Oppdragsbeskrivelse Bistand i mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter Bakgrunn Ruters miljøstrategi for 2014-2020 ble vedtatt i 2014 og legger rammer for Ruters langsiktige miljøarbeid og setter konkrete miljømål for virksomheten. Miljøstrategien redegjør for hvorfor og hvordan Ruter skal nå sine miljømål frem mot 2020. Transportsektoren står for omtrent 60 prosent av klimagassutslippene i hovedstadsområdet, og Ruters viktigste bidrag i miljø- og klimasammenheng er å få flere til å velge kollektivtransport fremfor bil. I tillegg skal Ruter bruke kun fornybare drivstoff til framføring av alle transportmidler innen utgangen av 2020. Omlegging til fornybar energi vil i tillegg til lavere lokale og globale utslipp, gi bedre energieffektivitet og mindre støy og forhåpentligvis enda mer fornøyde kunder. Miljømålene For å nå sitt miljømål om kun å kjøre på fornybar energi i 2020 vil Ruter stille krav om bruk av kun fornybar energi på alle transportmidler, øke satsingen på biogass, teste ut elektriske drift av busser og båter og videre ha en dynamisk tilnærming til valg av type fornybare energibærere og teknologi. Det er også gjort vedtak i Storting og Regjering som legger føringer for Ruters innretning på anbudene: I Sundvolden-erklæringen under «Klima» i del 13 står det at «Regjeringen vil utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.» I vedtaket om budsjettforliket (2015) står det at «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier det.» Fossilfri 2020 Programmet Fossilfri 2020 er etablert for å nå målet om at all kollektivtransport kun skal kjøre på fornybar energi innen utgangen av 2020. I miljøstrategien har Ruter vedtatt at vi skal ha en dynamisk tilnærming til valg av energibærer og teknologi, noe som fordrer at vi overvåker markedet og tilpasser teknologimiksen slik at vi hele tiden sørger for å nå miljømålene på en mest mulig kostnadseffektiv måte og unngår fordyrende og uheldige teknologiske «lock-ins». På lengre sikt bør 2020-målet om å kun kjøre på fornybar energi sees på som et delmål på veien mot utslippsfri kollektivtransport. Om Ruters tilbud på fjorden Det landbaserte kollektivtilbudet er hovedstammen i Ruters kollektivnett, både målt i antall reiser og antall kjørte kilometer. Tilbudet på fjorden er langt mindre, men utgjør et viktig supplement. I 2015 utgjorde båttrafikken 1,3 prosent av totalt antall reiser på Ruters transportmidler, men den stod for ca. 12 prosent av den totale fossile energibruken. Båt har fordeler ved køfri kjørevei, gjør områder på øyer og langs fjorden bedre tilgjengelig og gir erfaringsmessig fornøyde kunder. På den annen side har båt utfordringer ved høyt kostnadsnivå og med dagens framdriftsteknologi langt større utslippsulemper enn øvrig kollektivtransport pr passasjerkilometer. Særlig energikrevende er hurtigbåtene. Som for buss er produksjon av kollektivtilbudet på fjorden konkurranseutsatt og de ulike båtlinjene betjenes av ulike operatører med bakgrunn i anbud. Oslo-Fergene AS er operatør for linjene som Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus, Dronningens gate 40, Postboks 1030 Sentrum, NO-0104 Oslo. Telefon: +47 400 06 700 www.ruter.no
