Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Like dokumenter
Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Attraktivitet i natur og kultur. Dag O. Hessen Universitet of Oslo, Inst. Biovitenskap

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klima og skog de store linjene

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Om økosystemer og økosystemtjenester

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Skog som biomasseressurs

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Globale utslipp av klimagasser

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

GU_brosjyre_2015.indd :57

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Skog og klima. Petter Nilsen

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Landbrukets klimautfordringer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Framtidsscenarier for jordbruket

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Landbrukets klimabidrag

Kommunal klimagasstatistikk

Klima, miljø og livsstil

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Miljø, forbruk og klima

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Gammelskog - myldrende liv!

Sot og klimaendringer i Arktis

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Myter og fakta om biodrivstoff

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Transkript:

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder Verdens dyrebestander er i snitt redusert med 58% mellom 1970 og 2012 Artstapet kan komme opp mot 30 % i noen regioner i dette århundret, men økning i Norge Ikke bare klima, men klima og økosystemhelse henger sammen

Tingenes tilstand

Den aller største økosystemtjeneste

Verdens viktigste reaksjon C og O: siamesiske tvillinger Balansen mellom å bygge og brenne

Skog og klima C-lagring: gammel eller ung skog? Blandingsskog eller monokultur Over eller under bakken? Boreal skog vs tropeskog Albedo Skog og myr Metan og lystgass

Boreal skog, landjordas største C-lager

Hugst eller vern? Avhengig av perspektiv, tømmer, vanillin, bioetanol, biopolymerer er økosystemjenester.men det er også biomangfold og opplevelsesverdi Forestillingen om at bare ung skog lagrer C er feil

Og myra

Fasiten? Dersom vi skal ha 66 % sjanse til å holde oss under 2 o C økning kan vi maks slippe ut 2900 milliarder tonn (Gt) CO 2. Høre mye ut, men vi har siden 1880 allerede sluppet ut 1900 Gt Restkapasiteten er 800 Gt. Med dagens utslipp er grensen nådd om 20 år (og det er allerede investert i fossile reserver tilsvarende 2 795 Gt CO 2 ) Vi må stole på oss selv, grønn teknologi og grønn natur!!

Keelings serie

Det største i det minste

Norges viktigste dyr?

Trofiske kaskader i vann

og på land

Og effekten av topp-topp-predatorer

Topp-predatorer er ofte nøkkelarter som påvirker systemet gjennom trofiske kaskader (eks spekkhogger) Enkeltarter er nav i systemet (raudåte, lodde, krøkle ) Mange funksjonelle grupper er essensielle for økosystemfunksjoner (brunråtesopper, nitrogenfikserende bakterier ) Ofte representanter for det usynlige mangfoldet

Nøkkelorganismer for diversitet - Robert Paines sjøstjerner, og andre

Økosystemer er ikke skjøre korthus, men vanskelig å forutsi effekter På enkelt-arts nivå er topppredatorer viktige ved kaskadeeffekter (eks fra katter til kløver, og kattedyr til laks ) Diversitet fremmer som regel både produktivitet og stabilitet Dessuten er det andre argumenter

Verdier og pris - på ulike vis Naturens egenverdi (det biosentriske eller dypøkologiske argument - verdi frikoblet menneskelige interesser) Naturens estetiske eller opplevelsesmessige verdi (i grenseland mellom biosentrisk og antroposentrisk argumentasjon) Naturens varer og tjenester (den direkte og indirekte verdi - alt fra rekreasjon til kroner)

Økosystemtjenester utføres av arter og funksjonelle grupper? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser f.eks. : fotosyntese, jord- og sedimentdannelse Regulerende tjenester f.eks. : klimaregulering, pollinering, flombeskyttelse Forsynende tjenester f.eks. : mat, fiber, genetiske ressurser Opplevelses- og kunnskapstjenester f.eks. : rekreasjon og friluftsliv, kunnskap og læring www.regjeringen.no/okosystemtjenester 22

Verdien av det urørte we have never seen nothing before. Vi liker laftehus, setervoller og skigarder, men ikke høyspentmaster og vindmøller i naturen Irrasjonelt? Ja, men legitime argumenter

Den reelle verdien av natur -også nær-naturen Harde fakta: mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk, mindre stresshormoner ved opplevelser av natur og dyr Natur og spesielt dyr har positiv effekt på pasienter med adferdsproblemer, angst, smerte Natur stimulerer kreativitet Altså: natur må ikke være en salderingspost, men blir det i møte med realitetene.

Noen sentrale forvaltningsutfordinger Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning. Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern - øyeblikkets tyranni (dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur) Kartlegging skal foregå lokalt, men nedbygging av lokal kompetanse Lokal legitimitet er viktig men naturen taper ofte på lokal forvaltning. Rundhåndet dispensasjonspraksis Mangfoldlov>Plan&Bygningslov>Skoglov (og næringslover generelt)? Bruk odelsprinsippet på norsk natur