1 Styrets beretning 2009 SpareBank 1 Gruppen
2 SpareBank 1 Gruppen
3 Årsberetning for 2009 SpareBank 1 Gruppen AS VIRKSOMHETEN I 2009 SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap som gjennom datterselskaper produserer, leverer og distribuerer produkter innenfor skadeforsikring, livsforsikring, fondsforvaltning, verdipapirhandel, factoring, inkassovirksomhet og langtidsovervåkning. SpareBank 1 Gruppen AS er eid av SpareBank 1 Nord-Norge (19,5%), SpareBank 1 SMN (19,5 %), SpareBank 1 SR-Bank (19,5 %), Samarbeidende Sparebanker AS (19,5 %), Sparebanken Hedmark (12 %) og Landsorganisasjonen i Norge/fagforbund tilknyttet LO (10 %). I årsberetningen benyttes SpareBank 1 Gruppen AS om holdingselskapet, og SpareBank 1 Gruppen om konsernet SpareBank 1 Gruppen AS med datterselskaper. SpareBank 1 Gruppen oppnådde et resultat før skatt på 1.193,7 millioner kroner i 2009 mot et underskudd på 731,6 millioner kroner i 2008. Resultatet i 2009 er det beste i konsernets historie. Resultatet ga en egenkapitalavkastning etter skatt på 17,5 %, mot minus 16,2 % i 2008. Rekordresultatet i 2009 er sterkt preget av meget gode finansmarkeder, som medførte god avkastning på konsernets ulike verdipapirporteføljer. Vesentlig bedring i risikoresultatet i SpareBank 1 Livsforsikring AS bidro også til det sterke resultatet. Samlet forvaltningskapital for SpareBank 1 Gruppen var 61,5 milliarder kroner per 31.12.2009. Dette representerer en vekst på 9,0% fra 2008. ODINs verdipapirfond hadde per 31.12.2009 28,0 milliarder kroner under forvaltning, som representerer en økning på 8,8 milliarder kroner fra 2008. Kapitaldekningen per 31.12.2009 var 16,3 %, mens kjernekapitaldekningen utgjorde 11,8 %. Kapitalsituasjonen i SpareBank 1 Gruppen vurderes som tilfredsstillende. I 2009 solgte SpareBank 1 Gruppen AS sin eierandel på 24,5 % i First Securities AS. SpareBank 1 Gruppen AS eier 73,25% av aksjene i Argo Securities AS, som driver verdipapirvirksomhet og har hovedkontor i Oslo. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS ble i 2009 etablert som nytt underkonsern av SpareBank 1 Gruppen AS og utgjør en verdikjede innen fordringsforvaltning. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS ervervet i 1. kvartal 2009 både SpareBank 1 Factoring AS (tidligere Glitnir Factoring AS) og Sparebanken Factoring AS (tidligere eid av SpareBank 1 Nord- Norge). De to selskapene ble fusjonert i 2. kvartal 2009 til Spare- Bank 1 Factoring AS. SpareBank 1 Gruppen AS kjøpte 10% av Actor Fordringsforvaltning AS fra Sparebanken Sør med virkning fra 01.01.2009 og økte med dette sin eierpost i selskapet til 100 %. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS ervervet aksjene i Actor Fordringsforvaltning AS i 1. kvartal 2009 og selskapet inngår nå i selskapsstrukturen i det nye underkonsernet. I 2009 ervervet SpareBank 1 Gruppen AS 19,99 % av aksjene i Eiendomsverdi AS som driver med verdsettelse av eiendommer. I 4. kvartal 2009 kjøpte SpareBank 1 Skadeforsikring AS den totale helseforsikringsvirksomheten til Skandia Lifeline Norge fra Skandia Insurance Company Ltd. Kjøpet gir selskapet 15 % markedsandel i dette markedet. SpareBank 1 Gruppen AS eierandel i Bank 1 Oslo AS ble utfisjonert med virkning fra 01.01.2010. Bank 1 Oslo AS ble direkteeid av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %) fra samme tidspunkt. Hensynet til å etablere et klarere skille mellom produksjon og distribusjon i SpareBank 1- alliansen var en viktig faktor i beslutningen om å endre eiermodellen til Bank 1 Oslo AS. Bank 1 Oslo AS vil fortsatt være en del av SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Livsforsikring AS har inngått avtale med Gabler Wassum AS om drift og administrasjon av sin portefølje på ca. 4 milliarder kroner innenfor kollektiv ytelsespensjon. Det er også inngått en avtale hvor Gabler Wassum AS har en opsjon på å kjøpe porteføljen innen utgangen av 2010. SpareBank 1 Gruppen startet i 2008 en prosess for å endre modell for virksomhetsstyring mot en mer dynamisk styringsmodell. Modellen heter Dynamisk Styring og bygger på prinsipper fra
4 SpareBank 1 Gruppen Beyond Budgeting. Som en konsekvens av denne modellen har konsernet avviklet den tradisjonelle budsjettprosessen og erstattet denne med mål som definerer ambisjoner, koplet mot kvartalsvise, rullerende 12 måneders prognoser for å støtte løpende planlegging og foreta ressursallokering. På selskapsnivå er målene uttrykt i ambisjoner i forhold til konkurrenter og for øvrig er mål preget av relativitet, for å sikre relevans ved endring i forutsetninger. Konsernets bonus- og overskuddsdelingssystemer er endret i tråd med prinsippene i Dynamisk Styring. SpareBank 1 Gruppen startet i 2009 et større lønnsomhetsforbedringsprogram, under navnet Delta. Programmet har som ambisjon å øke lønnsomheten med 361 millioner kroner på årsbasis fra 2011. Dette er eksklusiv lønnsomhetsforbedringen på 89 millioner kroner i Bank 1 Oslo AS, som per 01.01.2010 ikke lenger inngår i konsernet. Flere store tiltak er gjennomført i 2009 og programmet vil fortsette gjennom hele 2010. Ved utgangen av 2009 lå realiseringen av lønnsomhetseffekter foran planen, og det var gjennomført tiltak med en årlig effekt på 182 millioner kroner. Dette inkluderer Bank 1 Oslo AS andel på 44 millioner kroner. I januar 2009 fikk administrerende direktør Eldar Mathisen en alvorlig sykdomsdiagnose. Kirsten Idebøen, som da var selskapets konserndirektør for finans og stab, ble fra samme tidspunkt konstituert som administrerende direktør. I juni 2009 ble Kirsten Idebøen ansatt som administrerende direktør. Eldar Mathisen gikk bort i september 2009. SPAREBANK 1-ALLIANSEN SpareBank 1-alliansen består av 20 sparebanker, to forretningsbanker (Bank 1 Oslo AS og BN Bank ASA) og SpareBank 1 Gruppen. Alliansen er samlet sett en av de største tilbyderne av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter, og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Produktselskapene etablert under SpareBank 1 Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innenfor alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å utvikle alliansen videre. Som et ledd i denne satsingen er det etablert kompetansesentra for henholdsvis kredittstyring i Stavanger, betaling i Trondheim og læring i Tromsø. SpareBank 1-alliansen forvaltet ved utgangen av 2009 til sammen ca 625 milliarder kroner. Dette er en økning fra ca 585 milliarder kroner i 2008. SpareBank 1-alliansen omfatter 350 kontorer og filialer over hele landet, og disse distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter. Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA utgjør den administrative overbygningen for alliansesamarbeidet og ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av deltagerne i alliansesamarbeidet. Selskapet eies av alliansebankene og SpareBank 1 Gruppen AS, der sistnevnte per 31.12.2009 hadde en eierandel på 17,74 %. I forbindelse med at Bank 1 Oslo AS per 01.01.2010 ble utfisjonert fra SpareBank 1 Gruppen og ble direkte eid av alliansebankene og LO, gikk Bank 1 Oslo AS samtidig inn som eier i Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA. Bank 1 Oslo AS kjøpte en andel av SpareBank 1 Gruppen AS eierandel, slik at eierandel for Bank 1 Oslo AS og SpareBank 1 Gruppen AS fra 01.01.2010 er henholdsvis 7,74 % og 10,00 %. SpareBank 1 Gruppen har en viktig rolle i arbeidet med å realisere alliansens strategiske mål. Til grunn for SpareBank 1 Gruppens virksomhet ligger at virksomheten skal være verdiskapende for kunder og eiere. SpareBank 1 Gruppen og alliansebankene har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund, som innebærer et samarbeid vedrørende produkter og tjenester innen bank og forsikring. Særlig sentralt i samarbeidet står forsikringsordninger for medlemmer i LOs forbund og forvaltningen av LOs og LO forbundenes kapital og innskudd. LO og LO forbundene benytter SpareBank 1-alliansen som hovedleverandør av finansielle produkter og tjenester, forutsatt at de finansielle produktene og tjenestene leveres på vilkår som er konkurransedyktige og markedsmessige. Ved utgangen av 2009 hadde LO forbundene om lag 865 000 medlemmer. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte SpareBank 1 Gruppens hovedfunksjoner innen SpareBank 1- alliansen er todelt: Drive og utvikle finanskonsernet med produksjon og leveranse av konkurransedyktige produkter og tjenester for distribusjon gjennom alliansebankene, øvrige banker, som har distribusjonsavtale med selskap i SpareBank 1 Gruppen, og LO. Drive og utvikle alliansesamarbeidet med felles forvaltning, utvikling og gjennomføring av aktiviteter som gir stordrifts- og kompetansefordeler. Visjonen for SpareBank 1 Gruppen er at «Kunden opplever trygghet, nærhet og en enklere hverdag». Denne kundefokuserte visjonen
