Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget

Transkript

1 Buskerud Saksframlegg Referanse fylkeskommune 2008/ Vår saksbehandler Tore Gilhuus, tlf Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget Forvaltningsplaner for vannregion 1 Glomma og vannregion 2 Vest-Viken sluttbehandling Fylkesmannen i Østfold og fylkesmannen i Buskerud har utarbeida forslag til forvaltningsplan for henholdsvis vannregion 1, Glomma, og vannregion 2, Vest-Viken. Buskerud fylke inngår i begge vannregionene. Planene er utarbeida som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Vannregionutvalgene i de respektive vannregioner legger fram planene som skal vedtas av fylkestinget innen 1. november. Deretter skal de godkjennes av Kongen i statsråd. Forslag 1. Forvaltningsplaner for vannregion Vest-Viken og for vannregion Glomma for planperioden med tilhørende tiltaksprogram vedtas som regional plan i henhold til plan- og bygningsloven, med de merknader som framgår av øvrige vedtakspunkter. 2. Buskerud fylkeskommune mener det innen gitte tids- og ressursrammer er utført et godt arbeid av vannregionmyndighetene og berørte aktører. Det er likevel svakheter i forvaltningsplanene med tiltaksprogram. Dette skyldes først og fremst manglende statlig oppfølging og ressurser til arbeidet. Dette må tas hensyn til i det videre arbeidet, med fylkeskommunen som vannregionmyndighet. Det vil derfor være behov for innholdsmessige oppdateringer i forvaltningsplanen i planperioden. 3. Oppfølgingen vil kreve økte ressurser både hos vannregionmyndigheten og sektormyndighetene. Det forventes at staten følger opp med nødvendige ressurser til å følge opp arbeidet gjennom god medvirkning og en kunnskapsbasert kvalitetssikring av miljøfaglige vurderinger, kostnader og effekter. 4. I det videre arbeidet må kommunene gis tilstrekkelige rammebetingelser med hensyn til økonomi og kompetanse, slik at de kan ivareta sin nøkkelrolle på en god måte.

2 5. Vannforskriftens krav innebærer betydelige økte kostnader til overvåking av vannforekomstene og problemkartlegging. Dette vil gi grunnlag for å vurdere effekt av tiltak og framtidig prioritering. Buskerud fylkeskommune forventer at slike kostnader dekkes gjennom krav til rettighets- og tiltakshavere i vannområdene og ved økte statlige bevilgninger. 6. Buskerud fylkeskommune legger til grunn at staten følger opp nasjonal vannforvaltning økonomisk gjennom å sette av egne midler til å dekke deler av kostnader til gjennomføring av tiltak der det blir en uforholdsmessig stor kostnad for kommune og enkeltpersoner. Buskerud fylkeskommune, Matz Sandman fylkesrådmann Bakgrunn for saken Fylkesmannen i Buskerud og fylkesmannen i Østfold har utarbeida forslag til vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for henholdsvis vannregion 2, Vest- Viken og vannregion 1, Glomma. Nevnte fylkesmenn er vannregionmyndigheter for disse to vannregionene. Planene er utarbeida i samarbeid med tilhørende vannregionutvalg (VRU). Buskerud fylke er med i begge vannregionene. Forvaltningsplanene er forankra i EU sitt rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) der formålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstanden i alt vann. I Norge har regjeringen fastsatt forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) som setter miljømål for vannforekomster, frister for å nå miljømålene og organisering av arbeidet med planer og tiltak. Forvaltningsplanene er også forankra i regional planstrategi for Buskerud Vannregionmyndighetene er pålagt å lage forvaltningsplaner for vannregionene som regionale planer etter plan og bygningsloven. Fylkeskommunen har frist til 1. november med å fatte vedtak i saken. Deretter skal planene godkjennes av Kongen i statsråd. Planene har vært til høring hos berørte parter og legges nå fram for fylkestinget. For Buskeruds vedkommende er Numedalslågen, Lierelva og øverste del av Lysaker- /Sørkedalsvassdraget med i disse første forvaltningsplanene. Våre øvrige vannforekomster skal med i neste runde fra som er fra 1. januar 2010 til 31. desember Alle vassdrag i hele landet skal da inngå i forvaltningsplaner. Saksutredning Vannregionene: Buskerud hører til i to av landets 9 vannregioner:

