Ny handlingspian mot økonomisk kriminalitet Forslag

Transkript

1 The Norwegian Savings Banks Association Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet vi Håvard Lyngmo, Finansdepartementet, Postboks 8008 Dep Oslo Trygve Heyerdahl, Justisdepartementet, Postboks 8005 Dep Oslo Deres ref. Deres brev Vår ref (Spbf) 2008/00460 (FNH) Dato Ny handlingspian mot økonomisk kriminalitet Forslag til tiltak Vi viser til brev fra Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet av 25. juni 2008, om forslag til tiltak i ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Finansnæringens Hovedorganisasjon og i Norge avgir med dette felles svar. Innledningsvis vil vi takke for anledningen til å gi innspill allerede i en innledende fase av arbeidet med den nye handlingsplanen. Finansinstitusjonene berøres av økonomisk kriminalitet i større grad enn andre sektorer, både som mål og som verktøy for de kriminelle. I erkjennelsen av dette er finansinstitusjonene opptatt av at finansiell kriminalitet både forebygges og oppdages, og medfører påtale og straff. Sammenfattet er det vår vurdering at arbeidet med den nye handlingsplanen bør fokusere på følgende forhold:. Utviklingen i kriminaliteten, med vekt på trusselbildet fremover. Evaluering av eksisterende handlingsplan, herunder spesielt nytten av tiltak som er gjennomført og årsaker til at tiltak ikke er fulgt opp slik bebudet i planen. Tiltak mot kriminalitet må ikke undergraves av ny regulering på andre områder. Bevissthet omkring ressursbruk, med særlig søkelys på flaskehalser som reduserer nytten av kostnadskrevende tiltak på andre områder. Tiltak for å utnytte eksisterende ressurser bedre, herunder kompetansehevende tiltak. Søkelys på nye kriminalitetsformer, som identitetstyverier Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Tif Fax Finansnæringens Hovedorganisasjon: NO Finansnæringens Servicekontor: NO Postboks 6772 St. Olavs plass 0130 Oslo TIf Fax i Norge: NO s Servicekontor: NO

2 som er III Th. Norwegian Savings Banks Auociatlon i. Utviklingen i kriminalitet og trusselbildet fremover Gjeldende handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som ble ferdigstilt i 2004, inneholder en rekke gode tiltak mot økonomisk kriminalitet. Som bakgrunn for planen ble det, som ett av to forhold, trukket frem at utviklingen viste en tendens til at den økonomiske kriminaliteten blir mer internasjonalisert og organisert. Denne vurderingen oppsummerer godt vår vurdering av trusselbildet på området også pr. i dag og fremover. Konkret kan finansnæringen vise til flere nå pågående saker knyttet til låne og forsikringsbedragerier, der det er overveiende sannsynlig at kriminaliteten både er organisert og har grensekryssende elementer. Som trukket frem i eksisterende handlingsplan, er effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet viktig for den generelle tillit til politiet, påtalemyndighetene og domstolene og alvorlig økonomisk kriminalitet har store samfunnsøkonomiske skadevirkninger. Til dette vil vi tilføye at kriminell utnyttelse av både offentlige og private velferdsordninger kan true opprettholdelsen av slike tjenester i fremtiden. Urettmessig utnyttelse påfører ordningene ekstrakostnader. For de private ordningene forsikring konsekvensene økte priser! premier. Økte priser har også fordelingsvirkinger i forhold til hvilke grupper som kan ta seg råd til å være dekket av det som anses å være fornuftige!nødvendige forsikringer. Våre medlemmer informerer stadig om saker som er anmeldt, hvor anmeldelsen er fulgt av svært god dokumentasjon på hva som er gjort og ofte også av hvem, men som likevel henlegges. Inntrykket av at det som oftest er bortkastet å anmelde, så lenge ikke anmeldelse er en forutsetning for forsikringsoppgjør, har allerede gitt som konsekvens at bare et fåtall av sakene forfølges med anmeldelse. Mørketallene i kriminalitetsstatistikken må således anses som svært store, og voksende, på området økonomisk kriminalitet. 2. Evaluering av eksisterende handlingsplan På bakgrunn av det som er nevnt over finner vi det naturlig at arbeidet med en ny handlings plan baseres på en grundig evaluering av hva som er status når det gjelder implementeringen av de tiltak som er nedfelt i eksisterende plan, med en konkret vurdering for hvert tiltak av hva som er oppnådd av resultater og med en beskrivelse også av årsakene til at flere av tiltakene ikke er fulgt opp. Som eksempel på et viktig tiltak i eksisterende plan som ikke er fulgt opp, er innføring av Finansiell etterforskning som eget fag på Politihøyskolen, og ikke bare som valgfag på studiets siste år. Til en evaluering av iverksatte tiltak vil vi trekke frem at det i eksisterende handlingsplan er vist til antatt positive effekter som følge av endringer i hvitvaskingsregelverk og ny valutaregisterlov. Ifølge statistikk fra Økokrim (Årsrapport 2007 fra Enheten for finansiell etterretning) ble 108 MTrapporter anvendt i straffesak i Tilsvarende tall for 2003 var i 82. Mottatte MTrapporter totalt har i samme periode steget fra 3459 til Vi er ikke kjent med i hvilken grad informasjon samlet i Valutaregisteret har bidratt til bekjempelse av eller oppklaring av økonomisk kriminalitet. Utviklingen synes på dette grunnlag å være helt i motstrid med det som lå til grunn av forventninger i dagens handlingsplan. Vi forstår imidlertid, som Økokrim fremholder, at nytten av MTrapportene ikke kan måles etter antall straffesaker alene. En må likevel ha et bevisst forhold til at tilsynelatende liten oppfølging av det som rapporteres inn også kan påvirke vurderingen hos de rapporterings pliktige av om det som rapporteres er viktig eller riktig, og kan dermed i neste omgang medvirke til at viktig informasjon uteblir. 2/5

