Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 15. august 2016 Tilgangsprognose Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal legge til rette for at alt norsk korn kan bli brukt best mogleg i samsvar med kvaliteten på kornet. Sentrale verkemiddel er tiltak mot periodiske overskott og tilrådingar om nødvendig import av råvarer. Prognosen er grunnlaget for gjennomføringa av desse tiltaka og tilrådingane. Prognosen i august bygger på arealprognose og estimerte avlingar pr. dekar korrigert for korn som går til såkorn og leigemaling. Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen 2016/2017: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt 2011-15 Tilgang 2015 Prognose 2016 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite 150 300 147 700 156 000 104 % 106 % Fôrkveite 163 100 324 000 128 000 78 % 40 % Kveite i alt 313 400 471 700 284 000 91 % 60 % Matrug 17 400 36 600 18 000 103 % 49 % Fôrrug/rughvete 10 100 29 500 16 000 158 % 54 % Rug i alt 18 800 66 100 34 000 181 % 51 % Bygg 491 400 474 400 517 000 105 % 109 % Havre 238 100 268 700 289 000 121 % 108 % Korn totalt 1 070 500 1 281 000 1 124 000 105 % 88 % Erter 2 100 3 500 5 000 238 % 143 % Oljefrø, åkerbønner 9 200 10 400 8 000 87 % 77 % Korn, erter, oljefrø 1 081 800 1 294 900 1 137 000 105 % 88 % Matandel kveite 48 % 31 % 55 % Matandel rug 93 % 55 % 55 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) Prognose august 2016.docx 1

Areal og arealfordeling Pr. august har vi ingen gode kjelder for å vurdere totalarealet. Kornarealet har dei siste 25 åra vore jamt fallande, delvis i tråd med auka grasdyrking i tradisjonelle kornområde. Såkornsalet har auka med 8,5 % i forhold til året før, men dette er eit usikkert grunnlag for arealprognose. Norske Felleskjøp har med bakgrunn i dette lagt til grunn at det totale kornarealet er uendra i forhold til i 2015. For fordeling av kornarealet mellom ulike vareslag, har Norske Felleskjøp tilgang til prognose frå Nibio og uttrekk frå søknadar om produksjonstillegg frå Landbruksdirektoratet. Begge datasetta har gitt brukbart grunnlag for å prognosere arealfordelinga mellom kornslag. Sjå figurar i vedleggsdelen. Frå og med 2017 vil vi truleg ikkje ha tilgang til dette talmaterialet frå søknadar om produksjonstillegg. I år omfattar uttrekket mindre enn halvparten av arealet som var med i tilsvarande rapport i fjor og det er lagt mest vekt på fordelingsprofilen i tala frå Nibio. Det er ikkje svært stor forskjell mellom dei to anslaga. Arealfordeling 2011-2016 (dekar) 2011 2012 2013 2014 2015 Prognose 2016 Endring frå 2015 Haustkveite 141 495 19 724 91 327 205 474 375 711 122 600 (253 100) Vårkveite 596 240 648 508 456 404 585 034 480 096 541 500 61 400 Kveite 737 735 668 232 547 731 790 508 855 807 664 100 (191 700) Rug, rugkveite 52 799 14 756 30 095 60 846 104 104 62 700 (41 400) Bygg 1 475 232 1 558 255 1 587 177 1 259 617 1 225 484 1 333 800 108 300 Havre 713 541 689 422 684 556 714 966 629 935 749 600 119 700 Korn 2 979 307 2 930 665 2 849 559 2 825 937 2 815 330 2 810 200-5 100 Oljefrø 52 025 54 873 34 613 40 999 34 707 39 900 5 200 Korn/oljevekstar 3 031 332 2 985 538 2 884 172 2 866 936 2 850 037 2 850 100 100 Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet/Søknad om produksjonstilskudd. Avling i kg pr. dekar For prognosering av avling pr. dekar blir det kjøpt estimat frå Norsk Landbruksrådgiving og Nibio. Avlingsprognosar frå Norsk Landbruksrådgiving Norske Felleskjøp har motteke avlingsanslag frå avdelingar