Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). OI-nyhetene publiseres daglig på http://www.anskaffelser.no/nyhet nettstedet til Avdeling for offentlige anskaffelser i Difi. Nyhetsbrev nr. 25/2014 Fredag 4. juli 1. Oslo skjerper kampen mot sosial dumping 2. Kan spøke for test av ny kontraktsform på E6 3. Krever etisk egenerklæring av leverandørene 4. Doffin, e-handel og førkommersiell 5. Det betaler seg å styrke innkjøpsfunksjonen 6. Leverandør-dialog gjev relevante miljøkrav 7. Åtte prinsipper sikret bærekraftige anskaffelser 8. Dansk satsing på felleskommunale avtalar OInyhetene ønsker alle sine lesere en riktig så god sommer! Oslo skjerper kampen mot sosial dumping Oslo kommune skjerper kampen mot sosial dumping. Byråden for finans har nå vedtatt flere endringer i standardkontraktene, som f.eks. innføring av maksimalt to underleverandører som det normale, krav om skriftlig godkjenning av underleverandører og et krav om innsending av mannskapslister. Han lover dessuten at det skal arbeides aktivt for å vurdere ytterligere endringer i kontraktene. Det er entreprenører, håndverkere og renholdsfirmaer som først og fremst er målgruppe. Oslo kommune har vedtatt standardkontrakter som dekker de fleste typer anskaffelser der det anses hensiktsmessig med standarder. Det er obligatorisk for kommunens virksomheter å benytte gjeldende standardkontrakter ved anskaffelser over kr 500 000, dersom kontraktene dekker det aktuelle anskaffelsesområdet. Unntak fra vedtatt standardkontrakt utover det som standardkontrakten og tilhørende kontraktformular åpner for, er imidlertid mulig. Det må i tilfelle gjøres i samråd med virksomhetens overordnede byrådsavdeling. Slike unntak kan være aktuelt der kommunens virksomheter i konkrete tilfeller mener det foreligger et særskilt behov. Byråden for finans motiverer endringene i standardkontraktene med den senere tids avdekking av forhold knyttet til svart arbeid, sosial dumping og tilstedeværelse av 1
useriøse aktører. Det er bygge- og anleggsbransjen og renholdsområdet som er særlig risikoutsatt. Aktiv kamp mot sosial dumping - Jeg vil sørge for at det fremover arbeides aktivt med å vurdere ytterligere endringer i standardkontraktene for å motvirke og bekjempe sosial dumping. Hva som vurderes å være de mest treffsikre og hensiktsmessige kontraktbestemmelsene, skal baseres på den erfaring man høster fra pågående samarbeid med Kemneren, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, representanter for utsatte bransjer og andre aktører som har kunnskap om risikoutsatte områder, skriver byråden. Det ikke vil være adgang for en entreprenør å ha flere enn 2 underleverandører i den vertikale kjeden, med mindre det foreligger særskilte forhold og byggherren skriftlig har godkjent dette. Oslo kommune følger dermed opp bl.a. Statsbyggs begrensning av samme type. Før en kontrakt undertegnes, må eventuelle underleverandører som skal benyttes, være skriftlig godkjent av byggherren. Også håndverkerne Bestemmelser om bruk av underleverandører i håndverkerkontrakten skal også endres, slik at disse samsvarer med bestemmelser i de aktuelle standardene. For øvrig har Oslo kommune satt i gang en fullstendig gjennomgang/revidering av nåværende standardkontrakt for håndverkertjenester. Dette arbeidet er imidlertid ikke ferdig, fremgår det av byrådens vedtak. Krav om skatte- og merverdiavgiftattest for underleverandører i alle kontraktsforhold med verdi over 100.000 eks mva. foreslås innarbeidet i ny bestemmelse om bruk av underleverandører i standardene, heter det. Byråden fremholder at han også ønsker å stille krav til at leverandøren på eget initiativ, før oppstart av arbeid og ved endringer i mannskapsstokken, oversender byggherren liste over de personer som skal arbeide med å oppfylle kontrakten. Det er også