betjener øyene i indre Oslofjord. Dagens kontrakt med Oslo-Fergene AS utløper i februar 2018, med mulighet for ytterligere tre års forlengelsesopsjon. Dette oppdraget skal handle om hvordan vi kan produsere dette tilbudet i fremtiden. I desember 2015 gikk Oslo-Fergene AS, som er operatør for Ruters båttilbud til øyene i indre Oslofjord, over til bruk av fornybar diesel. For øybåtene har vi derfor nådd målet om å kjøre kun på fornybar energi. Dette oppdraget skal kartlegge muligheter, konsekvenser og kostnader forbundet med en eventuell elektrifisering av dette sambandet og utrede løsninger som egner seg på sambandet i mer detalj. Hensikt og målsetting for oppdraget Utviklingen i miljø- og energipolitikk og krav til transportsektoren, har i løpet av de siste årene bidratt til en dynamisk og til dels rivende utvikling i nullutslipps- og lavutslippsteknologi for båt. Båter med alternativ framdriftsteknologi i ordinær kollektivtrafikk er fortsatt nytt og bare delvis er slike pt i kommersiell drift. Flere testprosjekter med helelektriske fartøy med ulik tilnærming til lading og ladeinfrastruktur gjennomføres i både Norge og internasjonalt. Båter er i større grad tilpasset det sambandet det skal trafikkere og krever i større grad enn for buss teknologi og ladeinfrastruktur tilpasset hvert enkelt samband. Oppdraget inngår som prosjekt i Ruters Fossilfri 2020-satsing og resultatene skal gi Ruter tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om produksjon av dette tilbudet med elektrisk drift øyene Ruter ønsker bistand for å få på plass et faglig godt fundert kunnskapsgrunnlag. Utgangspunkt for oppdraget Et forprosjekt, som Ruter gjennomførte i andre halvår 2015 med bistand fra DNV GL, kartla handlingsrom, konsekvenser og kostnader forbundet med ulike teknologivalg og -løsninger for fornybar drift av hvert av Ruters båtsamband. Dette oppdraget skal bygge videre på analysen som ble gjort av DNV GL i forprosjektet og gi mer detaljert kunnskap om de ulike forholdene som spiller inn og må tas hensyn til ved overgang til elektrisk drift. DNV GLs analyse konkluderte med at elektrisk drift på sikt vil være mulig for alle båtsambandene og være den foretrukne teknologiske løsningen på lang sikt, men at vi på veien dit i en periode vil måtte trekke veksler på ulike løsninger for å nå målene på en samfunnsøkonomisk måte. For å muliggjøre sammenligning, tok analysen i forprosjektet utgangspunkt i dagens rutetilbud og antatte kostnader for fornybare løsninger som ble vurdert som egnet ble satt opp mot de årlige kostnadene for dagens båttjenester. Når det gjelder elektrisk drift av øybåtene, konkluderte DNV GL i sin analyse med at batterielektrisk drift vil kunne erstatte dagens fossile diesel på øybåtene. Båtene kan ombygges og ved ombygging må vekten av det nye systemet ikke vesentlig overgå eksisterende vekt, noe som setter begrensninger på båtenes rekkevidde. Overslag som ble gjort viser at det vil være mulig å sette om bord tilstrekkelig batterikapasitet til om lag en times drift, og at båtene deretter lades i ca. 10 minutter for så å gjøre en ny rundtur. Grundigere analyser må gjøres for å avdekke om det kan være mulig å få plass til ytterlige batterikapasitet. DNV GL foreslår at dette kan oppnås for øybåtsambandet enten ved at det settes inn flere båter eller at ruteplanen endres for å tillate ca. 15 minutters stopp ved Rådhusbrygga, hvor det må etableres et hurtigladesystem på kaia. Ser man bort fra begrensninger gitt av dagens kontrakt, anses ombygging av øybåtene til batteridrift som realistisk når vi tar teknologisk modenhet og regelverk/sikkerhet i betraktning. Det vil imidlertid ha en høy kostnad, og det forutsetter etablering av ladestasjoner på kai og endring av ruteplan. Ved bygging av nye båter vil en lettere kunne konstruere og optimalisere et fartøy tilpasset batteridrift, med tanke på vektplassering, mer fordelaktige skrogmaterialer osv. Side 2 av 5 Notat/ /
