VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 29.05.2012 Kl.18:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: 71 18 40 05. Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf. 90 98 40 00. ordførar Side 1
Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 57/2012 PS 58/2012 PS 59/2012 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Inndekking av tidlegare års underskot Side 2
PS 57/2012 Godkjenning av innkalling PS 58/2012 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/1612 Saksbehandlar: Magne Værholmlm/Tone Roaldsnes Dato: 16.05.2012 Inndekking av tidlegare års underskot Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret 29.05.2012 59/2012 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre ber styret i Vestnes Energi EAS om å utbetale eit ekstra utbytte på 30,8 mill. kr i 2012. Utbyttet skal brukast til å nedbetale underskott frå 2008 og 2011 som enno ikkje er inndekka; ca. 25,1 mill. kr. Resten av utbyttet skal brukast til å dekke kommunestyrets budsjetterte utbytte frå VEAS i 2012; 5,7 mill. kr. 2. Vestnes kommunestyre vedtek at Vestnes kommune går inn og aukar aksjekapitalen i Vestnes Energi AS tilsvarande med 30,8 mill. kr. Summen vert finansiert ved bruk av kapitalfondet (midlar frå sal av Tafjord kraft aksjar). 3. Vestnes kommunestyre ber administrasjonssjefen sørge for å få utgreidd ei mulig danning av eit kommunalt føretak (KF) for forvaltning og drift av heile eller delar av Vestnes kommune sin eigedomsmasse. Administrasjonssjefen søkjer ekstern juridisk bistand i utgreiingsarbeidet. Utgreiingsarbeidet skal ha som formål å få utarbeidd ei konsekvensanalyse i forhold til dei faktorane som er nemnde i administrasjonssjefen si saksutgreiing, del 2. Utgreiinga skal vere ferdig til 31.desember 2012. SAKSUTGREIING: Side 4
Saksutgreiing del 1 Bakgrunn: Vestnes kommune hadde i 2008 eit underskott på kr 48.642.768,44. Følgjande er inndekka: 2009 - Bruk av fond kr 10.743.313,15 - frå drifta kr 7.500.000,-. 2010 - frå drifta kr 6.500.000,-. Sum inndekka underskot 2008 kr 24.743.313,15 Det står att å dekkje følgjande av tidlegare års underskott: Rest underskott 2008 kr 23.899.455,29 Uinndekka underskott 2011 kr 1.194.253,49 Sum kr 25.093.708,78 Vi har såleis att knapt 25,1 mill. kr av tidlegare års underskott som må dekkast inn innan 2014. Ekstra utbytte frå VEAS Eit alternativ til å dekke inn underskottet er å få eit ekstra utbytte frå Vestnes Energi AS (VEAS). VEAS har tidlegare gitt signal om at det truleg ikkje vert gitt ordinært utbytte i 2012, m.a. grunna ekstrakostnader etter stormen Dagmar. Administrasjonssjefen rår til at kommunestyret ber styret i VEAS om eit ekstra utbytte på 30,8 mill. kr i 2012. Dette skal brukast til å dekke: Underskott frå 2008 og 2011 25,1 mill. kr Budsjettert ordinært utbytte i 2012. 5,7 mill. kr Sum. 30,8 mill. kr Auka aksjekapital i VEAS For å sikre at eigenkapitalen i VEAS ikkje vert redusert når det vert utbetalt ekstra utbytte til kommunen, skal kommunen auke aksjekapitalen tilsvarande, med 30,8 mill. kr. Dette vert finansiert ved bruk av kapitalfondet (sal av Tafjord kraft aksjar). Vurdering: Med dette alternativet kan kommunen få dekke inn tidlegare års underskott og få utbytte som budsjettert frå VEAS i 2012. Det vil ikkje få negative følgjer for VEAS då kommunen tilbakefører same sum i auka aksjekapital som dei utbetaler i utbytte. Tidlegare års underskot er så store at administrasjonssjefen vurderer det nærmast umogeleg og urealistisk å klare å dekke inn dette ved reduksjon i drifta. Då må det være finansinntektene (avkastning kapitalfond og utbytte VEAS) som må gje større inntekter enn rekna med i økonomiplanen, og vere med å dekke underskott. Side 5
