Rådmannens forslag til Strategidokument 2017-2020 Larvik kommune
Innhold Forord... 3 Oppbygging av strategidokumentet... 5 Forslag til budsjettvedtak... 6 Hovedprofil og prioriteringer i perioden... 11 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020... 12 Utfordringer for kommunens fire roller... 13 Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel... 16 Fire målområder... 20 Kommuneplanens effektmål... 22 Planstrategi... 23 Organisasjonsutvikling... 24 Hovedtallene i budsjettforslaget... 27 Kommunens tjenesteområder... 31 Interne funksjoner... 32 Folkevalgte styringsorganer... 39 Revisjon og kontrollutvalg... 41 Sentrale administrative funksjoner... 42 Fellesutgifter... 47 NAV... 50 Hovedinntekter... 54 Finansielle transaksjoner... 56 Overføring til kirkelige fellesråd... 58 Overføringer til andre etter vedtak/avtale... 60 Helse og omsorg... 62 Virksomhet for funksjonshemmede... 67 Arbeid og aktivitet... 72 Sykehjem... 76 Psykisk helse og avhengighet... 80 Larvik helsehus... 85 Hjemmetjenester... 89 Fellesfunksjoner... 95
Kultur og oppvekst... 102 Skole... 107 Barnehage... 113 Barne- og ungdomstjenester... 120 Larvik læringssenter... 126 Kultur, idrett og fritid... 131 Stab Kultur og oppvekst... 136 Areal og teknikk... 139 Larvik Brannvesen... 145 Landbruk... 148 Arealplan... 151 KMT-Forvaltning... 154 KMT Øya... 158 Byggesak... 161 Geodata... 164 Stab areal og teknikk... 167 Eiendom... 170 Renhold... 178 Prosjekt, drift og vedlikehold... 181 Utvikling og forvaltning... 186 Stab eiendom... 189 Side 2 av 190
Forord Å skifte fokus. Rådmannen legger med dette frem strategidokumentet med forslag til budsjett og handlingsplan for Larvik kommune for perioden 2017-2020. Forslaget bygger på tidligere strategidokumentvedtak, vedtak i kommunestyret gjennom 2016, administrasjonens vurderinger og de eksterne rammebetingelsene som er definert gjennom lovgivning og økonomiske rammer i forslaget til statsbudsjett for 2017. Larvik kommunes viktigste oppdrag vil også i perioden 2017 til 2020 være å yte gode tjenester til innbyggerne og bidra til en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte planer og prioriteringer. Dette er et omfattende oppdrag i en så stor kommune som Larvik. Kommunen har heller ikke ubegrensede ressurser i dette arbeidet. Også i dette strategidokumentet må rådmannen peke på at utbygging av tjenester og prioriteringer i strategidokumentet er gjort i lys av at kommunen har for knappe ressurser. Dette er en vurdering som gjøres ut fra den mengden oppgaver som skal utføres, de krav som stilles til kvaliteten på tjenestene og utviklingen i antallet brukere innenfor tjenesteområdene. Til tross for press på tjenestene og til tross for begrensede økonomiske ressurser, skal det også i de kommende årene gis gode og forsvarlige tjenester og det skal være mulig å oppnå tilfredsstillende resultater for samfunnsutviklingen. Hovedmålene i samfunnsplanen er økt befolkningsvekst og økt kompetanse blant innbyggerne. En befolkningsvekst på 1,5 % kan synes vanskelig å oppnå, men det er viktig å ha ambisiøse mål og kommunen har i perioder en vekst som er god, sammenlignet med veksten til de øvrige bykommunene i regionen. For kommunens tjenester er det viktig med langsiktige strategiske planer. Ved inngangen til perioden 2017-2020 er de fleste temaplaner på plass. For rådmannen i en stor kommune, med begrenset økonomisk handlingsrom, er det viktig å styre og prioritere etter disse planene for å sikre ønsket måloppnåelse. Da kan også det politiske nivået gis en tilbakemelding som er strukturert, poengtert og i tråd med de vedtakene som er gjort. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer rundt det enkelte barns oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Dette har vært et viktig utgangspunkt for de prioriteringer som har vært gjort gjennom mange år i kommunen, både for det politiske- og administrative nivået. Det strategidokumentet som nå legges frem markerer et skifte i forhold til hva som må ha fokus i årene fremover. Larvik kommune har en befolkning med en forholdsvis stor andel gamle og vi har en befolkning med svært mange som vil bli gamle i løpet av ganske få år. Gjennom den fremlagte saken om omsorgsboliger viser administrasjonen hvilket behov som kan legges til grunn på dette området. Gjennom forslaget til strategidokument trekkes flere av tiltakene i planen frem og foreslås realisert. Det er viktig å tilrettelegge for at innbyggerne kan bo i eget hjem så lenge som mulig, men den fremtidige situasjonen innenfor pleie- og omsorgstjenester vil også kreve en markert økning i antallet boliger med ulik grad av omsorgstiltak knyttet til seg. I dette bildet hører også arbeidet med satsing på velferdsteknologi og selvhjelpstiltak hjemme. Tidlig utskriving fra sykehus gir en betydelig konsekvens for det kommunale tjenesteapparatet, slik vi har sett det gjennom 2016. Også Side 3 av 190