3 til kostnader. etter _;;_I The Norwegian Savings Banks Association 3. Tiltak mot kriminalitet må ikke undergraves av ny regulering på andre områder Et flertall i Revisjonspliktutvalget går i NOU 2008 : 12 inn for en videreføring av revisjons plikten for små foretak, et forslag som og FNH i høringsrunden sluttet seg til. Et mindretall går imidlertid inn en fjeming av revisjonsplikten, noe som etter vår oppfatning vil gjøre det lettere å komme seg unna med økonomisk kriminalitet. 4. Bevissthet omkring ressursbruk, med særlig søkelys på flaskehalser Finansnæringen, og de senere år også andre virksomheter som omsetter verdifulle gjenstander eller på annen måte kan antas å kunne bli utnyttet i forbindelse med økonomisk kriminalitet, er pålagt å registrere og vurdere aktivitet, og med plikt om rapportering av mistenkelige transaksjoner. Slike krav medfører dels store En effektiv bruk av samfunnets ressurser forutsetter da at apparatet for mottak, behandling, og eventuell straffeforfølging av sakene er tilstrekkelig dimensjonert. Noen annet vil tilsi at det sløses med ressurser. Det er vårt klare inntrykk at politi/påtalemyndighet ikke har tilstrekkelig med ressurser på dette området. Nye myndighetskrav medfører kostnader i forberedelses og implementeringsfasen. Både når det gjelder hvitvaskingsregelverket og Valutaregisteret har en vår vurdering gjennomført implementering med unødvendig høye kostnader for finansinstitusjonene. Dette har kunnet skje blant annet fordi en i prosessene har brukt mye tid på selve regelverks utformingen, mens tiden til teknisk implementering er blitt svært knapp. Historien synes nå å gjenta seg ved implementeringen av EUs 3. hvitvaskingsdirektiv. EU implementeringsfrist var i 5. desember Lovproposisjonen ble fremlagt 10. oktober 2008, og ser ikke ut til å kunne tre i kraft fullt ut før tidligst i juli En risikerer således igjen at en alt for sen fremleggelse av lovforslag veltes over på de som loven omfatter, i form av en uansvarlig kort frist til å tilpasse seg krav fra lov, samt forskrift og eventuelle rundskriv, som fortsatt er ukjente. Det vises i denne sammenheng til FNH og s høringsuttalelse om dette, samt brev til Finansdepartementet henholdsvis i. og 2. juli Sendrektigheten i lovarbeidet har også ført til frykt for at betalingstransaksjoner til og fra Norge kan bli behandlet som betalinger til og fra utenforland, noe som stiller krav om at mer omfattende informasjon om betaler må følge transaksjonene. Dette bidrar til å øke transaksjons kostnadene, og slik sett har tiltak mot kriminalitet også et konkurransemessig element. Dette gjaldt også ved etableringen av Valutaregisteret, som påla norske banker ekstrakostnader knyttet til et særnorsk rapporteringssystem. De ressurser som har medgått helt unødvendig i disse prosjektene burde heller vært anvendt til å bekjempe kriminalitet. Undersøkelser antyder at kriminalitet forekommer i over halvparten av tilfellene der foretak går konkurs. mnnberetningene fra bostyrer inneholder mye nyttig informasjon som så vel politi som offentlige innkrevingsetater bør kunne dra nytte av. I de mest alvorlige tilfelle oversendes innberetningene til politiet. Imidlertid er det begrenset hvor store ressurser det er forsvarlig at bostyrer kan nedlegge i å avdekke økonomisk kriminalitet, når det er knyttet så vidt stor usikkerhet til om arbeidet i det hele tatt vil bli fulgt opp fra politiets side. Vårt generelle inntrykk er at en ved vurderingen av tiltak mot økonomisk kriminalitet har hatt lettere for å akseptere kostnader som legges på privat sektor, enn å bevilge mer ressurser til det arbeidet som må skje på offentlig side. Det oppleves som klart at politi/påtalemyndighet 3/5