Slik utviklinga har vore på børsen siste åra bør vi kanskje vere fornøgd med å få budsjettert avkastning. Det vil i alle fall vere svært usikkert å budsjettere med at meirinntekt her skal kunne dekke tidlegare års underskott. Dersom føreslåtte løysing, jf pkt 1 og 2 i framlegg til vedtak, blir vedteken av kommunestyret, vil det lette arbeidet med budsjett for 2013 og neste rullering av økonomiplanen. Kommunestyret vil då sleppe å budsjettere med inndekking av underskott frå tidlegare år. Administrasjonssjefen vil likevel sterkt understreke at budsjettsituasjonen i kommande år likevel vil bli svært krevjande. Mest sannsynleg vil ikkje kommunestyret kunne unngå å ta strukturelle grep. Det må gjennomførast tiltak for å få balanse i drifta. Det er viktig at alle forslag til strukturelle grep vert utgreidd på ein forsvarleg måte. Viser elles til vedlagte skriv datert 04.05.12 frå revisorane Jarle Mellingen (VEAS) og Sigmund Harneshaug (Vestnes kommune). Side 6
Saksutgreiing del 2 Kommunestyret vart både av ordførar og administrasjonssjef utfordra til å søkje løysingar og breie kompromiss for å finne tiltak som kan gi kommunen inndekking av tidlegare underskot og som dessutan kan gi økonomisk handlingsrom for komande år. Administrasjonssjefen er kjent med at det har pågått breie politiske drøftingar, m.a. drøftingar som går på mulig utskilling av kommunal eigedomsmasse i eige selskap. Administrasjonssjefen har den 21.mai fått tilsendt framlegg frå Venstre. Dette forslaget vil partigruppa legge fram i kommunestyremøte den 29.mai. Framlegget blir også vedlagt saka. I kommunelova 23, pkt 2 heiter det: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen vil sterkt påpeike at saksutgreiinga del 2 ikkje er forsvarleg i den forstand at den belyser det store sakskomplekset i framlegget frå Venstre. Administrasjonssjefen har hatt ein knapp dag til å kommentere framlegget. Saksutgreiinga har difor som målsetting å vise kommunestyrerepresentantane kor mange problemstillingar ein møter straks eigedomsoverdraging vert tema. Framlegget frå Venstre er omfattande og kan ha konsekvensar vi ikkje har oversikt over pr idag. Framlegget er meint å styrke Vestnes Energi AS, jf pkt 3. Om framleggets pkt 1 og 2 er meint å styrke kommuneøkonomien framstår som uklart og er ikkje omtala. Det er viktig at ei så omfattande sak blir forsvarleg utgreidd. Kva er målet for ei slik overdraging av eigedom? Kva er konsekvensane for Vestnes kommune? Ei forsvarleg utgreiing må innehalde ei konsekvensanalyse. Konsekvensanalysen bør innehalde: 1. Konsekvensane for den kommunale økonomien. 2. Konsekvensar for kommunestyret sitt mynde 3. Konsekvensar for dei tilsette ved verksemdsoverdraging Litt om Vestnes kommune si bygningsmasse TOTALOVERSIKT, ALLE BYGG Areal (BTA) Forsikringssum: SKULE 17 077 283 590 000 BARNEHAGE 3 142 53 169 000 ALDERS-/SJUKEHEIM 11 996 232 003 000 KULTUR-/IDRETTSBYGG 8 574 123 331 000 RÅDHUS/ADM.BYGG 8 891 122 297 895 BOLIGER 16 760 235 842 000 ANDRE BYGG 5 049 82 448 000 SUM 71 489 1 132 680 895 Side 7
Generelt om eigarskap Administrasjonssjefen viser til Vestnes kommune si eigarskapsmelding http://www.vestnes.kommune.no/modules/theme.aspx?objecttype=article&elementid=2970& Category.ID=1706 Politikarane skal i kvar kommunestyreperiode få ei opplæring når det gjeld mulige organisasjonsformer for kommunalt eigarskap. Det har dessverre ikkje blitt sett av tid til dette førebels. Målet er at kommunestyret i langt større grad enn til no skal drøfte og vurdere sin eigarstrategi. Sjå eigarskapsmeldinga side 2. Noverande eigarskapsmelding vart vedteken i kommunestyret den 21.oktober 2010. Ei svært viktig vurdering som må gjerast når det skal veljast eigarform, er kor vidt det vert vurdert som vesentleg at kommunestyret som folkevalt organ har det avgjerande mynde m.o.t. handlingsrom, styring og kontroll. Figuren under illustrerer kommunestyret sitt mynde ved ulike organisasjonsformer: Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser år vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll Som ein ser av venstre side av denne skjematiske framstillinga, vil kommunestyret ha mest innflytelse ved etatsstyring og KF (kommunale føretak). Stiftelser og aksjeselskap reduserer kommunestyret sin innflytelse i vesentleg grad. Kommunalt føretak (KF): Det er ei kjent sak at mange kommunar har valt å legge eigedomsdrifta og forvaltninga av denne til eit kommunalt føretak (KF). Dette gjeld i særleg grad større kommunar der ein har behov for å reindyrke drifta på denne måten. Verksemda får då ei meir sjølvstendig stilling. Kommunale føretak er ein del av kommunen som rettssubjekt og heimla i kapittel 11 i kommunelova. Føretaket er altså ikkje eit eige selskap med rettsleg eller økonomisk sjølvstende. Det kommunale føretaket er ein del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret. Gjennom formålsparagrafen i vedtektene fastset kommunestyret den verksemda føretaket skal drive og den ytre ramma for styret sitt mynde. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindande pålegg til føretaket. Både stifting og oppløysing av kommunale føretak skal vedtakast av kommunestyret. Reglane om kommunalt føretak tek særleg sikte på å gi eit alternativ for meir sjølvstendig organisering av kommunale oppgåver. Organisasjonsforma blir som regel brukt når både forretnings- og samfunnsmessige omsyn skal ivaretakast. Som ein del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyret sitt budsjettmynde. Dette betyr at dei kommunale budsjetta set rammer for verksemda i føretaket, og styret for føretaket er bunde av kommunens budsjett. Slik sett er føretaket sine forpliktelser også kommunens forpliktelser. Aksjeselskap (AS): Et aksjeselskap er eit eige rettsubjekt og kan ha ein eller fleire deltakarar. Lovgjevinga set ingen grenser for kven som kan vere aksjeeigar i eit aksjeselskap. Selskapsforma kan difor Side 8
vere tenleg dersom ein ønskjer å ha ulike grupper av eigarar eller legge til rette for at fleire, både fysiske og juridiske personer, kan vere eigarar. Selskapsforma inneber altså fleksibilitet på eigarsida. Innretninga av selskapsforma bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert verksemd inneber. Selskapsforma egner seg der kommunen ønskjer å ha eit heilt avklart begrensa ansvar gjerne avgrensa til innskoten kapital. Administrasjonssjefen er ikkje kjent med at noko kommune har lagt eigedomsmassen over i eit aksjeselskap. Økonomisk risiko i forhold til eigardel i aksjeselskap er direkte knytta til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skote inn. Selskapet sine midlar blir disponert av selskapet sitt styre og dagleg leiar. Ønskjer kommunen som eigar av selskapet å ta ut midlar, må dette skje etter aksjelova sine reglar om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eigar kan berre blir foreteke etter forslag fra styret og må vedtakast av generalforsamlinga. Innanfor ramma av aksjelova kan det gjennom aksjonæravtalen heimlast ytterlegare handlingsreglar for disponering av selskapets overskot. Dette vil vere bindande for styrets innstilling og generalforsamlinga sitt vedtak. Mulige økonomiske konsekvensar av framleggets pkt 1 og 2 Framlegget frå Venstre er eit reint politisk framlegg, og Venstre gir heller ikkje inntrykk eller ønskje om å framstille det som ei saksutgreiing. Såleis inneheld framlegget ingen vurdering av økonomiske konsekvensar for Vestnes kommune. Det er kommunens økonomiske satsing på VEAS som er omtalt (pkt 3). Økonomiske konsekvensar av føreslåtte tiltak KAN vere svært omfattande: Til framleggets pkt 1: Overføring av biobrenselanlegget: Kommunen sparer pr i dag opp mot ca 50 øre pr kwh på å produsere energi til eigne bygg. Det føreligg planar om å utvide og modernisere kapasiteten til anlegget ytterlegare, og såleis vil også prisen