NYHETSBREV. Innhold: Matematikklubber. Forskningstorget. Nummer Årgang 1. Les mer på side 2. Matematikklubber SIDE 2. Forskningstorget SIDE 3

Transkript

1 Nummer Årgang 1 Les mer på side 2. Innhold: SIDE 2 Forskningstorget SIDE 3 To populære oppgaver fra forskningstorget SIDE 4 Foto: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Forskningstorget Les mer på side 3. NESTE NUMMER: MEDIO DESEMBER 2003 INNLEGG ER VELKOMNE!! FRIST: 5. DESEMBER Kilde:

2 Foto: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen v/ Ingvill M. Holden Denne høsten satser Matematikksenteret på et spennende prosjekt. Vi har invitert tre ulike grupper barn og unge til å være med på matematikklubb. Elever i 5. klasse og klasse samles etter skoletid, mens barnehagebarn på 5 år kommer i barnehagetiden. Vi lar barna være med på matematikkrelaterte aktiviteter som skal gi dem lyst til å lære matematikk, og vise dem at matematikk kan være spennende og veldig annerledes enn det de er vant til. Vi vil dessuten bidra til å gjøre det tøft å ha det moro med matematikk, og at man ikke behøver å være nerd for å bruke fritiden sin på matteklubb. To hovedfagsstudenter har oppgavene sine knyttet til forskning på matematikklubbene. Hvilke matematikkompetanser utvikles i en slik kontekst, og hvordan kan det være med på å forsterke og støtte matematikkopplæringen i skolen? Målet for klubbene er å gi barna og de unge gode opplevelser og gode erfaringer med matematikkrelaterte aktiviteter. Når vi har prøvd ut de ulike aktivitetene, vil vi lage pakker med beskrivelser av opplegg, kopioriginaler og utstyrslister, i tillegg til at vi vil tilby utstyr til en billig penge. Alt skriftlig materiell vil legges ut på Matematikksenterets

3 Forskningstorget av Arne Gravanes Slik må matte-timene på skole bli også, sa 14 år gamle Christine når hun gikk fra Mattesentrets stand på forskningstorget i Trondheim i slutten av september. Hun var en av flere hundre barn og ungdom som fikk møte vår kreative tilnærming til matematikkfaget. Mattesenteret stilte med spill og grubliser og lot gjestene lage matematisk kunst. Mange forlot vår stand med smil rundt munnen og ordene: Det er visst håp for meg også, jeg kan da noe matematikk. Forskningstorget er en årlig begivenhet i Trondheim. Forskere fra ulike miljø møter barn og unge og tar dem med inn i forskningens verden. En digert telt fullt av spennende aktiviteter ble fylt til trengselen av ivrige og nysgjerrige barn i alle aldre. Vi ved Mattesenteret bestemte oss for å tilby spill, problemløsningsoppgaver og matematisk klipp-og-lim aktivitet. nettsider. I tillegg vil vi selge klubbpakker til kostpris. På denne måten kan skoler, SFO, foreldregrupper og andre starte matematikklubber lokalt, etter mønster fra våre klubber. Til nå har vi hatt to klubbmøter med hver av aldersgruppene. 5-årsgruppa har spilt spill og bygget polyedere, tegnet mønster, kommunisert om former, farger og størrelser, laget bilder med tallet 3 som tema, og arbeidet med problemløsningsoppgaver i praksis. 5. klasse har også spilt spill og bygd polyeder. I tillegg har de arbeidet med symmetri, laget drager med symmetrisk mønster på vingene og vært ute og sendt opp dragene. Kilde: NTNU Ved spillbordet foregikk NIM-konkurranser. NIM er et enkelt spill hvor utfordringen ligger i å finne hvilken strategi du må bruke for å vinne. Avslører du strategien, vinner du hver gang (vel og merke om ikke motstanderen kjenner strategien). Elever ble lovd en premie dersom de greide å slå en av vertene. I løpet av dagen forsvant det noen premier til smarte elever. 8. og 9. klasse har undret seg over uendelighetbegrepet, løst håndtrykksproblemet, brettet origamioktaeder, arbeidet med sannsynlighetsregning og hatt den store Colakjennertesten. I løpet av dagen arrangerte vi to NIM-turneringer, begge med bra deltakelse og verdige vinnere. Ved problemløsningsbordet ble elevene møtt av ulike utfordringer; fyrstikkoppgaver, oppgaver med plastbrikker og andre grubliser. Felles for alle oppgavene var at elevene fikk utstyr som de kunne bruke for å finne løsningen. De måtte legge fyrstikker og flytte brikker. De fleste fant løsninger ved prøving og feiling, noe få tenkte ut løsningen og testet svaret ved å - 3 -

4 bruke konkretene. Se eksempler på oppgaver nedenfor. Felles for mange av gjestene ved problemløsningsbordet var at de ble sittende og sittende og sittende. Når den ene nøtta var knekt, ba de om ei ny. Det var tydelig å se at slike aktiviteter engasjerte. Klippe-lime-bordet utfordret elevene til å lage kunstverk av tangrambrikker; først klippe dem ut i papir, så lage en figur og lime den opp på veggen. I tillegg skulle gjestene forsøke å løse ulike tangramoppgaver. De fikk også klippe ut ulike regulære mangekanter, trekant, kvadrat, pentagon (femkant) og heksagon (sekskant). Disse skulle de forsøke å lage tesseleringer av. Mange syns det var merkelig at det ikke gikk an å dekke flaten helt med femkanter når det var så lett med de andre figurene. Deretter lagde de tesseleringer hvor de brukte ulike mangekanter. Disse ble limt opp på veggen. Etter dagen satt vi igjen med to konklusjoner: 1. Dette var en ubetinget suksess. 2. Neste år må vi huske å ta med kamera. Her følger to av de populæreste oppgavene: 1. Kvadrater og 2. Mellomrom Materiell: OPPGAVE 1: KVADRATER 17 fyrstikker. Oppgave: Legg fyrstikkene slik at de danner 6 kvadrater som vist på figuren nedenfor. Flytt deretter tre av fyrstikkene til andre posisjoner slik at de danner 5 kvadrater av samme størrelse. Kontaktinformasjon: Faglig leder: Ingvill M. Holden Telefon: E-post: ingvill.holden@ Rådgiver og redaktør: Bettina Dahl Søndergaard Telefon: E-post: bdahls@ Sekretær: Merete Lysberg Telefon: E-post: merete.lysberg@ Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Realfagbygget A4, NTNU 7491 Trondheim Faks: www

5 Legg fyrstikkene slik at de danner 5 kvadrater som vist på Figuren nedenfor. Flytt deretter to av fyrstikkene til andre posisjoner slik at de danner 4 kvadrater av samme størrelse. Materiell: 2. MELLOMROM 2 røde, 2 blå, 2 gule og 2 grønne runde brikker. Oppgave: Plasser brikkene i sirklene nedenfor slik at følgende fire betingelser er oppfylt: Det ligger en brikke mellom de røde brikkene. Det ligger to brikker mellom de blå. Det ligger tre brikker mellom de gule. Det ligger fire brikker mellom de grønne