INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING 1. Bakgrunn Forskning og publisering er nå kommet inn som en komponent i budsjettmodellen fra departementet. Det innebærer at publikasjonsmengde har direkte innvirkning på høyskolens inntekter. Regelverket for dette er basert på en rapport fra Universitets- og Høgskolerådet (UHR) som innfører begrepet publikasjonspoeng. Nærmere beskrivelse om dette finner du på: http://dbh.nsd.uib.no/vitpub/dokumentasjon.jsp Det er etablert et system med godkjente publikasjonskanaler, For at høgskolen skal få inntekter fra publisering må den altså skje gjennom en godkjent publiseringskanal. Publiseringskanalene er inndelt i to ulike grupper. De fleste kanalene tilhører gruppen som kalles nivå 1, mens et mindre antall (ca 20 % av nivå 1) tilhører nivå 2 -gruppen. Nivå 2 publikasjoner gir høyere uttelling enn publikasjoner på nivå 1. Du kan søke i registeret over publiseringskanaler på http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ Retningslinjene fra UHR beskriver systemet med publiseringskanaler slik: Vitenskapelige publiseringskanaler er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner som samsvarer med definisjonen på vitenskapelig publikasjon. Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer: Periodika, serier og nettsteder med ISSN Utgivere av publikasjoner med ISBN Det er etablert to autoritetsregistere for vitenskapelige publiseringskanaler, ett for ISSN-titler og ett for utgivere av ISBN-titler. Registeret er tilgjengelig på adressen http://dbh.nsd.uib.no/kanaler Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler er kvalitetsrangert i to nivåer. Publikasjoner utgitt i kanaler med høyeste kvalitetsrangering blir gitt ekstra uttelling i finansieringssystemet. Et utvalg under UHR forestår endelig godkjenning av kanaler på nivå 1, og definerer nivå 2 i samråd med de nasjonale fagrådene. I KAPITTEL 2 BESKRIVES DE VANLIGSTE PUBLIKASJONSFORMENE. KAPITLET ER HENTET FRA NETTSIDEN TIL DBH (DATABASE FOR HØYERE UTDANNING) 2. PUBLIKASJONSFORMER - MONOGRAFIER, ARTIKLER, KONFERANSEBIDRAG Vitenskapelige publikasjoner kategoriseres i tre grunnformer: Vitenskapelige monografier: Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen. Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon. Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon. Noen spesielle forhold nevnes i det følgende. Fil: KS_FOF008.doc Side 1 av 9

Arbeider i blandede publiseringskanaler Hver publikasjon skal tilfredsstille kravene til vitenskapelig publisering som gitt i UHRs definisjon. Enkelte fagtidsskrifter med egne seksjoner for vitenskapelig publisering inngår som godkjente publiseringskanaler. Fra disse skal det kun ordinære vitenskapelige artikler som har undergått fagfellevurdering som gir uttelling. Monografier og antologiartikler Med monografi skal menes et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi er en større publikasjon som formidler ny, forskningsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap. Det skilles på følgende måte: Monografier er publikasjoner hvor publikasjonens tittel har ISBN. Forfatternavn er knyttet til denne tittelen. Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknytning til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knyttet til artikkelens tittel. Monografier og antologiartikler skal være fagfellevurdert på samme måte som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering menes i denne sammenhengen at bøker og artikler skal være undergått vurdering av uavhengig fagekspertise i forbindelse med utgivelsesprosessen. Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. Lærebøker (bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål), og bøker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper gjelde: Populærvitenskapelige bøker, debattbøker Arbeidsrapporter og notater Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forskning Skjønnlitteratur Kun original litteratur skal telles. Ikke nyutgivelser, og ikke oversettelser. Hver bok som rapporteres skal være tilgjengelig for publikum gjennom salg, og være identifisert med ISBN. I tilfeller der bøker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse, og serien skal være godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. Det betyr at publikasjoner i slike serier kan telles som forlagspublikasjoner, og serien trenger ingen godkjenning. Konferansebidrag og artikler Artikler skal bare telles en gang. I noen sammenhenger blir en artikkel publisert i flere godkjente kanaler. Et konferansebidrag blir for eksempel vanligvis publisert i konferanseproceedings, men kan også bli offentliggjort i et tidskrift eller en bok. En må da velge hvilken referanse som skal benyttes til dbh-rapportering. Konferansepublikasjoner Konferansepublikasjoner telles på samme måte som tidsskriftsartikler hvis de har tilknytning til godkjent ISSN-tittel i registeret, og på samme måte som antologiartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISBN-utgiver i registeret. Det er serie eller utgiver som er kanal, ikke den bestemte og daterte konferansen. I fag hvor konferansepublisering er vanlig og konferansene holdes jevnlig, er publikasjonene fra konferansene vanligvis knyttet til en serietittel (ISSN) eller til et forlag, en institusjon eller en forening som er fast distributør (ISBN-utgiver). Foreløpige publikasjoner som kun blir distribuert på konferansen og verken kan knyttes til en ISSN-tittel eller en ISBN-utgiver, skal ikke rapporteres. Det er den ferdige publikasjonen i godkjent kanal som skal rapporteres. Fil: KS_FOF008.doc Side 2 av 9