pr kwh verte endå gunstigare. Ut frå framlegget skal kontrakter inngås på markedsmessige vilkår. Dette betyr at kommunen ikkje får spesialpris dersom VEAS vert eigar av dette anlegget. Ekstrautgiftene til auka energikostnad må leggast inn i ordinære driftsbudsjett. Dette vil etter dagens utrekningar beløpe seg til minst 2 mill pr år. Kan kommunen gjere eit direktekjøp av straum frå eit aksjeselskap sidan dette er kommunalt heileigd? Det er tvilsomt ut frå Lov om offentlege anskaffelser. Til framleggets pkt 2: Administrasjonssjefen vil hevde at dette punktet er svært uklart og tvetydig. Som tidlegare nemnt er eit kommunalt føretak (KF) ikkje eit eige rettssubjekt og kan difor ikkje vere formell eigar av eigedomsmassen til kommunen. Når ein opprettar eit KF i denne forbindelse, så er det for å legge drift og forvaltning av eigedomsmassen ut til føretaket. Kva blir då dotterselskapet si oppgåve? Dersom Vestnes Energi AS v/dotterselskap skal ha drift og forvaltning av eigedomsmassen, må det avklarast om det er i Vestnes Energi AS si interesse å oppfylle eigenregivilkåra overfor kommunen. Her kan oppstå konflikt mellom det kommunen som eigar ynskjer og det som er i selskapet si interesse. Døme på slike motstridande interesser kan vere mange. Kommunestyret må i ein del høve ta sosiale og samfunnsmessige omsyn. Dette vil i ein del tilfelle stå i markant konflikt med punktet: kontrakter mellom kommunen og datterselskapet inngås på markedsmessige vilkår. Kva innflytelse har kommunestyret på prioriteringar av vedlikehald. Er det opp til selskapet å vurdere prioriteringar ut frå marknadsomsyn? Pkt 2 seier ikkje noko om kommunens lån og om låna skal følgje eigedomsmassen over i nytt eigarskap. Side 9
Det er heller ikkje kommentert om eit evt eigedomsselskap skal kunne skrive opp verdien på eigedomsmassen og evt ta opp lån med pant i eigedommane. Det er også ein del uklare moment i forhold til MVA og skatteplikt. Dette er heller ikkje omtalt. Det vil krevje betydeleg juridisk bistand for å kunne gjere avtalar i denne type saker; vedtekter og evt selskapsavale like så. Konsekvensar for dei tilsette Både pkt 1 og 2 i framlegget omtalar rettane til dei tilsette. Det er pr i dag 12 årsverk med 16 tilsette innanfor eigedomsdrifta. 8 av dei tilsette er i full stilling. Av desse 8 i full stilling er 7 vaktmesterer og éin er i administrasjonen. 8 tilsette er i deltidsstilling. Tilsette med deltidsstilling kan i nokre tilfelle ha kombinerte stillingar i kommunen. Dei kombinerte stillingane utgjer til ein viss grad synergiane i etatsstyringsmodellen. Den tilsette i administrasjonen har tilleggsoppgåver utover administrasjon i forhold til eigedomsmassen. Kan her t.d. nemne at vedkomande har det faglege ansvaret for oppfølging av Lov om offentlege anskaffelser. Arbeidsmiljølova legg klare føringar for korleis tilsette skal involverast i endringsprosessar. Viser her til Aml. 8-2: 8-2. Gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting (1) Plikten til informasjon og drøfting etter 8-1 omfatter: a) informasjon om den aktuelle og forventede utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon, b) informasjon om og drøfting av den aktuelle og forventede bemanningssituasjon i virksomheten, inkludert eventuelle innskrenkninger og de tiltak arbeidsgiver vurderer i den forbindelse, c) informasjon om og drøfting av beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. (2) Informasjon etter første ledd bokstav a skal skje på et passende tidspunkt. Informasjon og drøfting etter første ledd bokstavene b og c skal skje så tidlig som mulig. (3) Informasjonen skal gis slik at det er mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken, foreta en passende undersøkelse, vurdere saken og forberede eventuell drøfting. Drøftingen skal bygge på informasjon fra arbeidsgiver, finne sted på