i Norsk Landbruksrådgiving, som har vurdert den nye avlinga i forhold til avlinga i fjor. Resultatet er synt nedanfor. Rådgjevarane har for nokre regionar gitt kommentarar til avlingsvurderingane: Norsk Landbruksrådgiving Øst, Hvam: «Det er lite høstkorn i Akershus i år, og noe av det som ble sådd fikk en dårlig start pga. svært mye nedbør i september i fjor. Selv om overvintringa gikk noenlunde er ikke høstkornet som i fjor. Vårkornet som ble sådd i april, fikk svært mye nedbør kort tid etter såing, noe som skadet jordstruktur. Kornet som ble sådd i tidsrommet 7. 17. mai fikk en mye bedre start. Det ble tørt på leirkulene i juni, og dårlige forhold for busking. Etter midten av juni har det vært nok nedbør, og tynne åkre har tatt seg opp. Det er ganske mye etterrenning, og ujevn modning på leira. På den tørkesterke jorda har det vært gode forhold hele sesongen, og det er riktig gode avlingsutsikter. Det har vært uvanlig Prognose august 2016.docx 2

lite soppsjukdommer både i bygg og hvete. Gulrust ar imidlertid gjort betydelig skade i Bjarne og Zebra vårhvete der det ikke er soppsprøytet. Kraftige regnbyger og vind nå de siste dagene har gitt betydelig med legde.» Norsk Landbruksrådgiving Øst, Øsaker: «Det ble sådd lite høstkorn sammenliknet med 2015 sesongen. Det var i tillegg vanskelige forhold på høsten slik at etableringen for høstkornet ble dårlig mange steder. Avlingene av høsthvete ligger nok godt under fjoråret. Vårhveten i vårt område står stort sett fint over det hele, selv om forsommertørken har nok satt sitt preg på noen åkre. Det som er sådd av rug og rughvete ser bra ut og ligger nok på samme avlingsnivå som i 2014. Byggåkrene ser jevne og fine ut og har klart de tørre forholdene på forsommeren godt. Vi ser en god del etterrenning i 6-radbygget, noe som vil forsinke innhøstingen. Havren ser og stort sett jevn og fin ut. Høstoljevekstene som har blitt tresket har gitt gode avlinger. Av våroljevekstene har diverse skadegjørere som jordloppe og ikke minst invasjon av store mengder kålmøll satt sitt preg på dyrkingen dette året. Vi tror avlingene av oljevekster ligger godt under fjoråret.» Avlingsprognose frå Nibio Nibio har utvikla ein modell for prognosering av dekaravling basert på statistikk for kornleveransar og lokale vêrdata. Resultatet framgår av tabellane nedanfor. Prognose for avling Prognosane frå NLR og Nibio gir avvikande tilgang av korn, som vist i tabellen under: Tilgang Kveite Rug Bygg Havre Totalt korn Oljefrø NIBIO 261 000 33 000 504 000 277 000 1 074 000 7 000 NLR 300 000 34 000 519 000 299 000 1 152 000 8 000 Prognose 284 000 34 000 517 000 289 000 1 124 000 8 000 Norske Felleskjøp har lagt til grunn eit avlingsestimat som gjennomsnitt av vurderingane frå NLR og Nibio. Tabellen under viser historiske avlingstal og forslaga frå NLR og Nibio og prognosen for 2016: Avling, kg/dekar NLR NIBIO Prognose Ifht Kornslag 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 10.8.16 8.8.16 2015 Kveite 341 461 386 411 389 487 577 485 426 460-20 % Rug 385 507 308 332 422 626 635 542 529 540-15 % Bygg 350 372 335 368 324 423 417 416 405 415 0 % Havre 343 392 324 336 327 395 450 418 389 405-10 % Totalt korn 347 401 345 370 338 438 455 436 409 425-7 % Oljefrø 159 172 165 209 139 236 301 208 185 200-34 % Matandel og fordeling av matkveite pr. proteinklasse Fordelinga av tilgangen av kveite og rug mellom mat- og fôrkorn avheng i stor grad av vêret i resten av sesongen og er vanskeleg å fastslå i august. Tradisjonelt har vi prognosert med ti års medianverdi for matandel. Denne er i år 59 % for kveite og 58 % for rug. Prognosert matandel i kveite er justert Prognose august 2016.docx 3