4 _;I_ 11. Norwegian Savings B.nks Auociation har vansker med å få de ressurser som er nødvendige for å nyttiggjøre seg all informasjon som mottas. Denne politikken gir både dårlig ressursutnyttelse totalt sett, og må påregnes å føre til mindre rapportering og færre anmeldelser, fordi næringslivet indirekte gis tilbakemelding om at sakene som oversendes ikke er de riktige. Som det fremgår av våre ovennevnte synspunkter, har vi frykt for at flaskehalsen i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet er ressurssituasjon hos politi/påtalemyndighet. Den nye handlingsplanen bør være konkret når det gjelder hvordan knappheten på ressurser kan løses og håndteres. 5. Tiltak for å utnytte eksisterende ressurser bedre, herunder kompetansehevende tiltak Vi er ikke i en stilling til å vurdere om politi/påtalemyndighet er organisert på en optimal måte, men tillater oss å videreformidle at våre medlemmer ofte registrerer at oppfølging av kriminalitet som strekker seg over flere politidistrikter, er særlig utfordrende. Vi har imidlertid stor tro på effektivitetsgevinster som følge av samarbeid på tvers av sektorer/profesjoner og kompetansehevende tiltak. Som nevnt i pkt. 2, er vi av den oppfatning at Finansiell etterforskning bør etableres som eget fag på Politihøyskolen. Vi antar imidlertid at det også på andre områder ville kunne være nyttig med kompetansehevende tiltak, herunder både for å forstå hvordan dagens tekniske og praktiske løsninger henger sammen, og hvordan de utnyttes av de kriminelle, men også for å fange opp nye trender. Finansnæringen er innstilt på å etablere formelle samarbeidsrelasjoner og bidra til kunnskapsdeling på de områder der dette kan bidra til bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Eksempler på tiltak for mer samhandling mellom finansnæringen og politiet kunne være: Hospitantordninger Bidrag til undervisning innenfor faget finansiell etterforskning på Politihøyskolen Etablering av en formell samarbeidsenhet, jf. gode erfaringer fra utlandet, for eksempel i Skottland. Vi vil videre trekke frem at det i Bergen er etablert et forum for utveksling av informasjon mellom politiet/påtalemyndigheten og offentlige kontroll og innkrevingsorganer, som tollvesenet, kemneren og skattefogden, den såkalte Hordalandsmodellen. I dette forumet gjennomgås utvalgte boinnberetninger på et tidlig stadium, slik at politi og innkrevingsetater lettere kan prioritere og sette inn ressursene der det er størst sannsynlighet for å avdekke og påtale kriminelle forhold. Også Konkursrådet har igangsatt prøveprosjekter med sikte på bedre kommunikasjon og mer målrettet ressursinnsats knyttet til konkurskriminalitet. Målsettingen er at også bostyrer skal kunne prioritere sine ressurser på de sakene der det er størst sannsynlighet for at politiet faktisk vil følge opp. Det bør vurderes om også andre kan dra nytte av de erfaringer som her er gjort, særlig i Oslo, der det synes å være minst risiko for at konkurskriminalitet blir avslørt. Økonomiavsnittet ved Hordaland politikammer og Konkursrådet har mer informasjon om disse samarbeidsprosjektene. 4/5

5 _I;_ The Norwegian Savings Banki Association 6. Søkelys på nye kriminalitetsformer, herunder identitetstyverier Nye kriminalitetsformer vil i varierende grad passe med det som anses som selvstendige lovbrudd i forhold til gjeldende lovgivning. Identitetstyverier er et eksempel på kriminalitet som ikke definert i norsk lov, og som derfor må forfølges som brudd på flere, og et varierende sett, av lover. En konsekvens av dette er at omfanget av identitetstyverier ikke er synlig i noen kriminalitetsstatistikk. Vårt klare inntrykk er at omfanget av identitetstyverier er sterkt økende, også i Norge. Det er viktig at politi/påtalemyndighet gis tilstrekkelig med ressurser til å følge opp disse områdene. Med vennlig hilsen for Finansnæringens Hovedorganisasjon for i Norge Çi? Frode Bjeg1eruc Per Erik Stokstad 5/5