Etnisk mangfold i arbeidslivet. Argumenter og tiltak



Like dokumenter
Hvordan gripe an saken? Praktiske tiltak: Revurdering av kompetansekrav i rekrutteringsprosessen. Generelle tiltak versus særtiltak

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Integrerings og mangfoldsarbeid

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

INKLUDERING SOM VIRKER

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Likestilte kommuner. Prosjekt Real. Rekruttering-Arbeidstidsordninger-Lønn. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Handlingsplan for mangfold og likestilling Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

Solidaritet i praksis

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Flerkulturell sikkerhetsforsta else

Verdier og politikker

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

IA-avtale Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Mangfold og rekruttering i Oslo kommune

Mangfoldstenkning bidrar til å sikre virksomhetens tilgang til all tilgjengelig kompetanse

Resultater NNUQ IMDi

Ve ier til arbe id for alle

Mangfoldsprisen deles ut til en virksomhet som utmerker seg positivt i forhold til handlingsplan Mangfold i praksis sine mål og intensjoner.

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP.

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Likestillings- og mangfoldsarbeid i Mandal kommune

HANDLINGSPLAN FOR MANGFOLD, LIKESTILLING OG INKLUDERING ARBEIDSGIVERSTRATEGI

September Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

August Utarbeidet for IMDi. Næringslivsundersøkelse Finnmark

Personalpolitiske retningslinjer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

erpolitikk Arbeidsgiv

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen?

Flerkulturelle arbeidsplasser

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

Modulene 2 5 omfatter kompetansemålene i gjeldende læreplan for salgsfaget Vg3 / opplæring i bedrift.

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden

Krav til kunnskaper og ferdigheter for mangfoldsleder

Mer inkluderende ansettelsesprosess i fylkeskommunen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Resultater NNUQ IMDi, 6. september 2011

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ AKH SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

en partner i praktisk likestillingsarbeid

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

FAGFORBUNDET. Norsk Folkehjelp

Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

X32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Rekruttering som inkluderer - bevisstgjøring rundt språk og innhold i stillingsutlysninger. Sanja K. Skaar seniorrådgiver avdeling ledelse Difi

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for likestilling og mangfold i Rogaland fylkeskommune Arbeidsgiverperspektiv i perioden

Kunngjøringstekster. Krav til innhold og juridiske konsekvenser. Hanne Silje Habberstad, seniorrådgiver Ålesund, Vi tar ansvar for sjøvegen

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

Studieplan 2013/2014

LØNNSPOLITISK PLAN

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet

LIKESTILLING - et virkemiddel til

Sammenslåing av Bergen kommunes likestillingspris og mangfoldspris

Etiske retningslinjer for Ypsomed-gruppen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

Sammendrag av sak og uttalelse

Staten som attraktiv arbeidsgiver

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Transkript:

Etnisk mangfold i arbeidslivet Argumenter og tiltak

Etnisk mangfold i arbeidslivet Argumenter og tiltak Utgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI) Integreringsavdelingen 2000 Postboks 8108 Dep 0032 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt. 21 Telefon: 23 35 15 00 Telefaks:23 35 15 08 Internettadresse: www.udi.no Flere eksemplarer kan bestilles fra: Utlendingsdirektoratets distribusjon Postboks 8108 Dep 0032 Oslo Telefon: 23 35 15 54 Telefax: 23 35 15 08 Layout og sats: Idé & Tekst, Hilde Flaten; 1825 Tomter Trykk: GAN grafisk, Oslo 1. utgave 2000 ISBN: 82-427-0362-0 Utlendingsdirektoratets regionkontorer: Regionkontor Øst Regionkontor Vest Postboks 8789 Youngstorget Postboks 4048 Dreggen 0028 Oslo 5835 Bergen Telefon: 23 31 10 00 Telefon: 55 31 70 55 Telefaks: 23 31 10 50 Telefaks: 55 31 90 85 Regionkontor Indre Østland Postboks 445 2803 Gjøvik Telefon: 61 14 65 00 Telefaks: 61 17 08 95 Regionkontor Sør Postboks 647 4666 Kristiansand Telefon: 38 10 60 60 Telefaks: 38 02 04 80 Regionkontor Midt-Norge 7005 Trondheim Telefon: 73 89 24 00 Telefaks: 73 89 24 01 Regionkontor Nord Postboks 803 8510 Narvik Telefon: 76 96 58 10 Telefaks: 76 96 58 39