ned for å fange opp effekten på medianverdien av skjerpa proteinkrav i matkveite frå sesongen 2014/15. Prognosert matandel for rug er justert ned for å fange opp at auka kvantum rugkveite inngår i statistikk og prognosar som fôrrug. Fordelinga av matkveiten mellom sortar med ulike proteineigenskapar er viktig for bakerisektoren. Såkornomsetninga før sesongen tilseier følgjande fordeling av matkveiten i den kommande sesongen: Prognosert klassefordeling (kvantum i tonn): 2014-15 2015-16 Prognose 2016-2017 Kvantum Fordeling Fordeling Fordeling (tonn) Klasse 1 0,1 % 3,2 % 19,8 % 31 000 Klasse 2 16,4 % 14,9 % 19,0 % 29 700 Klasse 3 57,9 % 41,8 % 42,4 % 66 200 Klasse 4 21,6 % 36,7 % 18,7 % 29 200 Klasse 5 4,0 % 3,4 % 0,0 % - I alt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 156 100 Den nye kveitesorten Mirakel har denne sesongen blitt tilgjengeleg i større omfang enn tidlegare og gjer at andelen i klasse 1 aukar. Klasse 5 er ute av kvalitetssorteringa frå og med inneverande sesong. Fordeling av tilgangen Tabellen under gir oversikt over den forventa bruken av norsk korn til ulike formål (før svinn). Fordeling norsk korn (tonn) Kornslag Tilgang ny avling Overlagra korn Forbruk matkorn Omdisponere til fôr Korn i alt til fôr Kveite 284 000 26 900 157 000 0 153 900 Rug 34 000 6 400 20 000 5 000 20 400 Bygg 517 000 9 800 3 000 523 800 Havre 289 000 11 400 29 000 271 400 Totalt 1 124 000 54 500 209 000 5 000 969 500 Prognosen tyder på ein større tilgang av matrug enn forventa då vi i mai la til rette for overlagring av matrug. I første omgang legg vi til grunn at det mest aktuelle tiltaket mot overskott vil bli å omdisponere dette til fôr. Forbruksprognose Matkorn Utvikling forbruk Prognosen for forbruk av matkorn er basert på forbruksstatistikk frå Landbruksdirektoratet til og med juni i år. Tabellen under viser forbruket dei siste sesongane, og prognose for perioden juli 2016 september 2017. Prognose august 2016.docx 4

Matkornforbruk pr kornsesong (tonn) Sesong Kveite Rug Bygg Havre Sum 2011/2012 279 930 25 590 2 872 23 191 331 583 2012/2013 281 646 26 056 2 604 26 998 337 304 2013/2014 279 896 23 421 2 643 28 807 334 767 2014/2015 274 863 22 114 3 184 30 178 330 339 2015/2016* 280 263 21 508 3 209 28 681 333 661 Prognose 16/17 277 000 20 000 3 000 29 000 329 000 (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Kraftfôr Forbruksprognosane for fôrkorn baserer seg på statistikk for omsetning av kraftfôr til og med 2. kvartal i år. Vidare er lagt til grunn produksjons- og salsprognosar for husdyrprodukt. Forventa omsetning til og med 3. kvartal neste år er prognosert under: Kraftfôrsalg per kornsesong (tonn) Drøvtyggar Svin Fjørfe Anna Sum 4K11-3K12 975 091 490 463 409 564 30 080 1 905 198 4K12-3K13 992 119 482 004 446 184 28 380 1 948 687 4K13-3K14 997 058 481 603 460 639 25 192 1 964 492 4K14-3K15 1 010 312 495 779 426 925 22 386 1 955 402 4K15-3K16* 1 010 000 501 000 435 000 20 000 1 966 000 4K16-3K17** 982 000 497 000 455 000 17 000 1 951 000 Endring -2,8 % -0,8 % 4,6 % -15,0 % -0,8 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) For sesongen 2015/16 manglar data for 3. kvartal og dette er prognosert, i tillegg til perioden 4. kvartal 2016 3. kvartal 2017. Import av kornråvarer for å supplere tilgang av norsk korn Importbehov matkorn Importkvota for matkorn vert gitt som ei