For at et konferansebidrag skal kunne telle, må det altså være gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og være påført ISSN og/eller ISBN. I Frida og Forskdok må bidraget registreres som artikkel i bok eller ISSN-serie/tidsskrift. Det er ikke konferansene som regnes som publiseringskanaler. Med utgangspunkt i dette har høyskolen vedtatt retningslinjer for støtte til forskning og publisering. Forslaget til retningslinjer som ble lagt fram for styret, og som styret vedtok, er vist i Vedlegg 1. I tillegg vedtok styret at det skulle etableres et tredje publiseringsnivå, nivå 0, som skulle fange opp en del publisering som faller utenfor de nasjonale registrene. Høgskolen ble gitt fullmakt til selv å utarbeide kriteriene for nivå 0. Retningslinjer og kriterier for nivå 0 publikasjoner ble vedtatt av Forskningsutvalget 29.9.2006. Se Vedlegg 2. Det pågår også et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for formidling. Det vil omfatte lærebokskriving, foredrag, kronikker og også prosjektsamarbeid av ulike slag. Det er ennå usikkert hvordan dette systemet blir og når det eventuelt blir satt i verk. De retningslinjer og prinsipper som beskrives i det følgende er avgrenset til å gjelde vitenskapelig publisering. 3. Publiseringsmidler opptjening for den enkelte Tabellen nedenfor viser hvilke publiseringsmidler (i norske kroner) som gjelder for de mest vanlige vitenskapelige publiseringsformene. Beløpene utgjør maksimal utbetaling per publikasjon. Biblioteket fører løpende oversikt over publisering og er saksbehandler for forskningsutvalget i disse sakene. Er det tvil om hvilke kategorier en publikasjon faller innenfor vil forskningsutvalget ta avgjørelse. Kategori Publiseringspoeng og støttebeløp (NOK) Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Publ poeng Beløp Publ poeng Beløp Vitenskapelig monografi 5 50000 8 80000 Artikkel i periodika og serier 5000 1 1 10000 3 25000 Artikkel i antologi 5000 2 0,7 7000 1 10000 Presentasjon på int. og nasjonal vit. konferanse basert på paper 5000 3 1 Vil normalt omfatte journaler som (ennå) ikke er på UHR s liste. Skal godkjennes av forskningsutvalget. 2 Skal være utgitt på anerkjent forlag. Forskingsutvalget godkjenner forlag. 3 Alle bidrag skal være basert på en referee-ordning. Det er verd å merke seg at monografier skal være vitenskapelige. Lærebøker og lignende vil falle utenfor denne kategorien, men vil komme inn under formidlingskomponenten (se kap 1). Publiseringsmidlene deles på interne forfatterandeler, mens eksterne medforfattere holdes utenfor regnestykket. Dette i motsetning til høgskolens inntekt av publisering som deles på alle forfattere. Det vil si at hvis en ansatt ved HiM publiserer en artikkel sammen med en ansatt ved Fil: KS_FOF008.doc Side 3 av 9