3 Vannregion 1 Glomma omfatter Hedmark, deler av Sør-Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus, og Østfold. Vannregion 2 Vest-Viken omfatter deler av Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark. Bare en liten del av Buskerud ligger i vannregion 1 Glomma, mens alle de store vassdraga i Buskerud tilhører vannregion 2, Vest-Viken. Fra 1. januar 2010 blir ansvaret som vannregionmyndighet overført fra fylkesmannen til fylkeskommunene. Buskerud fylkeskommune er forslått som vannregionmyndighet i vannregion 2 Vest-Viken. Det vil bety at Buskerud fylkeskommune overtar ansvaret for utarbeiding av framtidige forvaltningsplaner for denne vannregionen. Forvaltningsplan med tiltaksprogram: Forvaltningsplanene og andre relevante dokumenter er å finne på de internettsider som det er lenket til nederst i saksframlegget ( andre saksdokumenter ). Forvaltningsplanen er en samla og bearbeidet oversikt over tilstanden i vann og vassdrag. Den beskriver miljømål for vannforekomstene, og skisserer hvilke tiltak som vil være nødvendige for å nå disse målene innen Planene vil være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker og skal legges til grunn for kommunal og regional virksomhet. For Buskeruds vedkommende er som nevnt Numedalslågen, Lierelva og øverste del av Lysaker-/Sørkedalsvassdraget med i disse første forvaltningsplanene: Numedalslågen strekker seg fra uberørte fjellvidder på Hardangervidda til intensive jordbruksområder i Vestfold. De mest berørte kommunene er Larvik, Lardal, Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Et interkommunalt samarbeid mellom disse kommunene, «Den Grønne Dalen», har eksistert siden Det har av den grunn vært et tett samarbeid mellom vannregionmyndigheten og «Den Grønne Dalen». Problemområdene er mange og varierende nedover vassdraget. De nedre deler av Numedalslågen er en av Norges viktigste lakseelver. Fram til nå har elva unngått smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Tidvis liten vannføring og for høg konsentrasjon av næringsstoffer er viktige belastningsfaktorer som påvirker vannkvaliteten. Videre er høyt bakterieinnhold problematisk med tanke på jordvanning og rekreasjon fra Kongsberg til utløpet i Larvik. Vassdraget er regulert med flere kraftstasjoner. Strekninger med liten vannføring kommer ofte i konflikt med rekreasjonsinteresser, landskapshensyn og biologisk mangfold, inkludert fisk. Liervassdraget har flere miljøutfordringer. Det finnes reguleringer til drikkevann, kraftproduksjon og jordvanning. Vassdraget er sterkt preget av å ligge i et intensivt drevet jordbruksområde under marin grense. I tillegg er det vannkvalitetsproblemer knyttet til avløp fra offentlig renseanlegg og spredte avløp. Erosjon og forbygginger er et betydelig problem. Deler av vassdraget omfatter et stort og fint ravinelandskap. Lierelva har bestander av både laks og sjøørret i tillegg til en rekke andre fiskearter.