5 bygger opp under alliansens visjon, som er at «Kundene anbefaler SpareBank 1 og opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag». Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og Dyktig». Dette innebærer at medarbeiderne skal være vennlige og hjelpsomme, ta initiativ og gi relevante råd. Kjerneverdiene tilsier at de ansatte skal være kundefokusert og ha solid fagkompetanse, gode ferdigheter og tydelige holdninger. Rådgivning og salg skal være basert på gode etiske standarder. Markedsinnsatsen rettes i hovedsak mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter og forbund tilknyttet LO. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS er ikke børsnotert, men selskapet hadde per 31.12.2009 obligasjonslån og ansvarlige lån notert på Oslo Børs og Oslo ABM. Selskapet har en konsentrert aksjeeierstruktur, der alle aksjeeiergrupper er representert i styret enten direkte eller indirekte. Det er løpende og god kontakt med alle eiergrupperinger i selskapet. Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har drøftet «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» og sluttet seg til denne der disse føringene er aktuelle og relevante for et selskap som ikke har aksjer notert på børs. Styringen av virksomheten skjer med utgangspunkt i de mål, strategier og etiske retningslinjer som er fastsatt av styret. Selskapet legger stor vekt på å etterleve de krav som børsen og markedet i den forbindelse stiller til selskapet. Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og Dyktig». Dette innebærer at medarbeiderne skal være vennlige og hjelpsomme, ta initiativ og gi relevante råd. I 2007 vedtok styret en ny utbyttepolitikk for selskapet. I henhold til selskapets utbyttepolitikk skal det i utgangspunktet utdeles maksimalt utbytte til selskapets aksjeeiere innenfor rammen av det som er tillatt utdelt som utbytte i henhold til lov og forskrift. Ved vurderingen av størrelsen på utbytte fra SpareBank 1 Gruppen AS skal det alltid legges vekt på at konsernet skal ha en tilfredsstillende kjerne- og kapitaldekning så vel som tilfredsstillende risikojustert kapital, sett i forhold til konsernets planlagte vekst og risikoen i virksomheten. Det forutsettes også at konsernets finansielle stilling for øvrig vurderes som tilfredsstillende. I 2008 opprettet styret revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg. Utvalgenes oppgaver og funksjon er beskrevet i instrukser fastsatt av styret. SpareBank 1 Gruppen har to ledergrupper, og dette er konsernledelsen og allianseledelsen. Konsernledelsen har ansvaret for å drive og utvikle finanskonsernet, og har fokus på resultater og drift knyttet til selskapene i konsernet. Allianseledelsen har ansvaret for det operative samarbeidet mellom SpareBank 1 Gruppen og bankene, også kalt alliansesamarbeidet. Sammen utgjør de to gruppene utvidet ledelse i SpareBank 1 Gruppen, og ledes av
6 SpareBank 1 Gruppen administrerende direktør. Dette forumet, som møtes en gang i måneden, arbeider med saker på strategisk nivå og saker av relevans for hele alliansesamarbeidet. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og konsernledelsen, styret, representantskap og kontrollkomitéen fremgår av note 47. Opplysninger om godtgjørelse til revisor fremgår av note 12. SPAREBANK 1 GRUPPEN RESULTATER OG NØKKELTALL SpareBank 1 Gruppen AS og konsernet avlegger regnskap i tråd med full IFRS, International Financial Reporting Standards. Den konsoliderte kapitaldekningsoppgaven (COREP) tar utgangspunkt i IRB-oppgaven til Bank 1 Oslo AS, og det tas inn kapitalkrav for de øvrige selskaper i konsernet. SPAREBANK 1 LIVSFORSIKRING AS Resultat SpareBank 1 Livsforsikring AS: Risikoresultat etter tekniske avsetninger 352,3 210,2 Administrasjonsresultat -193,1-207,8 Renteresultat 557,4-905,6 Oppreservering -74,5 - Resultat før fordeling 642,1-903,1 Avsetning til tilleggsavsetninger -127,9 345,1 Vederlag for rentegaranti 14,6 13,3 Resultat til kunder -209,5 5,4 Avkastning på selskapets midler 73,0-499,7 Resultat til eier før skatt 392,2-1 038,9 Skattekostnad - - Resultat etter skatt 392,2-1 038,9 SpareBank 1 Livsforsikring AS oppnådde et resultat før skatt på 392,2 millioner kroner i 2009. Skattekostnaden framkommer ikke i resultatet ettersom verdien av utsatt skattefordel ikke er innregnet i henhold til IAS 12 per 31.12.2009. Resultat SpareBank 1 Gruppen konsern: Sum resultat datterselskaper før skatt 1 244,1-636,6 Driftskostnader - morselskap -54,1-47,8 Netto finans - morselskap -36,3-67,8 Gevinst salg verdipapirer 29,2 21,1 Andel tilknyttede selskap / felleskontrollert virksomhet 10,8 17,7 Resultat før merverdiavskrivninger 1 193,7-713,4 Merverdiavskrivninger - -18,2 Resultat før skatt 1 193,7-731,6 Skattekostnad -294,0-126,2 Resultat etter skatt 899,6-857,7 SpareBank 1 Gruppen konsern hadde i 2009 et resultat etter skatt på 899,6 millioner kroner, mot et underskudd på 857,7 millioner kroner året før. Dette tilsvarer en resultatforbedring på 1.757,3 millioner kroner. Resultatet før skatt var 1.193,7 millioner kroner, mot et underskudd på 731,6 millioner kroner i 2008. Konsernets skattekostnad ble 294,0 millioner kroner mot en skattekostnad på 126,2 millioner kroner i 2008. Resultat datterselskap: Resultat datterselskaper før skatt: SpareBank 1 Livsforsikring 392,2-1 038,9 SpareBank 1 Skadeforsikring 621,1 217,7 Bank 1 Oslo konsern 198,1 3,1 ODIN Forvaltning 42,1 115,2 Argo Securities -48,9-4,0 SpareBank 1 Medlemskort 12,1 12,1 SpareBank 1 Gruppen Finans Holding 22,5 15,4 Konsernjusteringer 4,8 42,9 Sum resultat datterselskaper før skatt 1 244,1-636,6 Resultat før skatt fra datterselskapene ble 1.244,1 millioner kroner i 2009, mot et underskudd på 636,6 millioner kroner i 2008. Resultatøkningen i datterselskapene er sterkt preget av den gode utviklingen i finansmarkedene, samt av gode forsikringsresultater. Risiko- og renteresultatene ble vesentlig bedret i 2009, men også administrasjonsresultatet viste en bedring i forhold til 2008. Den underliggende driften ga gode resultater, og selskapets driftsresultat før finansposter innen forsikringsvirksomheten ble 174 millioner kroner. Tilsvarende beløp justert for engangseffekter var 68 millioner kroner i 2008. Selskapet oppnådde en verdijustert kapitalavkastning i kollektivporteføljen under ett på 9,5 % i 2009, mens den bokførte kapitalavkastningen ble 7,1 %. Aktivaallokering per portefølje per 31.12.2009: Kollektivporteføljen 2009 2008 Obligasjoner 34,2% 31,4% Hold til forfall 24,3% 30,3% Eiendom 21,7% 22,9% Annet 5,2% 3,0% Aksjer 14,5% 12,4% Verdi 15 488 14 686 Selskapsporteføljen 2009 2008 Obligasjoner 48,7% 26,9% Hold til forfall 14,7% 32,6% Eiendom 17,0% 32,2% Annet 19,4% 1,0% Aksjer 0,1% 7,3% Verdi 2 479 1 343 Investeringsvalgporteføljen 2009 2008 Obligasjoner 31,5% 28,9% Annet 7,1% 16,7% Aksjer 61,4% 54,4% Verdi 5 576 4 041 Selskapets kapitaldekning var 19,0 % ved utgangen av 2009, mot 14,3 % ved utgangen av 2008. Kjernekapitalen utgjorde 16,1 %, mot 11,0 % året før. Solvensmarginkapitalprosenten var 279 %.