ønskelig med et krav i standardkontraktene der byggherren på ethvert tidspunkt i kontraktsperioden kan kreve innsyn i oversiktslistene som ett av tiltakene for å kunne kontrollere leverandøren/entreprenøren og deres underleverandører. Les vedtaket i Oslo kommune om endringer i standardkontraktene her. Kan spøke for test av ny kontraktsform på E6 Stortinget er positiv til at Statens vegvesen på E6- prosjektet Helgeland Nord prøver ut en ny kontraktsform, «veiutviklingskontrakt». Oppslutningen om konkurransen har imidlertid så langt vært så svak at det kan spøke for denne utprøvingen. Bare to entreprenører hadde meldt seg da fristen for prekvalifisering for den planlagte konkurransepregede dialogen gikk ut. Da en av de som meldte seg, ikke ble kvalifisert, satt Statens vegvesen med bare en tilbyder. Dermed har vegvesenet valgt å gjennomføre en ny prekvalifisering. Vegvesenet hadde satset på i ca. fire konkurrenter. I utbyggingsprosjektet Helgeland Nord på E6 (strekningen Korgen-Bolna) skal Statens 2
vegvesen prøve ut en ny kontraktstrategi der utbygginga og det meste av drifta og vedlikeholdet blir lyst ut i en samlet konkurranse. Stortinget gav nylig grønt lys for utbyggingen, som omfatter 62 km veg fordelt på 10 delstrekninger. Anleggsstart er høsten 2014, og med fullføring av siste delstrekningen i 2018. Stortingets transport- og kommunikasjonskomite er opptatt av en effektiv gjennomføring, og er positiv til at man prøver ut en såkalt «veiutviklingskontrakt». Komiteen viser til at dette innebærer at det blir samme entreprenør som vil stå for utbygging, drift og vedlikehold i en kontrakt som vil ha en lengde på inntil 15 år. Komiteen er også positiv til at Statens vegvesen skal evaluere denne kontraktsformen for å se om det er grunnlag for å benytte slike kontrakter ellers i landet for mest mulig effektiv og rasjonell vegutbygging og vedlikehold. Lunken interesse Men ifølge Byggeindustrien kunne Statens vegvesen tidlig i juni melde at det bare er to selskaper (NCC Construction og LNS) som ønsker å bli prekvalifisert for veiutviklingskontrakten E6 Helgeland Nord. Etter prekvalifiseringen hadde Statens vegvesen i utgangspunktet sett for seg en videre prosess med konkurransepreget dialog med rundt fire entreprenører. Nå er situasjonen at bare ett selskap er kvalifisert til å gi tilbud ved milliardprosjektet, og dette skaper utfordringer for Statens vegvesen. De vil gjennomføre prekvalifiseringen på nytt. Prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen sier til Byggeindustrien at det per nå ikke er noen beslutning om å gjøre endringer i konkurranseformen. Han legger ikke skjul på at han er skuffet og ikke minst overrasket over den manglede entreprenørinteressen: Vi har hatt flere møter med bransjen og vi har bare fått tilbakemeldinger på at dette er positivt og noe de ønsker. Vi har i utgangspunktet tenkt å utlyse kontrakten ved Helgeland Sør med samme konkurranseform, men nå tenker vi at vi må invitere bransjen til ytterligere dialog for å høre hva vi må gjøre for at dette skal bli interessant for markedet, sier Nyland. Kapasitet, timing, risiko og kostnader Rett før fristen for prekvalifisering gikk ut ble Statens vegvesen varslet av to selskaper som ikke ønsket å være med. Ifølge Nyland oppga begge selskaper at kapasitet var årsaken. Byggeindustrien har også vært i kontakt med to entreprenører. Ett av selskapene sier de liker kontraktsformen og at det er kapasitet og timingen med prosjektet som er årsaken til at de ikke valgte å bli med. Det andre selskapet oppgir blant annet for stor risiko og for store kostnader knyttet til tilbudsprosessen som årsak. Krever etisk egenerklæring av leverandørene Forsvarsdepartementet har innført en etisk egenerklæring for leverandører til forsvarssektoren. Formålet er å oppstille en opplysningsplikt om etiske forhold hos leverandøren. Samtidig bidrar egenerklæringen til å styrke bevisstheten rundt hvilke etiske krav forsvarssektoren stiller til sine leverandører. Dette fremgår av et svar fra forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide på et spørsmål fra Stortinget. 3
