Fana, Gnr. 40, Bnr. 204 m.fl., Skiparvika friområde, Offentlig reguleringsplan

Dato: 6. august 2013 RBA 81/13 Rådet for byforming og arkitektur Fana, Gnr. 40, Bnr. 204 m.fl., Skiparvika friområde, Offentlig reguleringsplan AAVA ESARK-5120-201217539-97 Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag til reguleringsplan nr. 62530000 Fana, Gnr. 40, Bnr. 204 m.fl., Skiparvika friområde detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning, som legges ut til offentlig høring i forbindelse med 1. gangs behandling. Forslagsstiller: Etat for plan- og geodata fremmer på vegne av Statens Vegvesen en offentlig reguleringsplan med formål å finne lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os-Bergen, der Skiparvika er et av alternativene. Planområde: Planområdet ligger i Nordåsvatnet, rett sør for Troldhaugen, på utsiden av Rv. 580. Planområdet ligger eksponert mot vest, i en åpen bukt. Mot øst ligger motorvegen med støyskjerm opp mot 19 meter over vannflaten. Solforholdene er svært gode, fra tidlig formiddag til sen kveld. Bakgrunn for planarbeidet: Det skal gjennomføres en rekke store veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer. Byrådet fattet 13.12.2012 vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid for 7 alternative lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen. Hordnesskogen er et av alternativene. Utfyllingen skal skje i perioden 2014-2017. Reguleringsplanforslagene for de ulike lokalitetene legges frem fortløpende, etter hvert som de blir ferdige. Når vi har fått tilstrekkelig planavklaring til å fastslå at alle alternativene lar seg gjennomføre uten innsigelse eller uten store ulemper for omgivelsene, må endelig prioritering av hvor steinmassene skal plasseres skje i en egen sak. Så langt er det avklart at den ene lokaliteten ved Krokeidevegen i Breivik er for konfliktfylt, vegvesenet har derfor gått vekk fra dette alternativet. Planforslagets formål: Planområdet har et samlet areal på ca. 250 da, der utfyllingsområdet dekker ca. 130 daa ved full utnyttelse. Reguleringsformål er LNF, parkeringplass og vegformål med tilhørende gang- og sykkelveg. Det er vurdert to utfyllingsvarianter; full utnyttelse som vil gi plass til ca. 1.200.000 m3 anbrakte masser samt en variant der man fyller opp med 550.000 m3. Adkomsten til anleggs- og utfyllingsområdet skal etableres sør for eksisterende parkeringsplass, og det vil således ikke være noen konflikter i forholdet allmennhetens bruk av området for øvrig. Parkeringsplassen utvides og vil få ca. 150 plasser. Parkeringsplassen skal være offentlig. Utfyllingsområdets utforming og funksjon er planlagt i henhold til behovene til Stend videregående skole. De ønsker å benytte området til forproduksjon. De har dessuten behov for en treningsbane for hest med vogn. Denne skal også kunne benyttes av andre foreninger og lag, etter avtale med skolen. I skråningene i 1

utkanten av planområdet vil det i følge Statens vegvesen bli tilrettelagt for turstier, og skråningen mot Fanavegen skal tilplantes med ny vegetasjon. Helt nord i planområdet, like ved parkeringsplassen, skal et areal på minimum 5 daa reserveres for allmenheten. Her kan det etableres lekeapparater og tilsvarende for allment friluftsliv. Stend videregående skole skal kunne tilpasse bruken og plassering dersom det kommer i konflikt med områdets hovedformål. Det var opprinnelig også planlagt en hundepark innenfor planområdet. En hundepark kan være konfliktfylt i forhold til hestehold, og man forsøker nå å få en avtale mellom Grønn etat og Stend videregående skole om etablering av en hundepark på nordsiden av parkeringsplassen. Det har i planprosessen vært et nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren i Bergen og Grønn etat. Man har vært enige om følgende hovedprinsipper for utarbeidelsen av planforslaget: Området skal ha en "naturlik" utforming. Vannspeilet foran Troldhaugen skal holdes åpent. Landmassene skal knyttes til strandsonen under motorvegviadukten, men ikke fylles opp langs