7 I 2008 var denne 192 %. Minstekravet til solvensmarginkapital er Combined ratio for egen regning per år: 100 %. Ved utgangen av 2009 utgjorde solvensmarginkravet 798 millioner kroner, mot 848 millioner kroner i 2008. 100 91,1% 87,2% 89,9% 94,6% 94,0% 96,2% I 2009 ble det avsatt 128 millioner kroner til tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetningene utgjorde 289 millioner kroner per 31.12.2009. Kursreguleringsfondet var 327 millioner kroner ved utgangen av året. 80 60 22,1 69,0 20,5 66,7 20,6 69,3 20,7 73,9 21,9 72,1 22,5 73,8 Samlet utgjorde bufferkapitalen 1.783 millioner kroner, tilsvarende 11,7 % av de forsikringsmessige avsetningene per 31.12.2009. 40 Det er en strategisk hovedsatsing for SpareBank 1 Livsforsikring AS 20 å oppnå markedsandeler som tilsvarer de markedsandeler bankene i SpareBank 1-alliansen og andre distributører har i sine lokale 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 markeder. Dette gjelder både innen privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Skadeprosent Kostnadsprosent De økte markedsandelene skal oppnås ved å satse på enkle og lønnsomme produkter, samtidig som man blant annet ønsker å utnytte det omfattende distribusjonsnettet i SpareBank 1-alliansen. SPAREBANK 1 SKADEFORSIKRING AS Resultat SpareBank 1 Skadeforsikring AS: Forfalt brutto premie 4 271,2 4 044,0 Opptjente premier f.e.r. 3 814,3 3 677,6 Påløpne erstatninger f.e.r -2 813,3-2 651,3 Forsikringsrelaterte driftskostnader f.e.r -858,0-804,2 Andre forsikringstekniske inntekter/kostnader 0,8 7,5 Andre tekniske avsetninger -27,5-13,9 Forsikringsresultat 116,6 215,8 Netto finansinntekter 532,6 36,9 Andre kostnader -5,8-7,2 Driftsresultat 643,3 245,5 Endring av sikkeretsavsetning -22,2-27,8 Resultat før skatt 621,1 217,7 Skattekostnad -118,1-91,8 Resultat etter skatt 503,0 125,9 Combined ratio for egen regning utgjorde 96,2% i 2009, som var 2,2 prosentpoeng høyere enn i 2008. Selskapets brutto skadeprosent utgjorde 74,9 % per 31.12.2009, tilsvarende en økning på 3,8 prosentpoeng sammenlignet med 2008. SpareBank 1 Skadeforsikring AS har klare ambisjoner om lønnsom vekst, både innen privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Selskapet har derfor fortsatt arbeidet med å styrke distribusjonsplattformen i 2009. Målet er å øke inntjeningen ved å styrke selskapets direkte distribusjon og samtidig sikre lønnsom vekst gjennom eksisterende distribusjonsapparat. I tillegg til god lønnsomhet har selskapets langsiktige satsing på høy kundetilfredshet gitt gode resultater. Uavhengige målinger viser at selskapet også i 2009 hadde de mest fornøyde kundene etter skade i det norske skadeforsikringsmarkedet. SpareBank 1 Skadeforsikring AS oppnådde et resultat på 621,1 millioner kroner før skatt i 2009, tilsvarende en økning på 403,4 millioner kroner sammenlignet med 2008. I 2009 hadde SpareBank 1 Skadeforsikring AS finansinntekter på 532,6 millioner kroner, som tilsvarer en økning på 495,7 millioner kroner sammenliknet med 2008. Selskapet hadde positiv avkastning i alle aktivaklasser i 2009. Kapitaldekningen utgjorde 34,2% ved utgangen av 2009, tilsvarende en overdekning i forhold til myndighetenes minimumskrav på 1.077 millioner kroner. Kapitaldekningen ble styrket med 6,1 prosentpoeng i 2009. BANK 1 OSLO KONSERN Resultat Bank 1 Oslo konsern: Netto renteinntekter 409,9 391,7 Andre inntekter 443,2 188,4 Driftskostnader 531,8 511,9 Drifsresultat 321,3 68,1 Tap på lån 123,2 65,1 Resultat før skatt 198,1 3,1 Skattekostnad 33,6 15,4 Resultat etter skatt 164,6-12,3 Bank 1 Oslo konsernet oppnådde et resultat før skatt på 198,1 millioner kroner i 2009, noe som er en økning på 195 millioner kroner sammenlignet med 2008. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital var resultatet før skatt 0,77 %, mot 0,01 % i 2008. Rentenettoen i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble 1,60 % i 2009, noe som var en reduksjon fra 1,73 % i 2008.
8 SpareBank 1 Gruppen Bankkonsernet oppnådde i 2009 et driftsresultat før tap på 321,3 millioner kroner, noe som er en bedring på 253,2 millioner kroner sammenlignet med 2008. Resultatbedringen fra 2008 skyldes blant annet gevinster på verdipapirer på 120,8 millioner kroner. Utvikling i provisjons-/og andre inntekter: Betalingsformidling 57,8 59,2 Provisjon fra forsikring og sparing 99,6 80,5 Eiendomsmegling 126,5 94,0 Garantiprovisjoner/øvrige 21,1 21,0 Sum provisjons- og andre inntekter 305,0 254,7 Netto provisjonsinntekter økte med 22,7 % i 2009, fra 239,9 millioner kroner til 294,3 millioner kroner. Tap på utlån: Induviduelle nedskrivninger 65,9 52,3 Gruppevise nedskrivninger 22,3 16,3 Konst. tap m/tidl. avsetninger 34,4-0,1 Konst. tap u/tidl. avsetninger 1,9 2,6 Inngang på tidligere tap -1,3-5,9 Sum tap på utlån 123,2 65,1 Bankens tap på utlån var 123,2 millioner kroner i 2009. Dette er en økning på 58,1 millioner kroner sammenlignet med 2008. Tapsprosenten (tap i prosent av brutto utlån) utgjorde 0,59% i 2009, mot 0,31 % i 2008. ODIN FORVALTNING AS Resultat ODIN Forvaltning AS: Forvaltningshonorar 244,8 293,6 Tegnings- og innløsningshonorar 25,9 42,3 Sum driftsinntekter 270,7 336,0 Andre driftskostnader 228,3 250,9 Drifsresultat 42,4 85,1 Netto finansinntekter -0,3 30,1 Resultat før skatt 42,1 115,2 Skattekostnad 13,5 27,7 Resultat etter skatt 28,6 87,5 ODIN Forvaltning AS oppnådde et resultat før skatt på 42,1 millioner kroner i 2009, sammenlignet med 115,2 millioner kroner for 2008. Resultatsvekkelsen skyldes i hovedsak lavere gjennomsnittlig forvaltningskapital gjennom året. ODINs verdiorienterte investeringsfilosofi medfører at den årlige avkastningen i ODINs aksjefond varierer fra år til år. 2009 ble et godt år i aksjemarkedene og ni av ODINs elleve egenforvaltede aksjefond ga bedre avkastning enn markedet de investerte i. Aksjefondene har god langsiktig avkastning. Ved utgangen av 2009 forvaltet ODIN til sammen 28 milliarder kroner i atten aksjefond og seks rentefond. Det er en økning på 8,8 milliarder kroner sammenlignet med 2008. Brutto nytegning i 2009 var noe lavere enn i 2008, men svært lave innløsninger medførte at det i 2009 ble netto nytegning på 2,1 milliarder kroner. Utviklingen i mislighold målt i % av volum viste en reduksjon på 0,4 prosentpoeng ved utgangen av 2009 sammenlignet med samme tidspunkt i 2008. Reduksjonen skyldes i stor grad at noen store engasjement er friskmeldt og noen konstatert. Forvaltningskapitalen per 31.12.2009 var 25,6 milliarder kroner, som er 0,9 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2008. Forvaltningskapitalen inklusive overføringer til SpareBank 1 Boligkreditt AS var 28,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 12,4 %. Denne veksten skyldes i hovedsak økning i utlån til privatmarkedet. ARGO SECURITIES KONSERN Resultat Argo Securities konsern: Mill. kroner 2009 Sum driftsinntekter og andre inntekter 47,0 Lønn, bonus og andre personalkostnader -66,5 Avskrivninger -9,2 Andre driftskostnader -27,2 Drifsresultat -55,9 Netto finansinntekter 7,0 Resultat før skatt -48,9 Skattekostnad 13,5 Resultat -35,4 Bankkonsernets ansvarlige kapital var ved årsskiftet 1.525,5 millioner kroner. Dette ga en kapitaldekning på 11,6 %. Kjernekapitalen var 1.128 millioner kroner og kjernekapitaldekningen utgjorde 8,6 %. Banken har mål om en kapitaldekning på 11 %. I løpet av 1. kvartal 2009 tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 millioner kroner. Resultat før skatt for 2009 endte på minus 48,9 millioner kroner i selskapets første hele driftsår. Resultatet bar preg av ønsket ekspansjon og kompetanseoppbygging. Det forventes et positivt resultat for selskapet i 2010. Selskapet var i en oppbyggingsfase i 2009, og antall ansatte økte i perioden. Det vil fremover være fokus på å bygge markedsandeler innenfor alle forretningsområder, samt arbeide videre med å utnytte synergieffekter knyttet til deltakelse i SpareBank1-alliansen. Avdelingen for alternative investeringer har lansert sitt første fond, Argo ProAktiv. Argo Securities har fra 2010 en integrert aksjehandel
