Makro ved UiO 30. oktober 2008
Kort om Pareto Bank En spesialbank for større privatkunder og deres selskaper Historie Bankprosjekt etablert februar 2007 og konsesjon tildelt 1.november 2007 Emisjon stor NOK 750 mill. gjennomført medio november 2007 Prosjektkostnad som budsjettert og lik NOK 10 mill. Investeringer i banksystemer og tilknytning til infrastruktur NOK 22 mill. Rutiner, policier og instrukser etablert, medarbeidere rekruttert og IT-systemer implementert Banken åpnet 2. januar 2008 Hovedfokusområder Status Innskuddsvolum NOK 1,2 mrd. Høy overskuddslikviditet NOK 1,0 mrd Utlånsvolum NOK 0,9 mrd. Forvaltningskapital NOK 1,8 mrd. Ingen mislighold/tap Bemanning (20 ansatte) og lavere kostnader enn forutsatt Positivt resultat før skatt på 9,3 mill. pr. 30.09.08 Eiendomsfinansiering Verdipapir- p finansiering Høyservice dagligbanktjenester 1.315 kunder, herav 113 utlånskunder 196 visa-kort 802 nettbankavtaler 2
Fra Wikipedia Banker er finansielle institusjoner. Banker låner penger av kundene gjennom innskudd, pengene blir så en del av bankens forvaltningskapital som lånes ut. I og med at innskuddsrenten er lavere enn utlånsrenten, t skapes en rentemargin som er bankenes inntjening. 123 sparebanker 16 forretningsbanker 12 filialer av norske banker i utlandet 10 utenlandske bankers filialer i Norge RESULTATREGNSKAP BANK Sum renteinntekter Sum rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto gevinst på finansielle instrumenter Andre inntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Andre kostnader Avskrivninger og nedskrivninger Sum driftskostnader Nedskrivninger på utlån og garantier Driftsresultat før skatt 3
En typisk norsk bank Eiendeler Forpliktelser Kredittinstitusjoner Kredittinstitusjoner Ordinære utlån Kundeinnskudd Rentebærende forpliktelser Rentetjenende eiendeler Sertifikater/Obligasjoner Aksjer/Eiendom/Derivater/ Annet Sertifikater/Obligasjoner/ Ansvarlig lånekapital Derivater/ Andre forpliktelser Egenkapital Off balance sheet: - Garantier - Fond - Strukturerte produkter -Etc. Balansens risiko avgjør størrelsen på nødvendig egenkapitalbase => KAPITAL = KAPASITET 4
Bankbalansens ulike typer risiko Kredittrisiko Risiko for tap på utlån til kunder. Likviditetsrisiko Bankens mulighet til å finansiere økning i utlån og evnen til å gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Renterisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i renter. Valutarisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i valutakurser. Aksjerisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i valutakurser. Operasjonell risiko Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Andre risiki - strategisk risiko, omdømmerisiko, økonomisk kriminalitet m.m. 5
Likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko Bankens mulighet til å finansiere økning i utlån og evnen til å gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Ingen internasjonal akseptert metode som gir et entydig og kvantifiserbart svar på hvor stor likviditetsrisiko en bank har Tre forhold er av særlig betydning: 1. Bankens balansestruktur, dvs. stor forskjell i bindingstid og omløpshastighet på aktiva- og passivapostene i bankens balanse resulterer i likviditetsrisiko idet banken kontinuerlig er nødt til å plassere eller hente inn midler fra markedet 2. Likviditeten i markedet, dvs. risikoen for å oppnå en dårlig pris i et finansielt marked fordi antallet kjøpere og selgere i markedet er for lite. 3. Bankens kredittverdighet, dvs. så lenge en bank er solid og nyter tillit i markedet, vil den under normale markedsforhold ikke ha noen problemer med å refinansiere eller øke sine innlån. 6
Litt generelt om bankenes innlån 7
