550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / christer.magnusson@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling, og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50 % ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålnematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål, og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges. Innledning Det finnes to arter av nålnematoder i Norge, Longidorus elongatus som er den mest utbredte, og L. leptocephalus som er kjent i et mer begrenset område. Nålnematoden L. elongatus (de Man 1876) Thorne & Swanger, 1936, er funnet over det meste av landet med Dyrøy i Troms på 69 o N som nordligste registrering (Anonym 1985a, Planteforsk upubl.). Nematoden er virusvektor og kan overføre tomat svartring virus og bringebær ringflekk virus til bl.a. jordbær (Andersson 1974). Nålnematoden er imidlertid også viktig som
C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 551 primær rotparasitt. På 1970-tallet ble skader av nålnematode i jordbær oppdaget på Sørlandet, og i perioden 1976-1978 ble det gjennomført en kartlegging som viste at nålnematoder var tilstede i 23 % av totalt 387 prøver fra jordbærfelt i Norge (Støen 1980). Skadene av nålnematoder diagnostiseres sikrest på rotsymptom og gjennom påvisning av nematoder i jordprøver. I denne artikkelen presenteres noen fakta omkring nålnematoden L. elongatus sin biologi, vertsplanter, skadenes utseende og mulige tiltak på infisert areal. Utseende og biologi Nålnematoden L. elongatus forekommer naturlig i Norge og er vår største planteparasittære nematode med en kroppslengde som varierer mellom 4 7 mm (Anonym 1973, Andersson 2004), og kroppens form minner om et langt slingrende hår (Figur 1). Nematoden er en ektoparasitt og angriper røttene fra utsiden. Spesielt for nålnematoden er den lange tynne og nål-lignende munnbrodden som også har gitt nematoden dens navn (Figur 2). Eggene legges fritt i jorda. Nematoden har 4 ungstadier. Mellom hvert stadium skjer et hudskifte og et skifte av munnbroddens fremre del. Ungstadiene kjennes derfor lett på at munnbroddspissen til neste stadium venter i svelgveggen (Figur 3). L. elongatus har sannsynligvis 1 generasjon per år og kan overleve 3 år uten vertsplante (Andersson 1974, Støen 1980). Sandjord gir gode utviklingsmuligheter til nematoden. Nålnematoder kan påtreffes dypt ned i jordprofilen. Dern (1967) viste at mer enn halvparten av populasjonen kan finnes på 30 til 80 cm dybde. Vertsplanter Minst 60 arter av planter, inkluderende annuelle og perenne kulturvekster og ugras, kan angripes av L. elongatus (Anonym 1973). Jordbær synes å være den beste allment dyrkede vertsplanten og høy intensitet i jordbærdyrkingen Figur 1. Nålenematoder Longidorus elongatus. Foto: E. Fløistad
552 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 2. Longidorus elongatus (hunn) viser hode og munnbrodd. Foto: C. Magnusson Figur 3. Longidorus elongatus (ungstadie) med erstatningsmunnbrodd. Foto: C. Magnusson kan føre til økt forekomst av nålnematoder (Banck 1977). Tabell 1 sammenfatter resultater fra norske (Støen 1980, Planteforsk upubl.) og svenske (Andersson 1974, Andersson & Banck 1976, Banck 1981, 1989, Andersson 2004) undersøkelser. Dyrking av gode vertsplanter gir en oppformering av nematodene. Planter som er klassifisert som middels vedlikeholder nålnematodens populasjonsnivå, mens dårlige vertsplanter leder til en reduksjon av nematodetetthetene. Mange typer av kulturvekster angripes av L. elongatus (Tabell 1) og flere arter av gras, samt rødkløver, er særlig gode vertsplanter. Hit hører også knollselleri, rødbete, rybs, bygg, kålrot og hagebønner (Planteforsk upubl.). Dårlige vertsplanter er bringebær, rabarbra, vårrug, havre og gulrot (Støen