konstruksjonen. Det skal legges opp til fylling av ca. 400.000 m3 anbrakte masser, og all massetransport skal i hovedsak skje over vann, med lekter. Områdets funksjon som skjerm mellom Troldhaugen og motorvegen er viktig. Terreng og vegetasjon som vender mot muséet skal utformes med tanke på dette, og ikke tilrettelegges for opphold. Det skal for øvrig legges til rette for en lite støygenererende bruk i friområdet. Det skal kun legges til rette for sykkelparkering og HC-parkering, ikke øvrig bilparkering. Den sentrale delen av friområdet skal være universelt utformet. Gangstier skal tilrettelegges for rundtur i området, og på sikt for en kobling mot Troldhaugen langs strandsonen. Landskapsbilde/landskapskvaliteter Landskapet er ikke uvanlig i vestnorsk sammenheng. De største verdiene er knyttet til bygningene i landskapet. Veganlegget med støyskjerm er imidlertid et stort inngrep i landskapet, verdien settes til middels Kulturminner og kulturmiljø Det finnes flere nyere kulturminner i området; tre tørrmurkonstruksjoner fra 1800-tallet og en gammel bygdeveg fra 1887. Skogreisingen krevde at myrene ble drenert, og man finner derfor et utall håndspadde grøfter og kanaler på kryss og tvers i hele området.ut i fra et kulturhistorisk perspektiv kan det være negativt om dette forsvinner. Kulturminnene er fragmentert og i dårlig stand, verdien settes til liten. Det er ingen kjente automatisk frede kulturminner innenfor planområdet, men på innmarken til gården Stend er det registrert mange funn fra steinalderen og fremover i tid. 2

Konsekvenser av planforslaget: Metodikk For ikke-prissatte utredningstema er fastsetting av konsekvenser basert på metodikken i Statens vegvesen sin Håndbok 140 om konsekvensanalyser. Metodikken er tredelt: Vurdering av områdets verdi; liten, middels eller stor Vurdering av tiltakets utbyggingsmessige omfang og hvilke endringer en regner med at tiltaket tiltaket vil ha; fra stort negativt omfang til stort positivt omfang Vurdering av tiltakets konsekvenser; fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens Konsekvensene av tiltaket fremkommer som en sammenstilling av områdets verdi og tiltakets omfang, slik det fremgår av figur 6. Beskrivelse av 0-alternativet Konsekvensene av det planlagte tiltaket skal vurderes i forhold til en fremtidig situasjon i det aktuelle området, basert på kjennskap til utviklingstrekk i regionen, men uten det aktuelle tiltaket. Mulige klimaendringer vil kunne gi høyere temperaturer på land og i sjø. Dette vil ikke ha noen betydning for biologisk mangfold på land i Skiparvika. Havtemperaturen har vist en jevn økning de siste årene. En fortsatt økende sommertemperatur langs kysten vil sannsynligvis kunne medføre store endringer i utbredelsen av flere marine arter. Dette vil kunne ha liten negativ konsekvens for marint biologisk mangfold. Støy og luftforurensing Sinus AS har beregnet de støymessige konsekvensene ved å fylle steinmasser i Sælevatnet (dokument 63). Beregningsresultatene kan overføres til utfylling i Nordåsvatnet. Det anbefales at utfyllingen skjer med splittlekter, dette gir minst støybelastning. For bearbeidelse av steinmassene i strandsonen og over vann vil det være nødvendig å benytte gravemaskin. Dette gir en høyere støybelastning og det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak på to eiendommer i Skiparvika. Det anbefales ikke nattarbeid. Hvorvidt de aktuelle støykravene er tilfredsstilt under reell drift må dokumenteres av foretaket som skal drive virksomheten. Beregningene skal baseres på støydata for det faktiske utstyret som skal benyttes, samt hvordan støykildene plasseres i området. Naturmiljø og biologisk mangfold For temaet naturmiljø og biologisk mangfold er det konsekvensene i anleggsperioden som er utslagsgivende. Avrenning av steinstøv og sprengstoffrester som ammonium og nitrat fra fyllingen kan gi både direkte skader på fisk og føre til generelt redusert biologisk produksjon i vannet på grunn av redusert sikt samt nedslamming av bunnen. I tillegg vil