STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012
1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer både det ytre og det indre miljø. Kriminalitet som rammer det ytre miljø omfatter fiskerikriminalitet annen naturkriminalitet, forurensningskriminalitet og kulturminnekriminalitet. Kriminalitet som rammer det indre miljø, er her definert som arbeidsmiljøkriminalitet. Flere områder innen miljøkriminaliteten kjennetegnes av at de lovstridige handlinger finner sted innen en virksomhet som i seg selv er lovlig. Miljøkriminalitet innebærer ofte uopprettelige skader; på person og/eller på naturog kulturmiljø. Norge er gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet til å ivareta og håndheve lov- og regelverk knyttet til denne type kriminalitet. I Riksadvokatens sentrale prioriteringer er alvorlig miljøkriminalitet ett av de prioriterte områdene. Det er derfor viktig at politiet har høy faglige kompetanse for å etterforske disse straffesakene. Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet er organisert i en grunnmodul og fire påbyggingsmoduler rettet mot ulike kriminalitetsområder: Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forurensningskriminalitet 20 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminalitet 10 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljøkriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2D Fiskerikriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudiene 5 studiepoeng Påbygningsmodulene er uavhengige av hverandre og kan tas enkeltvis. Utdanningene fullføres med en påbyggingsmodul på fem studiepoeng som er felles for flere etterforskingsstudier. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 1
2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet og påtalemyndigheten blir bedre kvalifisert til å avdekke og etterforske miljøkriminalitet med høy kvalitet og innenfor tilfredsstillende saksbehandlingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som arbeider, eller er tiltenkt å arbeide med bekjempelse av miljøkriminalitet, eller andre etterforskningsområder tilknyttet miljøområdet og dets metoder. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende tilsynsmyndigheter. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, Master i rettsvitenskap eller tilsvarende, eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politiet og påtalemyndigheten i Norge eller i et annet nordisk land eller hos samarbeidende kontrolletat i Norge minst tre års praksis som politi eller politijurist eller minst tre års praksis etter å ha fullført annen bachelorgrad bestått generell etterforskning, eller videreutdanning i etterforskning relevante etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravene om praksis og kravet om videreutdanning i etterforskning. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 2
4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning Kunnskaper framstå med økt innsikt og trygghet i egen yrkesrolle identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringer innenfor miljøområdet se betydningen av allmennprevensjon innen miljøområdet Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om tvangsmidlene rettslige rammer for samarbeid med tilsynsmyndighetene ulike samarbeidspartnere og samarbeid med disse i straffesakskjeden sanksjonssystemet og utmålingspraksis, herunder kjennskap til reglene om foretaksstraff, inndragning og rettighetstap notoritet og dokumenthåndtering sakkyndige og sakkyndige oppdrag fotodokumentasjon og illustrasjonsmappe arbeidssiktelser og etterforskningsplaner Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning utarbeide arbeidssiktelser, sakkyndige oppdrag og etterforskningsplaner anvende grunnleggende teknikker for praktisk tegning og fotografering utarbeide illustrasjonsmapper anvende straffeprosessens regler om tvangsmidler i den praktiske etterforskningen redegjøre for regelverket og det praktiske samarbeidet med relevante tilsynsmyndigheter Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 3
5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingen er obligatorisk og utgjør til sammen ca 21 timer. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumslitteraturen og anvendelse i praksis (inntil 2000 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell fire timers hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 4
7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 306 sider) Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 8 og 9 (s. 101-112), kap. 40 (s. 427-438), kap. 47 (s. 512-533) (41 sider). Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 21 (s. 160-169), kap. 27(s. 222-228), kap. 29 (s. 235-236), kap. 31-44 (s. 240-339) (115 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3 A (34 sider). Hamremoen, Ellen. (2012). Kriminalteknikk. Første enhet på åstedet. Oslo. Gyldendal. Pensum s 43-78 og s 343-355(36 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9 og 10 (s. 393-437) (57 sider). Knutsson J. og Søvik K.E (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Politihøgskolen 2005:1. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, 87-88 (23 sider). 7.2 Forutsettes kjent (pensum på studiet videreutdanning i etterforsking 2012) Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1), 2-26. Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s. 161-174). Stockholm: Liber. (13 s). Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 5
Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s. 407-420). Stockholm: Liber. (13 s.). Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. (250 s.). Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2-3, s. 52-112 (60 s.). Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), 221-228. (7 s.). Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I: T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (Red.), International developments in investigative interviewing. Devon: Willan. (30 s.). Fredriksen, S. (2011). Innføring i straffeprosess (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. Pensum: Kap. 14-15, s. 299-327. Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap. 9 og 10, 302-333 (25 s.). Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Pensum: Kap. 3 og 4 (75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskningsbegrepet. Tidskrift for Strafferett, 1(1), 6-30. (28 s.). Mæland, H. (2004). Innføring i alminnelig strafferett (3. utg.). Bergen: Justian. NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon åpen kontroll. Oslo: Justis- og politidepartementet. Pensum: s. 47, s.100-101 og kap. 6 og 7 (19 s.). Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Pensum: Del 1 (34 s.). Stelfox, P. (2009). Criminal investigation: An introduction to principles and practice. Devon: Willan. Pensum: s. 85-175 (90 s.). Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 6
7.3 Anbefalt tilleggslitteratur (ikke obligatorisk) Politidirektoratet. (2003). Oslo: Politidirektoratet. Prosjekt miljøkriminalitet: En kartlegging og beskrivelse av politiets og påtalemyndighetenes bekjempelse av miljøkriminalitet. Forslag til forbedringer. Politidirektoratet, (2009) Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Oslo publikasjon nr.9-2009.(ca 20 sider) Økokrims skriftserie nr 5, Ransakning beslag og systematisering i økonomiske straffesaker. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1-2012 Side 7