Hydrogen ble ikke ansett som aktuelt drivstoff fordi umoden og uprøvd teknologi tilsier at det ikke vil være mulig å innføre denne teknologien før 2020, eller ved utlysning av neste kontrakt for øybåtene. Det foreligger også en rekke tekniske rapporter om tilstand, utfordringer og begrensninger knyttet til bryggene og anløpsstedene for sambandet. Disse følger som vedlegg til oppdragsbeskrivelsen. Eventuelle vurderinger av behov for endringer på anløpsstedenes brygger for å tilrettelegge for elektrisk drift skal bygge på tilgjengelige rapporter og vurderinger. Beskrivelse av oppdraget Dette oppdraget skal bygge videre på DNV GLs arbeid i forprosjektet og bidra med en grundigere analyse som skal avdekke og belyse teknologiske muligheter, konsekvenser, kostnader og risiko forbundet med elektrifisering av øybåtsambandet, samt tilstandsrapporter og tekniske vurderinger av brygger og anløpssteder som nevnt over. Analysen skal synliggjøre endringer/tilpasninger på anløpssteder og brygger som vil være nødvendige for å kunne tilrettelegge for elektrifisering. Den skal også beregne og gi oversikt over de investeringer knyttet til anløpssteder, inkludert den landbaserte delen av ladeinfrastrukturen som vil være nødvendig. Forhold og kostnader knyttet til planprosesser, nødvendige tillatelser og søknader for etablering av ladeinfrastruktur på land og eventuelle endring på anløpssteder/brygger faller utenfor oppdraget. I dette oppdraget legger vi ikke til grunn at dagens rutetilbud nødvendigvis skal holdes fast, men konsekvenser for avviklingen av rutetilbudet ved valg av ulike teknologiske løsninger må synliggjøres, inkludert hvilken risiko de innebærer for Ruters evne til å opprettholde et pålitelig og forutsigbart tilbud til de reisende. Nærmere om tilnærming og prosess for gjennomføring av oppdraget Prosjektet skal: a) Kartlegge og kostnadsberegne egnede elektriske løsninger for øybåtene, der forutsetninger for å kunne utnytte løsningen optimalt gjøres rede for b) Kartlegge infrastrukturbehov og kostnader knyttet til anløpssteder/brygger og energitilgang/lading som er nødvendige for omlegging til elektrisk drift av øybåtene. (Generelle vedlikeholdsbehov som er påvist eller anbefalt i tilstandsanalysene som er gjort av bryggene skal holdes utenfor. Det er kun merkostnader forbundet med elektrifisering som skal beregnes og synliggjøres.) c) Vurdere muligheter, konsekvenser og risiko for ruteplan og drift forbundet med de ulike løsningene som vil antar vil ha ulike styrker og svakheter alt etter hva man velger å optimalisere. d) Velge ut et passende antall case som skal være gjenstand for grundigere kostnadsberegning og konsekvens- og risikoanalyse (med risiko mener vi hva slags innvirkning løsninger kan antas å ha på drift og pålitelighet) der de ulike casenes fortrinn og ulemper kommer klart fram (tilbyder blir bedt om å redegjøre for hvor mange case som er inkludert i deres løsningsforslag). Kartleggingen av egnede løsninger og fastsettelse av kriterier som skal benyttes for å vurdere og velge ut ønskede løsninger skal gjennomføres i tett samarbeid mellom konsulenten og Ruters interne prosjektteam. Ønskede løsninger skal utredes grundigere. Omfang og avgrensninger i kartleggings- og analysefasen og valg av case gjøres i nært samråd med Ruter og tilnærming og analyse- og beregningsmetodikk avklares i samråd med Ruter. Valgt tilnærming for gjennomføring av prosjektet krever stor grad av samhandling mellom konsulenten og Ruter, noe som må reflekteres i den foreslåtte planen for gjennomføring Side 3 av 5 Notat/ /
