Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2017 2020 Under utarbeiding Arkiv 16/293 - x
Innhold 1 Sammendrag...3 2 Plan og overordnet strategi for området...4 2.1 Planens struktur...4 2.2 Sentralt lovverk, satsninger og omstillinger...4 2.3 Sammenheng mot kommunal planstrategi...5 2.4 Utviklingstrekk for området...5 3 Strategiske satsingsområder, mål og tiltak...8 3.1 Tettstedsutvikling...8 3.2 Næringsutvikling...9 3.3 Folkehelse...9 3.4 Kommunikasjon/bredbånd (overordnet infrastruktur)... 10 4 Tiltaksplaner... 11 4.1 Milepælsplan investeringer (eksempel)... 11 4.2 Tiltaksplan drift (eksempel)... 11 4.3 Tiltak som foreslås ikke prioritert i perioden:... 11 5 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige)... 11 Side 2
1 Sammendrag Skrives når resten av plandokumentet er ferdig. Side 3
2 Plan og overordnet strategi for området 2.1 Planens struktur Kommunedelplan Samfunnsutvikling tar utgangpunkt i Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 og forslag til Kommunal planstrategi 2016-2019. Den fastlegger mål og strategier for en helhetlig samfunnsutvikling i Lunner kommune. Kommunedelplanen konkretiseres og følges opp ved tiltak. De 4-årige tiltaksplanene i kapittel 3 og 4 rulleres årlig gjennom handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett. Det rapporteres gjennom årsmeldingen. Kommunedelplanen revideres hvert fjerde år eller ved behov. Kommunedelplan Samfunnsutvikling skal fastsette kommunens satsing innenfor følgende tema: Demografi Folkehelse Tettstedsutvikling Næringsutvikling Kommunikasjon/bredbånd (overordnet infrastruktur) Samfunnssikkerhet og beredskap 2.2 Sentralt lovverk, satsninger og omstillinger Temaene innenfor kommunedelplan samfunnsutvikling reguleres i hovedsak av lover og forskrifter Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Forskrift om kommunal beredskapsplikt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging er relatert til følgende tema: Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging o Mer kunnskapsbasert planlegging Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområde o Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging o Et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel Kommune- og regionreformen Nasjonalt pågår en prosess hvor man ser på endret fylkesinndeling, samtidig som kommunene har utredet/utreder endret kommunestruktur. Lunner kommune har etter utredning av en Hadeland kommune besluttet å fortsette som egen kommune. Utredningene som ble gjennomført i kommunereformarbeidet skal brukes i videre planlegging. Side 4
Sammenheng mot kommunal planstrategi Satsningsområder fra Samfunnsutviklingsområdets bidrag: kommunal planstrategi Barn og unges oppvekstvilkår Tilrettelegge for fysisk aktivitet, lekeplasser, trafikksikkerhet og møteplasser gjennom arealplanlegging. Samfunnssikkerhet ivaretas gjennom arealplanlegging og beredskap. Aktiv involvering av barn og unges representant i planleggingen. Integrering/inkludering Universell utforming Tilgjengelighet Klart språk Involvering I planprosesser Møteplasser Tettstedsutvikling Bidra til utviklingen av tettstedene Roa og Harestua gjennom planlegging og gjennomføring av tiltak. Attraktivitet som bidrar til befolkningsvekst (økt innflytting og redusert fraflytting) Variert botilbud, øke antall leiligheter Tjenestetilbud tilpasset pendlere Næringsutvikling Klargjøre næringsområder Samarbeid med private aktører Kommunal infrastruktur Bidra til møteplasser og kompetanseheving for næringslivet 2.3 Utviklingstrekk for området Demografi Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i perioden 2000-2015 var 0,57 %. Veksten i 2015 var på 0,46 %. Lunner har over tid hatt et fødselsoverskudd. Det vil si at antall fødte er høyere enn antall døde og at vi har en ung befolkning. Befolkningsframskrivinger til 2030 viser at vi får noe økning i innbyggertallet i alle aldersgrupper, men med relativt mye høyere vekst i gruppen 67 år og eldre sammenlignet med aldersgruppen fra 18 67 år. Dette er en nasjonal trend. Som Norge for øvrig, er vi avhengig av innvandring for å oppnå befolkningsvekst. Vi opplever i dag en flyktningekatastrofe i Europa. Den gir Norge forpliktelser til å ta imot dem som er utsatt for forfølgelse i sitt eget land. Dette treffer også Lunner kommune. Folkehelse Fokus på folkehelse skal bidra til økt livskvalitet for innbyggere og helsegevinster som bidrar til redusert bruk av offentlige tjenester. Det vises til Oversikt over helsetilstanden i befolkningen, K-sak 20/16, hvor det pekes på tre satsingsområder/hovedutfordringer for bedre folkehelse i Lunner kommune: Barn og vekt Side 5
