Veien hit og veien videre Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen, fra åpning av Teglverksdammen i august 2015
Hvorfor driver vi med helhetlig vannforvaltning? Vannforskriften: Sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene Beskytte mot forringelse, forbedre og gjenopprette
Evaluering 2015
Statlig styring 1. Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring 2. Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter 3. Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak
Arbeidet i vannregionene 4. Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene 5. Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet 6. Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 7. Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning 8. Enklere og mer effektiv planprosess 9. Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven
Veiledning og verktøy 10.Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt 11.Revidert og forbedret veiledning 12.Videreutviklet og forbedret Vann-nett
Fellesnevnere i evalueringene?
Suksess 1: På rett vei mot bedre vannmiljø
Suksess 2: Nedbørsfelt-basert vannforvaltning
Suksess 3: Sektorsamordning på nye arenaer
Suksess 4: Lokal forankring Beskrivelse: Kommunene har en nøkkelrolle for å oppnå god lokal forankring og medvirkning. Vannområdekoordinator fremheves som en nøkkel til suksess i vannområdene. Råd: Det må etableres en stabil samfinansiering av vannområdekoordinatorer mellom stat, fylkeskommune og kommunene. (Direktoratsgruppens råd)
Forbedring 1: Kunnskapsgrunnlaget (ressurser) Utfordring: Manglende finansiering av overvåking har ført til at kunnskapsgrunnlaget om vannforekomstene i mange tilfeller er for dårlig, og i tillegg har det gitt mangelfullt beslutningsgrunnlag om kostnader og nytte. Råd: det må etableres en mer langsiktig og forutsigbar ressurssituasjon som er tilpasset det nasjonale ambisjonsnivået. (Direktoratsgruppens råd)
Forbedring 2: Tidlig deltakelse fra sektormyndigheter Utfordring: Det har i flere regioner vært variabel deltakelse fra enkelte sektormyndigheter. Råd: Statlig styring må bidra til forventningsavklaring for hvordan sektorene skal delta på ulike ansvarsområder og ulike nivå i planleggingen («fellesføringer»). (Direktoratsgruppens råd)
Forbedring 3: Tidlig avklaring av målkonflikter
Forbedring 3: Tidlig avklaring av målkonflikter Utfordring: På flere felt har det vært sene eller manglende nasjonale avklaringer og føringer. Det fremstår som om ambisjonsnivået ikke har vært avstemt mellom departementene på forhånd. Råd: Tydeligere nasjonale målavklaringer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Grenser for handlingsrom og ambisjonsnivå innen den enkelte sektor må på plass. (Direktoratsgruppens råd)
Forbedring 4: Veiledning i tide Utfordring: De fleste veilederne oppleves som for lange og tunge. Dette fører til usikkerhet og at vannregionene ikke er harmoniserte. Råd: Veiledere må komme i god tid, så de kan legges til grunn for planprosessen. Veilederne må være kortere og mer presise, og følges opp av seminarer, kurs og opplæring. (Direktoratsgruppens råd)
Oppsummering: suksesser og forbedringpotensialer Mest suksess: 1. På rett vei mot bedre vannmiljø 2. Nedbørsfelt-basert vannforvaltning 3. Sektorsamordning på nye arenaer 4. Lokal forankring Størst forbedringspotensial: 1. Kunnskapsgrunnlaget (ressurser) 2. Tidlig deltakelse fra sektormyndigheter 3. Tidlig avklaring av målkonflikter 4. Veiledning i tide
Flernivå samstyring («multi-level governance») Ovenfra - ned Sentrale myndigheter Vannregion Nedenfra - opp Kommunene/vannområder
Veien videre nå på overskriftnivå: 2016-2021: Gjennomføring i fokus Oppfølging av miljømålene i godkjente vannforvaltningsplaner Sektormyndighetenes vurdering og gjennomføring av foreslåtte tiltak Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget må fortsette for fullt 2018-2021: Revurdering av planene Revurdering og eventuell oppdatering av planene
w w w. v a n n p o r t a l e n. n o