antallet innbyggere med demens øker og krever en annen type oppfølging enn andre. Fra 1. januar 2017 trer Samhandlingsreformen i kraft på området psykisk helse og rus. Heller ikke på dette området har kommunen noe valg, vi må være forberedt og ha kapasitet til å yte tjenester som kan være både komplekse og vanskelige å planlegge. Ut fra dette vil rådmannen være tydelig på at også dagsorden og hovedfokus i den lokale prioriteringen vil bli tatt opp til vurdering. Å løse utfordringene innenfor helse og omsorg i den neste fireårs-perioden kan vanskelig gjøres uten at oppmerksomheten også på en tydelig måte rettes denne veien. På lengre sikt vil utfordringene innenfor dette området forsterke seg ytterligere år for år og kreve til dels dramatiske omstillingstiltak, omprioriteringer og strukturelle endringer. Larvik kommune vil ikke komme i en situasjon der de statlige overføringene gjennom inntektssystemet gjør denne situasjonen lettere. Kommunens økonomi vil være under press i perioden og det forventes å fortsette også i årene etter 2020. Det er likevel positive faktorer som fortjener å bli løftet frem. Inneværende år viser et driftsnivå som er under kontroll og en gunstig skatteinngang. De målene for netto driftsresultat som er satt i rammesaken og vedtatt i juni vil for en stor grad bli oppfylt. Målene nås for 2017 og 2018, men det har vært nødvendig å redusere resultatgraden litt under det vedtatte målet for 2019 og 2020. Bakgrunnen for dette er at rådmannen har vurdert det som svært viktig å komme i gang med utbyggingen av omsorgsboliger og derfor har valgt å ta inn utbyggingen av Frøytunet og Kvelde i perioden. Det er også viktig å merke seg at dersom det vedtatte opplegget for 2018 og 2019 holder seg, så vil disponible driftsfond i 2019 nå 100 mill kr. Dette er et nivå som sikrer kommunen en reserve som kan møte endringer gjennom året. Viktig er det også å ta med i vurderingen at det i perioden ikke er budsjettert inntekter fra forvaltningen av Primæroppgavefondet. Arbeidet med sammenslåingen av Lardal og Larvik kommune vil fortsette i 2017. De mottatte sammenslåingsmidlene er ikke disponert i forslaget til strategidokument og holdes utenfor den ordinære driften av de to kommunene. Arbeidet med etableringen av nye Larvik kommune vil sette sitt preg på planperioden, både de politiske prosessene og den administrative forberedelsen som gjøres. Strategidokumentet viser kommunens prioriteringer og ønskede resultater i fireårsperioden frem mot 2020. Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for Kommuneplan 2011-2022. Side 4 av 190
Oppbygging av strategidokumentet Forord Om kommunale resultatbegrep Hovedoversikter/budsjettskjemaer Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer I denne delen gjengis vedtatt mål og strategier for perioden 2012-2020, slik dette er vedtatt i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020. Videre beskrives kort hvilket utfordringsbilde en ser for perioden, og som forslaget forholdet seg til. Deretter beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Under organisasjons beskrives kort status hva gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Organisasjon Tjeneste- og rapporteringsområder Her beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert tjeneste- og rapporteringsområde. Inndelingen følger modell for administrativ organisering. De fire tjenesteområdene samsvarer med ansvarsområdet til de fire kommunalsjefene. Under hvert tjenesteområde omtales kort det enkelte virksomhetsområdet, som samsvarer med administrativ organisering av styringsnivå 2 (virksomhetslederne). I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative virksomhetene som bidrar til denne tjenesten. Politisk styring, sentral stab/støtte, NAV og diverse overføringer er samlet under rapporteringsområdet Interne funksjoner. Alle endringstiltak, med økonomiske konsekvenser er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henvises det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Forslag og beskrivelse av tiltak I rådmannens forslag til strategidokument 2017-2020 er tiltakene beskrevet med tekst og beløp under den enkelte virksomhet og det enkelte rapporteringssområde. Det følger derfor ikke et eget vedlegg med denne oversikten slik det gjorde for strategidokument 2016-2019. Støttedokument Ståstedsanalyse 2016 basert på endelige KOSTRA-tall 2015 ligger elektronisk på følgende nettside: http://www.larvik.kommune.no/globalmeny/plandokumenter/strategidokumenter/ Side 5 av 190
Forslag til budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 012 148-1 025 407-1 124 665-1 135 912-1 147 271-1 158 743 Ordinært rammetilskudd -1 076 249-1 151 226-1 127 462-1 138 737-1 150 124-1 161 625 Andre generelle statstilskudd -14 856-18 745-13 608-12 778-12 772-12 865 Sum frie disponible inntekter -2 103 254-2 195 378-2 265 735-2 287 427-2 310 167-2 333 233 Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte -68 122-26 163-11 025-13 021-16 017-16 017 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter 121 626 65 498 67 141 76 293 89 638 89 621 Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 71 558 86 382 92 078 104 320 111 142 115 261 Finansinntekter/-utgifter 125 062 125 717 148 194 167 593 184 763 188 865 Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger 26 564 23 599 31 604 27 885 31 095 35 589 Til bundne avsetninger 1 334 0 0 0 0 0 Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk -2 968 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -1 720 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -100 