrte tiltak og ikke skogmarkedets omfang må derfor tilpasses vilje til ekstra budsjettmidler 9
Avskoging (KP artikkel 3.3) 2010: 1,18 mill tonn CO 2 -ekv Kommunene bør gjennom arealplanleggingen søke å redusere avskogingen. Foreløpige tanker: Bevisstgjøring (kalkulator?, klima og energiplaner?) Kompensering med tilplanting? PBL?
Tilplanting 2010: 0,24 mill tonn CO 2 -ekv Regjeringen vil føre en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Foreløpige tanker: Hvilke arealer egner seg? Hvilke arealer skal vi verne mot planting? Dagens miljøkriterier er tilstrekkelige? Bærekraftforskrift og Levende skog Forskrift om utenlandske treslag hvilke treslag er egnet for slik skogreising/treslagsskifte hvor bør det settes begrensninger mht treslagsvalg Bygge på eksisterende virkemidler
Skogskjøtsel (artikkel 3.4) 2010: 36,5 mill tonn CO 2 -ekv (levende- og død biomasse og jord) Regjeringen vil opprettholde eller øke karbonlagret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Foreløpige tanker: Skogfrøverkets foredlingsstrategi, foredlingsavgift, sikre foredlingsarealer Styrke eksisterende virkemidler til å dekke differansen mellom minste lovlige plantetall og tilrådd plantetall Forbud mot hogst av ungskog som i forrige lovverk? Styrke ordningen med frivillig vern
Klimaskog Regjeringen vil utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Foreløpige tanker: Utredning basert på pågående prosjekter Karbonlager vs karbonopptak?
Bioenergi Regjeringen vil bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, med særlig vekt på skogsavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO 2 prioriteres. Foreløpige tanker: Styrke ordningen med flistilskudd? Bioenergi programmet? Vridning mot GROT? Markedsforhold Viktig pågående forskning nasjonalt og internasjonalt Viktigheten av tilbakebetalingstid?
Skoggjødsling Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Foreløpige tanker: Dagens miljøkriterier er tilstrekkelige? Bærekraftforskrift og Levende skog Hvilke arealer kan gjødsles? Hvilke arealer bør ikke gjødsles? Se i sammenheng med tilplantingsstrategi Hva behøves utover dagens virkemidler for å utløse tiltaket?
Hva sier forskningen om skog og tidshorisont etter IPCCs 4. hovedrapport? 16
Klimakonvensjonens artikkel 2 Det overordnede målet i klimasammenheng er å stabilisere klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. I FNs klimapanels modeller tar slik stabilisering 100-150 år Hva er da relevant tidshorisont for skogens bidrag?
IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007 Klimamålet er relatert til stabiliserings konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Slik stabilisering har en tidshorisont på 100-150 år.
Kilde: IPCC: Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis Figure TS.31. Calculation of climate change commitment due to past emissions for five different EMICs and an idealised scenario where emissions follow a pathway leading to stabilisation of atmospheric CO 2 at 750 ppm, but before reaching this target, emissions are reduced to zero instantly at year 2100. (Left) CO 2 emissions and atmospheric CO 2 concentrations; (centre) surface warming and sea level rise due to thermal expansion; (right) change in total terrestrial and oceanic carbon inventory since the pre-industrial era.
Amerikanske KLIF Environmental protection agency Utredning: Carbon Dioxide Accounting for Emissions from Biogenic Sources Ekspertgruppe:Science Advisory Board(SAB) Klimaresponsen er avhengig av de kumulative klimagassutslippene i et hundreårsperspektiv. Klimasystemet ikke er følsomt for temporære svingninger i karbonsyklusen innenfor en kortere tidshorisont. Større arbeid, ikke avsluttet. Foreløpige konklusjoner heller mot å telle bioenergi fra skog som klimanøytralt http://yosemite.epa.gov/sab/sabproduct.nsf/0/2f9b572c712 AC52E8525783100704886
Blir tema i FNs klimapanels 5. Hovedrapport (2013-2014): Intensively managed systems: forestry, fiber, and fuel production Interactions among ecosystems; land use, land-use change and forestry; and other human activities Vulnerability of carbon pools, bio-energy implications, and carbon management potentials Competition and opportunities for land-use (energy, food, feed and timber production; housing, nature conservation, biodiversity and other land uses) Environmental and other risks and uncertainties 21
Takk for oppmerksomheten! 22