det nivå for ledelse og representasjon som saken tilsier og skje på en måte og med et innhold som er passende. Drøftingen skal gjennomføres slik at det er mulig for de tillitsvalgte å møte arbeidsgiveren og få et grunngitt svar på uttalelser de måtte avgi. Drøfting etter første ledd bokstav c skal ta sikte på å oppnå en avtale. Delar av framlegget inneber ei verksemdsoverdraging etter Arbeidsmiljølova Arbeidsmiljølova gir i kap 16 føringar for korleis lovleg verksemdsoverdraging skal føregå: 16-5. Informasjon og drøfting med tillitsvalgte (1) Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. (2) Det skal gis særskilt informasjon om: a) grunnen til overdragelsen, b) fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, c) de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, d) endringer i tariffavtaleforhold, e) planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, f) reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. (3) Dersom tidligere eller ny arbeidsgiver planlegger tiltak overfor arbeidstakerne, skal dette så tidlig som mulig drøftes med tillitsvalgte med sikte på å oppnå en avtale. Side 10
16-6. Informasjon til arbeidstakerne Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere de berørte arbeidstakere om overdragelse som nevnt i 16-1. Det skal gis særskilt informasjon om forhold nevnt i 16-5 andre ledd bokstavene a til f. Då administrasjonssjefen vart kjent med framlegget frå Venstre, vart hovudtillitsvalte innkalla til informasjonsmøte den 24.mai. Særutskrift til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vedlegg: 1 Uttalelse fra revisor vedk inndekking av tidlegare års underskot 2 Framlegg frå Venstre Side 11
Side 12
Side 13
FORSLAG FRAMSATT AV VENSTRE TIL KOMMUNESTYREMØTE 29 MAI 2012 1. Vestnes kommunes biobrenselanlegg overdras til taksert verdi fra kommunen til Vestnes Energi AS ved et nyopprettet datterseslskap for dette formål. Taksten fastsettes av en uavhengig, kvalifisert takstmann, basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder. Overdragelsen skjer som tingsinnskudd og vederlaget mottas i form av aksjer i Vestnes Energi tilsvarende den takserte verdien av innskuddet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til Vestnes Energi og dets datterselskaper. Kontrakter mellom kommunen og Vestnes Energi/dets datterselskaper inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens biobrenselanlegg, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen 2. Vestnes kommunes eiendomsmasse overføres til et nytt kommunalt foretak som eier av eiendommene. Ansvaret for driften av eiendommene overdras til et nyopprettet datterselskap av Vestnes Energi. Private aktører kan ikke ha eierinteresser verken i Vestnes Energi eller det nyopprettede datterselskapet. Minst 90 % av omsetningen i datterselskapet skal være knyttet til kommunen. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til datterselskapet. Kontrakter mellom kommunen og datterselskapet inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens eiendomsmasse, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt. blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen. All overdragelse og flytt av ansatte i hht. pkt. 1 og 2 skal være utført senest 31 12 12. Side 14
3. Som et ledd i satsingen på Vestnes Energi utvides aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millioner kroner. Beløpet finansieres fra ubundne investeringsfond. 4. Som finansiering av aksjekapitalutvidelsen i Vestnes Energi AS, hentes det et utbytte stort kr. 32 mill fra den frie egenkapital i Vestnes Energi AS. Dette utbytte benyttes samtidig til føring mot udekket underskudd fra tidligere år i Vestnes Kommune. Regnskapsteknisk gjøres dette som beskrevet i notat fra revisor i Vestnes Kommune og Vestnes Energi AS. Transaksjoner i hht. pkt. 3 og 4 gjøres snarest. Side 15