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 23 110 23 599 31 604 27 885 31 095 35 589 Fordeling Overført til investeringsregnskapet -1 158 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -1 956 239-2 046 062-2 085 937-2 091 949-2 094 309-2 108 779 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 956 239 2 046 062 2 085 937 2 091 949 2 094 309 2 108 779 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Interne funksjoner 152 981 304 681 291 014 285 489 296 967 310 451 Helse og omsorg 764 476 776 031 804 657 810 187 810 687 810 687 Kultur og oppvekst 958 575 930 205 948 791 950 760 954 942 959 228 Areal og teknikk 60 250 12 438 15 044 21 583 7 783 4 483 Eiendom 19 956 22 707 26 431 23 931 23 931 23 931 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 1 956 239 2 046 062 2 085 937 2 091 949 2 094 309 2 108 779 Side 6 av 190
Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Driftsinntekter Brukerbetalinger -109 603-115 606-115 606-115 606-115 606-115 606 Andre salgs- og leieinntekter -297 529-320 956-332 274-349 574-352 874-356 174 Overføringer med krav til motytelse -330 282-210 758-210 758-215 758-210 758-210 758 Rammetilskudd -1 076 249-1 151 226-1 127 462-1 138 737-1 150 124-1 161 625 Andre statlige overføringer -113 839-103 105-121 121-120 213-119 545-117 582 Andre overføringer -10 836-2 355-2 355-2 355-2 355-2 355 Inntekts- og formuesskatt -1 012 148-1 025 407-1 124 665-1 135 912-1 147 271-1 158 743 Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -2 950 486-2 929 413-3 034 241-3 078 155-3 098 533-3 122 843 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 500 815 1 476 849 1 512 858 1 518 088 1 520 388 1 518 588 Sosiale utgifter 421 091 438 595 424 243 425 518 430 196 445 480 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 387 356 419 507 451 061 446 903 446 250 444 194 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 344 467 319 265 324 670 327 634 331 307 335 593 Overføringer 197 228 182 771 184 711 194 711 184 711 184 711 Avskrivninger 114 556 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter -26 386-38 482-35 963-35 963-35 963-35 963 Sum driftsutgifter 2 939 127 2 798 506 2 861 579 2 876 890 2 876 888 2 892 602 Brutto driftsresultat -11 359-130 907-172 661-201 265-221 645-230 241 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -13 041-26 163-11 025-13 021-16 017-16 017 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -55 097 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -270-410 -410-410 -410-410 Sum finansinntekter -68 409-26 573-11 435-13 431-16 427-16 427 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 85 760 68 498 70 141 79 293 92 638 92 621 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 37 892 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 73 778 89 782 95 478 107 720 114 542 118 661 Utlån 182 190 190 190 190 190 Sum finansutgifter 197 612 158 470 165 809 187 204 207 370 211 472 Resultat eksterne finanstransaksjoner 129 203 131 897 154 374 173 773 190 943 195 045 Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger -114 556 0 0 0 0 0 Sum avskrivninger -114 556 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat 3 288 990-18 288-27 492-30 702-35 196 Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -2 968 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -5 891-400 -400-400 -400-400 Bruk av bundne driftsfond -49 770-24 195-12 923 0 0 0 Side 7 av 190
Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum bruk av avsetninger -58 629-24 595-13 323-400 -400-400 Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 1 772 0 0 0 0 0 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 26 564 23 599 31 604 27 885 31 095 35 589 Avsatt til bundne driftsfond 27 005 7 7 7 7 7 Sum avsetninger 55 341 23 606 31 611 27 892 31 102 35 596 Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) 0 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -346 0-6 500-6 500-6 500-6 500 Andre salgsinntekter -589 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -2 562 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -69 139-77 297-83 841-42 705-24 160-22 710 Statlige overføringer -5 312-29 089-39 392-19 000-30 000-8 000 Andre overføringer -10 284 0-2 820-13 000 0 0 Renteinntekter og utbytte -51 0 0 0 0 0 Sum inntekter -88 282-106 386-132 553-81 205-60 660-37 210 Investeringsutgifter Lønnsutgifter 5 762 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 1 763 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 406 085 553 838 604 320 393 024 293 000 268 250 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 0 0 0 0 0 Overføringer 83 415 84 797 9 990 8 700 8 700 3 700 Renteutgifter og omkostninger 6 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 123 0 0 0 0 0 Sum utgifter 497 154 638 635 614 310 401 724 301 700 271 950 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 41 310 20 696 24 000 27 000 30 000 33 000 Utlån 63 037 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 Kjøp av aksjer og andeler 8 458 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 Dekning av tidligere års udekket 7 512 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne investeringsfond 51 0 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 120 368 97 196 100 500 103 500 106 500 109 500 Finansieringsbehov 529 239 629 445 582 257 424 019 347 540 344 240 Finansiering Bruk av lån -479 010-602 149-557 250-396 008-316 345-310 045 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -46 001-21 699-25 007-28 011-31 195-34 195 Side 8 av 190
Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Overført fra driftsbudsjettet -1 772 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -1 799-5497 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond -657-100 0 0 0 0 Sum finansiering -529 239-629 445-582 257-424 019-347 540-344 240 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 OM KOMMUNALE RESULTATBEGREP Bruken av ulike mål på kommunalt regnskapsresultat kan være egnet til å forvirre. I Kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning omtales regnskapsmessig mer- og mindreforbruk, mens det i den obligatoriske hovedoversikten over kommunens drift er innført begrepene brutto og netto driftsresultat. Nedenfor omtales disse og andre resultatbegreper. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Når en kommune har høyere utgifter eller lavere inntekter enn budsjettert blir det gjerne sagt at kommunen går med underskudd. Mer presist er det å si at kommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Dette behøver imidlertid ikke bety at kommunens økonomi er svekket sammenlignet med fjoråret. Anta at det er budsjettert med en avsetning på 100 mill kr til å styrke egenkapitalen, men at beløpet må reduseres til 50 mill kr i regnskapet som følge av et merforbruk i tjenestene eller sviktende inntekter. Til tross for et negativt budsjettavvik vil driftsresultatet fortsatt være positivt. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat utgjør differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, der driftsutgiftene også inkluderer avskrivninger. Dette er således et mål på om kommunens driftsinntekter over tid bærer driftsutgiftene. Et positivt brutto driftsresultat vil være nødvendig dersom finansutgiftene (renteutgifter og avdrag) er større enn finansinntektene (renteinntekter og utbytte). Begrepet blir relativt lite benyttet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Dette resultatet framkommer som en differanse mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Om kommunen har holdt seg innenfor budsjettet er derimot ikke et tema for dette begrepet. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i en kommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at kommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst 1,7 prosent av driftsinntektene. Et annet forhold er at avsetninger til bundne fond (øremerkete formål) vil bidra til positive netto driftsresultat i det året pengene settes av i regnskapet, men vil svekke resultatet tilsvarende når midlene skal brukes i driften et senere år. Endringer i pensjonspremieavvik og dekning av tidligere års underskudd vil også påvirke driftsresultatet, uten at disse forholdene bidrar til å gi et bilde på den reelle økonomiske situasjonen i det aktuelle regnskapsåret. Side 9 av 190
Alternative resultatbegrep Flere alternative resultatbegreper er lansert, både i enkeltkommuner og i mer sentrale fora. Hensikten er å få et bedre bilde på den mer langsiktige utviklingen i økonomien. Kommunal Rapport benytter begrepet korrigert netto driftsresultat som eliminerer oppbygging av nye premieavvik (kunstig inntekt) og bruk av/ avsetning til bundne fond (i all hovedsak selvkostfinansierte tjenester). Side 10 av 190
Forslag til Strategidokument 2017-2020 Hovedprofil og prioriteringer i perioden Side 11 av 190
Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer: Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi: Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. Bærende prinsipper i arealstrategien er: Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Side 12 av 190
Utfordringer for kommunens fire roller Kommunenes rolle i norsk forvaltning bygger på fire søyler: Ivareta det lokale folkestyret Yte velferdstjenester Utøve myndighet Bidra til samfunnsutvikling For perioden 2017 til 2020 er det knyttet følgende utfordringer og muligheter til de ulike søylene: Ivareta det lokale folkestyret Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommuner som ramme gir lokaldemokratiet innbyggerne muligheter for deltakelse og engasjement i det offentlige livet. Kommunene representerer nærhet og muligheter for innflytelse. Det er innbyggerne som velger lokalpolitikere, som i neste omgang tar viktige lokale beslutninger. Gjennom nærhet mellom velgerne og de folkevalgte har innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Innbyggerne kan reagere på offentlige beslutninger overfor valgte representanter både lokalt og regionalt. Det klassiske verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som er tett sammenkoblet. Kommunenes frihet i den lokale politikkutformingen gir mulighet for lokal tilpasning, effektiv utnyttelse av ressursene og gjør det meningsfullt å delta i den lokalpolitiske prosessen. Kommunene er imidlertid gitt ansvar for sentrale velferdsoppgaver som er knyttet til nasjonalpolitiske mål, og det er derfor også behov for statlig styring av kommunesektoren for å sikre at disse blir ivaretatt og at ulikheten i tilbudet fra kommunene ikke blir for ulikt. Mulige utfordringer i perioden: Sikre innbyggernes medvirkning i store plan- og utviklingsprosesser Skape engasjement for lokaldemokratiet i ny kommune fra 2018 Muligheter i perioden: Muligheter i perioden: Arbeide frem nye former for medvirkning og engasjement hos innbyggere Forme en fornying av folkevalgtrollen ved overgang til ny kommune fra 2018 og første ordinære valg i ny kommune 2019 Yte velferdstjenester Kommunene har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere. De har blant annet ansvar for grunnskoleopplæringen, barnehager, sosialtjenesten, primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgsoppgaver. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktige i folks hverdag. Kommunene er derfor sentrale for å bygge grunnleggende legitimitet til lokaldemokratiet. Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Nærhet til innbyggerne gir kommunen bedre forutsetninger enn staten for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Behovene for og ønskene om hvilke oppgaver som skal prioriteres kan variere fra kommune til kommune. Kjennskap til innbyggernes behov og ønsker gir muligheter til å prioritere ressursene i samsvar med innbyggernes preferanser. Kommunenes brede oppgaveportefølje gir Side 13 av 190
også gode forutsetninger for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Resultatet er løsninger der ressursene blir brukt i samsvar med lokale behov. Samtidig er det viktig, spesielt når det gjelder sentrale velferdstjenester, at hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet sikres. Det er derfor nødvendig med en viss statlig styring for å ivareta hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet. Mulige utfordringer i perioden: Tilpasse kommunens velferdstjenester til endringene i befolkningssammensetningen i Larvik (forholdsmessig flere eldre). Møte økte forventninger og krav om kvalitet og kvantitet i tjenestene uten økte økonomiske rammer til å møte dette (eks. innen helse/omsorg og barnevern). Sikre kompetente fagmiljøer og god samhandling i tjenestene. Muligheter i perioden: Innovasjon i tjenestene, med fokus på bruk av velferdsteknologi. Prioritere tydelig, samt holde fast ved valgt retning i planer for utvikling av tjenestene. Utvikle kommunen som en attraktiv arbeidsplass og med et godt lederskap. Utøve myndighet Kommunene er myndighetsutøvere i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. På mange områder har kommunene myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Begrunnelsen for å legge myndighetsoppgaver til kommunene er ofte at de krever utøving av lokalt skjønn, enten politisk eller administrativt. Samtidig er innbyggernes rettssikkerhet en begrunnelse for statlig styring av kommunesektoren. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes. For eksempel stiller forvaltningsloven krav til habilitet, og setter frister for saksbehandlingstid. Krav om habilitet innebærer at den som behandler saken skal være upartisk, og at det er en viss avstand mellom de som fatter beslutninger og de beslutningen gjelder. Avgjørelser som fattes skal være i tråd med lover og forskrifter. Dette stiller for eksempel krav til kompetanse hos saksbehandleren. Mulige utfordringer i perioden: Ivaretakelse av rettsikkerhet og likebehandling kan utfordres av økende grad av press fra ulike særinteresser og prioritering med bakgrunn i medieoppslag. Store krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Muligheter i perioden: Sikre en tydelig rolleforståelse for hvordan utøvelse av myndighet skal utføres for å ivareta grunnleggende rettssikkerhet. Utvikle gode og robuste fagmiljøer og god ledelse som har trygghet til å utføre myndighetsutøvelsen slik at rettigheter og plikter for innbyggerne ivaretas. Side 14 av 190
Bidra til samfunnsutvikling I tillegg til rollene som demokratisk aktør, velferdsprodusent og myndighetsutøver har kommunene en viktig funksjon i å utvikle lokalsamfunnet, det vil si å være en samfunnsutvikler. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor skal bidra til å skape nye muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenheng da kommunene er sentrale som tilretteleggere for nyskaping og næringsutvikling. Dette kan gjøres gjennom å skape møteplasser for næringslivet i kommunen, stimulere til etablerervirksomhet og gjennom å ta næringslivet med på råd når næringsplaner/næringssaker er til drøfting/behandling. Kommunene er gitt et stort handlingsrom som samfunnsutvikler både i forhold til frivillig sektor og næringslivet. Kommunene må ivareta denne rollen og jobbe utadrettet i forhold til andre aktører. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne fylle rollen som lokal samfunnsutvikler. Mulige utfordringer i perioden: Sikre den demografiutvikling og verdiskaping som en nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn som er posisjonert for framtiden. Sikre at befolkningens kompetanse ikke er lavere enn i landet for øvrig for å kunne være posisjonert for framtidig verdiskaping. Sikre en utvikling som bidrar til at kommunens inntekter er på nivå med andre bykommuner i regionen. Oppnå en god integrering av flyktninger gjennom deltakelse i samfunnet. Muligheter i perioden: Utvikle en tydeligere omdømmeposisjon gjennom arbeidet med tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform. Økt stedsattraktiviteten for å tiltrekke seg kompetent og etterspurt kompetanse og næringsaktører med potensiale for framtidig verdiskaping. Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører for å nå fastsatte mål innen næring og byutvikling. Godt politisk og administrativt lederskap forutsetter at kommunenes rolle i norsk forvaltning ivaretas ved at de fire søylene forstås og respekteres. Godt politisk og administrativ lederskap forutsetter et hovedfokus på HVA og HVORFOR, mens HVORDAN i størst mulig grad bør overlates til et samspill mellom fagmiljøer og de berørte parter. Et tydeligere fokus på hva en ønsker kommunen skal lykkes med, forutsetter også mindre oppmerksomhet - med tilhørende mindre ressursbruk - på det som er mindre viktig for Larvik. Side 15 av 190
Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel HOVEDUTFORDRINGER I tillegg til ståstedsanalysen for Larvik kommune, oppdatert pr november 2016, og vurdering av prognoser ved fremleggelse halvårsrapport for 2016, bygger Strategidokumentet 2017-2020 på vedtatt overordnet og langsiktig Kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse I det følgende beskrives hvordan rådmannen mener det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden 2017-2020. Det spesielle ved behandling av Strategidokumentet 2017-2020 er at det er et nytt kommunestyre for ny kommune fra 2018 som skal behandle Strategidokumentet 2018-2021, og at det i føringer for ny felles planstrategi for Larvik og Lardal kommuner er fastlagt tidsrammer for endringer av styrende dokumenter for den nye kommunen. BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Med en forventet lavere nasjonal vekst er dette et svært ambisiøst mål for Larvik. Vekst i Larvik 1 halvår tilsier en årsvekst i 2016 på 0,6 %, gitt at veksten i 2 halvår blir som 1 halvår. Rådmannens vurdering er at vekstmålet for Larvik burde relateres til nasjonal vekst, for eksempel 110 % av nasjonal vekst. Det er ikke presisert ved fastsettelsen av målet om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er en målgruppe i vedtatt kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden 2016-2020 som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Larvik kommune har deltatt i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet var initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål var å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som er tilført gjennom forskningsprosjektet legges til grunn i en målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er utarbeidet en modell som legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne ble også lagt til grunn i arbeidet med næringsplanen og kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. I analysen som er utført for Larvik pekes det spesielt på at vekst i næringslivet er den største utfordringen for Larvik for å nå målet om befolkningsvekst. Utvikle attraktive byer og tettsteder Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by ble fullført i 2015. Kommunedelplanene avklarer rammer for disponering av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig er planprogram for utvikling av Indre havn vedtatt, og dette planarbeidet vil fortsette i 2017. Grandkvartalet er et viktig byutviklingsprosjekt, og sluttbehandling av plan for utvikling av kvartalet med påfølgende realisering er viktig for byutviklingen. For Side 16 av 190
Stavern er det spesielt viktig å sikre høy statlig aktivitet, hvor politihøgskolen er spesielt viktig med tanke på studentene som preger byen hele året. Det er nå etablert en «gårdeierforening», organisatorisk knyttet til Larvik by, og denne kan bli et viktig virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om dette arbeidet i perioden, da en attraktiv by er svært sentralt for å bli en attraktiv bokommune, jfr også tilbakemelding fra potensielle tilflyttere slik dette kom fram i arbeidet med kommunikasjonsplattformen. Drift av By-lab inngår som et element i arbeidet med å kommunisere bedre hvordan Larvik skal bli en mer attraktiv by. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ble ferdigstilt i 2015. I denne planen fikk tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsområdene ble fastlagt. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon. Arbeidet med mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning for Larvik by er samordnet med mulighetsstudiet for jernbanestasjonslokalisering, og er et svært viktig element i videreutvikling av byens attraktivitet. Disse planene/tiltakene skal samlet bidra til en fremtidsrettet byutvikling. Boligplanlegging - boligbygging Kommuneplanens arealdel er revidert med et særlig fokus på bolig og næring. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i langsiktig planarbeidet for utvikling av attraktive boområder med fokus på barnefamilier. Det blir viktig å avklare kommunens rolle i videre planarbeid, hvor kommunen så langt har tilrettelagt for samhandling mellom aktører, og må ta stilling til hvordan en ellers kan bidra til et optimalt resultat. Det er god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by, og disse prosjektene er viktig for fortetting av byen jfr vedtatt arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse prosjektene er vesentlige for å utvikle et mer urbant by-tilbud, noe som er tillagt stor vekt i målgruppen for befolkningsveksten. Ny boligplan ble planlagt vedtatt 2015 og denne fastlegger strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er i planen fastlagt hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig er det vedtatt at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligbygging. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder oppfølgingen av mål om boligbygging i perioden. God infrastruktur Det planlegges i perioden frem til 2030 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til Telemark etter at motorvei til Oslo-området nå er ferdigstilt. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar og som skal ferdigstilles i 2017. Videre skal det i 2016 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2017, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Torp flyplass er også svært viktig infrastruktur for Larvik og regionen for å utvikle en god stedsattraktivitet. Larvik må derfor i perioden engasjere seg i en positiv utvikling av Torp flyplass, og sikre at vei og bane er godt koblet opp mot flyplassen sett fra Larvik. Det er til slutt viktig å sikre en strategisk utvikling av Larvik havn, som en regional havn hvor det som er av størst interesse for Larvik er hvordan havna bidrar til verdiskaping i næringslivet og etablering av arbeidsplasser i Larvik og regionen. Realisering av gods på bane Side 17 av 190
med utgangspunkt i Sika-tomta og videre samhandling med Hirtshals havn og Hjørring kommune om Jyllandskorridoren blir viktig. Logistikkplan skal ferdigstilles i 2017, og skal fastlegge kommunens tilrettelegging for denne store næringen i Larvik. Nye arbeidsplasser Undersøkelser viser at Larvik kommune over noe tid har hatt for liten vekst i antall nye arbeidsplasser sett opp mot faktisk befolkningsvekst. Vedtatte tiltak i næringsplanen, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet blir sentralt. Næringsplanen ble vedtatt i 2015, og det blir oppfølging av denne som blir viktig i perioden. Utviklingen med nyetableringer og antall arbeidsplasser har vært mer positiv de siste årene, og det er svært sentralt at denne utviklingen fortsetter i årene som kommer. Det er flere spennende næringslokaliseringer på gang hvor Larvik er et aktuelt valg, noe som vil gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og arbeidet med kommunikasjonsplattformen blir viktig i dette perspektivet. I tillegg gis det stor oppmerksomhet mot eksisterende bedrifter med stort potensial for framtidig vekst i kompetansearbeidsplasser og lokal verdiskaping. Næringsplanen danner grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden, og administrasjonen ble styrket fra 2016 for å kunne følge opp vedtatte planer og ambisjoner. Link ble avviklet og ressursene kommunen overførte til selskapet er i sin helhet videreført til næringsarbeid i regi av kommunen. Kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling Kommunestyret vedtok kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling i 2015, med tilhørende tiltaksplan for 2015-2017. Det blir viktig å følge opp ambisjonene i plattformen i perioden, og gjennomføre tiltaksplanen. Selv om kommunen må lede an i dette arbeidet forutsetter et godt resultat et godt samarbeid mellom kommune og andre samfunnsaktører. Etablering av www.larvik.no som en god plattform var viktig for kommunen i 2016, og ellers må samordnet innsats fra kommune og spesielt næringslivet gis stor oppmerksomhet. Et styrket informasjonsarbeid mot innbyggerne om utvikling av kommunen inngår i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i tillegg til å være en del av kommunens generelle informasjonspolitikk. Det er etablert en tettere samhandling med aktører som Stavernfestivalen i omdømmearbeidet, og kommunens rolle i Løft Larvik må avklares. Målet må være i større grad å forene krefter i omdømmearbeidet, og rådmannen vil fokusere spesielt på dette i perioden. ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Utdanningsnivået i befolkningen i Vestfold er ikke på høyde med landsgjennomsnittet, og Larvik kommer dårlig ut også i Vestfold. For landet er tallene for fullført utdanning som følgende pr, 1 okt. 2015; Grunnskole 26,9 %. Videregående skole 40,9 %. Universitet og Høgskole 32,2 % For Vestfold er tallene; Grunnskole 27,4 %. Videregående skole 43,7 %. Universitet og Høgskole 28,9 % For Larvik er tallene; Grunnskole 29,0 %. Videregående skole 45,1 %. Universitet og Høgskole 25,3 % Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden 2017-2020 som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Side 18 av 190
Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp i 2015 og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god oppvekst, inkludert god læring. Campus Larvik et senter for høyere utdanning og økt kompetanse Kommunestyret vedtok våren 2015 å etablere et aksjeselskap sammen med private aktører; Campus Larvik. Selskapets oppgave er å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Selskapets resultater vil i perioden være viktig opp mot målet om økt utdanning/høyere kompetanse, og må derfor gis oppmerksomhet. Selskapet går inn i en kritisk stabiliseringsfase etter en etablering basert på driftstilskudd fra eierne. Tilgang til høyere utdanning Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur opp mot høgskolene i henholdsvis Buskerud/Vestfold og Telemark, som i 2015 ble fusjonert til en høgskole for Vestfold, Buskerud og Telemark. Med Intercity til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygd E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til tilbudene fra den nye høgskolen. Utbygging av ny infrastruktur tilsier at det blir naturlig å knytte noe sterkere bånd til tilbudet som gis fra Porsgrunn, da reiseavstanden dit blir svært effektiv med Intercity og motorvei. Kommunen må forholde seg aktivt til den nye høgskolen med alle dens studiesteder, og bidra til at tilbudene som gis er godt kjent blant kommunens innbyggere, med størst fokus på de unge. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring Man ser store endringer i næringsstrukturen i Norge, og den største veksten i sysselsettingen skjer i arbeidsplasser for høyere utdannede innenfor kompetanseintensive næringer. Norsk økonomi er ved et vendepunkt fra å være en ressursøkonomi til å bli en kunnskapsøkonomi, hvor kunnskap er vår viktigste konkurransefaktor. I næringsplanen er det støttet opp om hovedmålet om høyere utdanning og faglig kompetanse gjennom et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunen har støttet etablering av et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som skulle rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Dette prosjektet har sitt siste driftsår i 2017, og Larvik følger opp sine interesser via næringsrådgiverne. Fokus er justert noe etter utviklingen i offshore/olje i prosjektperioden, hvor Larvik deltar blant annet ved å se på muligheten for etablering av datasentre. Offshorevirksomhet knyttet til Larvik havn gis fortsatt oppmerksomhet i og med at Larvik har naturgitte forutsetninger i form av en havn. Det blir også viktig i perioden å sikre god kunnskap om behov for lokal tilrettelegging for kompetanseintensive bedrifter i vekst, hvor ABAX og JOTRON er gode eksempler. Deltakelse i EU-prosjektet KOBRA Larvik kommune deltar sammen med andre norske, svenske og danske partnere i EU-prosjektet «Viten til vekst». «Kobra» er et delprosjekt i hovedprosjektet, og dette delprosjektet skal; «bidrage til blivende forbedringer af arbejdsmarkedets rammebetingelser - og den vigtigste af disse handler om kvaliteten af den Side 19 av 190
viden som de offentlige systemer kan tilbyde virksomhederne i forbindelse med vejledning og rådgivning. Heri skal findes Region Midtjylland motivation for deltagelse». I Larvik kommune er det NAV Larvik og Larvik Læringssenter som er sentrale aktører i prosjektet. Prosjektet vil sammen med andre norske, svenske og danske partnere utvikle felles kunnskap om bedre samordning mellom myndighetenes tilbud om kompetent arbeidskraft opp mot hva bedriftenes behov er. Fire målområder I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for 2012-2020 opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden 2017-2020,og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden - 2017: Engasjement og alles deltakelse VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og av at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET 2017-2020 By-lab bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by Aktiv informasjon og kommunikasjon knyttet til linjeføring og stasjonslokalisering for intercity Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv Kommunikasjonsplattformen følges opp jfr. vedtatt tiltaksplan Oppfølging av forsøket «Integreringsmottak» sikrer deltakelse i samfunnet for flyktninger som bosettes i Larvik Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Det er et moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av den beste kvalitet Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere Side 20 av 190
Larvik er én kommune - kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET 2017-2020 Vektlegge et miljøvennlig trafikksystem i «mulighetsanalysen for helhetlig trafikkløsning for Larvik by» og i «mulighetsanalysen for stasjonslokalisering for jernbane» Spare bruk av naturressurser ved fortetting med kvalitet i byene og tettstedene slik dette er vedtatt i arealplaner som skal videreføres til neste plannivå Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Det avklares gjennom planer og prosjekter hvordan kommunens rike kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Kaupang, Herregården/Tollerodden og Oddane Fort er eksempler på områder som må få en strategisk avklaring i 2017 Et like verdig liv for alle VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat Larvik fremstår som et interkulturelt samfunn OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET 2017-2020 Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester» er den sentrale oppgaven Behandle «Helhetlig plan for oppvekst» og videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden er den andre sentrale oppgaven Prosjektet «Integreringsmottak» skal sikre deltakelse i samfunnet for flyktninger som bosettes i Larvik Videreføre og styrke et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold Side 21 av 190