samla kvote. Som grunnlag for den samla importkvota er dei enkelte kornslaga vurdert for seg. For økologisk grynhavre er leveransen av norsk vare for tida mindre enn forbruket. Situasjonen for inneverande sesong blir vurdert når vi har meir kjennskap til faktisk tilgang. Ut frå forventa forbruk av matkorn og prognosert tilgang av norskprodusert matkorn, vil det vere behov for følgjande supplerande import av matkorn i sesongen: Importbehov matkorn (tonn) Kveite Rug Bygg Havre Sum Forbruksprognose 277 000 20 000 3 000 29 000 329 000 Norsk korn 157 000 20 000 3 000 29 000 209 000 Importbehov 120 000 0 0 0 120 000 Prognose august 2016.docx 5

Forslag om importkvote for matkorn Ved tildeling av importkvoter kan ein i augustauksjonen tildele mellom 25 og 55 % av samla importbehov. Import frå MUL-land der det er fri tilgang til importlisensar og særskilt avtalte kvoter med andre land, blir tildelt uavhengig av prognosen og må takast omsyn til ved utlysing av auksjon av kvote med redusert toll. Det er ikkje søkt om MUL-lisensar for import av matkorn, men det er lagt til grunn at importkvoter for durumkveite vil bli brukt og at 2 000 tonn durumkveite blir importert over denne kvota. Norske Felleskjøp foreslår følgjande importkvote for matkorn ved auksjonen i august: Prognosert suppleringsimport matkorn, august 2016 (tonn) Prognosert importbehov, sesong 120 000 - Import under kvoter for durumkveite 2015 (2 000) Suppleringsimport inklusive MUL-import 118 000 Importbehov inklusive MUL-import 50 % 59 000 - Lisensiert nulltollimport frå MUL-land - Forslag til importkvote med administrert toll 59 000 Importbehov fôrkorn (karbohydratråvarer) Det totale forbruket av karbohydratråvarer (inklusive korn) blir rekna ut frå totalt sal av kraftfôr og andelen karbohydrat i fôret. Karbohydratandelen blir estimert med bakgrunn i utviklinga i kvartalsrapportar som industrien gir til Landbruksdirektoratet. Basert på trendutviklinga i Landbruksdirektoratet sine tal for perioden frå første kvartal 2013 til andre kvartal 2015 er andelen karbohydratråvare estimert til 69,5 % for perioden 4. kvartal 2016 3. kvartal 2017. Lågt innhald av protein i norsk korn i 2015 kan ha gjort at bruken av importert proteinråvare har fortrengt bruken av importert karbohydratråvare i siste sesong. Forventa høgare proteininnhald i denne sesongen gir grunnlag til å forvente høgare forbruk enn trenden. Norske Felleskjøp set andelen i denne prognosen til 70,0 %. Basert på tilgangen av korn får vi følgjande behov for karbohydratråvarer i sesongen: Importbehov karbo (tonn) Forbruk Kraftfôrsal 1 951 000 tonn Andel karbohydratråvare 70,0 % Behov karbohydratråvarer 1 366 000 - Forbruk av norsk kli 52 000 Karboråvarer eksklusiv kli 1 314 000 Tilgang 970 000 tonn Norsk korn brukt til kraftfôr etter svinn *) -960 000 Importbehov karbohydratråvare 354 000 *) Svinn 1,0 % Prognose august 2016.docx 6

Forslag om importkvote for fôrkorn Ved tildeling av importkvoter kan Landbruksdirektoratet i augustauksjonen tildele mellom 25 og 55 % av prognosert importbehov i sesongen. Med bakgrunn i erfaring med prognosefeil i augustprognosen i fjor, er det lagt til grunn at andelen av forventa suppleringsbehov i sesongen som vert lagt ut i augustauksjonen vert redusert frå 45 til 40 %. For import frå MUL-land er det fri tilgang til importlisensar. Lisensane gjeld for perioden august - juli. Denne importen skjer uavhengig av tollkvotetildelinga og må takast omsyn til ved utlysing av auksjon av kvote med redusert toll. Det er