Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 1. september 215 Siri Hatlen
s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen, Bærum Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø Virksomhetsleder Anne May Mauritzen, Stavern Konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer, Bergen Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen Direktør Simen Vier Simensen, Oslo Professor Peter Birch Sørensen, Danmark 2
Rapporten 1. Sammendrag og kommisjonens forslag 2. Mandat og arbeidet i kommisjonen 3. Utfordringer for norsk økonomi og framtidig produktivitetsvekst 4. Produktivitetsutviklingen i Norge 5. Hva kan Norge lære av andre land? 6. Hva driver produktivitetsveksten? 7. Urbanisering og produktivitet 8. Omstilling og vekst i norsk næringsliv 9. Innovasjon og entreprenørskap 1. Konkurranse og regulering 11. Regulering av byggenæringen 12. Arbeidstidsreguleringer 13. Offentlige støtteordninger 14. Offentlig eierskap 15. Effektivisering av offentlig sektor 16. Kommunesektoren 17. Utdanningssektoren 18. Samferdselssektoren 19. Gjennomføring av reformer 3
Det store bildet Produktivitetsveksten var på topp internasjonalt 196-7, lavere etter det, uenighet om framtidig vekst Norsk produktivitetsvekst lavere etter 25, ikke særnorsk problem, utvikling som andre sammenlignbare land Særnorsk utfordring: oljenæringen vil ikke lenger være motor for vekst, nye næringer må overta Stor offentlig sektor og velferd skal finansieres med eldre befolkning 4
Svakere produktivitetsvekst ute 8 7 6 5 4 3 2 1 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet. 1891-212 i prosent 8 7 6 5 4 3 2 1-1 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21-1 Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214)
Svakere produktivitetsvekst etter 25 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 5 4 3 Snitt: 3 pst. 4 3 2 1 Snitt:,8 pst. 2 1-1 -1-2 -2-3 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213-3 Kilde: Statistisk sentralbyrå 6
Utviklingen deles med andre land 15 145 14 135 13 125 12 115 11 15 1 Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land. BNP per timeverk. Indekser. 1995=1 Danmark Tyskland Sverige USA Fastlands-Norge 1995 1998 21 24 27 21 213 15 145 14 135 13 125 12 115 11 15 1 Kilde: OECD og Finansdepartementet 7
Har hatt sterke impulser fra olje og offentlige budsjetter Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 16 16 1 1 14 14 8 8 12 12 6 6 1 1 4 4 8 6 8 6 2 2 4 4 2 2-2 -2 197 198 199 2 21 22 23 24-4 -4 197 198 199 2 21 22 23 24 Kilde: NOU 213:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. 8
Automatisering kan gi store endringer i arbeidsmarkedet 9
Finland Sverige Danmark Malta Estland Norge Storbritannia Kypros Korea Irland Nederland Latvia Tsjekkia Frankrike Gjennomsnitt Luxembourg Slovakia Østerrike Kroatia Tyskland Belgia Litauen Portugal Slovenia Romania Ungarn Montenegro Hellas Spania Italia Bulgaria Albania Makedonia Tyrkia Polen Norske arbeidstagere er vant til omstilling 6 Andel av arbeidstakere som har rapportert substansiell restrukturering eller omorganisering de tre siste årene (211). Prosent 5 4 3 2 1 Kilde: OECD.
Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå, oljefond på bok Partssamarbeid i arbeidslivet Stor omstillingsevne i næringslivet Høyt kunnskapsnivå Gode institusjoner Gode statsfinanser
Kommisjonens hovedpunkter Nye vekstmotorer etter oljeutbyggingen Må bygge på kompetanse og teknologi Næringspolitikk må fremme omstilling Bedre kunnskapsproduksjon og bedre utnyttelse av kunnskap Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor i forhold til beste praksis Offentlige investeringer med høyere produktivitet og bedre kostnadskontroll Politiske beslutningsprosesser for langsiktige resultater
Reformbehov: Næringsliv I Norge plasserer seg middels i OECD (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning), ikke godt nok for topp inntektsnivå over tid Liten kompleksitet, lite bedriftsspesifikk (immateriell) kunnskapskapital, lite privat eierskap Investering i digital infrastruktur og teknologisk læring fra utlandet Bedre kvalitet og kobling høyere utdanning forskning næringsliv
Reformbehov: Næringsliv II Stor variasjon i produktivitetsutviklingen i privat tjenesteyting Høy produktivitetsvekst i varehandel, IKT og bank/finans Øvrig tjenesteyting har stått stille i 1 år Vurdere reguleringer opp mot produktivitet og åpnere konkurranse Må over på høyere kompetanse
Reformbehov: Næringspolitikk Effektiviseringspotensial i landbruk og matindustri, reguleringer hemmer fiskeri Kostnadsdrivende reguleringer, mange klageinstanser, mange pålegg, eks bygg Bedre bruk av arbeidskraften og arbeidstidsordninger, særlig i helse, politi, skole og oljesektor Klimapolitikk gjennomføres med effektivitet, lik kostnad for reduksjon av utslipp mellom næringer 15
USA Japan (25) Canada (25) Storbritannia Sverige Belgia Danmark Nederland Finland Frankrike Slovenia Ungarn (25) Tyskland Tjekkia Østerrike Luxembourg Irland Australia (26) Portugal Estland (25) Spania Slovakia (26) Polen (25) Italia Norge (25) Hellas Lave investeringer i immateriell kapital 12 1 8 Prosent av BNP Organisatorisk kapital mv. Programvare, kodebiblioteker mv. Immaterielle verdier (FoU, patentering, varemerker, mv.) 12 1 8 6 6 4 4 2 2 Kilde: OECD.
