Kollektiv arbeidsrett en innføring Modul I alle tariffområder Hotel Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Synne Bjørvik Staalen Advokat/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L
Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell vs kollektiv arbeidsrett
Sentrale tariffrettslige begreper Tariffavtale/overenskomst Særavtale Protokoll Informasjon Drøfting Forhandling Arbeidsretten Overheng Glidning Mekling Meklingsmann Streik Lock-out Uravstemning Interessetvist Rettstvist
Myndighetsstyring vs avtaler i arbeidslivet Kjennetegn ved myndighetsstyring Ensidig og overordnet Må praktiseres/implementeres av aktører som ikke har deltatt i prosessen Eksempler Lover Forskrifter Rundskriv Oppdragsdokumenter
Myndighetsstyring vs avtaler i arbeidslivet Kjennetegn ved avtaler Enighet/konsensus mellom to eller flere parter Gjensidighet Felles ansvar Eksempel Tariffavtaler
Den norske modellen Kjennetegn ved norsk arbeidsliv Trepartssamarbeid Inntektssamarbeid: staten arbeidsgiverne arbeidstakerorganisasjonene (IA-avtalen) Avtalestyring fremfor myndighetsstyring (Fastlegeordningen)
Hva er en tariffavtale? Arbeidstvistloven 1 (e): Avtale mellom én arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere Avtale mellom en gruppe arbeidsgivere og en gruppe arbeidstakere ALDRI mellom én arbeidsgiver og én arbeidstaker
Eksempel på tariffområder? KS (kommunene) Spekter (sykehusene) Virke (noen private sykehus) NHO (industribedrifter) Staten Oslo kommune Private legesenter der de ansatte har tariffavtaler
Ulike benevnelser på tariffavtaler Landsoverenskomst Overenskomst Del A1 Del A2 Del B Hovedtariffavtale / HTA Tariffavtale Særavtale OBS! Rammeavtale for fastlegeordningen er IKKE en tariffavtale
Trinnhøyde - tariffsystem Hovedavtale Hovedtariffavtale A1 A2 Sentral særavtale Lokal særavtale Lokal del B Sentral særavtale
Hva kan reguleres i tariffavtaler? Lønn Arbeidstid Sykepenger Permisjonsrettigheter Femte ferieuke Fordypningstid Praksiskompensasjon
Medbestemmelse Informasjon Drøfting Forhandling HUSK! Protokolltilførsel
Dokumenter uenigheter Interessetvist uenighet om hva som skal stå i en avtale Rettstvist uenighet om hva som faktisk står i en avtale Tvister må dokumenteres
Sentrale tariffrettslige begreper Begreper knyttet til lønnsforhandlinger Lønnsvekst Årslønnsvekst Lønnsmasse Virkningstidspunkt Glidning Overheng
Lønnsveksten år eller dato? Lønnsmasse Summen av lønnen til medlemmene du forhandler for Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på regnskapsåret/budsjettet, typisk kalenderår Lønnsvekst/datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring
Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 1 200 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)
Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.
Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen året etter Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 106 100 106 100 106 100 106 106 106 106 106 106 106 106 106 1 248 272 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %
Sentrale tariffrettslige begreper Ny lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) av 2012 Mekling Meklingsmann/mekler Streik Lock-out Uravstemning
Alternativer til streik Nemndsordninger Tvungen lønnsnemnd Voldgift vs pendelvoldgift
Tariffsamarbeid - Akademikerne Hvem er medlem i Akademikerne? Tekna Legeforeningen Psykologforeningen Juristforbundet Econa (tidl. Siviløkonomene) Samfunnsøkonomene Tannlegeforeningen Veterinærforeningen Naturviterne Arkitektenes fagforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforbund Norsk lektorlag Samfunnsviterne Samarbeidspartnere Nito Den norske jordmorforening Norges farmaceutiske forening
Hva betyr tariffsamarbeid? Leker like barn best? Er det viktig å være store? Kan vi skille mellom medbestemmelse og lønnsforhandlinger?