gitt tollfri kvote for sukkermelasse frå GSP-land på 40 000 tonn. Industrien har vidare tilgang til tollfri import av inntil 10 000 tonn mais og 10 000 maisgrits frå EU. Norske Felleskjøp foreslår følgjande tildeling av importkvoter for karbohydratråvarer i auksjonen i august: Prognosert suppleringsimport karbohydrat, august 2016 (tonn) Prognosert behov for importbehov i sesongen 354 000 - Kvoter for mais og maisgrits - EU (20 000) - Kvote for roemelasse - GSP (40 000) Korreksjon for ubrukte MUL-lisensar april-juli - Suppleringsimport inklusive MUL-import 294 000 Importbehov sep-nov inklusive MUL-import 40 % 118 000 - MUL-lisensar august-november (10 000) Forslag til importkvote med administrert toll 108 000 Forslag om importkvote for oljefrø Suppleringsimport av oljefrø vert fordelt på auksjonane i august og november. Forbruket gått ned dei siste åra. Sett mot prognosert tilgang av norskprodusert oljefrø, korrigert for estimert 30 % åkerbønner og estimert forbruk til matolje, har bransjen behov for følgjande suppleringsimport i sesongen: Importbehov oljefrø 2016/2017 Forbruk til kraftfôr 14 000 - Tilgang norsk oljefrø 6 000 + Forbruk til matolje 1 400 Importbehov 9 400 Underskottsområda har trong for tilførsel av importert oljefrø frå starten av sesongen og Norske Felleskjøp foreslår å utnytte fleksibiliteten i regelverket. Dette gir følgjande behov for suppleringsimport i august: Prognosert suppleringsimport oljefrø, august 2016 (tonn) Importbehov oljefrø 9 000 Forslag importbehov pr august 55 % 5 000 - Forventa nulltollimport utviklingsland 2015/16 - Forslag til importkvote med administrert toll 5 000 Prognose august 2016.docx 7

VEDLEGG Oversikt over tilgang tidlegare år: Tilgang korn (tonn) Hvete Rug Mat Fôr Total Mat Fôr Total 1998/1999 122 018 188 460 310 478 3 024 11 441 14 465 1999/00 196 350 16 842 213 192 5 020 366 5 386 2000/01 250 551 46 310 296 861 6 832 3 350 10 182 2001/02 115 461 129 014 244 476 2 503 3 079 5 582 2002/03 201 111 42 967 244 078 6 048 2 105 8 154 2003/04 310 007 24 347 334 354 15 725 2 453 18 178 2004/05 336 060 55 818 391 878 33 192 5 811 39 003 2005/06 355 252 22 663 377 915 25 872 7 563 33 434 2006/07 219 365 120 726 340 091 19 940 4 690 24 630 2007/08 303 085 78 421 381 506 25 080 13 225 38 305 2008/09 128 406 305 198 433 604 20 016 26 657 46 673 2009/10 86 290 177 773 264 064 8 961 17 996 26 957 2010/11 184 791 127 458 312 249 16 182 17 585 33 767 2011/12 40 504 229 783 270 287 4 747 11 362 16 109 2012/13 174 164 84 459 258 623 2 853 1 841 4 694 2013/14 171 406 26 335 197 741 11 700 949 12 649 2014/15 217 471 150 946 368 418 31 259 6 764 38 023 2015/16 147 734 324 001 471 735 36 591 29 532 66 123 Bygg Havre Sum korn Erter Oljefrø, åkerbønner 1998/1999 580 016 365 783 1 270 742 0 9 784 1999/00 585 008 330 530 1 134 116 0 10 304 2000/01 537 095 374 940 1 219 078 0 9 008 2001/02 583 915 312 821 1 146 794 290 19 113 2002/03 555 501 261 445 1 069 176 529 17 822 2003/04 552 344 316 605 1 221 480 1 054 11 312 2004/05 599 521 353 222 1 383 624 2 476 12 237 2005/06 557 297 264 385 1 233 032 3 400 11 220 2006/07 508 919 233 840 1 107 480 5 934 9 519 2007/08 456 091 260 427 1 136 328 8 691 8 966 2008/09 528 749 310 348 1 319 374 6 590 9 722 2009/10 447 484 268 224 1 006 728 6 818 6 819 2010/11 512 424 287 128 1 145 568 6 445 10 165 2011/12 462 313 219 982 968 807 2 272 8 577 2012/13 541 984 219 864 1 025 348 1 869 11 315 2013/14 479 429 212 361 902 179 963 6 015 2014/15 498 860 269 693 1 174 994 2 087 9 648 2015/16 474 394 268 737 1 280 989 3 535 10 403 Prognose august 2016.docx 8

