UTKAST TIL FORVALTNINGSPLANER MED TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGIONENE: GLOMMA/INDRE OSLOFJORD, VEST-VIKEN, MØRE OG ROMSDAL OG VESTLANDET

Arkivsak-dok. 200701627-85 Arkivkode K21 Saksbehandler Terezia Lestinska Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 06.10.09 21.-22.10.09 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLANER MED TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGIONENE: GLOMMA/INDRE OSLOFJORD, VEST-VIKEN, MØRE OG ROMSDAL OG VESTLANDET Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkeskommune vedtar forvaltningsplanene for vannregionene Glomma/Indre Oslofjord, Vest-Viken, Møre og Romsdal og Vestlandet med de vannområder som inngår i planfase 1, som regional plan i henhold til plan- og bygningsloven, med de merknader som framgår av øvrige vedtakspunkter. 2. Oppland fylkeskommune legger tiltaksprogrammet til grunn for et årlig rullerende handlingsprogram. Oppfølging krever økte ressurser, dialog med berørte myndigheter og brukerinteresser, gode rapporteringsrutiner og en kunnskapsbasert kvalitetssikring av kostnader og effekter. En forutsetning for et effektivt handlingsprogram er at det skjer en løpende avveiing av mulig motstridende/konkurrerende samfunnsmål. 3. Oppland fylkeskommune mener det innen gitte tids- og ressursrammer er utført et godt arbeid av vannregionmyndigheter og berørte aktører. Det er likevel betydelige svakheter i forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette skyldes først og fremst manglende statlig oppfølging og ressursallokering, og må hensyntas i det videre arbeidet, med fylkeskommunen som vannregionmyndighet. Svakhetene er relatert til manglende veiledning, system for klassifisering og system for økonomisk beregningsgrunnlag, og har blant annet ført til uensartet rapportering fra vannområdene. Det vil derfor være behov for innholdsmessige oppdateringer i forvaltningsplanen i planperioden. I det videre arbeidet må kommunene gis tilstrekkelige rammebetingelser med hensyn til økonomi og kompetanse, slik at de kan ivareta sin nøkkelrolle på en god måte. 4. Oppland fylkeskommune vil påpeke viktigheten av økt statlig bevilgning til overvåking for å oppfylle forskriftskravene, herunder midler til basis- og tiltaksovervåking, og problemkartlegging. Dette vil gi grunnlag for å vurdere effekt av tiltak og framtidig

prioritering. Det er viktig at tiltaksressurser settes inn der effekten er størst. 5. Ved å tydeliggjøre fylkeskommunens rolle som kulturminnemyndighet bidrar forvaltningsplanen til å ivareta hensynet til kulturminner i vannforvaltningen. Det må på et tidlig stadium framgå hvordan tiltak vil berøre kulturminner, slik at rett myndighet blir involvert. 6. Overføring av vannregionmyndighet innebærer at vannforvaltningen sees i sammenheng med fylkeskommunens øvrige roller som planmyndighet og regional utviklingsaktør. Gjennom regionale partnerskap samarbeider fylkeskommunen i dag med organisasjonene i næringslivet, kommuner, regional statsforvaltning, kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner. Overføringen øker potensialet for å skape merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver knyttet til næringsutvikling, opplevelser og folkehelse. En forutsetning for å lykkes er at disse aktørene deltar i utviklingsarbeidet og ikke overlater dette til vannregionmyndigheten alene. 7. Hva særskilt gjelder forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord og vannområdet Hunnselva, vil fylkestinget understreke utfordringene knyttet til vassdragets kompleksitet i forhold til bla. forurensing og kraftutbygging, samt nærføring til store befolknings- og næringskonsentrasjoner. 8. Hva særskilt gjelder forvaltningsplanen for Vest-Viken og vannområdet Hadeland m/vigga, vil fylkestinget understreke utfordringene knyttet til avrenning av næringssalter fra landbruket og kommunale avløpsanlegg. 