Forord... 5 Innledning... 6 Målrettet og troverdig argumentasjon... 7 Et mangfoldsperspektiv, hva ligger egentlig i det?... 7 Er arbeid for etnisk mangfold og arbeid mot diskriminering to sider av samme sak?... 8 Mangfoldsarbeid - en dialog med arbeidsgivere... 8 Om struktureringen av stoffet i dette heftet... 9 Innhold Argumenter Argumentasjon knyttet til individperspektivet... 10 Mangfoldstenkning bidrar til å sikre virksomhetens tilgang til all tilgjengelig kompetanse... 10 Etnisk mangfold kan styrke oppgaveløsningen knyttet til økt globalisering... 11 Etnisk mangfold kan styrke oppgaveløsningen knyttet til særskilte oppgaver... 12 Etnisk mangfold kan føre til kreativitet.. 13 Praktiske tiltak Hvordan gripe an saken?...23 Generelle tiltak versus særtiltak... 23 Tiltak i rekrutteringsprosessen... 25 Før annonsering... 26 Annonsering... 26 Innkalling til intervju... 27 Intervjusituasjonen... 27 Å tolke inntrykkene fra intervjuet... 27 Argumenter knyttet til organisasjonspektivet... 15 Etnisk mangfold kan effektivisere virksomhetens rutiner og praksis... 15 «Etnisk mangfold kan sikre virksomheten stabil arbeidskraft... 16 Argumenter knyttet til samfunns- og etikkperspektivet... 18 Etnisk mangfold på arbeidsplassen kan gi virksomheter en samfunnsansvarlig profil... 19 Arbeidsgivere som fremmer mangfold på arbeidsplassen er viktige meningsdannere... 20 Oppsummering: Dagens situasjon og etniske minoriteter som arbeidskraftressurs... 21 Tiltak på arbeidsplassen...28 Tiltak knyttet til introduksjon for nyansatte... 28 Tiltak knyttet til intern rekruttering, mobilitet og opplæring... 29 Tiltak knyttet til holdninger... 29 Tiltak knyttet til religiøst mangfold... 30 Tiltak knyttet til trakassering og diskriminering... 30 Veiviser til mer kunnskap Litteraturliste...32 Annen litteratur... 38 Mangfold i arbeidslivet på internett...39

4

Utlendingsdirektoratet kommer i år 2000 ut med tre hefter som, ut i fra ulike perspektiver, forøker å gi innsikt i problemer knyttet til integrering, deltakelse og likestilling av innvandrere i norsk arbeidsliv. I tillegg til heftet «Etnisk mangfold i arbeidslivet- argumenter og tiltak», du nå har i hånden, foreligger heftene: «I all verden - rekruttering av innvandrere i norsk arbeidsliv»- en generell innføring til feltet innvandrere og arbeidsliv. «Flerkulturelle arbeidsplasser- råd til arbeidsgivere og fagforeninger» - en detaljert erfaringsoppsummering fra UDI støttede forsøksprosjekter på norske arbeidsplasser. Heftene utgis som en oppfølging av Regjeringens «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering(1998-2001)». Som et ledd i direktoratets satsing mot rasisme og diskriminering, er målsettingen med de tre heftene å medvirke til en mer aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til alle nivåer i norsk arbeidsliv. Heftene fokuserer på bevisst eller ubevisst diskriminering av innvandrere i arbeidsgiveres rekrutteringspraksis. I tillegg vektlegges den kreative nytenkning som er nødvendig for at Norge skal kunne utvikle lønnsomme og gode flerkulturelle arbeidsplasser. Vi har ønsket å tilrettelegge materiell som formidler nasjonale og internasjonale erfaringer, gode eksempler og praktiske råd. Heftene henvender seg primært til offentlig og private arbeidsgivere, samt fagforeninger. Heftene kan også være til hjelp for andre som ønsker å medvirke positivt til å øke andelen språklige og etniske minoriteter på norske arbeidsplasser. En rød tråd i alle de tre heftene er mangfoldsperspektivet. Dette perspektivet har sine sterkeste røtter i USA. «Etnisk mangfold i arbeidslivet- argumenter og tiltak» henter mye av sin argumentasjon nettopp fra amerikansk litteratur. Det er en arbeidslivsfilosofi som knyttes sterkt opp til både det å kunne se og å utnytte enkeltindividers potensiale og ulikhet innenfor en organisasjon eller en bedrift. Kritikere hevder at dette er en urealistisk harmonimodell, en diffus bedriftsideologi og at uttrykket «diversity pays» ikke alltid holder stikk. Vi ønsker ikke å legge lokk på all kritisk debatt, men vi tar til orde for at sentrale elementer innenfor mangfoldsperspektivet er levedyktige og relevante også i forhold til organisasjons- og bedriftsutvikling i Norge. Arbeid for mer etnisk mangfold i arbeidslivet er fortsatt i startfasen i Norge og vi har begrenset egen erfaring å bygge på. En mangfoldsmodell, forankret i den norske virkeligheten, er under stadig utvikling og debatt. Hensiktsmessige strategier for å fremme rekruttering og ivaretakelse av ansatte med innvandrerbakgrunn skal finne sin naturlige plass i norske organisasjoner og bedrifter. Perspektivet må bygge videre på en allerede eksisterende demokratisk arbeidslivstradisjon. Gjennom å spre erfaringer om konkrete prosjekter, arbeidsmetoder og foreliggende kunnskap på feltet, håper vi de tre heftene er et nyttig bidrag til den pågående debatten og vil inspirere til videre innsats på feltet. «Etnisk mangfold i arbeidslivet- argumenter og tiltak» er utarbeidet av Utlendingsdirektoratets Integreringsavdeling. God lesning! Utlendingsdirektoratet Integreringsavdelingen Forord Revurdering av kompetansekrav i rekrutteringsprosessen Forord 5