Råvaredata lagt til grunn i prognosar for forbruk av fôrkorn Tabellen under gir oversikt over produksjon av råvarer frå norsk landbruk (prognose for inneverande år): Produksjon av råvarer i norsk landbruk (tonn) Mjølk Egg Kjøtt Korn Svinekjøt Storfekjøtt Fjørfekjøtt 2004 1 519 900 46 657 243 522 1 383 624 112 936 86 059 44 527 2005 1 511 096 46 657 246 233 1 233 032 112 283 86 441 47 509 2006 1 499 872 46 521 256 057 1 107 480 115 937 87 186 52 934 2007 1 540 549 48 586 262 515 1 136 328 117 373 84 164 60 978 2008 1 526 122 51 268 281 433 1 319 374 122 318 86 110 73 005 2009 1 501 383 54 055 277 052 1 006 728 123 350 84 493 69 209 2010 1 505 980 55 059 286 020 1 145 568 128 486 83 135 74 399 2011 1 476 109 55 074 285 461 968 807 130 508 81 335 73 618 2012 1 531 206 58 096 288 548 1 025 348 131 248 77 714 79 586 2013 1 524 960 59 492 302 220 902 179 127 099 83 312 91 809 2014 1 509 179 60 453 300 529 1 174 994 128 546 78 435 93 548 2015 1 536 237 60 663 294 023 1 280 989 134 348 79 349 80 326 2016* 1 525 803 61 556 303 891 1 124 000 136 620 81 299 85 972 Avvik i kornprognosane Tabellen under viser avvik mellom prognose for tilgang og forbruk og registrerte kvanta siste fem åra: Avvik mellom prognoserte og registrerte kvanta. 2011-2015 (tonn) Augustprognose Novemberprognose Snitt Snitt abs.verdi Snitt abs.verdi Snitt Tilgang Forbruk Forbruk Maiprognose Snitt abs.verdi Snitt Kveite 51 950 (21 561) 8 900 (3 761) 2 067 (761) Rug 4 876 (1 720) 1 822 (1 480) 179 120 Bygg 54 333 4 404 9 202 (5 996) 1 923 1 404 Havre 26 445 9 073 3 767 1 473 1 211 473 Oljefrø 2 404 1 755 186 15 75 75 Korn 108 930 (9 863) 9 823 (9 823) 3 359 577 Drøv 40 100 (27 300) 20 700 (20 700) 13 600 (1 900) Svin 9 000 (1 500) 7 300 (4 500) 7 500 (5 500) Fjørfe 37 500 14 500 33 400 16 300 22 000 20 100 Kraftfôr 64 700 (13 900) 34 100 (8 100) 22 000 12 400 Matkveite 9 600 (7 200) 7 000 (4 600) 6 300 (2 200) Grynhavre 1 500 800 1 400 400 2 000 100 Matkorn 8 200 (5 800) 6 600 (3 800) 6 500 (1 800) Tabellen viser gjennomsnittlege avvik i prognosane. Snittavviket kamuflerer vekslande negative og positive avvik mellom år. Gjennomsnitt av absoluttverdiar seier noko om kor store avvik ein bør rekne med i ei eller anna retning. Avvik i ulike grunnlag for arealprognoser Figurane under illustrerer ulike grunnlag for fordelinga av kornarealet ut frå data frå søknadar om produksjonstillegg og Nibio sine prognosar basert på såkornomsetning. Prognose august 2016.docx 9

Arealfordeling i prosent 2011/12 Arealfordeling i prosent 2012/13 60 % 60 % 50 % 50 % Aksetittel 40 % 30 % 20 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % Haustkveit e Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 5 % 19 % 2 % 48 % 23 % 2 % LDIR 5 % 20 % 2 % 47 % 23 % 2 % Resultat 5 % 20 % 2 % 49 % 24 % 2 % 0 % Haustkveite Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 1 % 20 % 1 % 53 % 22 % 2 % LDIR 0 % 21 % 1 % 49 % 20 % 1 % Resultat 1 % 22 % 0 % 52 % 23 % 2 % 60 % Arealfordeling i prosent 2014/15 50% Arealfordeling i prosent 2015/16 50 % 40% 40 % 30% 30 % 20% 20 % 10 % 10% 0 % Haustkveite Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljevekstar Bioforsk 6 % 17 % 2 % 51 % 23 % 1 % LDIR 7 % 18 % 2 % 44 % 27 % 1 % Resultat 7 % 20 % 2 % 44 % 25 % 1 % 0% Haustkveit e Vårkveite Rug, rugkveite Bygg Havre Oljefrø Nibio 14 % 18 % 3 % 41 % 23 % 1 % Ldir 15 % 17 % 4 % 38 % 25 % 1 % Resultat 13 % 17 % 4 % 43 % 22 % 1 % Prognose august 2016.docx 10