9. Hva særskilt gjelder forvaltningsplanen for Møre og Romsdal støtter fylkestinget kommunene Lesja, Nesset og Sunndal sin påpekning om at forhold som har betydning for framtidig minstevannføring blir vektlagt i arbeidet med forvaltningsplanen og revisjon av konsesjonsvilkårene for Aura/Eira og Litldalsvassdraget. Det bør også vurderes en hevet terskel på utløpet av tidligere Gautsjøen, som kan bidra til reetablering av villreintrekk og bedre vekstforutsetninger for fiskebestanden gjennom redusert nedtapping av denne delen av magasinet. 10. Når det gjelder forslaget til forvaltningsplanen for Vestlandet har fylkestingen ingen merknader. Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Hjalmar Solbjør Assisterende fylkesrådman Vedlegg: Forvaltningsplanene kan lastes ned fra www.vannportalen.no Glomma/Indre Oslofjord: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=5085&amid=2440168&fm_site=31134 Møre og Romsdal: http://www.mrfylke.no/hoved.aspx?m=22664&amid=2619868&fm_site=31134 Vest-Viken: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=812&amid=2448203&fm_site=31134 Vestlandet: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36322&amid=2474875 (Dokumentene er svært store. Vi anbefaler at behovet for utskrift blir vurdert før man skriver ut hele dokumenter). 2

Saksutredning Innledning Saken gjelder fylkeskommunal godkjennelse av Forvaltningsplan og tiltaksprogram for de fire vannregionene Glomma/Indre Oslofjord, Vest-Viken, Møre og Romsdal og Vestlandet. Landet er inndelt i 9 vannregioner etter vassdragenes nedslagsfelter, hvorav Oppland fylke er berørt av de 4 nevnte. I henhold til forskriftene for EU s Rammedirektiv for vann skal det utarbeides forvaltningsplaner for alle vannregioner, som skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Forvaltningsplanene som legges fram for godkjennelse omfatter kun utvalgte deler av vannregionene og er av overordnet karakter. Av praktiske hensyn legger fylkesrådmannen fram en felles sak til fylkestinget for alle de fire aktuelle forvaltningsplaner, siden flere av forslagene til vedtakspunkter er av generell karakter og gjelder alle forvaltningsplanene. Fylkestingenes vedtak skal sendes Miljøverndepartementet innen 1. november, som grunnlag for endelig godkjenning av forvaltningsplanene. I forbindelse med saksforberedelsen har det vært dialog mellom fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet for å koordinere saksinnstillingene når det gjelder vannregionene Glomma/Indre Oslofjord og Vest-Viken. Fylkesrådmannen har tatt utgangspunkt i denne malen også for Møre og Romsdal og Vestlandet. Fram til 2010 er det fylkesmennene som er vannregionmyndighet og faglig ansvarlig for prosesser og utarbeidelse av dokumenter. Oppland fylkeskommune har vært representert på politisk plan i de overordnede vannregionutvalgene for Glomma/Indre Oslofjord, Vest-Viken og Møre og Romsdal. Av kapasitetsmessige grunner har vi kun i beskjeden grad hatt mulighet til å følge opp alle disse planprosessene både på politisk- og administrativt nivå. Fra 2010 skal fylkeskommunen overta ansvaret som vannregionmyndighet, som bla. innebærer arbeidet med å koordinere utarbeidelsen av forvaltningsplaner for de vassdrag som ikke har inngått i det som nå foreligger. Fylkesutvalget i Oppland har tidligere, i forbindelse med høringen, uttalt seg til utkastene til forvaltningsplan for hhv Glomma/Indre Oslofjord og Møre og Romsdal. Det vises til fu sak 57/09 av 19. mai i år og fu sak nr 96/09 av 25. august. Når det gjelder høring av forvaltningsplanen for Vest-Viken ble det av vannregionutvalget bestemt at berørte fylkeskommuner først skulle uttale seg ved endelig behandling. Forvaltningsplanen for Vestlandet berører Oppland i svært liten grad, og vi har av den grunn ikke vært representert i vannregionutvalget eller medvirket i prosessen. Lovgrunnlaget EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) ble vedtatt den 22. desember 2000, og innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Hovedmålet med Vanndirektivet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Direktivet er fundamentert på en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Som en konsekvens av Vanndirektivet ble det i Norge vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift i 2007; Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Denne beskriver hvordan arbeidet med en 3

helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres her i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal også sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ni fylkesmenn har vært utpekt som Vannregionmyndigheter og har hatt ansvaret for arbeidet i hver sin region. Planprosessen Forvaltningsplanene utarbeides etter plan- og bygningsloven og vil få status som fylkesdelplan/regionalplan. Fylkesmannen, som er vannregionmyndighet pr. dags dato, har utarbeidet et utkast til forvaltningsplaner med tiltaksprogram for noen utvalgte vannområder. Planene har vært på høring i 6 måneder, fra medio januar til medio juli. Innkomne høringsuttalelser er sammenfattet av vannregionmyndigheten som skal bearbeide planen og legge dem fram for vannregionutvalget. Vannregionutvalget er sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom ei referansegruppe. Det endelige utkast til forvaltningsplan legges fram for vedtak i fylkestinget. Deretter legges planen fram for Kongen til godkjenning. Planene forventes godkjent i løpet av inneværende år. Oppland fylkeskommune, i likhet med de andre fylkeskommunene, er både høringsinstans og vedtaksførende organ (fylkestinget) i forhold til forvaltningsplanene for vannregionene. Generelt om forvaltningsplanene Forvaltningsplanene bygger på eksisterende kunnskap, og på det arbeid som er utført lokalt i de enkelte vassdraga. Vassdraga er sammenstilt til en plan for hver vannregion. Det er laget tiltaksprogram for hvert vassdrag. Utkast til forvaltningsplan er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i vann og vassdrag. Den beskriver miljømål for vannforekomstene, og skisserer hvilke tiltak (tiltaksprogram) som vil være nødvendige for å nå disse målene innen 2015. Planene vil være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Tiltaksprogram: For hver forvaltningsplan er det laget et tiltaksprogram. Dette ligger som vedlegg til planen. Tiltaksprogrammet oppsummerer prioriterte tiltak for å oppnå vannforskriftens miljømål for de enkelte vassdraga innenfor ulike sektorer. Det er satt opp kostnadsoverslag, hvem som må gjennomføre tiltakene og hvem som må treffe vedtak for å få gjennomført dem. Tiltaksprogrammet er basert på lokalt utviklede tiltaksanalyser. Tiltakene er prioritert i forhold til en beregning og vurdering av kostnader i forhold til effekten (kost/effekt). Det er listet opp en rekke tiltak som kan grupperes slik: Biotoptiltak og bekjemping av fremmede arter (skjøtsel/tilrettelegging for å gi bedre forhold for fisk og biologisk mangfold m.m.) Jordbrukstiltak (riktigere gjødsling, endret/redusert jordarbeiding, hydrotekniske tiltak, skjøtsel av kantsoner, erosjonssikring m.m.) 4

Kommunale avløp og spredte avløp (sanering/ utbedring av enkeltanlegg, overføring av enkeltanlegg til kommunale fellesanlegg, rehabilitering av kommunale anlegg m.m.) Vassdragsregulering og andre fysiske inngrep som påvirker vannføring og vannets løp Tilsyn og kontroll Beskrivelse av de fire forvaltningsplanene. Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas tilløp nord for Aursunden i Sør- Trøndelag til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Den omfatter også grensevassdragene, vassdrag som drenerer til indre Oslofjord, vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. Kystområdene i indre Oslofjord og langs Østfold inngår i vannregionen. Vannregionen er inndelt i 14 vannområder. For Glomma/Indre Oslofjordregionen omfatter utkastet til forvaltningsplan følgende vannområder i første planperiode: 1. Enningdalsvassdraget 2. Haldenvassdraget 3. Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) 4. Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) 5. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget 6. Leira 7. Hunnselva 8. Femund-/Trysilvassdraget m/røgden Det enkelte vannområdet er oppdelt i flere vannforekomster. Det er gjennomført en karakterisering av alle vannforekomstene som er med i første planperiode. Resultatet generelt viser store miljøutfordringer, og at over halvparten av vannforekomstene etter all sannsynlighet ikke vil nå målet om god kjemisk og økologisk tilstand innen 2015. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), dvs. vassdrag regulert til kraftproduksjon, gjelder andre miljømål enn for de naturlige vannforekomstene. Dette gjelder Hunnselva som er et av de vassdragene i Oppland som er med i første planperiode. Vanndirektivet har også unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. For flere av vannforekomstene i planfase 1 søkes det om utsatt frist. Årsaken skyldes forsinket effekt av tiltak eller mangel på virkemidler. Forvaltningsplanen inneholder også en oversikt over områder som krever ekstra beskyttelse. Det gjelder områder for uttakk for drikkevann, som viktige for rekreasjon eller arter/habitater eller er sårbare for nitrater fra jordbruket. Hele vannregionen er antatt å være følsom for avløp fra kloakk. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna i sør til Gjøvik og Vardal i nord. Tilsig av humusbrunt vann fra myrer og små skogstjern i vest og fra kalkholdige bekker og vann på østsida, gjør vassdraget næringsrikt. Kraftutbygging og veibygging har medført større inngrep. Også forurensningsmessig har elva store utfordringer ved at det i lang tid har vært betydelig industri langs vassdraget og problemer med overgjødsling på grunn av landbruksavrenning og utslipp fra spredt bebyggelse i de øvre delene. Hunnselva har bidratt betydelig til forurensingen i Mjøsa; først og fremst med tilførsel av organisk materiale, lut og syre fra treforedling, papirproduksjon og trefiberplater, men også atskillige gift- og metallutslipp fra den metallurgiske og galvanotekniske industrien førte til stor belastning. Resultatet ble en svært forurenset elv fra Raufoss og ned til utløpet i Mjøsa. Elva ble i 5

sin tid betegnet som Nord-Europas mest forurensede elv og var i lang tid uten liv. Endring i vannkvaliteten til det bedre har skjedd over tid. Leira har kildene fra høydedragene ved Lygna ca.10 km sør for Einavannet i Gran og Lunner kommuner. Mesteparten av elva renner gjennom Akershus fylke. Nedbørfeltet kan grovt deles i to. De nordlige deler preges av høyereliggende skog, og er en del av Romeriksåsene med et stort antall vann og tjern. De sørlige og østlige deler har sparsomt med innsjøer, og landskapet er flatere med store jordbruksarealer på til dels meget tykke løsmasseavsetninger. Langs hovedvassdraget har elver og bekker erodert i leireavsetningene og dannet et sterkt oppskåret ravinelandskap. De store sand- og grusavsetningene ved Gardermoen rommer en av landets største grunnvannsforekomster. Leiras og Glommas utløp i Øyeren danner til sammen Norges største innlandsdelta. Hovedutfordringene i Hunnselva er knyttet til næringssalt- og bakterieforurensning, vassdraget som resipient for diverse avløp, kraftproduksjon, sig fra forurenset grunn og riksveiutbygging. Hovedkildene til overgjødsling og bakterier er avrenning fra jordbruksarealer og avløp fra 5 kommunal kloakk og spredt bebyggelse, herunder hytter. Også fiskeoppdrett belaster vassdraget med næringssalter og organisk stoff. Vassdraget er stedvis sterkt forurenset av tarmbakterier. Kildene er trolig urenset avløpsvann og husdyrgjødsel. Kommunalt avløp fra Vestre Toten og overløp fra pumpestasjoner i Vestre Toten og Gjøvik. (Renseanlegget på Gjøvik har Mjøsa som resipient.) Flere bedrifter bruker Hunnselva som resipient, blant annet industriavløp fra Raufoss Industripark, Capinor, Hunton Fiber AS og Mustad AS. Kan også føre til miljøgiftproblematikk, økt organisk belastning og ph-problemer. En annen stor utfordring er nåværende og tidligere industriområder, gamle deponier, stasjonsområdet på Eina, Buertjernet/Reinsvoll flyplass. Tidligere har elva vart brukt til tømmerfløting, det vil si at store stein er ryddet vekk i hovedelva. Dette innebærer dårligere forhold for fisken. Avrenning fra vei gir mulig påvirkning av salt og miljøgifter. Vasspest er spredd i vassdraget og påvirker de naturlige økosystemene negativt ved konkurranse om plass og lys. Gjedde og ørekyt er også fremmed