Innledning 6 Målgruppe: «pådrivere» Innledning I dette heftet drøfter vi hvorfor, og på hvilken måte, arbeidsgivere kan ha fordeler av å ansette og satse på personer med innvandrerbakgrunn 1. Ulike arbeidsplasser vil ha forskjellige ting å vinne. Etiske argumenter, som for eksempel at næringslivet må ta større ansvar for arbeidsledigheten blant innvandrere, preger ofte debatten om hvorfor arbeidsgivere bør ansette innvandrere. Dette er selvsagt et sentralt aspekt. Dette heftet ønsker imidlertid også å rette søkelyset mer mot potensielle økonomiske fordeler ved en etnisk heterogen arbeidsstokk. Vi henvender oss i første rekke til personer som arbeider for etnisk likestilling i arbeidslivet, altså pådriverne - ansatte som arbeider med personalutvikling og arbeidsmiljø, opplæringsansvarlige og tillitsvalgte som ønsker å påvirke sine organisasjoner til å sysselsette flere med innvandrerbakgrunn. Målgruppen for heftet er også tiltakskonsulenter, flyktningkonsulenter, medlemmer av tilsettingsråd, ansatte på arbeidskontor og andre offentlige arbeidstakere som er i kontakt med arbeidsgivere i forbindelse med rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Heftet inngår som en del av UDIs arbeid mot diskriminering i arbeidslivet. Det er et

innspill i en pågående prosess for å øke andelen sysselsatte med annen etnisk bakgrunn enn norsk i alle segmenter av arbeidsmarkedet. Vi har observert et behov for å systematisere og drøfte noe av den argumentasjonen som anvendes i diskusjoner om innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Vi håper derfor at Et mangfoldsperspektiv, hva ligger egentlig i det? Mangfoldsperspektivet, slik det kort er presentert her, er i utgangspunktet et generelt perspektiv. Det viser til en rekke forhold som kjønn, utdanning, interesser, kultur, alder, etnisitet, kunnskap og livserfaringer. Mangfold Revurdering av kompetansekrav i rekrutteringsprosessen heftet kan være nyttig i arbeidet for et mer viser kort sagt til alle de egenskapene som gjør mangfoldig arbeidsliv og representere et et menneske til det det er. Disse egenskapene hjelpemiddel til mer kunnskap. Målrettet og troverdig argumentasjon påvirker hvordan hver og en av oss løser problemer, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi arbeider. Å arbeide for mangfold i arbeidslivet innebærer å fokusere på å utnytte det beste i de ansattes egenart. Å behandle medar- Mangfoldsperspektivet - et generelt perspektiv I dialog med arbeidsgivere er det viktig at beidernes forskjellighet på en profesjonell argumentasjonen ikke framstår som naiv og måte, og å nyttiggjøre seg denne pluralismen, useriøs. Med dette mener vi unyanserte faller inn under det å arbeide med mangfold. Et argumenter av typen: Det er jo helt innlysende mål i denne sammenhengen er at mangfolds- at det er svært lønnsomt for eksportretta perspektivet skal være en naturlig innstilling. bedrifter å ansette innvandrere, eller: En naturlig innstilling integrert i en virksom- Arbeidsplasser med innvandrere er mye mer hets praksis overfor medarbeidere og kunder. kreative enn andre arbeidsplasser. Dette I dette heftet vil vi konsentrere oss om å bekrefter amerikansk forskning. Å argumen- presentere og diskutere det potensialet som tere med arbeidsgivere uten at argumentasjo- kan knyttes til etnisk og kulturelt mangfold. nen er tilstrekkelig begrunnet og nyansert, vil i mange tilfeller virke mot sin hensikt. Det er et poeng å framstille argumentasjonen med den realisme den fortjener, tilpasset situasjon og Det er imidlertid viktig å se mangfoldsarbeid i et bredere perspektiv og ikke bare et fokus på skillet mellom innvandrer og ikke innvandrer. Knyttet til situasjonen på det norske arbeids- Fokus på etnisk og kulturelt mangfold målgruppe. Problemstillinger knyttet til mang- markedet, handler mangfoldsarbeid blant fold vil variere i en stor bedrift med eksport- annet om bevissthet rundt egne holdninger og rettet virksomhet, i en liten høykompetanse- adferd overfor arbeidskollegaer og ansatte. Det bedrift, i en privat bedrift med et stort antall kan innebære endringer av formelle og ufor- innvandrere ansatt og i en offentlig virksomhet. Det er derfor viktig å systematisere argumentasjonen slik at den framstår som en troverdig begrunnelse for mangfold i den sammenheng den brukes. I heftet prøver vi å gjengi noen av de vanligste argumentene og problematisere dem. På den måten kan det legges grunnlag for FOTNOTE 1 Når vi i dette hefte snakker om «personer med innvandrerbakgrunn» refererer vi til defenisjonen i Stortingsmelding 17 «Om innvandring og det flerkulturelle Norge» (1996-97:9): En utenlandsfødt person, fast en sterkere og mer målrettet argumentasjon. bosatt i Norge som har utenlandsfødte foreldre, samt deres barn født og oppvokst i Norge. Innledning 7