9 via nettbanken til alliansebankene, som forventes å gi økt inntektsgrunnlag. SpareBank 1 Gruppen AS reduserte sin eierandel på 75 % til 73,25 % i 2009. Resterende aksjer eies av de ansatte. SPAREBANK 1 GRUPPEN FINANS HOLDING KONSERN Resultat SpareBank 1 Gruppen Finans Holding: Mill. kroner 2009 Actor Fordringsforvaltning 25,8 Actor Portefølje -2,1 Actor Verdigjenvinning -1,2 SpareBank 1 Factoring 6,6 Sum resultat produktselskaper før skatt 29,0 Sum driftskostnader holding -1,5 Netto finans holding 0,3 Merverdiavskrivninger -5,3 Resultat før skatt 22,5 Skattekostnad -6,7 Resultat 15,9 Selskapet hadde per 31.12.2009 en markedsandel på 6,7 % av factoringomsetningen, noe som tilsvarer en økning på 1 prosentpoeng i forhold til 2008. Markedsandelen eksklusiv bloc-factoring økte fra 7,7 % til 9,1 % i 2009. For samme periode gikk factoringomsetningen i Norge ned med 13,9 %, og eksklusive bloc-factoring var reduksjonen 13,6 %. SPAREBANK 1 MEDLEMSKORT AS Resultat SpareBank 1 Medlemskort AS: Driftsinntekter 59,4 53,0 Lønnskostnader 7,0 5,4 Annen driftskostnad 41,2 37,2 Driftsresultat 11,2 10,4 Netto finans 0,9 1,7 Resultat før skatt 12,1 12,1 Skattekostnad 3,5 3,4 Resultat 8,6 8,7 Actor Fordringsforvaltning AS: Actor Fordringsforvaltning AS driver innen inkassovirksomhet og formidler tjenester innenfor fordringsforvaltning, prosessuell gjeldsforfølging og juridisk rådgivning. Resultat før skatt i Actor Fordringsforvaltning AS økte med 10,6 millioner kroner til 25,8 millioner kroner i 2009. Selskapets omsetning i perioden økte med 19,2 millioner kroner, fra 55,4 til 74,6 millioner kroner. Actor Portefølje AS: Actor Portefølje AS driver med oppkjøp og innfordring av porteføljer av pengekrav, refinansiering av misligholdte pengekrav og virksomhet som er beslektet med dette. Selskapet fikk et resultat før skatt på minus 2,1 millioner i sitt første driftsår. Porteføljer ble i all hovedsak ervervet i løpet av 4. kvartal 2009, og innbetalinger på porteføljene kom først mot slutten av året. Actor Verdigjenvinning AS: Actor Verdigjenvinning AS driver med innfordring av pengekrav, inkasso og virksomhet som er beslektet med dette. Driftsinntekter i 2009 ble 4,2 millioner kroner, og dette ga selskapet et resultat før skatt på minus 1,2 millioner kroner. Underskuddet skyldtes forsinkelser i forventet tilførsel av fordringer, samt at selskapet gjennomgikk betydelige omstillinger i 2009. SpareBank 1 Factoring AS: SpareBank 1 Factoring AS er et finansieringsselskap innen områdene factoring og garantistillelse. Selskapet viste et resultat før skatt på 6,6 millioner i 2009. Factoringomsetningen ble 8.409,5 millioner kroner, mot 8.306,4 millioner kroner i 2008. Herav utgjorde eksportomsetning 13,4 %, tilsvarende 1.128,5 millioner kroner, mot 995,1 millioner kroner i 2008. SpareBank 1 Factoring AS omsatte i tillegg for 85,1 millioner kroner innen bloc-factoring i 2009. 2009 ble et godt år for selskapet med et resultat før skatt på 12,1 millioner kroner og resultat etter skatt på 8,6 millioner kroner. Selskapet samarbeider tett med LO og forbundene og er driftsleverandør av fordelskonseptet, LOfavør, til medlemmene på vegne av forbundene og LO. Selskapet samarbeider også med de øvrige selskapene i SpareBank 1-alliansen, spesielt bankene og forsikringsselskapene. På LOs Kongress i mai 2009 ble LO-forbundene enige om satsing på LOfavør frem til 2013. Dette har allerede resultert i økt aktivitet i selskapet. Selskapet har opplevd nok et år med økning i bruk av medlemsfordelene innenfor kredittkort. Dette har ført til en høy vekst i provisjon fra kredittkortleverandøren, som har gitt LOfavør en god inntekt. Det markedsmessige potensialet er fortsatt stort. Selskapet opplever også en økning i etterspørsel av sine tjenester fra alliansebankene. ANNET SpareBank 1 Gruppen AS eiendeler består foruten av aksjer i datterselskaper, av bankinnskudd og mindre eiendeler. Holdingselskapet hadde likviditetsreserver per 31.12.2009 på 502 millioner kroner, hvorav ubenyttede trekkrettigheter utgjorde 400 millioner kroner. Likviditetsreserven minket med ca 650 millioner kroner sammenlignet med 2008. Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter i konsernet ble redusert i løpet av 2009 med 857,2 millioner kroner. Reduksjonen skyldes netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter og finansieringsaktiviteter på henholdsvis 3.263,5 og 730,3 millioner kroner mot kontantstrømmen på -4.851,0 millioner kroner fra investeringsaktiviteter. Lån til kunder økte med 1.153,5 millioner kroner, verdipapirbeholdningen med 4.735,9
10 SpareBank 1 Gruppen millioner kroner og eiendomsporteføljen med 48,0 millioner kroner. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer økte med 3.064,7 millioner kroner og innskudd og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner med 455,0 millioner kroner. SpareBank 1 Gruppen AS fikk tilført 176 millioner kroner i ny egenkapital i 2009. Til eierne ble det utbetalt et utbytte på 800 millioner kroner i 2009. Egenkapitalen består av aksjekapital, overkursfond og annen egenkapital. Aksjekapitalen i holdingselskapet var 1.782,4 millioner kroner per 31.12.2009, mens samlet egenkapital utgjorde 3.432,4 millioner kroner. For konsernet var samlet egenkapital ved årsskiftet 5.293,3 millioner kroner. Balanseført goodwill i konsernet per 31.12.2009 utgjorde 760,5 millioner kroner. Kapitaldekningen i konsernet utgjorde på konsolidert basis 16,3% per 31.12.2009, mot 12,6% i 2008. Konsernets kjernekapitaldekning per 31.12.2009 var 11,8 %, mot 9,4 % året før. For holdingselskapet isolert var kapitaldekningen 57,7%, mot 74% i 2008. Kjernekapitaldekningen utgjorde henholdsvis 47,6 % i 2009 og 61,7 % i 2008. Holdingselskapet hadde en fri egenkapital ved utgang av 2009 på 822,9 millioner kroner. Overføringen av aksjene i Bank 1 Oslo AS til SpareBank 1-bankene og LO medførte en kapitalnedsettelse i SpareBank 1 Gruppen AS på 1 milliard kroner per 01.01.2010, hvorav overkursfond og annen egenkapital ble nedsatt med henholdsvis 579,2 og 420,8 millioner kroner. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret finner at forutsetningene for fortsatt drift er ivaretatt gjennom det fremlagte årsregnskapet for 2009 og resultatprognoser for 2010 og 2011. Utover forhold som er nevnt i beretningen, er det ikke inntrådt hendelser etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning for å vurdere selskapets stilling og resultat. UTBYTTE Styret foreslår at det for 2009 deles ut et utbytte på 120 millioner kroner fra SpareBank 1 Gruppen AS. For å kunne dele ut dette må SpareBank 1 Gruppen AS overføre 103 millioner kroner fra annen egenkapital, da årets resultat er på 17 millioner kroner. FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRSRESULTAT OG UTBETALING AV UTBYTTE Overført fra annen egenkapital: 103 millioner kroner. Forslag til utbetaling av utbytte: 120 millioner kroner. RISIKOFORHOLD Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen er organisert i ulike forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes risikostruktur. De viktigste risikoarter konsernet er eksponert mot er markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko, konsentrasjonsrisiko og strategisk og forretningsmessig risiko. Bank 1 Oslo AS ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med virkning fra 01.01.2010 og dette har bidratt til å redusere risikoen på flere av de ovennevnte områdene. Ansvar for risikostyring og kontroll Ansvaret for risikostyringen er delt mellom styret i de enkelte