arter i vassdraget som påvirker de naturlige fiskebestandene. Vassdrag er regulert. Dette medfører vannstandsvariasjoner over året. Minstevannføringsproblematikk knyttet til regulering av Skjelbreia, Skumsjøen og Einafjorden, med redusert vannføring over store strekninger (2-3 km) i perioder. Varige inngrep i form av inntaksdammer og demninger, omløpstunneler, turbinrørutløp og rørgate innebærer vandringshinder for fisk. Noen vassdragsstrekninger er foreslått som kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). SMVF er vannforekomster med tekniske inngrep av så stor samfunnsmessig verdi at det ikke er aktuelt å fjerne tiltaket. For SMVF gjelder ikke like strenge miljømål som i naturlige vannforekomster. I disse vannforekomstene er det tilstrekkelig å nå så god tilstand som mulig med de begrensningene tiltaket innebærer. Endelig fastsettelse av hvilke vannforekomster som er SMVF skjer ved godkjenning av forvaltningsplan for vannregionen i statsråd. I Vannområde Hunnselva er disse strekningene foreslått som SMVF: Strekningen Hunton Mjøsa, på grunn av utretting og kanalisering for sikring av Gjøvik sentrum. Kraftverkene (4), minstevannføringsproblematikk forbi disse. Utløp Einafjorden (Vadet) dam Einafjorden (Fiskevollen) og dam Vestbakken, neddemt elvestrekning til kraftformål. 6

Skjelbreia Einafjorden, på grunn av regulering og minstevannføring. Skumsjøen, på grunn av stor reguleringshøyde (3 m). Korta nedre del på grunn av flomsikring mot bebyggelse. Elv fra Skumsjøen, på grunn av regulering og minstevannføring. Trusselfaktorene knyttet til Leira er hovedsakelig knyttet til overgjødsling, partikkeltransport og vassdragsinngrep. I de øvre deler av vassdraget er vannkvaliteten påvirket av langtransportert forurensning (forsuring), og mange vann kalkes for å opprettholde naturlige dyre- og plantesamfunn. Vassdraget ligger i et område hvor det er stor befolkningsvekst og sterkt utbyggingspress. Norges største grunnvannsforekomst i løsmasser ligger under Oslo lufthavn, Gardermoen og det medfører store utfordringer å unngå forringelse av grunnvannskvaliteten. Bare den øvre delen av nedslagsfeltet til vassdraget ligger i Oppland, og utfordringene i forhold til Vanndirektivet er beskjedene. Vannregion Vest-Viken Vannregion 2 Vest-Viken strekker seg over flere fylkesgrenser. Buskerud, Oppland, Telemark og Vestfold er de fylkene som er mest berørt av vannregionen, mens Hordaland er berørt i liten grad. Fylkesmannen i Buskerud er vannregionmyndighet. Oppland berøres av Hadeland der vannområdet består av flere mindre sidevassdrag til Randsfjorden. Vannområdet har flere miljøutfordringer. Vannkvaliteten er preget av at vassdraget ligger i et intensivt jordbruksområde. I tillegg er det vannkvalitetsproblemer knyttet til avløp fra offentlig renseanlegg og spredt avløp. Særlig Viggavassdraget er sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering og flomsikring. Det er betydelige vannuttak til jordbruksvanning, som tidvis kan gi svært lav vannføring i flere av elvene. Vassdragsområdet er også betydelig påvirket av introduserte ferskvannsorganismer som vasspest, gjedde og mort. Planer for ny RV4 kan medføre ytterligere inngrep i vassdraget. Vannområdet omfatter flere kalkrike kransalgesjøer. Ved siden av et område på Ringerike er dette det området i Norge hvor det er flest og mest utviklede kransalgesjøer. Området har derfor et nasjonalt ansvar for å sikre naturtypen og de rødlistede kransalgeartene i innsjøene. Kransalgene er imidlertid i flere lokaliteter direkte truet som følge av stor næringssalttilførsel til innsjøene. Vigga og flere andre av elvene er gyteelver for storaurestammer fra Randsfjorden. Det er også kreps i vannområdet. Tidligere var det også elvemusling i deler av Viggavassdraget. Vannområdet er befolkningsnært, og har betydning for friluftsliv. Det er foreslått følgende miljømål for Vannområde Hadeland: Det er et mål at det skal være levedyktige bestander av kransalger i innsjøer der det er eller har vært kransalger tidligere. Bestander av sårbare arter, som edelkreps og storaure skal beskyttes og bevares. Drikkevannskildene må stå i fokus en stor andel av husstandene i vannområdet har privat vannforsyning fra brønner og overflatevann. Disse må opprettholde sin gode kvalitet, og i enkelte tilfeller forbedres. Vigga og de andre småvassdragene skal ha en hygienisk tilfredsstillende kvalitet med hensyn til jordvanning og bading og fritidsfiske. Vannregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal vannregions forvaltningsplan omfatter i første omgang tre vannområder: Søre Sunnmøre, - omfattende en rekke kommuner med felles fjordsystem i området. 7