utfyllingen virvle opp sedimenter som også vil kunne ha negative konsekvenser. Etter anleggsperioden er over vil imidlertid partiklene sedimentere og den optiske situasjonen vil bli som før. Rådgivende biologer foreslår følgende avbøtende tiltak: Etablering av siltgardin for å avgrense spredningen av finstoff Vaske steinmassene før utfylling i sjø Utlegging av sand/grus før utfylling med sprengstein Legge anleggsperioden utenom gyteperioden februar til april Dersom disse anbefalingene blir fulgt mener Rådgivende biologer at det ikke er behov for et omfattende overvåkingsprogram i forbindelse med anleggsarbeidet, men at det kan være hensiktsmessig med en oppfølgingsundersøkelse 5-7 år etter etablert driftsfase. I Skiparvika vil fyllingsfoten på det dypeste ligge på ca. -40 meter. Det er liten strøm og sirkulasjon i vannsøylen under 10 meters dybde. 3

Kulturminner og kulturmiljø Troldhaugen har høy kulturminneverdi, lokalt, nasjonalt og i internasjonal sammenheng. Det er også andre viktige bygningsmiljø i influensområdet med høy kulturminneverdi. En viktig målsetting med å etablere det nye friområdet har vært i størst mulig grad å tilbakeføre landskapet til slik det så ut på Edvard Griegs tid. Det planlagte tiltaket vil bidra til å "reparere landskapet" slik det er i dag, etter at motorvegen ble bygget. Det må imidlertid vektlegges at det vil ta noe tid før vegetasjonen er fullt utvokst. Konsekvensen av tiltaket vurderes som stor positiv (+++). For konsertsesongen vil anleggsperioden være en utfordring. Det forutsettes av det ikke er anleggsdrift i festspillperioden. Så lenge fyllingen pågår med splittlekter til kote -4 m anses støybelastningen som akseptabel, og det vil ikke bli lagt restriksjoner på anleggstrafikken utover festspillperioden. Når terrenget over kote -4 m skal arronderes vil det være behov for å benytte 1-2 gravemaskiner, og støybildet bli forverret. Det vil da også være nødvendig med restriksjoner på anleggsarbeidet i tilknytning til lunsjkonsertene. Konsekvensene i anleggsfasen vurderes som liten negativ (-). Fagetatens foreløpige vurdering og konklusjon: Det legges med dette frem et forslag til reguleringsplan for et nytt friområde i Skiparvika i Nordåsvatnet, med forslag til vedtak om at planforslaget legges ut på høring. Hensikten er å benytte overskuddsmasser fra E39 Os-Bergen. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med blant annet Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren og Grønn etat, og man er enige om størrelse og utforming. Tiltaket og konsekvensene av tiltaket er beskrevet i planbeskrivelse med konsekvensutredning og i foreliggende saksutredning. Byrådets vedtak om oppstart planarbeid for prosjektet innebærer at temaet samfunnsnytte/byutviklingsressurs skal utredes. Temaet er vanskelig å definere og inngår heller ikke som tema i metodikken til Statens vegvesen for utarbeidelse av Konsekvensanalyser. Der foretas en samfunnsøkonomisk analyse. Dette defineres som en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil medføre for samfunnet. En slik analyse består både av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, det blir for omfattende å gjennomføre en slik analyse for tiltaket i Skiparvika. Tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i nærområdet. I tillegg vil tiltaket ha stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Ulempene med gjennomføring av tiltaket er knyttet til høye anleggskostnader, og til konsekvenser i anleggsperioden for torskebestanden i Nordåsvatnet og konsertsesongen ved Troldhaugen. Byggetrinn 1 forutsettes at området ferdiggjøres foreløpig og kan tas i bruk snarest mulig. Byggetrinn 1 er beregnet å koste ca. 115,5 mill. kr. Finansieringen må avklares i en avtale mellom Skiparviken Panorama, Statens vegvesen og Bergen kommune. Endelig opparbeidelse og ferdiggjøring med blant annet kai og molo må bekostes av Bergen kommune og er kostnadsberegnet til ca. 14 mill.kr. Nordåsvatnet er et nasjonalt viktig gyteområde for torsk. Vi har pr. i dag imidlertid