Statsråden besvarte et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Spørsmålet gjaldt hva departementet for å sikre en høy etisk forretningsstandard hos sine leverandører, og sikre at bedrifter som begår etiske overtramp også gjør opp for seg overfor de som er blitt skadelidende. Bakgrunnen for spørsmålet var at Forsvaret har inngått en milliardkontrakt med et internasjonalt selskap knyttet til konsernet MAN om kjøp av lastebiler. Det hevdes, ifølge Ropstad, å være en rekke alvorlige etikkbrudd fra selskaper i dette konsernet. På bakgrunn av en bekymringsmelding foretok imidlertid Forsvarsdepartementet en egen undersøkelse når det gjelder eventuell kobling til Rheinmetall MAN Military Vehicles, opplyste forsvarsminister Eriksen Søreide i sitt svar. Det ble ikke funnet grunnlag for å koble eventuelle etiske overtramp i selskapet MAN Turbo & Diesel med selskapet Rheinmetall MAN Military Vehicles, som er selskapet Forsvaret har inngått kontrakt med. Høy etisk forretningsstandard - Jeg er, skriver statsråden i sitt svar, opptatt av høy etisk forretningsstandard hos våre leverandører, og legger stor vekt på at leverandører til Forsvaret følger de etiske retningslinjene som er trukket opp for anskaffelser til forsvarssektoren. Forsvarssektoren har i over mer enn 10 år arbeidet systematisk med å høyne den etiske standarden både internt og hos våre leverandører. Det er utarbeidet egne kurs for våre ansatte, det stilles tydelige krav både til anskaffende instans og leverandør i anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren, og det er utarbeidet egne etiske råd som tar opp ulike relevante problemstillinger. Det er videre etablert et eget senter for integritet i forsvarssektoren, det samarbeides tett med fagmiljøer i inn- og utland, og temaet etikk tas opp jevnlig på ledelsesmøter og prosjektstyringsmøter osv. Forebygge korrupsjon Forsvarssektoren har som krav at leverandører som ønsker å delta i kunngjorte anskaffelser, skal ha iverksatt tiltak, eller har systemer i sin virksomhet, som forebygger korrupsjon og påvirkningshandel. Leverandører som ikke holder en høy forretningsetisk standard, risikerer å bli utestengt fra konkurranse om, eller miste, kontrakter med forsvarssektoren. Dette har skjedd i flere tilfeller, fastslo forsvarsministeren. Forsvarsdepartementet har som virkemiddel å kunne kreve at leverandører som har begått etiske overtramp og som ønsker et leverandørforhold til forsvarssektoren, må gjøre opp for seg. Også dette har vi eksempler på. Leverandører som opptrer i det kommersielle markedet uten å ha et leveranseforhold til forsvarssektoren, kan imidlertid ikke forfølges rettslig eller på annen måte av Forsvaret. Spørsmålet fra Ropstad og svaret fra forsvarsministeren finner du her. Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Doffin, e-handel og førkommersiell Doffin for leverandører og Ehandel brukersamling er høstens første arrangementer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med tilknytning til offentlige anskaffelser. Oslo kommune er i gang med noe som trolig er landets første førkommersielle anskaffelse. Helse Midt-Norge har gjennomført en konkurranse forbeholdt ideelle virksomheter, og regjeringen planlegger en 4