selskapene, konsernstyret og linjeledelsen. Styret i det enkelte datterselskap har ansvar for den samlede risikostyringen i eget selskap. Det er en egen risikoansvarlig i hvert av selskapene. Ansvaret for den samlede risikostyringen i konsernet er organisatorisk lagt til konserndirektør for strategi, analyse og risikostyring i holdingselskapet. Stillingen er direkte underlagt administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen. Formålet med risikostyringen i SpareBank 1 Gruppen er å sikre soliditet og oppfyllelse av lovmessige kapitalkrav, samt forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil kjennetegnet ved en sterk risikokultur med høy bevissthet om risikostyring å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter å ha tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil Internkontrollen i konsernet er i hovedsak definert som et linjeansvar. I samsvar med «Forskrift for risikostyring og internkontroll» og konsernets egne retningslinjer foretas det en årlig gjennomgang av risikoforhold i virksomheten og det utarbeides tiltaksplaner i alle enheter med rapportering til de respektive selskapsstyrer. I tillegg gjennomføres også undersøkelser på tvers i konsernet i relasjon til internkontroll, personopplysningsloven og sikkerhetsmessige forhold. SpareBank 1 Gruppen har outsourcet internrevisjonen til Ernst & Young AS. Gjennom dette har konsernet fått tilført økt kompetanse. Internrevisjonens virksomhet dekker også datterselskapene.
11 UTVIKLING AV RISIKOSTYRINGEN I 2009 Samtidig vil oppkjøp, restrukturering og videreutvikling av selskapene innen SpareBank 1 Gruppen Finans Holding konsern og Argo Securities AS medføre at disse selskapene på sikt vil bli en viktig del av SpareBank 1 Gruppens verdiskaping fremover, og vil som sådan utgjøre en større andel av risikoen for SpareBank 1 Gruppen som helhet. Selskapene har tidligere vært inkludert i risikoberegningene som eierrisiko. Fra og med 2009 ble selskapene inkludert i risikoberegningene innenfor hver enkelt risikoklasse, og inngikk dermed også i beregning av diversifiseringseffekter. Utviklingen i norske og internasjonale finansmarkeder 2007 til februar 2010. Indeks 100 per 1. januar 2007. Mens 2008 var preget av et av de største fall i historien i aksje- og råvaremarkedet og betydelig uro både i rente og valutamarkedet, fikk vi i 2009 en reversering av store deler av kursfallet. Det viser seg i tillegg at Norge i mindre grad har blitt rammet av finanskrisen enn hva som er tilfelle med øvrige land. Den positive markedsutvikling i 2009 har gitt selskapet en betydelig økt risikokapital i løpet av året. Turbulensen i 2008 gav organisasjonen læring som tas med i den videre utvikling av risikomodeller og andre relevante områder for styringen av risikoen i SpareBank 1 Gruppen. SpareBank 1 Gruppen er som finanskonsern underlagt et omfattende regelverk, som er under kontinuerlig utvikling. Innenfor forsikring er nytt regelverk for beregning av kapitalbehov, Solvency II, under utvikling, og dette vil naturlig nok få store konsekvenser for SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS. Solvency II forventes å være gjeldende fra og med 2012. På tilsvarende måte som Basel II-regelverket har hatt stor betydning for utvikling i risikostyring i bankene, vil Solvency II ha minst like stor effekt for beregning av kapitalbehov samt behov for utvikling av nye modeller for styring av risikoen i forsikringsselskapene. Det foregår et betydelig utviklingsarbeid i selskapene for å forberede seg på nye regler, herunder deltagelse i regulatoriske prøveprosjekter. SpareBank 1 Gruppen har den siste tiden, også inn i 2010, gjennomgått en betydelig utvikling som vil få konsekvenser for risikostyringen i konsernet fremover. Blant de viktigste enkelthendelsene med betydning for konsernet på kort sikt, er at Bank 1 Oslo AS ikke lenger eies av SpareBank 1 Gruppen AS, men fra 01.01.2010 er direkte eiet av SpareBank 1 Gruppen AS eiere. Utskillelsen har en betydelig effekt på SpareBank 1 Gruppens risikoprofil. Det henvises til Pilar 3-rapport, en offentliggjøring av informasjon i henhold kapitalkravforskriften, for en ytterligere beskrivelse av disse effekter. Utskillelsen vil ikke medføre effekter for risikostyringsarbeidet i SpareBank 1 Gruppen, så som regulatoriske krav, forventinger fra tilsynet etc., annet enn at risikoeksponeringen i SpareBank 1 Gruppen reduseres som følge av fisjonen. Risikostyringen på konsernnivå er i all hovedsak videreført gjennom 2009. Det arbeides videre med å implementere en ny totalrisikomodell som ble utviklet og delvis implementert i løpet av 2008, som også dannet grunnlaget for sammenligningsberegninger i ICAAPberegningene i 2009. RISIKOKATEGORIER Konsernets risikoeksponering er i all hovedsak knyttet til markedsrisiko, eierrisiko, kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og strategisk og forretningsmessig risiko. For forklaring av de enkelte risikokategorier, vises til note 3, finansiell risikostyring. Markedsrisiko Den konsoliderte markedsrisikoen i konsernet måles og rapporteres kvartalsvis til styret i SpareBank 1 Gruppen AS. Beregningene er basert på en VaR-modell. En tilsvarende modell benyttes i oppfølgingen av hvert datterselskap. Datterselskapene i konsernet styrer og følger i tillegg opp egen risikoeksponering i henhold til egne modeller og rutiner. Finansielt har 2009 vært et meget godt år for SpareBank 1 Gruppen. Sett fra et risikostyringsperspektiv er det SpareBank 1 Livsforsikring AS som i løpet av 2009 har hatt den mest positive utviklingen. Selskapet valgte å beholde sin posisjon med en relativt sett høy aksjeandel i 2008 og 2009. Dette medførte svake resultater i 2. halvår 2008. I 2009 har selskapet derimot levert høyest avkastning til kundene sammenlignet med konkurrentene. Verdijustert avkastning i kundeporteføljene var 9,5 %, mens bokført avkastning i kundeporteføljene var 7,1 %. SpareBank 1 Livsforsikring AS kursreguleringsfond steg i løpet av året fra 0 til 327,1 millioner kroner. Tilleggsavsetningene ble i løpet av året økt med 117,2 millioner kroner, til 289,5 millioner kroner. Kapital- og solvensmarginen er tilfredsstillende, og betydelig sterkere enn ved inngangen til året. Det var frem til og med august 2009 daglig oppfølgning av bufferkapitalutnyttelsen i SpareBank 1 Livsforsikring AS med henblikk på å ha overvåkning av konsernets risikoeksponering. I august ble risikonivået i selskapet senket, og det har siden vært ukentlig oppfølging
12 SpareBank 1 Gruppen Den positive markedsutvikling i 2009 har gitt selskapet en betydelig økt risikokapital i løpet av året. av bufferkapitalutnyttelsen. Verdiene av eiendom er noe nedjustert i løpet av året. Til tross for at SpareBank 1 Skadeforsikring AS har en konservativ investeringsprofil i sin investeringsportefølje, er selskapets finansavkastning i betydelig grad positivt påvirket av utviklingen i finansmarkedene i 2009. Andel investert i aksjer var ved utgangen av 2009 7,2 %, mot 5,1 % i 2008, av selskapets totale finansielle eiendeler. Selskapet har i løpet av 2009 valgt å gå ut av hedgefond. Selskapet har en meget kort løpetid på sine renteplasseringer. Ved utgangen av året var 14 % av selskapets investeringsportefølje plassert i eiendom mot 15,7 % i 2008. Markedsrisikoen på selskapets finansplasseringer vurderes som middels høy. Eierrisiko SpareBank 1 Livsforsikring AS ble tilført et konsernbidrag på 413 millioner kroner i 2009. Holdingselskapets finansielle stilling anses totalt sett å være tilfredsstillende, gitt dagens risikoeksponering. Resultatutviklingen i 2009 har medført en betydelig bedre finansiell situasjon enn ved inngangen til året. Kredittrisiko Konsernets kredittrisiko var i 2009 først og fremst knyttet til Bank 1 Oslo AS. Bank 1 Oslo ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med virking fra 01.01.2010. Kredittrisiko utgjør den vesentligste risikokomponent i Bank 1 Oslo AS. I 2009 var det en vekst i bankens personmarkedsportefølje på 15,3 %. Veksten innenfor bedriftsmarkedet var 2,6 %. Bedriftsmarkedets andel av samlede utlån utgjorde 27 % per 31.12.2009, mot 29 % per 31.12.2008. Mislighold i Bank 1 Oslo AS økte i 2009 sammenlignet med 2008. Dette gjelder både for personmarkedet og for bedriftsmarkedet. Samlet mislighold og tapsutsatte engasjementer i Bank 1 Oslo AS utgjorde 439,6 millioner per 31.12.2009 som var 2,1 % av bankens brutto utlånsportefølje, mot 1,9 % per 31.12.2008. Kredittrisikoen i SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS er relatert til investeringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. SpareBank 1 Livsforsikring AS er eksponert mot såkalte CDOer i sine porteføljer. CDOer er rentepapirer hvis avkastning er avhengig av utviklingen i kredittkvaliteten av en rekke underliggende motparter. I løpet av 2009 har CDOene, som blir ført som fordringer til amortisert kost, blitt nedskrevet med 21 millioner kroner. De gjenværende posisjonene i CDOene i SpareBank 1 Livsforsikring AS var bokført til 211 millioner kroner per 31.12.2009. Øvrige CDOer i selskapets portefølje ved inngangen til 2009, enten indirekte investeringer gjennom rentefond, eller klassifisert som omløpsmidler, kom til forfall i løpet av 2009. Disse forfalt til CDOenes pari verdi ved inngangen til 2009. Risikoen for ytterligere
13 nedskrivninger i de gjenværende CDOene forventes å være moderat. Risikoen knyttet til øvrige renteinvesteringer er begrenset til selskaper som har høy kredittverdighet. Kredittrisikoen i denne delen av porteføljen vurderes som lav til moderat. Forsikringsselskapene har i tillegg kredittrisiko knyttet til ulike reassurandører. Ratingen følges nøye og risikoen vurderes som svært lav. I eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte leieavtaler. Også her vurderes risikoen som begrenset. Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko i SpareBank 1 Gruppen var i 2009 særskilt knyttet til kredittsiden i Bank 1 Oslo AS. Med konsentrasjonsrisiko i Bank 1 Oslo AS menes risiko for tap som følge av konsentrasjoner av store enkeltengasjementer, enkelte bransjer eller geografiske områder. I både SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS er det antatt å være konsentrasjonsrisiko på investeringssiden, spesielt knyttet til investering i obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Det er ikke beregnet kapitalbehov for denne risikoen per 31.12.2009. SpareBank 1 Skadeforsikring AS har en viss konsentrasjonsrisiko knyttet til reassurandører. operasjonell risiko før og etter gjennomførte tiltak. Arbeidet avdekket ingen alvorlige risikoforhold i konsernet i 2009. I forbindelse med gjennomføring av konsernets ICAAP-beregninger er det etablert modeller for beregning av nødvendig kapitalbehov for operasjonell risiko. Det henvises til Pilar 3-rapport for en nærmere beskrivelse av disse beregninger. I forbindelse med ikrafttredelsen av ny «Forskrift om risikostyring og internkontroll», herunder dennes paragraf 6 (siste ledd) med presisering av overlapp med «Kapitaldekningsforskriften», er alle rammeverk og styringsdokumenter i konsernet oppdatert for å klargjøre grensene mellom de risikoprosesser som dekkes av internkontrollarbeidet og de som dekkes av ICAAP-arbeidet. Gjennom dette arbeidet sikres etterlevelse av lovpålagte risikoprosesser og en effektiv intern gjennomføring av disse. Likviditetsrisiko Styringen av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Likviditetsrisikoen i SpareBank 1 Gruppen var i 2009 i hovedsak knyttet til morselskapet og til Bank 1 Oslo AS, og vurderes som lav. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko er en iboende del av virksomheten både i SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS. Tap i SpareBank 1 Skadeforsikring AS kan oppstå som følge av svingninger i årets skadeprosent og avviklingstap på tidligere årganger. For SpareBank 1 Livsforsikring AS er forsikringsrisikoen først og fremst knyttet til risikoprodukter uten overskuddsdeling. Både SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS avlaster risiko gjennom reassuranse, dels ved at reassurandører har overtatt vesentlige deler av risikoen innenfor enkelte forretningssegmenter og dels ved at egenregningsandelen for den enkelte skadehendelse er avgrenset ved gjenforsikring. Reassuransen dekker også kumuleskader og katastrofehendelser. Risikoen knyttet til reassurandørenes kredittverdighet går inn under kredittrisiko. Det anses å være tilfredsstillende kontroll med forsikringsrisikoen både i SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SpareBank 1 Livsforsikring AS. Operasjonell risiko Operasjonell risiko i datterselskapene dokumenteres i forbindelse med arbeid som gjøres for å oppfylle «Forskrift om risikostyring og internkontroll». Hovedtrekkene i dette arbeidet er at ledergruppen i det enkelte datterselskap og stabsområdet i holdingselskapet gjennomfører en prosess for å kartlegge hovedrisikoen for Strategisk og forretningsmessig risiko SpareBank 1 Gruppen har etablert en beredskapsplan for behandling av omdømmesensitive saker. Arbeidet med en konkret sak initieres og ledes av konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt og er en dynamisk del av avdelingens planverk. Sakslisten gjennomgås hvert kvartal for oppdatering. Konsernet vil, sammen med alliansens forum for risikostyring, ha et fortsatt fokus på å etablere kvantitative modeller med tanke på å estimere kapitalbehov for den strategiske og forretningsmessige risikoen i konsernet. Endringer i regelverk SpareBank 1 Gruppen har som eier av bank vært underlagt det nye kapitaldekningsregelverket for banker og andre finansinstitusjoner (Basel II). I Pilar 2 stilles det krav om at institusjonen skal ha en egen prosess for å fastsette nødvendig kapitalbehov basert på egen risikoprofil. SpareBank 1 Gruppen har fra 2007 levert egen ICAAPdokumentasjon til Finanstilsynet. Arbeidet med å avdekke konsernets totale risikoforhold er under løpende videreutvikling og det utarbeides oppdaterte ICAAP-beregninger til styret kvartalsvis. SpareBank 1 Gruppen utgir en årlig Pilar 3-rapport, som dekker kravene gitt av kapitaldekningsregelverket knyttet til markedsdisiplin og offentliggjøring av finansiell informasjon. Etter utskillelsen av Bank 1 Oslo AS er ikke SpareBank 1 Gruppen
14 SpareBank 1 Gruppen pålagt å utarbeide ICAAP-dokumentasjon i henhold til Basel IIregelverket. Enkelte av datterselskapene i SpareBank 1 Gruppen er allikevel pålagt å utarbeide ICAAP-dokumentasjon. SpareBank 1 Gruppen vil fortsette å utarbeide ICAAP- dokumentasjon i henhold til gjeldende Basel II-regelverk. Konsekvens av dette vil være at kravene til tilsvarende rapportering i aktuelle datterselskaper bortfaller, og at fullstendig ICAAP-dokumentasjon kun utarbeides på konsernnivå. PILAR 3 Det vises til egen Pilar 3-rapport for en mer detaljert gjennomgang av selskapet kapital- og risikoforhold. Rapporten er utarbeidet i henhold til kravene gitt av del IX, kapittel 45 og 46, i kapitalkravsforskriften, samt for å dekke markedets økte krav til gjennomsiktighet og åpenhet vedrørende risikoforhold generelt. For Pilar 3-rapport henvises det til http://investor.sparebank1.no/ målet for HR-strategien er å tilrettelegge for at SpareBank 1 Gruppen skal tiltrekke de rette medarbeiderne gjennom fokus på nær og dyktig beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarliggjøring, kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner utvikle medarbeidere gjennom involvering, klare mål og oppfølging HR-strategien følger ansettelsessyklusen til en medarbeider og inneholder rammer og retningslinjer for hvordan vi som arbeidsgiver skal forvalte og utvikle vår viktigste ressurs våre medarbeidere. Sentrale områder i konsernets HR-strategi er kompetanseutvikling, karrieremuligheter, lønn og belønning, livsfasepolitikk, friskvern (HMS), likestilling og traineeordning. HR-strategien inneholder retningslinjer som skal bidra til at SpareBank 1 Gruppen skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, uten noen form for diskriminering. ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ I SPAREBANK 1 GRUPPEN AS Organisasjon SpareBank 1 Gruppen AS hadde 217 ansatte og 211,6 årsverk per 31.12.2009. I SpareBank 1 Gruppen med datterselskaper var det totalt 1.445 ansatte og 1.411 årsverk. Tilsvarende tall for 2008 var henholdsvis 1.380 og 1.340. Bemanningsøkningen er i hovedsak relatert til satsing på nye forretningsområder gjennom oppkjøp og etablering av nye selskaper. Det var til sammen 104 medarbeidere som sluttet i løpet av 2009. Total turnover i 2009 var 7,1 %. Tilsvarende tall for 2008 var 9,4 %. Korrigert for avtalefestet førtidspensjon (AFP), alderspensjon og uførhetspensjon var konsernets turnover 4,9 % i 2009. I forhold til bransjen og markedet for øvrig, må dette nivået på turnover sies å være tilfredsstillende. Forretningsområdene er organisert i egne datterselskaper. Sammen med lederne for de tre stabsområdene finans og stab, kommunikasjon samt strategi og forretningsutvikling, inngår administrerende direktører for de fire største datterselskapene i konsernledelsen for SpareBank 1 Gruppen AS. Samarbeidet i SpareBank 1-alliansen er administrativt ledet av SpareBank 1 Gruppen AS. Lederne for stabsområdene i SpareBank 1 Gruppen AS, IT, kommunikasjon og alliansesamarbeidsfunksjonene leder alliansesamarbeidet. HR-strategi SpareBank 1 Gruppens HR-strategi bygger opp under selskapets visjon, verdier, hensikt og fremgangsfaktorer. Det overordnede Konsernets traineeordning ble innført i 2006. Til sammen 14 traineer har avsluttet sin traineeperiode siden oppstarten av ordningen, og alle har gått inn i sentrale stillinger i konsernet. SpareBank 1 Gruppen har nå åtte traineer, og vil i 2010 rekruttere et nytt traineekull. Hensikten med traineeprogrammet er å rekruttere fremtidige ledere og fagspesialister som i løpet av en toårs periode vil opparbeide seg breddekompetanse innen konsernets ulike forretningsområder. Lønnspolitikk er et annet sentralt område i HR-strategien. Vi gjennomfører regelmessige analyser for å sikre at vi har konkurransedyktige betingelser uten å være lønnsledende. Incentivordningen med overskuddsdeling på konsernnivå, og bonus på selskapsnivå, ble videreført i 2009. Faktisk resultat og hvordan konsernet gjør det sammenlignet med våre viktigste konkurrenter, er grunnlag for utbetaling. Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljøet i SpareBank 1 Gruppen vurderes til å være meget godt. Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i selskapet med videre oppfølging gjennom systematiske aktiviteter i organisasjonen for å rette på de svakheter som fremkommer i undersøkelsene. SpareBank 1 Gruppen har selskapsvise arbeidsmiljøutvalg. Dette for å sikre at det er kort vei mellom eventuelle utfordringer i arbeidsmiljøet og myndighet til å løse disse. Vernetjenesten i datterselskapene arbeider aktivt og det er også oppnevnt et sentralt AKAN-utvalg som har fokus på rusmiddelproblematikk. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært meget konstruktivt og bidratt positivt til driften og resultatene i 2009. SpareBank 1 Gruppen videreførte i 2008 avtalen om Inkluderende Arbeidsliv med målsetting om å redusere sykefraværet med 20%
15 i løpet av avtaleperioden som er ut 2009. Sykefraværet i SpareBank 1 Gruppen var 4,5 % i 2009, mot 4,4 % i 2008. Sammenlignet med bransjen er dette lavt. Det er i løpet av 2009 gjennomført opplæring for henholdsvis ledere og verneombud i ulike temaer innen HMS. Dette er gjort i samråd med de selskapsvise arbeidsmiljøutvalgene. I SpareBank 1 Gruppens etiske retningslinjer er det fastsatt regler for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal varsle dersom de får kunnskap om forhold som er i strid med blant annet lover, forskrifter eller konsernets interne regler. Det er også etablert en egen varslingsrutine. Kompetanse Felles HR- og kompetansearbeid i alliansen organiseres gjennom et HR-utvalg. Kompetanserådet skal arbeide for å trekke ut synergieffekter fra den kompetansebasen som finnes i alliansens ulike enheter, slik at alliansens samlede prestasjoner øker. En stor andel av rådets arbeid er knyttet opp mot SpareBank 1-alliansens læringsmodell. Gjennom modellen tilbys opplæring innenfor fagområdene plassering, forsikring, finansiering og betalingsformidling. I tilknytning til læringsmodellen er det utarbeidet interne sertifiseringsordninger for kunderådgivere, og et betydelig antall rådgivere er sertifisert. Det er utarbeidet en egen kompetansestrategi som skal understøtte utviklingen av en kultur med kontinuerlig læring. Dette følges opp av et felles kompetansesenter for læring i Tromsø, som skal bidra til et nødvendig kompetanseløft i hele alliansen. Kompetansestrategien må også sees i sammenheng med overordnet HR-strategi, som blant annet innebærer å tiltrekke de rette medarbeidere gjennom fokus på selskapets verdier «nær og dyktig». Strategien skal også medvirke til å beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarliggjøring, kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner. Involvering, klare mål og oppfølging vektlegges som kritiske suksessfaktorer overfor medarbeiderne. Konsernet har et livsfaseutvalg som skal følge opp at blant annet likestillingsloven blir etterlevd i virksomheten. Utvalget har i tillegg fokus på hvordan SpareBank 1 Gruppen kan være en attraktiv arbeidsgiver for medarbeidere i ulike livsfaser. SpareBank 1 Gruppen anvender en metode for vurdering av roller og stillinger, for å sikre objektiv lønnsfastsettelse. I forbindelse med de årlige vurderingene av lønn er også likelønn i forhold til arbeid av lik verdi, et tema. Hovedårsaken til at det er et noe høyere lønnsnivå for menn enn kvinner i konsernet, er at det er flere menn enn kvinner i både ledende stillinger og faglige stillinger på høyt nivå. Gjennomsnittslønn for kvinner i konsernet var per desember 463.000 kroner, mot tilsvarende 571.000 kroner for menn. SpareBank 1 Gruppen AS har som medlem av Finansnæringens Hovedorganisasjon i 2009 videreført deltagelsen i FUTURAprogrammet. Dette er et utviklingsprogram som har som målsetting å øke kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget for ledende stillinger. Attraktiv arbeidsgiver SpareBank 1 Gruppen opplever en økende interesse fra unge arbeidstakere. Dette er et resultat av et sterkt varemerke i SpareBank 1- navnet, og gjennomførte aktiviteter for å markedsføre konsernet som en attraktiv arbeidsgiver på universiteter og høyskoler, blant annet i forbindelse med traineeprogrammet. SpareBank 1 Gruppen rekrutterte 117 nye medarbeidere i 2009. Majoriteten av dem som ble ansatt hadde minst fire års utdannelse utover videregående skole. De fleste nyansatte var i alderen 26 til 40 år, men konsernet har også i 2009 rekruttert medarbeidere i alle aldersgrupper. Gjennomsnittsalder for medarbeidere i SpareBank 1 Gruppen var 42,5 år ved utgangen av 2009. Arbeidet med å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med både spennende karrieremuligheter og konkurransedyktige betingelser videreføres i 2010. SpareBank 1 Gruppen har egen overordnet kompetansestrategi. Fagopplæring og øvrige kompetansehevende tiltak initieres og drives hovedsakelig i det enkelte datterselskap etter behov. Det er etablert programmer for lederutvikling, som administreres felles for selskapene i SpareBank 1 Gruppen. Likestilling Av de ansatte i konsernet er 46% kvinner og 54% menn. Av kvinnene arbeider 6,1 % deltid, mens dette bare gjelder 1,5 % av mennene. I konsernledelsen er to av åtte medlemmer kvinner. I de sentrale ledergruppene i morselskapet og datterselskapene er samlet sett 26 % kvinner, mens den totale andelen av kvinnelige ledere i konsernet er 34%. Av åtte styremedlemmer i konsernstyret ved årsskiftet var det to kvinner, mens kvinneandelen i datterselskapsstyrene var 35 %. SAMFUNNSENGASJEMENT SpareBank 1 Gruppen har følgende definisjon på samfunnsengasjement: «Vi forplikter oss til å bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling sammen med våre ansatte, deres familier, lokalsamfunnet og samfunnet generelt for å øke livskvaliteten for folk flest. Dette arbeidet bygger på fire prinsipper: økonomisk vekst, miljømessig balanse, sosial fremgang og positiv innflytelse i samfunnet». Vi skal tjene penger, men verdiskapingen skal være i tråd med en bærekraftig utvikling. Vårt samfunnsengasjement handler derfor om hvordan verdiene skapes. Vi forplikter oss til å ta hensyn til hvordan vår atferd påvirker