Finansieringskilder Norge versus utlandet Interbanklån fra norske banker Interbanklån fra utenlandske banker Norske Utenlandske Norske Utenlandske sertifikatlån sertifikatlån obligasjonslån obligasjonslån aug.06 31 878 401 969 22 586 57 985 205 497 228 387 des.06 31 367 403 334 19 973 55 187 217 779 265 929 jun.07 41 030 497 423 17 504 51 698 200 782 289 994 des.07 46 076 525 301 55 157 80 877 218 088 257 754 jun.08 55 293 618 191 42 497 90 886 233 948 288 641 aug.08 62 856 654 394 44 883 68 209 239 558 281 216 Innlån norsk sektor: Innlån utenlandsk sektor: Innskudd fra kunder ca.: Utlån til kunder: Forvaltningskapital: 346 mrd. 1.004 mrd. 1.400 mrd. 2.169 mrd. 3.340 mrd. 8
9
Innlån en utfordring for en nyetablert bank En nyetablert bank som Pareto Bank kan ikke basere seg på verdipapirmarkedet eller innlån fra andre finansinstitusjoner. For å minimere likviditetsrisikoen vil derfor bankens finansiering i hovedsak være innskudd fra kunder de første årene. I lys av finansuroen har denne strategien vist seg enda riktigere og viktigere. Nyetablerte banker har i dag ingen tilgang på kapital fra verdipapirmarkedet eller fra andre finansinstitusjoner og konkurransen om innskudd er sterk. Pareto Bank må ha en konkurransedyktig innskuddsrente og en høy innskuddsdekning de første årene. 10
Styring av likviditetsrisiko i Pareto Bank Policy for styring av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko Banken skal ha et positivt likviditetsgap i reserveperioden på tre måneder for å begrense sin likviditetsrisiko Likviditetsgapet = bankens likviditetsbuffer - bankens likviditetskrav Langsiktig, strukturell likviditetsrisiko Stabil funding skal minimum utgjøre 100 % av stabile aktiva Kredittilsynets likviditetsindikator 1 og 2 Tilleggsvurderinger Kundeinnskuddenes sammensetning og stabilitet Grad av likviditet i verdipapirporteføljen Grad av diversifisering av innlån fra kredittinstitusjoner Omfang av ubenyttede trekkfasiliteter Beredskapsplan for bankspesifikk likviditetskrise En situasjon der banken ikke får refinansiert lån som forfaller i markedet på grunn av mistillit Fokus på tiltak som har effekt raskt og helst ved utløp av reserveperioden Policy for forvaltning av overskuddslikviditet Overskuddslikviditet skal plasseres i norske rentebærende verdipapirer med lav risiko Alle motparter kredittvurderes, løpetider inntil 5 år Avkastning på nivå med bankens marginale innlånsrente, dvs. gjennomsnittlig vektet innskuddsrente 11
Kortsiktig likviditetsrisiko Banken skal ha et positivt likviditetsgap i reserveperioden på tre måneder Tilgjengjengelig livkviditet per dag EK 700.000.000 UB innskudd 1.342.746.684 UB- utlån 891.515.072 Overskuddslikviditet 1.151.231.612 Likviditetskrav Til utbetaling denne mnd. (Ordreserve okt.) 27.430.000 Ubenyttede VP-rammer (50%) 98.602.376 Ubenyttede eiendomsrammer (50%) 16.854.141 Estimat t mulig bortfall kundeinnskudd k dd 211.058.844 844 Ordrereserve fastrenteinnskudd okt (50%) (36.282.000) Sum likviditetskrav 317.663.361 Likviditetsgap 833.568.251 Saldo Antall Likviditetskrav sum innskudd > 20 MNOK 203.275.058 4 71.146.270 sum innskudd 2 til 20 MNOK 348.679.207 88 69.735.841 sum innskudd < 2 MNOK 154.272.995 488 7.713.650 Forutsetninger for beregning av likviditetskravet: 100 % av ordrereserven for utlån for inneværende måned (daglig oppdatering) 50 % av bevilgede, ubenyttede rammer verdipapirkreditter (ukentlig oppdatering) 50 % av bevilgede, ubenyttede rammer eiendomskreditter (månedlig oppdatering) Estimat for mulig bortfall av kundeinnskudd basert på avsetning fra 35% til 5% (månedlig oppdatering) 50 % av ordrereserve for fastrenteinnskudd i inneværende måned (ukentlig oppdatering) Sum 706.227.260 580 148.595.761 12
Langsiktig likviditetsrisiko - Kredittilsynets likviditetsindikator 1 og 2 Kredittilsynets likviditetsindikatorer er et uttrykk for i hvilken grad bankers langsiktige og illikvide eiendeler har en finansiering med gjenstående løpetid på mer enn henholdsvis ett år (indikator 1) og en måned (indikator 2). LIKVIDITETSINDIKATOR 1 OG 2 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 09.04.08 23.04.08 07.05.08 21.05.08 04.06.08 18.06.08 02.07.08 16.07.08 30.07.08 13.08.08 27.08.08 10.09.08 24.09.08 08.10.08 215 % 13