«jernbanepakke» med konkurranseutsetting som sentralt element. Stortingsflertallet ber regjeringen utvikle en strategi for offentlig-privat samarbeid (OPS), og danske Udbudsportalen har lansert verktøy til bruk ved konkurranseutsetting. I Skottland bevilges det millionbeløp for å få SMB-ene til å satse på elektronisk handel. Doffin for leverandører tips og verktøy 20. august avholder Difi frokostmøte i Oslo om hvordan bedrifter kan bruke doffin.no til å finne konkurranser om offentlige oppdrag som passer for dem. Det blir bl.a. mulighet for diskusjon og erfaringsutveksling med andre leverandører og Difi. En leverandør som jevnlig bruker Doffin skal fortelle om sine erfaringer, og det blir dessuten informasjon om hvordan man kan finne konkurranser utenom Doffin. Målgruppen er leverandører og potensielle leverandører til det offentlige. For nærmere informasjon og påmelding, se her. 18. september = Ehandel brukersamling 18. september arrangerer Difi Ehandel brukersamling. Den foregår i Gamle Logen i Oslo. Målgruppen er både offentlige innkjøpere og leverandører til offentlig sektor alle som er i gang, eller ønsker å komme i gang, med elektronisk handel med offentlig sektor. E- handel i offentlig sektor brer om seg som aldri før. En stor andel av Norges kommuner er allerede i gang med e-handel og kjøper inn for over en milliard kroner pr måned (mai 2014). Statlige virksomheter følger etter. Digital kommunikasjon skal være førstevalget til offentlig sektor. Digital samhandling mellom offentlige innkjøpere og leverandører til offentlig sektor bidrar til effektive prosesser og lavere prosesskostnader for begge parter. Mer informasjon om Ehandel brukersamling, se her. Oslo først ute med førkommersiell anskaffelse Oslo kommune går nye veier for å redusere all gravingen (NoDig). Innovasjon er stikkordet, og som første offentlige oppdragsgiver i landet inviteres det til førkommersiell anskaffelse. Kanskje kan oljeindustriens erfaringer med å legge rørledninger på havbunnen være noe? Ved tilkobling fra hus til hovedvannledning må i dag hvert enkelt påkoblingspunkt graves opp. Det fører til ulemper for miljø og samfunn, og det vil kommunen bort fra. Derfor utfordres nå markedet. Det skjer ved hjelp av en såkalt førkommersiell anskaffelse etter EU-modell. Anskaffelsen skal etter planen være avsluttet i oktober 2016. VAV stiller med økonomiske incentiver: Inntil drøyt 4,5 millioner til sammen kan bli fordelt på leverandørene som kompensasjon for deres innovasjonsbidrag underveis. I tillegg kan leverandører som er med, søke om finansiering gjennom Innovasjon Norge som del av konkurranseprosessen. Konkurranse forbeholdt ideelle Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en konkurranse innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Den var forbeholdt ideelle organisasjoner og helseforetaket mottok to tilbud innen fristen - fra Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fossen Rusbehandling i Meråker. Tyrilistiftelsen ble tildelt kontrakten, som gjelder 35 døgnplasser og tilhørende tjenester innen poliklinikk, døgn- og dagbehandling. Så langt har Helse Midt-Norge hatt kontrakt på 30 døgnplasser i tillegg til noe ambulerende virksomhet for denne pasientgruppen. Økningen av døgnplasser innebærer at det 5
framover til enhver tid vil være 60-70 pasienter i et behandlingsløp innenfor kontrakten med Tyrilistiftelsen. Jernbanepakke med konkurranseutsetting - Arbeidet med en større jernbanereform der mer konkurranseutsetting av persontransporten er et sentralt element, er i full gang. Vi har ambisjon om å konkurranseutsette de første trafikkpakkene innen 2017, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Samtidig utløser Samferdselsdepartementet opsjonen i kontrakten som gjelder Gjøvikbanen: - NSB Gjøvikbanen AS har hittil gjennomført driften på en svært tilfredsstillende måte, og vi ser det derfor som naturlig å benytte oss av opsjonen i kontrakten om forlenget drift etter 10 år. Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt av regjeringen Bondevik II i 2005. NSB Anbud AS (senere NSB Gjøvikbanen AS) vant anbudet og startet opp driften i juni 2006. Kontrakten gjelder i 10 år med opsjon på inntil 2 år. Grønt lys for OPS-strategi Et flertall på Stortinget ønsker en helhetlig og konkret strategi med prosjekter som kan gjennomføres og egner seg for Offentlig-privat samarbeid (OPS). I anmodningen til regjeringen heter det at: «Stortinget ber regjeringa fremje ein strategi for bruk av offentleg-privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak, og orientere Stortinget om denne på eigna måte.» Bak anmodningen står Frp, KrF og Venstre i tillegg til Høyre, og det er meningen at regjeringen skal legge frem strategien allerede til høsten. Det var i forbindelse med Stortingets behandling av «Prop. 97 S (2013 2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane» at regjeringspartiene og regjeringens støttepartier i Stortinget samlet seg om disse formuleringene. Interaktivt verktøy for konkurranseutsetting Udbudsportalen i Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark har lansert et nytt interaktivt verktøy som viser potensialet for og inspirerer til konkurranseutsetting. Verkløyet er kalt «Udbudsfakta find potentialerne», og gir en samlet inngang til statistikk og økonomiske nøkkeltall i tillegg til konkrete erfaringer, konkurransemateriale og veiledninger. Informasjonen presenteres på en overskuelig og lettforståelig måte med visuell støtte, heter det i en melding fra KLs portal for offentlige anskaffelser. Skotsk satsing på e-handel for SMB Skotske myndigheter har bevilget nærmere 3,6 millioner kroner til et program med formål å bistå mindre bedrifter som ønsker å ta i bruk digitale verktøy i kampen for å kapre offentlige kontrakter. Offentlig sektor i Skottland kjøper årlig for om lag 100 milliarder kroner, og 46 prosent av dette går til små og mellomstore bedrifter (SMB). Gjennom programmet får SMB ene råd om hvordan de skal nærme seg elektronisk handel og hjelp til elektroniske transaksjoner med det offentlige. Det skjer bl.a. gjennom en egen webside, ulike typer arrangementer og opplæringsmuligheter. Programmet kommer i tillegg til den innsats skotske myndigheter allerede gjør for å stimulere til bruk av elektronisk handel. 6
Det betaler seg å styrke innkjøpsfunksjonen Å styrke innkjøpsfunksjonen betaler seg. Det bekrefter en dansk analyse i regi av Rådet for Offentlig-Privat Samarbejde. Analysen konkluderer med at bedre kvalitet og kontraktsoppfølging ved siden av besparelser er hovedgevinstene. Kommunene og regionene som er med i undersøkelsen, har alle styrket sine innkjøpsfunksjoner de tre siste årene. Stort sett har de alle organisert seg med en sentral innkjøpsfunksjon. Det har ikke tidligere foreligget systematisk kunnskap om i hvilket omfang offentlige oppdragsgivere har rustet opp sine innkjøpsfunksjoner og om investeringene i så måte har ført til virkninger i praksis eksempelvis i form av kvalitetsforbedringer og økonomiske besparelser. Dette er bakgrunnen for at Rådet for Offentlig-Privat Samarbejde besluttet å gjennomføre analysen. Som grunnlag for analysen har rådet sammen med Epinion gjennomført en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse blant innkjøpssjefer i kommuner og regioner. Seks casestudier inngår i analysen som god eksempler. Den vesentligste konklusjonen i analysen, heter det i rapporten, er at offentlige oppdragsgivere opplever så vel besparelser som bedre kvalitet som følge av at de har rustet opp på innkjøpsområdet. I tillegg kommer bedre intern og ekstern kontraktsoppfølging og muligheter for konkurranse også på nye områder. Så vel spørreundersøkelsen som case-studiene viser dette. Styrket innkjøpsområde Kommunene og regionene har samlet sett styrket sine innkjøpsområder de siste tre årene, fremgår det av rapporten. Ledelsen har generelt fått