Arbeid for mangfold kan i praksis motvirke diskriminering melle arbeidsrutiner og regelverk og praktiseringen av disse, og det kan føre til endringer av forretningsstrategier. Arbeid for mer rettferdige rekrutteringsprosesser er også et sentralt aspekt ved mangfoldsarbeid på norske arbeidsplasser. derfor om mer enn god argumentasjon for at mangfold lønner seg og mangfold er et spørsmål om etikk. Et lovverk, som beskytter individet mot diskriminerende praksis i en rekrutteringsprosess, vil derimot ikke være tilstrekkelig for at et mangfoldsperspektiv skal bli et ledende perspektiv i norsk arbeidslivsfilosofi. Arbeidet Er arbeid for etnisk mangfold og arbeid mot diskriminering to sider av samme sak? med mangfold kan gjerne ha andre mål enn å motvirke diskriminering, men kan i praksis medføre at diskriminering på etnisk grunnlag Vi vet at personer fra etniske og kulturelle ikke skjer. En leder av en privat bedrift er opp- minoriteter møter særegne utestengnings- tatt av resultater og lønnsomhet. Fokus på at mekanismer knyttet til diskriminering på etnisk mangfold faktisk også kan lønne seg, er etnisk grunnlag. Det er kanskje få arbeids- derfor en viktig del av en troverdig argumenta- givere som uttalt og bevisst forskjellsbehandler sjon. Vi vil i dette heftet argumentere for at eller utsetter sine ansatte for krenkende dersom en arbeidsplass får trening i å se og behandling på grunn av hudfarge, trosbekjenn- ivareta en etnisk mangfoldig arbeidsstokk, kan else eller etnisk opprinnelse. Det finnes dette også bedre konkurranseevnen, øke imidlertid mange fordommer knyttet til effektiviteten, skape et bedre arbeidsmiljø og Lederforankring av mangfoldsarbeid etniske grupper som fører til bevisst eller ubevisst diskriminering av kvalifiserte arbeidssøkere. Arbeidsgivere kan også frykte minske sykefraværet. Virksomheter med en bevisst mangfoldsstrategi får ikke minst gevinst i form av bedre forutsetninger til å negative og rasistiske reaksjoner fra kunder og møte forandringer og en positiv etisk profil øvrige medarbeidere og av den grunn overfor tiltagende kritiske og bevisste konsu- diskriminere kvalifiserte søkere med menter og kunder. innvandrerbakgrunn i en ansettelsesprosess. Arbeid mot diskriminering dreier seg blant annet om å motvirke at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk, blir utestengt fra arbeidslivet eller fra opplærings- og karrieremuligheter på arbeidsplassen. Arbeid for å Mangfoldsarbeid - en dialog med arbeidsgivere motvirke denne type forskjellsbehandling vil Veien kan synes lang fram til et ikke-diskri- derfor ofte innebære iverksetting av konkrete minerende arbeidsklima og reell likestilling tiltak. Dette kan for eksempel være kurs eller mellom nordmenn og personer med seminarer som fremmer forståelse av egne innvandrerbakgrunn på arbeidsmarkedet. kulturelle holdninger for bedre å kunne forstå Det er en stor utfordring å gjøre offentlige og andres. Det kan også innebære virkemidler private arbeidsgivere trygge på å lede fler- som et lovfestet forbud mot diskriminering i kulturelle arbeidsplasser og overbevise om 8 Innledning arbeidslivet. Arbeidet mot diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn handler at en investering i ulikhet lønner seg. Det er sjelden ett enkelt argument er nok til å over-