Høgskolen i Bodø, for å ta et tenkt eksempel, vil begge institusjonene få halvparten av denne artikkelens inntektsbidrag. Høgskolen har imidlertid sett det som viktig å stimulere til samarbeid på tvers av institusjonsgrenser og har derfor bestemt at samarbeid med eksternt ansatte personer ikke skal straffes ved at man halverer incentivmidlene. Det samme resonnement gjelder også overfor interne medforfattere, men det settes her en grense på inntil tre interne forfattere. Følgende eksempler kan vise hvordan publiseringsmidlene beregnes. Eksempel 1. Per Hansen, Ole Olsen og Tora Andersen, alle ved HiM, har publisert en artikkel på nivå 1. Denne gir 1 publiseringspoeng, og kr 10000 i publiseringsmidler. Forfatterne blir godskrevet med kr 10000 hver. HiM vil få inntekter fra et publiseringspoeng. Eksempel 2. Per Hansen og Tora Andersen, HiM, har skrevet en artikkel sammen med en kollega fra USA. Artikkelen er på nivå 2. Antall publiseringspoeng er 3 og publiseringsbonusen for nivå 2 er kr 25000. Per Hansen og Tora Andersen blir godskrevet med kr 25000 hver. HiM vil få inntekter fra to publiseringspoeng (3*antall interne forfattere/antall forfattere). Eksempel 3. Ole Olsen, HiM, har skrevet en artikkel sammen med tre fagkolleger ved norske og utenlandske universiteter. Artikkelen er på nivå 2 og gir 3 publiseringspoeng. HiM vil motta inntekter tilsvarende ¾ publiseringspoeng. Ole Olsen vil bli godskrevet kr 25000 i publiseringsmidler. 4. Hvem kan få publiseringsmidler Alle ansatte i fast stilling og midlertidig ansatte i hovedstilling ved HiM kan opparbeide publiseringsmidler. Dette inkluderer stipendiater og postdoktorer. Personer som slutter ved HiM har ikke lenger rett til å benytte eventuelle opparbeidete publiseringsmidler. 5. Hva kan midlene brukes til Publiseringsmidlene er formelt sett høgskolens midler, og disponeres av avdelingen. Publiseringsmidlene kan ikke tas ut som lønn. Det innebærer at man på vanlig måte må søke om bruk av midlene. En søknad er dessuten nødvendig for at avdelingen skal ha oversikt over den enkeltes saldo. Hensikten med dette systemet er å stimulere til økt forskning, og det som man søker om å bruke midlene til vil være alt som bidrar til å fremme forskning og faglig arbeid. Eksempler på anvendelser vil være: Faglige reiser (konferanser, etc.) Forskningsopphold ved annen institusjon Forskerbesøk fra annen institusjon PC og annet relevant utstyr Leie av tjenester, for eksempel til datainnsamling, dataanalyse, språkvask, m.m. Litteratur, spesiell programvare, m.m. Medlemskap i faglige foreninger, personlige abonnement på journaler, etc. Dette er eksempler på anvendelse. Midlene kan også benyttes som delfinansiering av en reise, forskningsopphold, el.l. 6. Prosedyre Fil: KS_FOF008.doc Side 4 av 9

Søknad om å benytte midlene sendes til avdelingen og behandles på vanlig måte. Tanken er at disse midlene i stor grad skal erstatte de tradisjonelle reisemidlene. I forbindelse med innvilgelse av reisemidler vil det derfor bli gjort oppmerksom på at (om) reisen finansieres av publiseringsmidlene. Dessuten vil regelen om at alle skal kunne få minst en konferansereise pr år til inntil kr 25000 (forutsatt presentasjon) komme til anvendelse. 7. Generelt Det er viktig å presisere at publiseringsmidlene bare én mulig finansieringskilde for reiser, utstyr, m.m. Det bør være en målsetting for alle vitenskapelig ansatte å delta i forskningsgrupper som kan skaffe en eller annen form for ekstern finansiering til sin forskningsaktivitet. Aktuelle kilder kan være Forskningsrådet, Administrativt forskningsfond for Midt-Norge, Norgesuniversitetet, Helseforetakene, VRI, NCE, m.m. Avdelingsledelsen eller leder for næringsrettet virksomhet kan gi nærmere informasjon om aktuelle muligheter. 6. Foreldelse Midler som ikke er benyttet innen tre år etter opptjeningsåret vil gå tilbake til avdelingens driftsbudsjett. Fil: KS_FOF008.doc Side 5 av 9