C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 553 1980, Planteforsk upubl.) Grensen mellom gode, middels og dårlige vertsplanter er flytende da en plantearts status som vert er avhengig av sort, jordtype, klima, nematodepopulasjon, mm. Kepaløk, purre og hagebønner er vurdert som gode eller middels gode vertsplanter avhengig forfattere (Andersson & Banck 1976, Støen 1980, Banck 1989, Planteforsk upubl.), mens timotei på samme måte vurderes som en middels eller dårlig vertsplante (Støen 1980, Banck 1981, 1989, Andersson 2004). Status for potet som vertsplante varierer i rapportene fra god til dårlig (Banck 1981, Anonym 1985b, Planteforsk upubl.). Ugras som vassarve, meldestokk og gjetertaske er klassifisert som gode vertsplanter, mens åkersvineblom, pengeurt og tunbalderbrå plassert i en mellomstilling (Andersson 1974, Støen 1980, Banck 1981, 1989). Tabell 1. Noen planters vertstatus og følsomhet for nålnematoden Longidorus elongatus Gruppe Gode Middels Dårlige Bær Jordbær* (acdefgh) Bringebær (c) Markjordbær* (a) Rabarbra (h) Rips* (c) Solbær* (c) Gras, Engsvingel (adfh) Timotei (c) Timotei (dfg) kløver, Engrapp (h) Bladfaks (h) Erter (cefh) mm. Raigras* (afh) Gul lupin (f) Hundegrass (h) Tunrapp (ac) Rødkløver (adefgh) Korn, Hvete (eh) Rug (defgh) oljevekster Bygg (aefh) Havre (eh) Rybs (eh) Grønnsaker, Kepaløk*(ch) Kepaløk* (bf) Hvitkål (cd) potet Purre*(ch) Purre* (cf) Gulrot* (gh) Potet? (eh) Potet (c) Potet (d) Hagebønne (eh) Hagebønne (h) Brunbønne (bf) Hvitkål (h) Tomat (h) Salat (fh) Knollselleri* (eh) Blomkål (h) Kålrot (h) Rødbeter* (eh) Ugras Vassarve (acf) Åkersvineblom (d) Meldestokk (df) Pengeurt (d) Gjærtartaske (f) Tunbalderbrå (d) (a) Andersson (1974); (b) Andersson & Banck (1976); (c) Støen 1980; (d) Banck (1981); (e) Anonym (1985b); (f) Banck (1989); (g) Andersson (2004); (h) Planteforsk upubl. * = planten skades.
554 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 4. Angrep av nålnematode L. elongatus på Nøtterøy. A. Feltskade. B. Rotsymptom frisk plante til venstre og angrepet plante med rotkøller til høyre. Foto: B. Hammeraas Skader, skadebilde og skadelighet Skader er notert på bærvekster som jordbær, markjordbær, rips og solbær, samt på grønnskaksvekster som kepaløk, purre, knollselleri og rødbete (Tabell 1). Feltskader i jordbær vises som flekkvist misvekst og dårlig plantedekning, redusert avling (Figur 4 A) og mindre antall utløpere. Skadene kan synes uforklarlige særlig i situasjoner med god næringsstatus og gode dyrkingsforhold. De typiske symptomene på angrep av nålnematode finner man på plantenes rotsystem. Røttene til angrepne planter er mørke og avstumpete med oppsvulmete og ofte kølleformede (bandykølle) rotspisser som lett kan ses mot det mørkere rotsystemet. Ved angrepene stikker nematoden munnbrodden dypt inn i rotspissen til den når tilvekstpunktet. Her induseres tilvekstforandringer som fører til økt næringsinnhold og vevsmasse i rotspissen (Griffiths & Robertson 1984) som utvikles til en kølleformet galle (Figur 4 B). Kølleformen kommer av at den normale aktiviteten i rotens strekningssone stoppes på den side hvor nematoden angriper. Det er enighet i vurderingen at skadeterskelen, dvs. den minste tetthet av nematoder hvor skader begynner å vises etter nyplanting av jordbær på infisert areal, ligger under 10 individer per 250 gram jord (Anonym 1985, Banck 1989, Andersson 2004, Planteforsk upubl.). Sannsynligvis ligger skadeterskelen et godt stykke under dette nivået. Andersson (2004) mener at den kan være så lav som 2 individer per 250 gram jord. Tidligere undersøkelser i Norge (Figur 5) indikerer en skadeterskel på 3-5 individer i tilsvarende jordmengde (Planteforsk upubl.). Ved en nematodetetthet på 100 individer regnes det med et avlingstap på 50 %. Nematodetall på 600 individer per 250 gram