Psykisk helse, - barn, unge og eldre Bruk av rusmidler og tobakk Tettstedsutvikling Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud og kultur- og fritidsaktiviteter. Dette letter hverdagen for folk som både skal arbeide, ta seg av familie og delta i samfunnsaktiviteter samtidig som det reduserer behovet for bruk av privat bil. God tettstedsutvikling skal bidra til at vi kan ivareta dyrka og dyrkbar jord i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Attraktive tettsteder betyr også mye for næringsutvikling og konkurransekraft. I Lunner er det gjennomført store strukturendringer rent faktisk og gjennom planverk de senere årene. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i 2013 og med oppfølging i regional plan for Hadeland i 2015, er det nå to tettsteder som er viet stor plass til utvikling, nemlig Harestua og Roa. I stor grad skal nye kommunale tjenestetilbud legges til disse tettstedene for å styrke dem og bidra til økt attraktivitet. På Harestua er det gjennomført store investeringstiltak for å få på plass et sentrumsområde med tilhørende fasiliteter. På Roa, som er et sentralt regionalt kommunikasjonsknutepunkt, realiseres større boligbygg for tilrettelagte tjenester sammen med videre planlegging av etterbruk av Frøystad. Ny rv4 ved Sand gir ny kryssløsning med tilkopling til Sand-området og ned mot ny skysstasjon. Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland har vært ute på høring. Denne planen inneholder godt materiale til bruk for kommunen for å gjøre våre tettsteder mer attraktive for tilflytting og handelsvirksomhet. Næringsutvikling Strategisk næringsplan ble vedtatt i oktober 2013. Planen tydeliggjør kommunens satsing på næringsliv og er styringsdokument for Lunner næringsforum og administrasjonen. Planen inneholder 41 tiltak. Av disse er ¾ gjennomført. Planen må revideres eller inngå i en interkommunal næringsplan med Gran kommune (se punktliste nedenfor). Lunner kommune vil også framover være en pendlerkommune og ha handelslekkasje. Mange av innbyggerens private og offentlige tjenestetilbud er lagt til Gran sentrum og over 700 yrkesaktive i Lunner kommune jobber daglig i nabokommunen. Sett i et regionalt perspektiv er kommunens understøtting av regionsenteret bra og det bidrar til større næringsvekst og nye attraktive arbeidsplasser på Hadeland. Samtidig må Lunner finne virkemidler som gir faktiske næringsetableringer og muligheter som videreutvikling av de bedriftene som er i kommunen. I Regional plan for Hadeland er følgende målsettinger vedtatt: Videreutvikler næringssamarbeidet knyttet til regionens utviklingsakser. Gran og Lunner utarbeider felles næringsplan og videreføre samarbeidet om næringshage og etablererveileder. Kommunene vektlegger vertskapsrollen over fornæringslivet. Sammen, eller hver for seg, utvikle faste møteplasser med lokalt næringsliv. Kommunene alltid har opparbeidede næringsarealer tilgjengelig. Kommunen utvikler en fellesstrategi for lokalisering av rett virksomhet på rett sted. Hadelandskonferansen videreutvikles som en viktig, årligmøtearena for næringsliv, innbyggere og det offentlige Hadeland. For Lunners del er utvikling av attraktive tettsteder med avgrensede sentrumsområder et viktig arbeid for lokal næringsutvikling. Side 6
Landbruk Landbruket i Lunner er i endring, som i resten av landet. Nedgangen i antall brukere går noe saktere i Lunner enn i Oppland og i landet for øvrig. I perioden 2010 2015 sank antall søkere av produksjonstilskudd med 5 % i Lunner, mot ca. 10 % i Oppland og på landsbasis. For husdyrhold er bildet mer nyansert. Mjølkeproduksjonen er synkende, mens det er økning for sau og ammeku. I Lunner er det en prosentvis større nedgang i antall mjølkekuer og større oppgang i antall sauer, enn i landet for øvrig. Det er et nasjonalt mål å øke den norske matproduksjon med 20 % i løpet av de neste 20 årene. Det er en utfordring å opprettholde Lunners relative andel av denne produksjonen og opprettholde sysselsettingen i landbruket totalt (summen av tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer). Det er en utfordring å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. Det er utbyggingspress på dyrket mark, rundt Lunner og Roa. I Mylla- og Sveaområdet er det press på produktive skogarealer i forbindelse med ønsker om nye hytteområder. Det er viktig at den nasjonale jordvernstrategien følges opp i kommunen, slik at Stortingets mål, vedtatt den 8.12.2015, om at årlig omdisponering av dyrket jord skal være mindre enn 4.000 dekar innen 2020. Kommunikasjon/bredbånd (overordnet infrastruktur) Gjennomgangstrafikken, det vil si trafikk hvor reisen hverken begynner eller slutter på Hadeland, utgjør om lag 7 % av all trafikk på Hadeland. 