ingen sikre registreringer når det gjelder lokaliseringen av gyteområdet i vannet. Ved utfylling vil vannsøylen være mindre egnet som gyteområde. Men siden eggene ikke ligger på bunnen vil det ikke være risiko for nedslamming. For torskelarvene vil man få en midlertidig effekt når det gjelder overlevelse på grunn av redusert sikt. Avbøtende tiltak vil redusere ulempene. Spredning av eventuelle miljøgifter vil også ha negative konsekvenser for gyteområdet. Torskeegg og larver er sårbare for endringer i vannkvaliteten. Dette kan føre til dødelighet og deformasjon. Konsekvensene vil være middels til stor negativ. 4

Det mest aktuelle avbøtende tiltaket er etablering av siltgardin for å avgrense spredningen av finstoff. Det kan være vanskelig å skjerme hele området med en langsgående siltgardin. I stedet kan utfyllingen gjøres etappevis og at man flytter siltgardinen etter hvert. Nær bunnen er vannmassene roligere, det bør derfor være tilstrekkelig at siltgardinen rekker 10-15 m under overflaten. Etter ferdig utfylling må siltgardinen leveres til godkjent mottak. Rådgivende biologer anbefaler at man legger anleggsperioden utenom gyteperioden februar til april. Etat for plan og geodata vil påpeke at det for alle berørte parter vil være mest hensiktsmessig at anlegget blir gjennomført på så kort tid som mulig. Det er imidlertid noen forhold man er nødt til å ta hensyn til. De siste årene har Nordåsvatnet vært islagt i lange perioder, og det vil da ikke være mulig å frakte steinmasser frem til Skiparvika. Videre vil det bli begrensninger i anleggsperioden på grunn av konsertsesongen på Troldhaugen. Det kan derfor være vanskelig også å skjerme gyteperioden. Rådgivende Biologer understreker i sin fagutredning at de har vurdert konsekvensene relativt strengt, og at man har begrenset erfaringsgrunnlag når det gjelder denne type problemstillinger. Men de mener at det er grunn til å tro at torskelarvebestanden vil reetableres i løpet av relativt kort tid. Etat for plan og geodata vil videre påpeke at Nordåsvatnet er svært stort, ca. 5000 da, og med dybder ned til -84 m. Planforslaget dekker kun et område på ca. 33 da. Vi vil således tro at det er nok vannvolum ellers i Nordåsvatnet der gytingen kan skje og der torskelarvene kan oppholde seg. Når det gjelder konsertsesongen på Troldhaugen har vi lagt inn i bestemmelsene at Festspillperioden skal skjermes for anleggsdrift. For øvrig skiller vi mellom perioden der man fyller fra splittlekter til kote -4 m, og perioden etterpå da man må benytte gravemaskin til å arrondere terrenget. Støybildet i de to situasjonene vil være svært forskjellig. Vi forutsetter ikke spesielle forholdsregler i den første perioden. I den andre perioden er det i reguleringsbestemmelsene lagt restriksjoner på anleggsarbeid fra kl. 1300 til 1330 fra og med uke 24 til og med uke 39. Det vil ikke pågå anleggsarbeid om søndagene. Vi vil for øvrig peke på at det i årene fremover vil bli mye annen støyende anleggsdrift i nærområdet som Troldhaugen må forholde seg til; både utbyggingen av Skiparvika boligområde og boligområdet på Skjoldnes vil gi anleggsstøy. På grunn av årstiden er det så langt ikke utført feltarbeid når det gjelder marint biologisk mangfold/artsmangfold og marine rødlistearter. Tilleggs-kartleggingen av biologisk mangfold vil skje i juni 2013. Beslutningsgrunnlaget vil bli lagt frem for relevante fagetater før saken fremmes for sluttbehandling i bystyret. Det er imidlertid grunn til å tro at potensialet for funn er lite. Det vil bli gjennomført miljøtekniske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen som en del av søknad om rammetillatelse. Selv om vi pr. dag ikke har full oversikt over alle konsekvensene ved utfylling i Skiparvika har vi likevel et tilstrekkelig grunnlag til å fastslå at tiltaket kan gjennomføres uten for store ulemper. Den største utfordringen vil være finansieringen av prosjektet. I den forbindelse vil vi understreke betydningen av at området ikke blir liggende uferdig Åge Vallestad seniorarkitekt 5