et større strategisk fokus på innkjøp, og samarbeidet med andre offentlige oppdragsgivere via innkjøpssamarbeid er øket. Antall medarbeidere i den sentrale innkjøpsfunksjonen er blitt større, og det er investert i nye IT-systemer. Case-studiene viser dessuten at styrkingen fører til mer dialog om innkjøp internt og til dialog med markedet i forbindelse med innkjøp. For to av kommunenes vedkommende representerer også ytterligere sentralisering av innkjøpsoppgavene en del av styrkingen. Når danske kommuner og regioner skal styrke sine innkjøpsfunksjoner, velger man å igangsette flere tiltak samtidig. Disse skal støtte forbedringene på innkjøpsområdet. De ser dessuten behov for å forsterke innkjøpsområdet ytterligere i de kommende tre årene for å sikre en effektiv løsning av sine oppgaver. Likeledes er det en forventing i kommunen og regionene om at det også kommer til å skje en opprustning av dette området i de nærmeste årene. Sentral innkjøpsfunksjon Stort sett alle kommuner og de fire regionene som er med i undersøkelsen, har organisert seg med en sentral innkjøpsfunksjon. Til gjengjeld er det forskjell på andelen av det samlede, årlige innkjøpsvolumet som håndteres fra den sentrale innkjøpsfunksjonen i de respektive kommuner og regioner. Antall årsverk i den sentrale innkjøpsfunksjonen varierer, fremgår det av rapporten. I noen få kommuner er det ansatt mer enn 11 årsverk i denne funksjonen, mens det i de fleste kommuner er mellom ett og fem årsverk her. Det er de kommunene som i stor grad har sentralisert innkjøpene sine, som har ansatt mer enn 11 årsverk i den sentrale innkjøpsfunksjonen. Men, i tre firedeler av kommunene som har sentralisert en stor del av sitt årlige innkjøpsvolum til den sentrale innkjøpsfunksjonen, er det likevel bare ansatt mellom ett og fem årsverk her. 7
Analysen «Offentlige indkøbsfunktioner - Effekter af oprustning og eksempler på god Praksis» finner du her. Leverandør-dialog gjev relevante miljøkrav God dialog med leverandørane er eit suksesskriterium for offentlege verksemder som ønskjer å lukkast med å stille miljøkrav ved innkjøpa sine. Det gjev informasjon om kva som går føre seg i marknaden og grunnlag for å stille relevante krav til tilbydarane. Dette går fram av ein svensk analyserapport som nå er offentleggjord. Her vert det òg opplyst at i nokre tilfelle har verksemdene gjeve prisavslag ved miljøvenlege alternativ i tilboda. Det er länsstyrelsen i Gävleborgs län som har bede Sweco gjere ein analyse av miljøkrav i offentlege innkjøp, «Omvärldsanalyse av miljökrav i offentleg upphandling». Miljöstyrningsrådet har lagt rapporten ut på heimesida si. Dei viktigaste spørsmåla i analysen var korleis miljøkrav kan stillast, og kva som er mogeleg eller til hinder når ei verksemd ønskjer å stille slike krav. Litteraturstudium og intervju med representantar for åtte ulike organisasjonar, mellom desse kommunar, er grunnlaget for konklusjonane i undersøkinga. Det er miljøkrav ved seks produkt som er analysert: Byggematerial, næringsmiddel, forbruksmateriell, tekstil, entrepriser og innleigde tenester og møblar. Suksesskriterium Dersom ei verksemd skal lukkast med å stille miljøkrav er politisk støtte, kunnskap og overvaking av den interne organisasjonen viktig, i tillegg kjem eldsjelene. Desse kriteria er funne i litteraturstudiene. Intervjuresultata peikar i den same retninga. Den politiske viljen som mellom anna kjem fram i styrande dokument, er ein viktig føresetnad når dei skal leggje særskilt vekt på miljøkrav når verksemda skal kjøpe. Godt forankra retningsliner og krav er suksessfaktorar, heiter det. Dette kan vere å finne i målprogram eller politikkdokument. Fire av dei åtte som vart intervjua, peikar dessutan på at god kommunikasjon med mogeleg leverandørar òg er avgjerande for å få kunnskap om