bevise en leder om at det er lurt å satse på en person med innvandrerbakgrunn. Vi vil anta at innenfor dette feltet er det heller slik at mange bekker små gjør en stor å. Når arbeidskraft fra etniske og språklige minoriteter skal «selges» overfor arbeidsgivere, handler det mye om å gi ledelse og personalsjefer mot; mot til å se forbi egen usikkerhet og konservatisme. Lederes innstilling gjennomsyrer ofte hele virksomheten. Det er en stor utfordring å få et mangfoldsperspektiv inn i normal forretningsstrategi og rutiner. Å sette perspektivet på dagsorden i strømmen av andre viktige saker bedrifter og virksomheter forholder seg til, er ikke alltid like lett. En leder vil kunne gi mangfoldsarbeidet status. Lederforankring av dette arbeidet er derfor svært viktig for å oppnå resultater og sikre kontinuitet på området. Offentlige arbeidsgivere har en sterkere forpliktelse overfor overordnede politiske målsettinger og nasjonale mål som eksempelvis integrasjon og like-stilling. Tjenestetilbudet i offentlig sektor ytes ikke primært etter et lønnsomhetskrav slik tilfellet er i næringslivet. Det har imidlertid vist seg at privat sektor er flinkere til å rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn enn offentlig sektor 2. Til tross for ulike rammevilkår i offentlige og private virksomheter, stiller flere og flere forbrukere krav til at også varer produseres i samsvar med god etikk. Vi har valgt å argumentere for mangfold på arbeidsplassen med tanke på både private og offentlige arbeidsgivere. Når man markedsfører personer med innvandrerbakgrunn som arbeidsmarkedsressurs, mener vi at både offentlige og private arbeidsgivere kan motiveres gjennom økonomiske og etiske argumenter. Om struktureringen av stoffet i dette heftet Vi vil gruppere argumenter for mangfold i arbeidslivet under tre ulike perspektiv. Individperspektivet vektlegger at kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn kan representere en styrke for virksomheten. Organisasjonsperspektivet retter seg mer inn mot selve arbeidsplassen som enhet. Mangfold i dette perspektivet fokuserer på å benytte heterogenitet i arbeidsstokken til å forbedre virksomhetens funksjonsmåte. Samfunns- og etikkperspektivet stiller virksomhetens etikk og samfunnsbevissthet i sentrum. Individperspektivet og organisasjonsperspektivet henspeiler mer direkte på økonomiske aspekter enn samfunns- og etikkperspektivet. Imidlertid vil dårlig etikk være uøkonomisk i mange tilfeller. Pådrar en bedrift seg et tvilsomt bilde i offentligheten vil dette i neste omgang kunne føre til økonomiske tap. Én ting er å argumentere med arbeidsgivere for at de skal se en sak fra andre synsvinkler enn det de gjør til daglig. Noe annet er å bidra med konkrete ideer til hva som kan gjøres i praksis. Etter presentasjonen av ulike argumenter, vil vi legge fram noen ideer til konkrete tiltak i forbindelse med selve ansettelsesprosedyren og på arbeidsplassen generelt. Til slutt presenterer vi en Veiviser til mer kunnskap. Her gir vi en kort innholdsoversikt over et utvalg bøker og hefter som kan være av interesse for de som vil fordype seg ytterligere i problematikken. I tillegg presenteres et utvalg internett-adresser og noen søkeord til nett-steder som åpner for mye informasjon om temaet. FOTNOTE 2 Utlendingsdirektoratet (1999): Deltakelse eller utestenging? -kommunene, innvandrerne og integreringen UDI- rapport for 1998, 1. Utgave, 45-46 Revurdering Offentlige og av private virksomheter kompetansekrav i rekrutteringsprosessen Individ-, organisasjons-, samfunns- og etikkperspektivet Konkrete tiltak og veiviser til mer kunnskap Innledning 9