Hvordan skape tilstrekkelig utfordringer for de høytpresterende elevene? Hvordan kan vi i den daglige undervisningen øke læringsutbyttet for de elevene som allerede kan det som er læringsmålet for timen? Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.gradsstipendiat Uni. i Agder www.fiboline.no Hva kjennetegner høytpresterende elever i matematikk? Uvanlig nysgjerrighet om tall og matematisk informasjon Evne til å forstå og anvende ideer raskt Høy evne til å se mønstre og tenke abstrakt Bruk av fleksible og kreative strategier og løsninger Evne til å overføre et matematisk begrep til en ukjent situasjon Bruk av analytiske, deduktive og induktive resonnement Utholdenhet i å løse vanskelige og komplekse problemer Nøkkelkomponenter for undervisning av høytpresterende elever Begrep og innhold med større dybde og høyere nivåer av kompleksitet. En undersøkende tilnærming som oppmuntrer elevene til å utforske begreper Fokus på å løse komplekse, mer åpne problemer Muligheter for tverrfaglige koblinger (Johnson, 1993) Begrepsordliste Hvordan vite hva de kan? 1
Fortester Plukke noen oppgaver fra det emnet en skal starte på. Finne hvilke elever har kontroll på dette før en starter. Vær oppmerksom på at en også må sjekke om de forstår, ikke bare teknisk regneferdighet. Eksempel oppgaver på fortest som tester forståelse Viktigste faktor er å gi utfordringer Mer utfordringer Når skal disse oppgavene komme? Avslutning: Hva har vi lært i dag? Hjerneforskning viser at læring skjer når elevenes evner og interesser blir stimulert på riktig nivå av utfordring (Caine & Caine, 1991). Med høytpresterende elever kan dette være vanskelig. Hvis innhold og oppgaver som passer for deres klassenivå er altfor lett, vil de ikke bli engasjert, og som et resultat, vil de ikke lære. Hjerneforskning gir en fysisk forklaring på elevenes manglende læring. Når oppgaver ikke er tilstrekkelig utfordrende, vil ikke hjernen frigjøre nok av kjemikaliene som trengs for læring: dopamin, noradrenalin, serotonin og andre nevrokjemikalier (Schultz, Dayan, og Montague, 1997, sitert i Tomlinson & Kalbfleich, 1998). Spill Nettoppgaver Elevboka De vidunderlige feilene. Arbeid med oppgaver Kopioriginal Multi Smart Øving Lærer skaper kognitive konflikter. Diskusjon og refleksjonsfase Aktivitet Problemløsningsoppgave Oppstart av time Elevboka Kilde til tips og ideer gjøre alt? Skal alle elevene Spill Aktiviteter Forslag til utvidelse Problemløsning Problemløsning Andre ut-avboken-aktiviteter Mer åpne oppgaver Endre tall Forslag til forenkling Kontretisering/ visualisering Kopioriginaler 2
Sett parenteser og få riktig svar Hvordan har elevene tenkt? Rett eller feil? Ulike tilnærminger til tilpasset opplæring Tilpasning gjennom tall Tilpasning gjennom ulike presentasjonsformer Å bygge opp en time Hvor mange brikker trenger vi til figur 4? Tegn neste figur. Lag en tabell. Fyll ut tabellen for figur 1-4. Hvor mange brikker er det i figur 10? Beskriv med ord hvordan antall brikker øker for hver figur. Lag en regel n 16 19-Sep-16 Hvordan vokser figurtallet? Trollet ved broen - Pernille Pind, 2012 Mette møter et troll som står og holder vakt på en bro. Trollet sier: «Hvis du vil gå frem og tilbake over broen, så skal jeg doble de pengene du har i lommen. Etterpå skal du gi meg 8 kr». Det synes Mette høres ut til å være en lett måte å tjene penger på. Hun går frem og tilbake over broen en gang, og de pengene hun har i lommen, fordobles før hun betaler trollet 8 kr. Mette får lyst til å prøve igjen. Enda en gang fordobles de pengene hun har i lommen, og igjen betaler hun trollet 8 kr. Mette tar en tredje tur, og etter den turen har ikke Mette mer penger igjen. Hvor mye penger hadde Mette til å begynne med? 17 19-Sep-16 3
Utvidelse av oppgaven Hvor mye penger måtte Mette hatt for at hun ikke skulle tape penger på avtalen? Hvor mye penger måtte Mette starte med hvis hun hadde 100 kr etter tre turer over broen? Hvor mye penger måtte Mette starte med hvis hun hadde 1000 kr etter tre turer over broen? Går det an å lage en regle som gjør det enklere å vite hvor mye hun startet med og hvor mye hun har igjen etter tre turer? Hva er det minste beløpet Mette måtte hatt for ikke å tape penger hvis avtalen var «tre doble summen hun har og så 5 kr til Trollet» Hva er arealet av det gule området? Eksempel på god tilnærming til dybdelæring 3 akts modell 3 akts oppgave - Bruk av matematikkfaglig kompetanse - Virkelighetsnært - Engasjerende og elevsentrert - Se sammenhenger - Resonnement og argumentasjon Akt 1: Introdusere den sentrale konflikten i din historie / oppgave klart, visuelt og spennende. Bruke så få ord som mulig. Alle elevene skal ha mulighet til å være med. Den første akt bør ha så få krav til elevene som mulig - enten av språk eller matematikk. Den bør be om litt og tilby mye. Akt 2 Elevene må vurdere hva de trenger av informasjon for å finne ut av problemet. Hvilke kunnskaper har de fra før? Hvilke kunnskaper/hjelpemidler må du hjelpe dem med? Akt 3 Presentasjon av ulike løsningsmetoder, samt foreslå utvidelser. Akt 1 Elevene stiller spørsmål til bildet/situasjonen. Er det noe dere legger merke til? Er det noe dere lurer på? Akt 2 Klarer politimannen å nå skurken igjen? Hva må du vite for å finne det ut? Å stille spørsmål for å finne svar 4
Klarer politimannen å nå skurken igjen? Utvidelse Hvordan kan vi utvide denne oppgaven? Hva må du vite? Hvor fort løper de? Hvis skurken hadde et forsprang på 20 meter, hvor langt må de løpe til før politimannen når han igjen? Skurken har et forsprang på 70 meter når politimannen begynner å løpe. Hvor langt må politimannen løpe før han fanger skurken? Politimannen løper 120m på 20 sek. Skurken løper 60 m på 12 sek. Tips til nettside med 3 akts oppgaver https://www.gvsu.edu/rmsc/three-act-tasks-51.htm https://tapintoteenminds.com/3acts-by-common-core/grade6-ccss/ https://www.teachingchannel.org/blog/2016/05/13/modeling-with-math-nsf/ https://docs.google.com/spreadsheets/d/1jxst_codzydfejimzxnhgwovswk TQEsfqouLWNNC6Z4/pub?output=html 5