Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet Dokument nr. 3:3 (2008-2009)
Bakgrunn Økonomisk kriminalitet: vesentlig omkostninger for samfunnet nedbrytende på samfunnsmoralen svekker grunnlaget for velferdsstaten Bekjempelse av økonomisk kriminalitet har derfor vært og er et prioritert område for myndighetene Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra 2004 Stortinget har forutsatt at innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal styrkes 2
Undersøkelsens mål og hovedproblemstillinger Målet med undersøkelsen: Kartlegge og vurdere myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet. Tre problemstillinger: 1. Hvordan bidrar skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og arbeids- og velferdsetaten til å realisere Stortingets mål om å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet? 2. Hvordan bidrar politi- og påtalemyndigheten til å realisere Stortingets mål om å bekjempe økonomisk kriminalitet? 3. I hvilken grad er det en samordning mellom de involverte virksomhetene i innsatsen mot økonomisk kriminalitet? 3
Funn skatteetaten I perioden 2004 2007 har det årlige antall stedlige kontroller vært stabilt på landsbasis Antall årlige bokettersyn ned med 16 % fra 2004 til 2007 Betydelig variasjon i andel kontrollerte selskaper og næringsdrivende fra 0,5 % i Oslo til 7,2 % i Finnmark (2007) Antall stedlige arbeidsgiverkontroller utført av de kommunale skatteoppkreverne ned med 16 % fra 2004 til 2007 Store variasjoner mellom fylkene med hensyn til praktisering av etatens anmeldelsesinstruks 4
Funn toll- og avgiftsetaten Omorganiseringen av toll- og avgiftsetaten i 2004: Skulle bl.a. frigjøre ressurser til prioriterte kontrolloppgaver Andelen kontrollerte toll- og avgiftspliktige var lavere i 2007 enn i 2004, og ressursbruken til virksomhetskontroll har gått noe ned Stor variasjon mellom tollregionene i andelen kontrollerte fra 8 til 24 % på særavgiftsområdet fra 0,6 til 1,6 % på toll- og merverdiavgiftsområdet Tollregion Oslo og Akershus anmelder svært få saker, og følger som eneste tollregion ikke etatens anmeldelsesveileder for området 5
Funn arbeids- og velferdsetaten Nedgang i antall saker på trygdeområdet som ble vurdert som mulige feilutbetalingssaker fra 19 600 i 2004 til 16 800 i 2007 (-14 %) Betydelige restanser av feilutbetalingssaker på områdene dagpenger og attføring etaten manglet oversikt over hvor mange saker som ikke kan ilegges en reaksjon pga. foreldelse Ingen enhetlig anmeldelsespraksis i etaten fylkene har ulike beløpsgrenser for anmeldelser NAV Helsetjenesteforvaltning kunne ha anmeldt flere saker dersom det hadde vært tilstrekkelige ressurser og god nok kompetanse i organisasjonen til riktig oppfølging 6
Funn politi- og påtalemyndigheten Oppklaringsprosenten varierte mellom politidistriktene fra 53 til 87 % Henleggelser på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet økte fra 14 % i 2004 til 30 % i 2007 av de ikke oppklarte sakene For Oslo politidistrikt økte andelen henleggelser av samme årsak fra 25 % i 2004 til 58 % i 2007 Politi- og påtalemyndigheten har ikke lykkes med å inkludere inndragning av utbytte som et naturlig ledd i etterforskningen av økonomisk kriminalitet 7
Funn politi- og påtalemyndigheten forts. Politidistriktene følger i varierende grad opp det økende antall meldinger om mistenkelige transaksjoner som oversendes fra Økokrim Økoteamene i politidistriktene er ikke tilstrekkelig robuste bl.a. som følge av at ressurser knyttet til teamene benyttes til andre saksområder 8
Funn samordning mellom etatene Flere regionale enheter i kontrolletatene samordner arbeidet på området i for liten grad Kontrolletatene utveksler i liten grad opplysninger etter fastsatte rutiner dette kan føre til at viktige kontrollopplysninger går tapt Kommunikasjon mellom de tre kontrolletatene og politi- og påtalemyndigheten kan bli bedre ved henleggelser av anmeldelser dette for å sikre forsvarlig administrativ oppfølging av sakene 9
Konklusjoner Forbedringspotensial både når det gjelder kontrollomfang og samordning av kontrollaktiviteter, og at politi- og påtalemyndigheten utgjør en flaskehals i oppfølgingen av anmeldte saker Store variasjoner mellom de regionale enhetene i samme etat for hvilke beløpsgrenser som utløser anmeldelse Store beløpsmessige variasjoner mellom kontrolletatene i de sakene som anmeldes til politi- og påtalemyndigheten bl.a. fordi etatene har ulike muligheter for bruk at adm. sanksjoner. Riksrevisjonen ser positivt på JDs pågående oppfølging av sanksjonsutvalgets utredning 10