4 Lysaker-/Sørkedalsvassdraget strekker seg fra Krokskogen i Ringerike kommune i nord til Oslofjorden ved Lysaker. Flere av innsjøene er regulert til drikkevannsformål. Langlivann og Heggelivann i Ringerike kommune er knyttet til Buskerud. Resten av vassdraget ligger i andre fylker. Buskeruds interesser i dette vannområdet er marginale. Tiltaksprogrammet oppsummerer prioriterte tiltak for å oppnå vannforskriftens miljømål for de enkelte vassdraga (vannområdene) innenfor ulike sektorer. Tiltaksprogrammet er basert på tiltaksanalyser som er utarbeidet på lokalt nivå, hvor kommuner og sektormyndigheter har vært sentrale. Tiltaksprogrammet er et vedlegg til forvaltningsplanene, og hører sammen med disse. Tiltakene er prioritert i forhold til en beregning og vurdering av kostnader i forhold til effekten (kost/effekt). Tiltaksprogrammet vil bli årlig rullert som et handlingsprogram. Gjennomføring av tiltakene forutsetter at de aktuelle myndighetene gjør vedtak ut fra sine respektive regelverk. Store deler av de vannområdene som er med i denne planomgangen har ikke god vannstatus i dag, og de er klassifisert til å ha risiko for ikke å oppnå god status innen 2015 selv om tiltak settes inn. Det gjelder både Numedalslågen og Lierelva. Dette er utgangspunktet når det er vurdert behov for tiltakene, omfang, og hvilke tiltak som gir best effekt i forhold til kostnad. Tiltakene kan grupperes slik: Vassdragstiltak inkl biotoptiltak og bekjemping av fremmede arter (regulering, flomsikring og andre fysiske inngrep, skjøtsel/tilrettelegging for å gi bedre forhold for fisk og biologisk mangfold m.m.) Jordbrukstiltak (riktigere gjødsling, endret/redusert jordarbeiding, hydrotekniske tiltak, skjøtsel av kantsoner, erosjonssikring m.m.) Kommunale avløp og spredte avløp (sanering/ utbedring av enkeltanlegg, overføring av enkeltanlegg til kommunale fellesanlegg, rehabilitering av kommunale anlegg m.m.) Tilsyn og kontroll Ansvar for gjennomføring av tiltak ligger på de aktuelle sektormyndighetene som må gjøre beslutninger ut fra sine respektive regelverk. Kostnader: Nedenfor gjengis estimerte kostnader for investeringer og drift til tiltak for tre vassdragene som berører Buskerud: Det presiseres i forvaltningsplanene at grunnlaget for kostnadsberegningene er nokså usikre, og at det er variasjon mellom vannområder med hensyn til hva som er tatt med i beregningene og vist i tabellen. I seinere forvaltningsplaner må kostnadsberegningene bedres. Det vil gi bedre grunnlag for prioriteringer. Når tiltaksprogrammet skal rulleres må man derfor også se på kostnadsberegningene og eventuelt gjøre omprioriteringer i de tiltakene som er fastlagt i dette tiltaksprogrammet. Investeringskostnader. Tall i mill. kr (avrundet) Numedalslågen Lierelva Lysaker-

5 /Sørkedalsvassdraget Vassdragstiltak 6,9 11,3 13 Jordbrukstiltak 7,5 11,6 -- Kommunale avløp 9,5 53,7 18,3 Spredte avløp 184,3 77,4 40,8 Tilsyn og kontroll Totalt 208, ,1 Årlige kostnader, drift og vedlikehold. Tall i mill. kr (avrundet) Numedalslågen Lierelva Lysaker- /Sørkedalsvassdraget Vassdragstiltak 3,8 0,2 0,2 Jordbrukstiltak -- 0,4 0,1 Kommunale avløp -- 0,8 -- Spredte avløp 6,1 4,3 -- Tilsyn og kontroll 0,3 0,4 Totalt 10,2 5,8 0,3 Det snakk om store tall. Avløpssektoren er ført opp med betydelige kostnader. De store kostnadene i forbindelse med spredte avløp i Numedalslågen knytter seg for en stor del til arealene nedstrøms Skollenborg. For Lierelva er det store kostnader til både kommunale avløp og spredte avløp. For Buskeruds del vil tiltaksgjennomføring skje gjennom at kommunene dels må pålegge rensing av avløp fra spredt bosetting og dels tilknytning av flere boliger/virksomheter til det kommunale avløpsnettet. Det andre hovedområdet er jordbruket med blant annet hydrotekniske tiltak og endret jordarbeiding. Disse tiltakene vil koste mye, men er effektive. Tiltakene skal være gjennomført i 2015 i henhold til Vannforskriftens 8. Det betyr rask gjennomføring av kostnadskrevende tiltak, og tilsier at det er behov for ekstra statlige midler for ikke å gjøre den økonomiske belastningen for stor på kommuner, grunneiere og enkeltpersoner. Planprosessen: Arbeidet med forvaltningsplanene startet i Det har vært en bred medvirkning gjennom hele planprosessen. Vannregionutvalget (VRU) er sammensatt av representanter fra berørte fylkesmannsembeter, fylkeskommuner, kommuner og sektormyndigheter (Mattilsynet, Norges vassdrags- og energiverk, Statens vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet). Det har vært nedsatt arbeidsgrupper og referansegrupper som har bestått av organisasjoner, regulanter, grunneierer og andre interesserte. Fra Buskerud fylkeskommune er leder i hovedutvalg for regionalutvikling og en representant fra administrasjonen medlem i VRU. Politisk nivå i fylkeskommunen er holdt orientert om planarbeidet. Det vises til HUR-sak 23/08 og 61/08, FT-sak 46/08 og FU-sak 50/09.