(løsningsforslaget). Løsningsforslaget må inneholde en beskrivelse og gjerne en skjematisk oversikt over hvordan oppdraget er tenkt løst og gjennomført rent praktisk, ved at den viser framdriftsplan med frister for konsulent og Ruter, hvilke ressurser/ekspertise som er tenkt brukt til å løse oppdragets ulike oppgaver, oversikt over data og faglige bidrag konsulenten forventer at Ruter skal levere inn i prosjektet, osv. Selv om Ruter ønsker at dette skal være et samarbeidsprosjekt, forventes det imidlertid at det er konsulenten som sørger for nødvendig framdrift i prosjektet. Ruter vil stille interne ressurser til rådighet. Ruter vil også bistå med å framskaffe data, men konsulenten må i sitt tilbud beskrive hva slags informasjon og data som vil være nødvendig utover det som allerede er tilgjengelig i bakgrunnsrapportene eller som konsulenten selv besitter. En halvdags dialogmøte med markedet og interessenter planlegges avholdt som ledd i prosjektet. Det gjennomføres for å kommunisere prosjektet og Ruters ambisjoner for Fossilfri 2020 til markedet, men også for å besørge tilfang av kunnskap og erfaringer om mulige løsninger fra markedet, samt å få innspill på konsulentens egen vurdering og analyse. Konsulenten må bistå faglig i utarbeidelse av program, gjennomføring av møtene og påse at innspill fra deltakerne tas med inn i det videre arbeidet og reflekteres i sluttrapporten. Vi ber konsulenten foreslå når dette dialogmøte bør avholdes i sin framdriftsplan. Kompetanse Tilbyder må dokumentere at tilbudte ressurser har nødvendig kunnskap og kompetanse om elektriske løsninger knyttet til fartøy, infrastruktur på land, drift og risiko for ruteplan/kunder, og den nødvendige erfaring fra tidligere prosjekter for å kunne løse oppdraget. Leveranser En rapport, som sammenfatter besvarelsen på spørsmål og oppgaver i punkt a-d nevnt ovenfor og oppsummerer hovedtrekk og konklusjoner, skal foreligge ved oppdragets slutt. Forutsetninger som er lagt til grunn for vurderinger og analyse skal komme klart fram av rapporten. Rapporten bør legge vekt på god pedagogisk framstilling og ha tydelige referanser til kilder, slik at beregninger og konklusjoner kan etterprøves om ønskelig. Oppdragstaker skal også overlevere grunnlagsdata benyttet i analysen til oppdragsgiver ved oppdragets slutt. Vi ønsker også en powerpointpresentasjon som sammenstiller og oppsummerer forutsetninger og grunnlag for analysen og de viktigste resultatene og konklusjonene fra analysen til bruk i Ruters videre arbeidet med Fossilfri 2020 på båt. Følgende dokumenter som er relevante for oppdraget er tilgjengelig på https://ruter.no/omruter/rapporter-planer-prosjekter/ eller på www.kollektivanbud.no: Muligheter og kostnader forbundet ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband (DNV GL rapport 2015-1276, februar 2016) https://ruter.no/om-ruter/rapporter-planerprosjekter/fossilfri2020/ En rekke tekniske rapporter/notater utarbeidet ifm forrige utlysning av kontrakten på øybåtsambandet som gir beskrivelser av brygger og anløpssteder og noe om beskaffenhet og tilstand på disse, tilgjengelig på www.kollektivanbud.no Ruters Trafikkplan båt (Ruterrapport 2014:5) Ruters Miljøstrategi 2014-2020 (Ruterrapport 2014:4) Ruters strategiplan, M2016 Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger (Ruterrapport 2015:2), også tilgjengelig i webversjon på norsk og engelsk, http://m2016.ruter.no/ Tidsramme Ønsket oppstart for oppdraget er senest 1. september og endelig sluttrapport må foreligge innen utgangen av november. Det må settes av tilstrekkelig med tid til gjennomgang med Ruter av utkast til Side 4 av 5 Notat/ /
sluttrapport og ferdigstillelse/kvalitetssikring. Plan for hvordan denne prosessen skal skje må komme fram i framdriftsplanen. Vi ber konsulenten foreslå en plan for gjennomføring som sikrer nødvendig framdrift, samarbeid med Ruter og kvalitet på leveransene. Tilbudsfristen er mandag 15. august kl 12:00. Forhandlingsmøte med utvalgte tilbydere ønskes primært avholdt 19. august 2016 i Ruters lokaler i Oslo, eventuelt ved videokonferanse. Økonomisk ramme I tillegg til en totalpris, blir tilbyder bedt om å angi antall timer fordelt på hovedoppgaver/-aktiviteter i oppdraget, samt timepris per tilbudt ressurs. Side 5 av 5 Notat/ /