68 % av trafikken er ren lokaltrafikk som både starter og slutter på Hadeland. Riksveg 4 (rv4) bygges ut til 4-felts veg mellom Roa og Jaren. Dette er den klart mest trafikkerte strekningen i kommunen, med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på over 12.000 kjøretøy sør for Gran sentrum. For utbygging av Rv 4 i Nittedal skal «kollektivkonseptet» legges til grunn. Dette innebærer en utbedring av eksisterende trasé og tilrettelegging for økt kollektivtransport. E16 bygges i ny trase mellom Olimb og Eggemoen i Jevnaker og Ringerike kommuner. Det er utbygd noe gang- og sykkelveger i tilknytning til tettstedene og i nærheten av skolene. Det mangler et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom tettstedene. Også i nærområdene til enkelte skoler er gang- og sykkelvegtilbudet mangelfullt. Togtilbudet på Gjøvikbanen er i stor grad basert på behov for pendling til Oslo-området, med vekt på avganger mot Oslo på morgenen og fra Oslo på ettermiddagen/kveld. Det eksisterende tilbudet er ikke godt egnet for pendling i nordover. Busstilbudet styres av Oppland fylkeskommune. De fleste interne rutene er basert på behovet for skoleskyss. Den viktigste interne bussruten for arbeidsreiser er ruta mellom Harestua og Brandbu, via Mohagen industriområde. Det er i tillegg noen region- og serviceruter basert på handlende og langruter basert på pendlere (Landekspressen). Rutetilbudet på kveldstid og i helger er dårlig, noe som medfører stor avhengighet av privatbil. Det går flybuss fra Ringerike til Gardermoen som har stoppested på Roa. Denne er ikke en del av fylkeskommunen kollektivsystem og korresponderer dårlig med øvrige bussruter. Kommunikasjon innebærer også digital infrastruktur. Dette er en viktig forutsetning for god utvikling både innenfor næringsutvikling, kompetanse og omstilling. Det er utbygd fibernett i de mest sentrale strøk, mens det er basert på trådløst nett eller ADSL i øvrige områder. 4G mobilnett er under utbygging og dekker i dag enkelte områder. Side 7
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunestyret vedtok i juni 2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland. Denne analysen identifiserer hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og avhjelpende tiltak for å begrense konsekvensene dersom det allikevel skulle skje. ROS-analysen skal revideres i 2016. Dette skjer i samarbeid med Gran kommune. Ros-analysen et godt grunnlag for beredskapsplaner. Lunner kommune har et oppdatert planverk med generelle beredskapsplaner og fagplaner innen sektorer som helse og teknisk. Det gjennomføres jevnlige øvelser. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. 3 Strategiske satsingsområder, mål og tiltak På bakgrunn av analyse av utviklingstrekkene ovenfor, faglige vurderinger, kommunens planstrategi fremhever samfunnsutviklingsplanen følgende strategiske satsingsområder: Tettstedsutvikling Næringsutvikling Folkehelse Kommunikasjon og bredbånd (overordnet infrastruktur) 3.1 Tettstedsutvikling Hva er et attraktivt tettsted? Mål for perioden Vi vil. Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua) Måleindikator og ambisjonsnivå Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst 75% (kommunegruppe 7 (var i 2014 73,7%, Lunner var i 2015 på 62,6%) Eier Tiltak (maks 4) Vi gjør Periode/ realisering investering Side 8
3.2 Næringsutvikling Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Mål for perioden Vi vil. Måleindikator og ambisjonsnivå Eier Tiltak (maks 4) Vi gjør. Det skal være utbyggingsklare næringsarealer Antall dekar Periode/ realisering investering 3.3 Folkehelse Mål for perioden Vi vil. Måleindikator og ambisjonsnivå Eier Tiltak (maks 4) Vi gjør Periode/ realisering investering Side 9
3.4 Kommunikasjon/bredbånd (overordnet infrastruktur) Mål for perioden Vi vil. Måleindikator og ambisjonsnivå Eier Tiltak (maks 4) Vi gjør. Periode/ realisering investering Side 10
4 Tiltaksplaner 4.1 Milepælsplan investeringer (eksempel) Investeringsprosjekter 2017 2018 2019 2020 Tabell 1 Milepælsplan investering Kommentarer til investeringer og milepælsplan: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 4.2 Tiltaksplan drift (eksempel) Tiltak 2017 2018 2019 2020 Beskrivelse Tabell 2 Tiltaksplan drift 4.3 Tiltak som foreslås ikke prioritert i perioden: 5 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Side 11
Dette har andre bestemt Hva forteller tall og statistikk Side 12