6 Etter gjennomført offentlig høring fra midten av januar til midten av juli i år, ble forvaltningsplaner og tiltaksprogram behandla i de respektive vannregionutvalg. Begge vannregionutvalga har gjort vedtak om at planene nå skal legges fram for fylkestingene. Høringsuttalelser: Det er kommet inn 46 uttalelser til planen for vannregion 2, Vest- Viken og 60 uttalelser til planen for vannregion 1, Glomma. Hver enkelt høringsuttalelse er kommentert av Vannregionmyndigheten. Mange av merknadene er knyttet til kunnskapsgrunnlaget, virkemidler for gjennomføring, kostnader, finansiering av tiltakene, hvor pengene skal hentes fra, behov for statlige midler til gjennomføring, samt prioritering mellom sektorene. Kongsberg og Flesberg kommuner foreslår en vannmiljøpakke Numedalslågen over statsbudsjettet. Disse kommunene kommenterer ellers landbruket, private og kommunale avløp også her bør det gis økte/endrede statlige tilskudd. Dette er tatt til orientering av VRU uten at planen er endret. Rollag kommune ønsker en viss minstevannsføring på strekningen Kjerradammen Kongsjorden, og at dette settes inn i tiltaksanalysen. Dette er tatt til orientering uten at planen er endret. Lier kommune oppfatter innføring av forbud mot høstpløying som et urimelig inngrep i landbrukets rett til fri næringsutøvelse og ber om at det utelates fra tiltaksprogrammet. VRU er enig i dette, og mener at en reduksjon i høstpløyingen bør kunne oppnås på andre måter. Tiltaket er tatt ut av planen. Kommunen ber om forlenget frist for sanering av alle private avløpsanlegg i Lierelvas nedbørsfelt da gjennomføring innen fristen i 2015 kan bli vanskelig av praktiske årsaker. VRU tar dette til etterretning. Ulike landbruksorganisasjoner og grunneierlag trekker fram kostnader og finansiering av tiltak/virkemidler, og at de ønsker å være med i den videre oppfølgingen av planen. Fylkesutvalget har i FU- sak 50/09 påpekt kommunenes nøkkelrolle og behovet for at Staten følger opp med tilstrekkelige midler til gjennomføring av planene. Fylkesrådmannens vurdering Å sikre befolkningen tilstrekkelig med vann av god kvalitet er en grunnleggende og viktig samfunnsoppgave. Regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer kan bli gode redskaper i arbeidet for å oppnå en helhetlig og kunnskapsbasert vannforvaltning. Ansvaret for vannforvaltning blir en ny og betydelig oppgave for fylkeskommunen. Buskerud fylkeskommune som regional vannmyndighet vil få et særskilt ansvar for koordinering og oppfølging i forhold til de andre fylkeskommunene i vannregionen, samt revidering av forvaltningsplaner og utarbeidelse av nye. Dette vil kreve ressurser.

7 Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene bygger på eksisterende kunnskap og på det arbeid som gjøres lokalt innenfor de enkelte vassdraga. Kommunene, alene eller i samarbeid, gjør en grunnleggende jobb med overvåkning, analyser og tiltak i egne vassdrag. For både Numedalslågen og Drammensvassdraget er det etablert regionale samarbeidsregimer. Det er viktig å støtte opp om interkommunalt samarbeide for å løse utfordringer i felles vassdrag. Foreliggende planer avdekker et behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for vassdragene, blant annet gjennom økt innsats i overvåking av vannforekomstene og problemkartlegging. Tiltakene i disse første forvaltningsplanene skal være gjennomført i Tiltak på avløpssiden er mulig å gjennomføre gjennom kommunale avgifter og pålegg. Imidlertid skal tiltakene gjennomføres på kort tid. Flere kommuner påpeker at det blir vanskelig å gjennomføre tiltakene innen tidsfristen, og at det vil kreve ressurser utover det som vil bli tilgjengelig på ordinære budsjetter. Fra statlig hold må man sørge for at kommunene får gode rammebetingelser slik at de kan ivareta sin nøkkelrolle på en skikkelig måte. Konklusjon (se vurdering) Andre saksdokumenter: Lenker forvaltningsplanene for vannregion Glomma og vannregion Vest-Viken finnes på adressene nedenfor. Vannregion 2, Vest-Viken: Vannregion 1, Glomma: (Her finnes også høringsuttalelser, sammendrag av høringsuttalelser, beskrivelse av de enkelte vassdraga m.m. Dokumentene er store. Vi anbefaler at behovet for utskrift vurderes før man skriver ut hele dokumenter).