Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo
Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen? Den nordiske modellen tilbyr forsikringsordninger som markedene ikke vil tilby Sammenhengen mellom lønnsdannelse og en sterk velferdsstat Hva er effektene? Utfordringer for den nordiske modellen Bygger på samarbeid med Kalle Moene på ESOP
Den nordiske modellen Sterke organisasjoner i arbeidslivet Koordinering av lønnsdannelsen Reguleringer gjennom lov og gjennom avtaler Sterk velferdsstat Gode generelle velferdsordninger
Koordinering av lønnsdannelsen Regulerte arbeidsvilkår Lønnsmoderasjon og høy sysselsetting Små lønnsforskjeller Lønner seg med omstillinger og strukturendringer Forrang til konkurranseutsatt sektor Frontfagsmodellen Forsikring mot sjokk utenfra Fordeles også på skjermet sektor
Sysselsettingsrater 2009 Prosent av befolkning 15-64
Kvinners yrkesaktivitet 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Prime-age women b 2004 1994 1984 TUR MEX KOR ITA JPN GRC LUX ESP IRL OECD AUS BEL NZL USA NLD HUN GBR CHE CZE FRA AUT POL PRT DEU CAN SVK ISL NOR DNK FIN SWE
Eldre arbeidstakere 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0.0 Older worker d 2004 1994 1984 BEL LUX AUT ITA SVK FRA POL GRC ESP DEU HUN CZE NLD TUR IRL OECD AUS GBR CAN PRT CHE DNK FIN USA JPN NZL MEX KOR ISL NOR SWE
Relative sysselsettingsrater etter utdanning Country Below Upper Ratio upper secondary secondary Tertiary Below/Tertiary Denmark 66,6 82,5 87,8 0,76 Norway 66,3 84,0 90,4 0,73 Sweden 66,6 83,1 88,6 0,75 United Kingdom 64,9 80,9 87,8 0,74 United States 58,3 73,6 83,3 0,70
Sysselsettingsrater 2009 Prosent av men 24-54
Systemet for lønnsdannelse støtter opp om en sterk velferdsstat Høy sysselsetting og utjevning av sjokk: Sjenerøse ytelser uten stor skattebyrde Små lønnsforskjeller Insentiver til å jobbe selv med sjenerøse velferdsordninger Økt oppslutning om velferdsstaten Medianvelgeren blir rikere, ønsker mer offentlig forsikring og ytelser
Velferdsstaten støtter opp om forhandlingssystemet Gir forsikring ved strukturendringer Mer sjenerøse velferdsordninger gir økt forhandlingsstyrke Særlig i bunnen av lønnsfordelingen Bidrar til lønnssammenpressing Skaper mindre press for å bryte ut hos arbeidsgiverne Enklere for fagforeningene å opprettholde en sammenpresset lønnsstruktur
Institusjoner som forsterker hverandre Små lønnsforskjeller gir økt oppslutning om velferdsstaten Sjenerøs velferdsstat gir mindre lønnsforskjeller Mellom land og over tid
Velferdsstat og lønnsspredning USA - snur 1976
Velferdsstat og lønnsspredning Europa snur 1986
Utfordringer for den norske modellen Globalisering Internasjonal handel Finanskrise Migrasjon Strukturendringer Industrien bygges ned Økt offentlig sektor Humankapskapital verus fysisk kapital Kunnskapssamfunnet Polarisering i arbeidslivet Demografi Eldrebølgen
Strukturendringer
-2 0 2 4 6-2 0 2 4 6 Polarisering Finland Norway Sweden USA 0 5 10 0 5 10 pct Employment growth per decade Linear prediction Graphs by country
Utfordringer Strukturendringer Mer forhandlingsmakt i skjermet sektor Fragmentering Utfordring: Fortsatt koordinering, mer kamp om relativ lønn Polarisering Lavere organiseringsgrad? Toppen «greier seg selv» Bunnen svak tilknytning til arbeidslivet Utfordring: Oppslutning om fagforeninger og forhandlingsmodellen, koordinering blant arbeidsgiverne Demografi Alderspyramiden
Hvordan møtes utfordringene? Styrke koordineringen i bredden Almenngjøring Videre? Mer fleksibel lønnsdannelse lokalt Omfang av lokale forhandlinger Individuell avlønning Prestasjonslønn og bonusordninger Prosenttillegg i stedet for kronetillegg «Arbeidslinjen»
Oppsummering Koordinerte lønnsforhandlinger og sterk velferdsstat: tilpasset liten åpen økonomi, gir forsikringer som markedet ikke kan tilby Gir høy sysselsetting, små lønnsforskjeller, konkurransedyktig næringsliv og sjenerøse velferdsordninger Utfordringer: Globalisering, strukturendringer, polarisering og demografi Løsninger: Tilpasninger innenfor modellen Selvtilfredshet? Fra naiv tro på markedsløsninger til naiv tro på den nordiske modellen?