Vedlegg 1 Retningslinjer ved Høgskolen i Molde STØTTE TIL FORSKNING OG PUBLISERING RETNINGSLINJER Bakgrunn Universitets- og høgskolerådet har etablert et register over godkjente publiseringskanaler som gir økonomisk uttelling for institusjonene (forskningskomponenten i finansieringsmodellen). Registeret er tilgjengelig på NSD s nettsted: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler. Basert på innrapportert publisering blir det for hver institusjon beregnet et antall publikasjonspoeng. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå. Dette danner grunnlaget for inntekten til høgskolen. En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering" Nærmere presiseringer av dette finnes på NSD s nettsted. Målsetting I strategisk plan for 2006-2009 er følgende konkrete mål satt opp: Publiseringsaktiviteten skal økes. Hver førstestilling skal i gjennomsnitt publisere en vitenskapelig artikkel per år. Målsettingen med et nytt incentivsystem må dermed bli å bidra til dette. Videre må det være en målsetting at høgskolen får så stor uttelling gjennom forskningskomponenten som mulig. Målsettingen blir derfor todelt: 1. å øke den totale publiseringen ved Høgskolen i Molde, og 2. å oppfordre til at publiseringen skjer i de godkjente kanalene Videre er det ønskelig å ha et system som er enkelt, oversiktlig og forutsigbart. Støtte til publisering Artikler i godkjente journaler støttes med Kr 10.000 pr publikasjon på nivå 1 Kr 25.000 pr publikasjon på nivå 2 Fil: KS_FOF008.doc Side 6 av 9

Andre publiseringsformer blir støttet i henhold til antall publikasjonspoeng fastsatt i de nasjonale retningslinjene. Støttebeløpet pr publikasjonspoeng vil være det samme som en artikkel på nivå 1. Fil: KS_FOF008.doc Side 7 av 9

Disponering av midlene Midlene fra publiseringsstøtten disponeres av avdelingen, og det er avdelingen som etter søknad bevilger støtte til den enkelte forsker på vanlig måte. Støtten kan benyttes til faglige reiser, forskerbesøk, medlemskap i faglige foreninger, utstyr, litteratur eller annen forskningsrelevante aktiviteter. Avdelingen fører oversikt over forbruk og opparbeiding av midler på personnivå. Konferansereiser Ut over de midlene den enkelte har opparbeidet på grunnlag av publisering kan det gis reisestøtte til en konferansereise pr år med inntil kr 25000. Støtten er betinget av man har en presentasjon av paper eller annen aktiv medvirkning på konferansen. Oppstartsstøtte For at forskere skal komme i gang med publisering kan det gis støtte til totalt fem konferansereiser under forutsetning av at man har presentasjon av paper. Av budsjettmessige årsaker settes det her en grense på inntil to konferansereiser pr år. Driftsstøtte for stipendiater/doktorgradsstudenter Høgskolens egne stipendiater og kvotestudenter disponerer inntil kr 100 000 til driftsstøtte for hele doktorgradsperioden. Selvfinansierende doktorgradsstudenter disponerer inntil kr 50 000 for hele doktorgradsperioden. Selvfinansierende studenter må dokumentere at det er gjennomført et arbeid svarende til minimum ett års doktorgradsstudier før det kan gis driftsstøtte. Doktorgradsutvalget ved veileder er ansvarlig for bruken av midlene som kan benyttes til reiser, driftsstøtte, utstyr mv. Molde 4.4.2006 Ottar Ohren Fil: KS_FOF008.doc Side 8 av 9

Vedlegg 2 Nivå 0 ved Høgskolen i Molde (utdrag av referat fra Forskningsutvalgets møte 5/06 den 29.9.2006) 19/06 Definisjon av nivå 0 Eli Sjo orienterte om avdelingen behandling av saken, og la fram avdelingsledelsens forslag til definisjon av nivå 0. Konklusjon: Forskningsutvalget anbefaler at nivå 0 defineres som: Internasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee-ordning som ikke er på UHR s liste. Presentasjoner på internasjonale vitenskapelige konferanser med referee-ordning basert på fullt paper eller poster. Nasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee-ordning som ikke er på UHR s liste. Presentasjoner på nasjonale vitenskapelige konferanser med referee-ordning basert på fullt paper eller poster. Norske og internasjonale fagbøker fra anerkjent forlag. Godkjent bidrag inkluderer medforfatterskap eller forfatterskap av kapittel. Forskningsutvalget skal godkjenne alle publikasjonskanaler på nivå 0. Forskningsutvalgets forslag til definisjon av nivå 0 blir justert på grunnlag av fremtidig definisjon av formidlingskomponenten og i forhold til erfaringer. Fil: KS_FOF008.doc Side 9 av 9