Er norsk økonomi kompleks nok? Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University. 17
Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembourg Nederland Belgia Storbritannia Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria Nederst blant «innovasjonsfølgerne»,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Innovasjonsledere Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 214 Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Kilde: OECD 18
Høyere bidrag til produktivitetsvekst i foretak med høy eksport 5 4 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport Lav eksport Vekst per år 5 4 3 3 2 2 1 1 Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Utfordringer for den økonomiske politikken Norsk økonomi står på terskelen til en gradvis omstilling bort fra olje Lavere oljepris forsterker omstillingsbehovet Vi har noen gode hjelpere Pensjonsfondet og overskudd i statsfinansene Forankrede inflasjonsforventninger Fleksibel valutakurs Et arbeidsmarked rustet for omstilling? Priser og lønninger i mikro reagerer på endringer i markedet Vi har også noen andre utfordringer Aldringen vil øke trykket på budsjettene Produktiviteten vokser langsommere enn før
Reformbehov: Kunnskap Svake resultater i grunnskolen, stort frafall i videregående og høyere utdanning Vi må løfte kunnskapsutviklingen for de store gruppene i utdanningssystemet, økte ferdigheter, læreplasser i yrkesfagene Sterkere organisering og ledelse av skolen, åpnere arbeidsmarked for lærere Begrense insentiver til kvantitet, bedre sikring av kvalitet, større institusjonsansvar og større institusjoner i høyere utdanning Mer åpen konkurranse om forskningsmidler og mindre politisk overstyring 21
Svake resultater til tross for høy ressursbruk Kilde: OECD.
Bekymringsfull lav fullføring i VGS 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde: OECD. 23
Bekymringsfull lav fullføring i UH-sektoren 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Avlagt grad i løpet av 1 år 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Forskningsproduksjon i underkant av andre land målt etter antall siteringer 17 16 15 Danmark Nederland Sverige Finland Norge Østerrike 17 16 15 14 14 13 13 12 12 11 11 1 1 9 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 9 Kilde: NIFU 25
Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på beste praksis Styringsproblem og strukturproblem For mange gode intensjoner, mer tydelige mål, mer fristilling med ansvar Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi Kommunereform og sterkere regionbyer
Faktiske timer og overtidstimer Prioriterte oppdrag (rød linje) Rigide vakt- og turnusordninger hemmer produktiviteten Behov for 1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 211 1 Antall prioriterte politioppdrag Kilde: 22. juli-kommisjonen.
Stort potensiale for økt bruk av IKT i offentlig sektor
Reformbehov: Offentlige investeringer Store investeringer med lite produktivitet Kostnadsoverskridelser og kostnadsdrift på store prosjekter Koble prioriteringsansvar og finansieringsansvar Organisering av offentlige innkjøp Organisering av IKT prosjekter
Stor samfunnsøkonomisk gevinst av lønnsomme veiinvesteringer Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP 21-219 og NTP 214-223 Mrd. kroner 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 Netto nytte NTP 21-219 Netto nytte NTP 214-223 Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding 3 2 1-1 -2-3 Kilde: Nasjonal Transportplan 21-219 og Nasjonal Transportplan 214-223.
Reformbehov: Politikkens rolle Bedre beslutningsprosesser, bedre avveining av nytte mot finansiering Mer fornying, mindre bevaring Flytte oppmerksomhet fra bevilgninger til resultater Få kontroll med kostnadsnivå og overskridelser Langsiktige investeringer foran kortsiktige prosjekter
Kommisjonens videre arbeid Koblingen utdanning, forskning, teknologiutvikling og næringsliv Arbeidsmarked under omstilling, bedre bruk av arbeidskraften, polarisering (press mot fagkompetanse), åpent europeisk arbeidsmarked Mekanismer som sikrer fornyelse av offentlig sektor, insentiver til langsiktighet og teknologibruk
http://produktivitetskommisjonen.no/
Til slutt vil jeg bare raskt gå gjennom de tre områdene som kommisjonen har forslått for sitt videre arbeid. Den første delen går på koblingen mellom utdanning, forskning og næringsliv. På dette området ser vi ikke ut til å ha lykkes spesielt godt i Norge, og tiltak for å få til en bedre kobling tror kommisjonen kan være svært viktig for framtidig vekst. Det andre området kommisjonen trekker fram er tiltak for å bedre bruken av arbeidskraftressursene. De omstillingene vi står overfor, både som følge av redusert aktivitet i petroleumssektoren, og som følge av aldringen av befolkningen, setter vår omstillingsevne på prøve. Den teknologiske utviklingen kan også gi endringer i hvilke yrker som vil vokse og hvilke som vil bli overtatt av maskiner. Økt arbeidsinnvandring har allerede ført til store endringer i det norske arbeidsmarkedet, og skaper noen utfordringer som må løses. Dette mener kommisjonen derfor at det kan være grunn til å se nærmere på. Det siste området som kommisjonen foreslår for sin andre periode, er tiltak for å skape økt effektivitet i offentlig sektor. Her er det nevnt både offentlig styring og bedre bruk av teknologi som to felt som kan være temaer for en nærmere analyse. Det var det jeg hadde tenkt å si, så da gir jeg ordet tilbake til finansministeren. 34