Utviklingen i innskuddsdekning 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 01.04.08 22.04.08 13.05.08 03.06.08 24.06.08 15.07.08 05.08.08 26.08.08 16.09.08 07.10.08 14
Sammensetning og stabilitet i kundeinnskuddene Størrelsen på kundeinnskuddene er av betydning for hvor stabile kundeinnskuddene er. Større innskudd er mer flyktige enn mindre innskudd. Det er naturlig å sette en grense på mindre enn 2 MNOK, som er beløpet Bankenes sikringsfond dekker. Innskudd pr. kunde etter størrelse (NOK mill.) september Andel Antall kunder Snitt innskudd > 10 416,2 42,2 % 14 29,7 > 5 < 10 115,1 11,7 % 16 10,5 > 2 < 5 241,3 24,4 % 100 3,7 > 1 < 2 148,1 15,0 % 105 2,2 > 0,5 < 1 50,00 51 5,1 % 76 11 1,1 > 0,1 < 0,5 12,9 1,3 % 58 0,3 > 0,01 < 0,1 3,4 0,3 % 90 0,0 < 0,01 0,3 0,0 % 88 0,0 Sum kunder med innskudd 987,5 100 % 547 1,8 = 0-0,0 % 768 - Sum 987,5 1.315 0,8 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 10 > 5 < 10 >2<5 > 1 < 2 > 0,5 < 1 > 0,1 < 0,5 > 0,01 < 0,1 < 0,01 15
Pareto Bank Eiendeler Forpliktelser Kredittinstitusjoner 468 mill/27% Kundeinnskudd 987 mill/56% Ordinære utlån 920 mill/53% Egenkapital 742 mill/42% Sertifikater/Obligasjoner 311 mill/18% Balansens risiko avgjør størrelsen på nødvendig egenkapitalbase => KAPITAL = KAPASITET 16
Historisk utvikling av kapitaldekningsregler i Norge 1924: Aksjebankloven Minimum 10% egenkapital av totale forpliktelser 1961: Forretningsbankloven Kapitalkrav redusert til 8% 1972: Lovendring Forretningsbankloven Kapitalkrav redusert til 6.5%, endring i beregningsgrunnlag som førte til ytterligere svekkelse av kapitaldekningskravet Slutten av 1970-årene: Bankene fatter interesse for ansvarlig lånekapital 1987: Bruk av evigvarende ansvarlig lånekapital godkjent av Finansdepartementet Ansvarlig lånekapital maks 50% av ansvarskapital, og tidsbegrenset ansvarlig lånekapital maks. 25% av samlet ansvarskapital Førte til at andelen ansvarlig lånekapital gikk betydelig opp 1991/92: Basel I innføres 8% totalkapitalkrav Totalkapital = Kjernekapital + Tilleggskapital Tilleggskapital maks. 50% av kjernekapital og ansvarlig lånekapital maks. 50% av tilleggskapital Risikovektet balanse etter standardisert format tas i bruk Kilde: Rapport fra Stortingets Granskningskommisjon for Bankkrisen 17
Basel II: Oversikt over nye kapitaldekningsregler Nye kapitaldekningskrav (Pilar 1) Ansvarlig kapital 8% av beregningsgrunnlaget Valg mellom standardmetoden eller bankens egne modeller for å fastsette risikovektet beregningsgrunnlag Egen vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) Risikoer som ikke inngår i Pilar 1 Fremtidig vekst Bufferkapital i forhold til minstekrav Offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) Kilde: Kredittilsynet 18
Viktigste implikasjoner av Basel II Eget kapitalkrav for operasjonell risiko Endring i beregning av kapitalkravet for kredittrisiko Lettelser i kapitalkrav både med standardmetoden og egne metoder Gjennomsnittlig redusert kapitalkrav i standardmetoden på 10-12% For bankene med egne metoder kan kapitalkravet reduseres med 35-45 % Faktisk kapitalisering av bankene vil avhenge av pilar 2 Pilar 3 setter krav til åpenhet rundt estimeringen Lavere kapitalkrav skal motivere til bedre risikostyring! 19
Kjernekapital/risikovektet balanse 10.0% 0% 9.0% 8.0% 7.0% 6.0% 5.7% 5.8% 6.1% 6.3% 7.2% 7.3% 8.2% 8.4% 8.6% 50% 5.0% 4.0% 3.0% 2.0% 1.0% 00% 0.0% Swedbank DnB NOR S HB No rdea S R-Ban k S EB Midt-No rge Dansk e Nord-Norg Kilde: Selskapsrapporter, Pareto analyse 20
Den faktiske egenkapitalen i forhold til balansen 60% 6.0% 5.0% 4.7% 5.2% 5.3% 4.0% 3.9% 3.0% 2.8% 2.8% 3.1% 3.2% 2.1% 2.0% 1.0% 0.0% Danske SEB Swedbank Nordea SHB DnB NOR SR-Bank Nord-Norge Midt-Norge 21
22