Litldalsvassdraget i Sunndal, - sterkt reguleringspåvirket. Aura/Eiravassdraget i Nesset, Lesja og Rauma kommuner, - likedan sterkt reguleringspåvirket; - og med Visa (vernet), Kanndal/Dokkelva (utbyggingsklarert), Eidsvågselva og Langfjorden inkludert i det som er kalt Aura/Eira vannområde. Oppland berøres av Aura/Eiravassdraget. Det er naturlig å se dette vassdraget i sammenheng med Litldalsvassdraget på grunn av omfattende, samordnet kraftutbygging. Begge vassdragene er delvis å regne som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Etablering av magasin og regulering av disse, samt bortføring av vann i hovedelvene har ført til vesentlige endringer i økologisk tilstand, og god status kan ikke bli oppnådd uten at dette i vesentlig grad vil gå ut over eksisterende bruk. Økologisk potensial må vurderes ut fra dette. Reduksjonen av laksestammen i Eiravassdraget, særlig i Aura (oppstrøms Eikesdalsvannet), blir regnet som den mest vesentlige økologiske endringen som har skjedd som følge av reguleringen. Men oppdemming og manøvrering av Aursjømagasinet påvirker også vesentlig den økologiske tilstanden og spesielt aurestammen i det som tidligere var en rekke fjellvann med elver imellom. Eikesdalsvatnet faller ikke inn under definisjonen av SMVF, selv om dette er påvirket av Aurareguleringen gjennom endret vanngjennomstrømming. For Eikesdalsvatnet vil en trolig kunne oppnå god økologisk status. Forvaltningsplanen opplyser at Aura/Eira og Litldalsvassdraget ble utvalgt fordi det parallelt med første planperiode også er satt i gang revisjon av kraftkonsesjonsvilkårene i disse to vassdragene ( Aurareguleringen ). En spesiell utfordring er behovet for at vilkårsrevisjonen og forvaltningsplanleggingen samordnes og synkroniseres. Begge representerer ny og lite utprøvd forvaltningspraksis. Pilotvirksomheten i de tre kommuner har rettet seg mot: Hvordan det settes miljømål i vassdrag som er sterkt påvirket av inngrep; Tiltaksplanlegging og tiltaksprogram; Samspill og synkronisering mellom vilkårsrevisjon og forvaltningsplanleggingen; Avveininger mellom vannkraftproduksjon og restaurering av miljøverdier. Blant annet fordi arbeidet med forvaltningsplanen skjer parallelt med revisjonen av konsesjonsvilkårene for Aura/Eira, har Lesja og nabokommunene Nesset og Sunndal samordnet sin behandling av forslag til forvaltningsplan: I den føreliggende felles innstilling for de tre kommunene understrekes det at: I høringsuttalelsen har vi lagt spesiell vekt på forhold som vannregionmyndigheten og fylkestinget kan styrke gjennom politisk behandling. Dette gjelder særlig forhold som er av betydning for avgjørelse om minstevannføring i Aura. Dette er forhold som fylkesutvalget tidligere har påpekt i sin foreløpige uttalelse til høringsutkastet. Det vises til fu-sak 96/09 av 25. august i år. Vannregion Vestlandet Vannområdet Stryn har en liten flik av Skjåk kommune som ligger i Oppland. Dette gjelder vassdraget fra vannskillet og vestover langs Gamle Strynefjellsveg. Skjåk kommune er orientert om forvaltningsplanen og har ingen merknader til saken. Konklusjon /Vurdering Samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn rundt utarbeiding av forvaltningsplanene synes å ha vært fruktbart, på tross av kort tid til prosess og til dels manglende eller uklare føringer fra statlig hold mht. hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvordan det ferdige produkt skulle være. Selv om det er til stede et betydelig forbedringspotensial både når det gjelder prosess og utforming av plandokument, mener fylkesrådmannen at det for de fleste forslag til forvaltningsplaner er gjort en tilfredsstillende jobb. Imidlertid savnes en tydeligere beskrivelse av kulturvernmyndigheten og fylkeskommunens rolle i forbindelse med denne. 8

