Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Like dokumenter
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Økt matproduksjon på norske ressurser

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Landbrukspolitisk seminar

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Notat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S ( ) om Jordbruksoppgjøret 2016

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene Felles innspill fra fylkesbondelaga i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet

Hvorfor produsere mat i Norge?

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Om regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet)

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Protokoll styremøte august 2016

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Nytt politisk landskap

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester.

Tine Produksjonsplan - ØRT

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Regional plan for landbruk

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Klimagasser fra norsk landbruk

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret 2016

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Buskerud fylkeskommune

Framtidstrua eller Framtidstru

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov

Innspill jordbruksforhandlingene 2018

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Innspill til statsbudsjettet for Satsing på norsk matproduksjon og klimasmart landbruk

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen,

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Transkript:

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Biologisk mangfold Hvorfor er det så mange arter som liker bonden? Gjengroing på grunn av opphør av beite og slått påvirker 685 arter negativt ifølge rødlista. Disse artene er planter, insekter, beitemarkssopper og fugler og utgjør 29 % av artene på rødlista. Er dette arter som er blitt bortskjemte med ekstra gunstige betingelser i jordbruket?

75 millioner bison da europeerne kom til Nord-Amerika. Mindre enn 1 mill bison nå.

De store graseterne i Europa skapte slettelandskapet Urokse (Bos primigenius) Mammut Muflon (Ovis musimon) Visenten eller europeisk bison (Bison bonasus) Tarpan (Equus ferus) 11.11.2016 4

Reddet av jordbruket De store graseterne ble utryddet etter at mennesket vandret inn i Europa, fra Afrika, for 50 000 år siden. 1/3 av Europas arter sto i fare for å dø ut da grasslettene grodde igjen Mange av artene ble reddet da mennesket startet med jordbruk og hold av husdyr Det er artene fra Europas forhistoriske slettelandskap som i dag utgjør kulturlandskapsartene. 11.11.2016 5

1947

2016

Topografi Svært fragmenterte arealer i Norge USA IDD

Landbrukspolitikk Stortinget har mange mål Produksjon: økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning Basert på norske ressurser Geografi: Landbruk over hele landet Størrelse: Små og store bruk Miljø: Miljøvennlig og bærekraftig Økt verdiskaping: må gis incentiver til investeringer og driftsoptimalisering Legge til rette for økt rekruttering. Inntekt: lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes.

1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% Tilskudd Regjeringens mål: Redusere nivået på overføringene Overføringer til jordbruket i forhold til statsbudsjettet 400000 350000 300000 Overføringer pr bruk Løpende Overføringer pr bruk Faste kr 1,00% 0,00% 250000 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Overføringer til jordbruket. Mrd. 2012 kr. 200000 150000 100000 50000 0,0 0

Dagens virkemidler - virkning på areal, produksjon og struktur Opprettholde Opprettholde Opprettholde Variert samlet arealbruk Flere mordyr grovfôrareal kornareal bruksstruktur Kulturlandskapstillegg Arealtilskudd grovfôr Arealtilskudd korn Husdyrtilskudd Distriktstilskudd, kjøtt Distriktstilskudd, melk Kvalitetstilskudd, kjøtt Driftstilskudd, melk Driftstilskudd, ammeku Geografisk fordeling melkekvote Investeringstilskudd

Landbruk over hele landet Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat.

Bruksstørrelse 2014: Svekking av strukturprofilen 2015: Videreføring 2016: Liten forsterking Ingen reversering av 2014 6000 5000 Endringer i inntekt på bruk med melk 4000 3000 2000 1000 0-1000 Tilbud Avtale 14 årskyr 40 årskyr 55 årskyr

Tilskuddsendringer ammeku. Kr/årsverk 90 000 70 000 50 000 30 000 10 000-10 000 15 30 50 75 2013 2014 2015 2016 2017

Noen utfordringer Åpent landskap o alminnelig jordbruksdrift bidrar o landbruk over hele landet o beiting, dyrking og slått Beiting o grunnpilar i norsk landbruk o 1 900 000 sau og 225 000 storfe i utmark o verdi på mer enn 1 milliard kroner o antall husdyr på beite kan dobles o utmarksbeite bidrar til biologisk mangfold o leveområde til over 300 arter på rødlista Dyrking o allsidig og eller ensartede produksjoner o Våtere, villere og økte nedbørsmengder o Forskning, kunnskap og rådgiving 15

Muligheter Bærekraftig produksjon der naturressursene er Det er evne og vilje til tilpasninger i landbruksnæringen når inntektsmulighetene opprettholdes og videreutvikles Må balansere mellom miljø og landbruks krav Må være praktisk gjennomførbart Samarbeid og spleiselag om gode løsninger o o o Ordninger kunnskapsbygging og formidling praktisk tilpasning med god rådgiving lett og tilgjengelig informasjon Må bli bedre på å sikre helhet og samarbeid på tvers av næringer og miljøer, se utfordringene og målkonflikter i sammenheng og det må hjelpe bonden i hverdagen. 16

Farming looks mighty easy when your plow is a pencil and you're a thousand miles from the corn field. Dwight D. Eisenhower