C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) 555 jord gir totalskade i jordbær. Erfarenhetsmessig har vi grunn for å si at om smittenivået ved planting ligger på 7-12 individer per 250 gram jord, så er sannsynligheten meget stor for å få alvorlig skade - om ikke totalskade - det tredje dyrkingsåret. Figur 5. Jordbæravling som funksjon av nematodetetthet (Planteforsk upubl) Tiltak L. elongatus er en i lovverket regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for nålnematoder. I stiklingsproduksjon av sertifiserte jordbærplanter på plastduk er infeksjonsrisikoen liten, og det kan i en slik situasjon tolereres inntil 5 nålnematoder per 250 gram jord. Bruk av sertifisert plantematerialer er et viktig forebyggende tiltak mot innsmitting med nålnematoder. Jordprøvetaking for nematoder bør også alltid gjøres før nye felt etableres. Skader fra nålnematoder oppstår først og fremst ved ensidig dyrking av jordbær. Riktig dyrkingsstrategi er den eneste måten for en jordbærdyrker å kunne leve med nålnematoden. Vekstskiftet må utformes slik at systemet mest mulig nedbringer populasjonstettheten av L. elongatus til et meget lavt nivå, under 2-3 individ per 250 gram jord før planting av jordbær. Planter som er vurdert som gode vertsplanter må unngås i skifte med jordbær. Rødkløver er en meget god vertsplante og av den grunn bør eng med kløver unngås som forgrøde på arealer som er infisert med nålnematoder (Banck 1989). Bringebær reduserer smittenivået av nålnematoder sterkt.
556 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Virusresistente bringebærsorter kan derfor dyrkes i skifte med jordbær (Støen 1980). Havre, rug og erter er ikke vertsplanter til nålnematoden og er et bedre alternativ enn brakk (Anonym 1985b). Før jordbær bør det være minst 3 år brakk eller kultur av ikke-vertsplanter. Da flere ugrasarter er vertsplanter er ugrasbekjempelse av stor betydning ved brakklegging eller ved bruk av ikke-vertsplanter på infisert areal. Norske undersøkelser har vist at timotei og potet stabiliserer bestanden av nålnematoder på et nivå over skadeterskelen for jordbær (Støen 1980). I Sverige anbefales rug eller brakk i 3 år før nyplanting av jordbær (Banck 1981), men timotei og potet er der også nevnt som eksempel på egnede mellomkulturer (Bjurman & Banck 1983). Referanser Andersson, S. 1974. Skador av Longidorus elongatus i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 38: 14-18. Andersson, S. 2004. Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T (rev.). 2 s. Andersson, S. & Banck, A. 1976. Frittlevande nematoder orsakar svåra skador i matløken. Växtskyddsnotiser 40: 93-96. Anonym 1973. Longidorus elongatus. Commonwealth Agricultural Bureaux. C.I.H. Description of Plant-parasitic Nematodes, Set 2 No. 30. 4 pp. Anonym 1985a. European Plant Parasitic Nematode Survey Atlas of Plant Parasitic Nematodes of Fennoscandia. Scottish Crop Research Institute 38 pp. Anonym 1985b. Misvekst i jordbæråkeren. Gartneryrket 75: 666. Banck, A. 1977. Inventering av rotnematoder i jordgubbar. Växtskyddsnotiser 41: 88-91. Banck, A. 1981. Hur kan vi lära oss leva med rotnematoden Longidorus elongatus i jordgubbar? Sveriges lantbruksuniversitet. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 215, 10: 1-8. Banck, A. 1989. Nålnematoden Longidorus elongatus som skadegörare i jordgubbar. Sveriges lantbruksuniversitet. Faktablad om växtskydd, Trägård 57T. 2 s. Bjurman, B. & Banck, A. 1983. Växtföljdsproblem i jordgubbsodling. Konsulentavdelningens Rapporter Trädgård 256 9:1-4. Dern, R. 1967. Nematodenprobleme in den erdbeeranbaugebiten Hessen-Nassaus. Mitteilungen aus der Biologischen Bundesanstalt für Land- und Forstwirtschaft Berlin-Dahlem 121: 76-81. Griffiths, B. S. & Robertson, W.M. 1984. Morphological and histochemical changes occurring during the life-span of root-tip galls on Lolium perenne induced by Longidorus elongatus. Journal of Nematology 16: 223-229. Støen, M. 1980. Rotnematoder på jordbær. Aktuelt fra Landbruksdepartementets opplysningstjeneste nr.2, 1980. 5 s.