kva krav det er rimeleg å stille. Dette er ein annan suksessfaktor, skal ei tru rapportskrivarane. Ein levande dialog med leverandørane for å halde seg orientert om kva som finst på marknaden og i kva retning utviklinga går, er viktig. Då kan verksemda stille relevante krav og få gode tilbakemeldingar får tilbydarane. Eit anna suksesskriterium er heile tida å halde seg orientert om kva som går føre seg i eigen organisasjon. Prisavslag Ei rekkje krav er stilte i dei innkjøp som har vore undersøkt i samband med analyserapporten, alle har hatt med eit eller anna «skal-krav». I fire av innkjøpa har det vore stilt miljøkrav som gjer at miljøvenlege alternativ er gjeve vektingsføremoner prisavslag ved tildelingsvurderinga. 8
Ved fem av innkjøpa har dei som har vore intervjua, meint at miljøkrava har hatt ein direkte påverknad på resultatet av kjøpet. Det er anten ved at berre nokre få av tilbydarane kunne oppfylle krava, eller ved å påverke dei produktval som leverandørane kjem med ved gjennomføringa av kontrakten. Det har òg vore hinder, går det fram av rapporten. I første rekkje gjeld det interne motsetningar undervegs i planlegginga, der dei som arbeider i tilknyting til innkjøpet ikkje ønskte å prioritere miljøkrav. Tids- og ressursmangel har dessutan vore nemnt når det gjeld kva som er vanskeleg ved å følgje opp det som er kravd i innkjøpet. Analyserapporten finn du her. Åtte prinsipper sikret bærekraftige anskaffelser Åtte sentrale prinsipper ble lagt til grunn da arrangørene av London-OL skulle sikre mest mulig bærekraftige anskaffelser. Å forankre et engasjement helt til topps i organisasjonen, å pleie tett kontakt med leverandørmarkedet og identifisere innovative produkter er blant suksessfaktorene. Det fremgår av en veiledning som nå er publisert, og som en rekke britiske departementer står bak. Veiledningen «The Legacy: Sustainable Procurement for Construction Projects» er et resultat av at en rekke departementer har «stukket hodene sammen». De har oppsummert erfaringene fra London OL i 2012 både de olympiske og paraolympiske lekene. Det er i utgangspunkt byggeprosjektene det dreier seg om, men, heter det i veiledningen, bærekraftige anskaffelser spilte også en vesentlig rolle i andre deler av arrangementet. Veiledningen lanserer åtte prinsipper som fundament for bærekraftige kjøp, og en oversikt over de verktøy som ble benyttet og utvikling gjennom innkjøpsprosessene. Prinsippene først: Søk et tydelig og offentlig engasjement for bærekraft på høyest mulig nivå i organisasjonen. I London-OL var dette en styresak, og akseptert på linje med kriterier som kostnader, tid og kvalitet. Grundige forberedelser i London-OL ble det etablert en strategi for bærekraftig utvikling i første halvdelen av den toårig planleggingen som gikk forut for kontraktsinngåelser. Sett fra begynnelsen av spesifikke, tydelige og utfordrende bærekraftmålsettinger. I den toårige planleggingsperioden ble det gjennomført en serie konsultasjoner med markedet og andre bidragsytere, og tøffe målsettinger ble utmeislet fra visjonene og strategiene. Få med de rette folkene, definer prosjektet og fastsett et budsjett vær en klok kunde. Sørg for at bærekraft-målsettinger er integrert i alt hele teamet gjør og i leverandørkjedene. Identifiser innovative muligheter, bruk lavrisiko-produkter og sikre god leverandørstyring Skap en struktur som støtter en samarbeidstilnærming innenfor rammen av et miljø preget av utfordringer Organiser innkjøpene slik at leveransene kan komme flest mulig til gode 9