16 SpareBank 1 Gruppen mennesker, miljø og samfunn. Dette ansvaret stiller krav utover lovgivningen som finansmarkedet er underlagt. Samfunnsengasjementet dekker alt fra kapitalforvaltning og investeringer til inkluderende arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter. Samfunnsengasjementet dreier seg også om svindel- og skadeforebyggende tiltak, sikring av liv, helse og verdier, gode produkter til kundene, forretningsetikk, miljømessig påvirkning, kredittpolitikk, holdningsskapende arbeid og lokalt engasjement. Å ta et aktivt samfunnsengasjement innebærer å ha et langsiktig perspektiv på alle sider og konsekvenser av virksomheten i samfunnet. Miljøet Selv om SpareBank 1 Gruppen ikke forurenser på samme måte som tradisjonell industri, har vi en påvirkning på miljøet rundt oss både direkte og indirekte. Dette gjelder blant annet avfall, energibruk, reisevirksomhet, transport, materialvalg, innkjøp og vannforbruk. 100 % av avfallet som produseres i SpareBank 1 Gruppen kildesorteres. Det har vært ordning for kildesortering de siste seks årene. Målet er fortsatt å kildesortere 100 % av avfallet. De fleste av konsernets ansatte har sin arbeidsplass i Hammersborggata. I Hammersborggata 2 brukes elektrisk oppvarming på kontorer og fjernvarme til ventilasjon. I Hammersborggata 9 brukes fjernvarme til radiatorer og ventilasjon. SpareBank 1 Gruppen har som ambisjon å redusere energiforbruket ytterligere i 2010. Det er nedfelt i SpareBank 1 Gruppens innkjøpsstrategi at det under planlegging og gjennomføring av anskaffelser og innkjøp, så langt det er mulig, skal tas hensyn til miljømessige konsekvenser og livssykluskostnader. SpareBank 1 Gruppen leverer årlig et klimaregnskap. Rapporten er laget av en ekstern og uavhengig part Co2Focus AS. De gjennomgår det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av SpareBank 1 Gruppen. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2-utslipp målt i CO2-ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne og eksterne systemer. Disse dataene er kvalitetssikret og kontrollert av Co2Focus. Klimaregnskapet er utarbeidet etter beste tilgjengelige praksis. Klimaregnskapet blir publisert på hjemmesidene til SpareBank 1 Gruppen. Klimaregnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). I løpet av 2009 ble det iverksatt tiltak for å redusere SpareBank 1 Gruppens påvirkning på miljøet. Eksempel på tiltak er økt bruk av videokonferanser for å redusere antall flyreiser, mer digital kommunikasjon med kundene for å redusere mengden av papirutsendelser og mindre intern bruk av printere. Miljøeffekten av disse tiltakene vil bli målt i klimaregnskapet for 2009. ENDRINGER I STYRET OG KONSERNLEDELSEN I april 2009 ble Harry Konterud, som er administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, valgt til leder av konsernstyret. Han etterfulgte Knut Oscar Fleten som hadde vært styrets leder siden april 2008. I konsernledelsen var det tre endringer i løpet av 2009. I juni 2009 ble Kirsten Idebøen ansatt som administrerende direktør etter Eldar Mathisen. Hun kom fra stillingen som Konserndirektør Finans og Stab og hadde vært konstituert administrerende direktør siden januar 2009. I september 2009 ble Sigurd Aune ansatt som Konserndirektør Finans og Stab. Han kom fra stillingen som finansdirektør i Bank 1 Oslo AS. I oktober 2009 ble Aud Lysenstøen ansatt som administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring AS etter Ole-Wilhelm Mayer, som gikk til stillingen som administrerende direktør i Verdipapirsentralen. Lysenstøen kom fra stillingen som divisjonsdirektør med ansvaret for bedriftsmarkedsområdet i SpareBank 1 Livsforsikring AS. FREMTIDSUTSIKTER 2009 ble et resultatmessig rekordår for SpareBank 1 Gruppen. Børsoppgang, rentefall og redusert risikopåslag på rentepapirer, ga betydelig verdipapirgevinster. Etter en kraftig nedtur i 2008, steg Oslo Børs hele 65 % i 2009. De to siste årene har vist hvor avhengig konsernets resultat er av utviklingen i finansmarkedene. Denne avhengigheten understreker samtidig betydningen av fokus på lønnsomhet og risikostyring i den operative driften i konsernet. Styret forventer at lønnsomhetsprogrammet Delta vil gi en betydelig bedring i den underliggende driften i samtlige selskaper i konsernet i løpet av 2010. Norge synes å ha kommet godt fra finanskrisen, men med vår lille, åpne økonomi vil vi være svært avhengig av utviklingen i verden for øvrig. Ved inngangen til 2010 er det betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. Det er uansett grunn til å anta at inneværende år ikke vil gi tilsvarende børsoppgang som den vi så i 2009 og at konsernet følgelig ikke vil få den samme drahjelpen fra gode finansmarkeder i 2010 som det vi opplevde i 2009. Det er styrets vurdering at SpareBank 1 Gruppen er finansielt godt rustet til å tåle svingninger i kreditt- og aksjemarkedene og at man har etablert nødvendige risikostyringssystemer for å ha en løpende oppfølging av SpareBank 1 Gruppens totale risikoeksponering. I
17 løpet av 2009 ble konsernets risikobærende evne betydelig forbedret, blant annet gjennom oppbygging av kursreserver og tilleggsreserver i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Det er styrets oppfatning at SpareBank 1 Gruppen har etablert en finansiell robusthet i samtlige selskaper, slik at eventuell volatilitet i finansmarkedene skal kunne håndteres på en god måte i 2010. Mer krevende kunder og stadig mer profesjonelle aktører bidrar til skjerpet konkurranse i finansmarkedene. Konsekvensen blir et økt behov for å ha de mest konkurransedyktige produkter og tjenester i tillegg til de beste og mest motiverte medarbeiderne. Kompetansebygging, så vel som innovasjonskraft og gjennomføringskraft, er derfor blant de mest sentrale suksessfaktorene for virksomhetens videre utvikling. Gjennom oppkjøp og etablering av nye selskaper i både 2008 og 2009 har SpareBank 1 Gruppen og dens eiere vist både vilje og evne til å satse offensivt, også i situasjoner som har vært økonomisk krevende. SpareBank 1 Gruppen har i løpet av de siste årene totalt sett styrket sin økonomiske situasjon og finansielle handlefrihet og dermed også styrket sin mulighet til selv å styre strukturelle veivalg fremover. TAKK FOR INNSATSEN De ansatte har vist sterk innsatsvilje i 2009. Det har vært et nært og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Styret takker alle medarbeiderne i SpareBank 1 Gruppen for deres bidrag til rekordresultatet i 2009. Oslo, 23. mars 2010 Harry Konterud Bjørn Engaas Hans Olav Karde STYRETS LEDER Terje Vareberg Finn Haugan Bente N. Halvorsen Knut Bekkevold Venche Johnsen Kirsten Idebøen ADM. DIREKTØR