Hensynet til mangfoldet av kulturminner må ivaretas i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet og oppfølgingen av tiltakene. Det er viktig at det på et så tidlig stadium framkommer hvordan tiltak vil berøre kulturminner, og at rett myndighet blir involvert. I tillegg vil fylkesrådmannen særlig bemerke følgende: Å sikre befolkningen tilstrekkelig med vann av god kvalitet er en grunnleggende og viktig samfunnsoppgave. Regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer kan bli gode redskaper i arbeidet for å oppnå en helhetlig og kunnskapsbasert vannforvaltning. Inndelingen av landet i store vannregioner gir noen administrative utfordringer. Her må man finne praktiske løsninger tilpasset de enkelte vassdrag, på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser. Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene bygger på eksisterende kunnskap og på det arbeid som gjøres lokalt innenfor de enkelte vassdraga. Kommunene, alene eller i samarbeid, gjør en grunnleggende jobb med overvåkning, analyser og tiltak i egne vassdrag. For både Numedalslågen og Drammensvassdraget er det etablert regionale samarbeidsregimer. Det er viktig at kommunene får gode rammebetingelser, bl.a. når det gjelder økonomi, kompetanse og tidsrammer, slik at den nøkkelrollen kommunene har kan ivaretas på en skikkelig måte. Det er knyttet usikkerhet til både beregningsmåter og kostnadsoverslag. Likevel er det nokså klart at gjennomføring av alle tiltakene som er listet opp vil kreve ressurser utover det som er tilgjengelig på dagens budsjetter. Fra statlig hold må man sørge for at det skaffes tilveie tilstrekkelige midler. Ansvar for gjennomføring av tiltakene i forvaltningsplanen er plassert hos aktuelle myndigheter, og det forutsettes at disse gjør vedtak ut fra sine respektive regelverk, faglige vurderinger og prioriteringer. Det er en viktig presisering. Overvåkning av høy kvalitet må være en viktig del av aktiviteten framover. Det vil gi grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene og for framtidig prioritering. Man bør se på de statlige virkemidlene innen jordbruket, med det mål for øye å optimalisere effekten av disse. Det er viktig at ressurser blir satt inn der effekten er størst. Det bør legges sterkere vekt på å gi plandokumentene en utforming basert på pedagogiske og informasjonsfaglige prinsipper. Forvaltningsplanene med tiltaksprogrammer er store og tunge dokument (Vest-Viken 68 + 43 sider, Glomma/Indre Oslofjord 132 + 127 sider, Møre og Romsdal 43+34 sider, Vestlandet 91 sider). Med tanke på praktisk bruk og informasjon til allmennheten, bør det lages kortversjoner av planene. Hva særskilt gjelder vannområdene som i denne fasen berøres av Oppland vil fylkesrådmannen løfte fram følgende: - Glomma/Indre Oslofjord og vannområdet Hunnselva: Hovedutfordringen er særskilt knyttet til vassdragets kompleksitet i forhold til bla forurensing og kraftutbygging, samt nærføring til store befolknings- og næringskonsentrasjoner. 9

- Vest-Viken med vannområdet Hadeland m/vigga: Hovedutfordringene er særskilt knyttet til avrenning av næringssalter fra landbruket og kommunale avløpsanlegg. - Møre og Romsdalen med bla Aura/Eira-vassdraget: Fylkesrådmannen støtter kommunene Lesja, Nesset og Sunndal sin påpekning om at forhold som har betydning for framtidig minstevannføring blir vektlagt i arbeidet med forvaltningsplanen og revisjon av konsesjonsvilkårene for Aura/Eira og Litldalsvassdraget. Det bør også vurderes en hevet terskel på utløpet av tidligere Gautsjøen, som kan bidra til reetablering av villreintrekk og bedre vekstforutsetninger for fiskebestanden gjennom redusert nedtapping av denne delen av magasinet. - Vestlandet Oppland fylke blir i svært liten grad berørt, og fylkesrådmannen har ingen særskilte merknader til der framlaget forslag til forvaltningsplan. 10