I forbindelse med gjennomføringen av innkjøpene erfarte London-OL nytte av å engasjere seg tidlig overfor leverandørmarkedene for å kommunisere muligheter og identifisere beste praksis, innovative produkter, materialer og leverandører. I kravspesifikasjonene ble omfattende bærekraftskrav integrert i sin helhet, og «balanced scorecard» anbefales som en sentral del både i prekvalifiseringen og i tildelingsfasen. I kontrakten ble det skrevet inn streng kontraktoppfølging Key Performance Indicators (KPI), og det fremgår av veiledningen at bruk av godkjente standarder anbefales. Likeledes ble det skrevet inn detaljerte krav til bærekraft i kontrakten. Her kan du lese veiledningen «The Legacy: Sustainable Procurement for Construction Projects» Dansk satsing på felleskommunale avtalar Bruk av felleskommunale avtalar som kommunane må nytte, og auka samarbeid med private om oppgåveløysinga i kommunane er hovudpunkt for offentlege innkjøp i den danske økonomiavtalen for 2015. Dette er bidrag til den samla kommuneøkonomien i det komande året. Det er gode røynsler med felleskommunale avtalar gjennom dei som er etablerte, er det mogeleg å spare nærare trekvart milliard danske kroner i den tida avtalane gjeld. Den danske regjeringa og Kommunernes Landsforening (KL) har nyleg avslutta arbeidet med økonomiavalen for 2015, som inneheld dei statlege rammene for økonomien i Kommune-Danmark det komande året. Her finst òg dei krav som staten set til kommunane. Avtalen gjeld både offentlege innkjøp og offentleg-privat samarbeid. Det går fram av avtalen at partane er samde om at det er viktig for dei offentlege innkjøpa framover å sikre at både dei felleskommunale avtalene og andre typar bindande avtalar vert nytta så mykje som mogeleg. Det skal setjast i gang eit arbeid med å analysere korleis kommunale innkjøpsdata kan nyttast til å sikre at slike avtalar vert etterlevde. Innsparingar på 730 mill. Etter økonomiavtalen i 2012 har Statens og Kommunernes IndkøbsService (SKI) etablert ei rekkje felles avtalar som kommunane må følgje. Det er rekna ut at desse avtalane kan gje innsparingar på 730 millionar kroner medan dei gjeld. Partane bak økonomiavtalen er samde om at innsatsen med utvikling av denne typen avtalar skal halde fram, og at det ska vurderast korleis det kan sikrast ein økonomisk balansert utvikling av desse avtalane. Fram mot økonomiavtalen for 2016 skal partane såleis drøfte mogelege mål for denne innsatsen. Når et gjeld tevlingsutsetjing, vert det ikkje laga mål for kommunane i 2015. Tal frå 2013 syner at kommunane då hadde 29,3 prosent av sine oppgåver ute på kontrakt hos private leverandørar, målt etter den såkalla IKU-indikatoren (Indikator for konkurranseutsetting). Det vil seie rekneskapssummen i prosent av den samla oppgåveløysinga til kommunane. 2013-tala syner ein auke frå tilsvarande i 2012. 10
Analyse av offentleg-privat samarbeid Til hausten skal det liggje føre ein analyse av barrierar og kva som er mogeleg for offentleg-privat samarbeid i kommunane, går det fram av økonomiavtalen. Det er partane bak avtalen som har sett i gang dette arbeidet for å gje støtte til kommunane for slikt samarbeid, like eins å gjere dei kvalifiserte til å gjere det best mogeleg. I Danmark er offentleg-privat samarbeid ofte breiare enn OPS hos oss, det gjeld alle slag samarbeid mellom private og offentlege om løysing av offentlege oppgåver. Det går elles fram av avtalen at regjeringa og KL skal etablere eit forsøksprogram i samarbeid med ei rekkje kommunar der hovudmålet er felles utveksling av røynsler, kunnskap og læring om kva det er mogeleg å få ut av tevlingsutsetjing av oppgåver både for kommunar og private verksemder. For å få i gang OPS-varianten av offentleg-privat samarbeid er det naudsynt for ein offentleg oppdragsgjevar å deponere pengar for å dekkje lån i samband med etablering av eit slikt samarbeid. Slike pengar kan lånast eller kommunane kan søkje om fritak for deponeringskravet. Til desse føremåla er det i avtalen sett av 150 millionar danske kroner for 2015. Økonomiavtalen for 2015 kan du lese her. 11