EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer dette? Drøft i lys av teoriene til Popper og Kuhn hvorvidt overgangen representerer et vitenskapelig framskritt. Dybvig og Dybvig: Kap. 3 (delene om Aristoteles' naturfilosofi), kap. 5-7 (de delene som omhandler det mekanistiske natursynet), kap. 18 og 19, men også stoff fra andre kapitler kan trekkes inn til belysning av tematikken. 1. Besvarelsen bør inneholde ei framstilling av både det teleologiske og det mekanistiske verdensbildet samt en presentasjon av Kuhns teori, der det vektlegges hva Kuhn mener med vitenskapelig revolusjon og hvorfor den ovennevnte overgangen ifølge ham er en vitenskapelig revolusjon. 2. Besvarelsen bør også inneholde ei drøfting i lys av Popper og Kuhn om overgangen lar seg anse som et vitenskapelig framskritt. Sentrale stikkord: - det teleologiske verdensbildet: substans, form og stoff, de fire årsaker, teleologi, de fire typene forandringer, mulighet og virkelighet, naturlig og tvungen bevegelse, kosmologi - det mekanistiske verdensbildet: maskin/mekanistisk, stoff, stedsbevegelse, mekanisk bevirkende årsaker, primære og sekundære egenskaper, matematikk, metode, homogent (ensarta) univers - Popper: falsifikasjonisme, verifikasjon versus falsifikasjon, pseudovitenskap, ad hoc hypoteser, problemer med falsifikasjon, kritisk rasjonalisme, framskritt i form av at gamle teorier falsifiseres og erstattes av nye og bedre teorier - Kuhn: vitenskapelig paradigme, teoriladet (paradigmeimpregnert), vitenskapelige revolusjoner, inkommensurabilitet, instrumentalisme, relativisme Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning av teoriene - en god og nyansert drøfting Minstekrav for å bestå eksamen: - det må framkomme at kandidaten har tilegnet seg en del kunnskap og oppnådd en viss forståelse av stoffet, men noen mangler kan aksepteres - en viss evne til argumentativ framstilling Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 1/6-13 Faglærer/oppgavegiver:
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Hva er lykke? Drøft dette spørsmålet i lys av Aristoteles og utilitaristene (Bentham og Mill). Dybvig og Dybvig: kap. 3 og kap. 13. Andre deler av pensum kan også trekkes inn til belysning. 1. Besvarelsen bør inneholde framstillinger av de nevnte tenkeres/posisjoners syn på lykke, der forholdet mellom lykke og etikk vektlegges. Sentrale stikkord ved Aristoteles syn: lykke (som objektiv tilstand) det gode liv, dygdsetikk (moralsk og intellektuell dygd), den gylne middelvei, klokskap, dømmekraft, form og stoff samt teleologi relatert til lykke, sjelsevner, et «fornuftig» og «politisk» dyr. Sentrale stikkord ved utilitarismen: lykke (som den enkeltes følelse), «høyere» og «lavere» former for lykke (Mill), lyst, nytte, konsekvensetikk, det «utilitaristiske prinsippet» 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål, der det særlig gis uttelling for en poengtert sammenligning og en begrunnet vurdering av ikke bare forskjellene mellom Aristoteles og utilitaristene, men også av forskjellene mellom Bentham og Mill. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning av teoriene - en god og fokusert drøftinga av problemstillingen Minstekrav for å bestå eksamen: - det må framkomme at kandidaten har tilegnet seg en del kunnskap og oppnådd en viss forståelse av stoffet, men noen mangler kan aksepteres - en viss evne til argumentativ framstilling NB! En besvarelse som er blank på Aristoteles eller utilitaristene, vil få strykkarakter. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 1/6-13 Faglærer/oppgavegiver:
Ordinært-pensum enten-oppgaven. M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel 2. Del (a). Kandidaten må gjøre rede for teorien om regelgivende definisjon og de krav som vi stiller til slike. Det forventes at man kommer inn på teorien om definisjon rent generelt. Del (b). Kandidaten skal her gi et forslag til definisjon av oppgitt term, og drøfte forslaget i lys av de krav som vi stiller til en god definisjon. Det blir lagt vekt på om formen på definisjonen er tilfredsstillende. De enkelte deler gis en samlet vurdering. Men manglende svar eller stryk på én av delene, vil samlet føre til stryk. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Et definisjonsforlag som er svært kritikkverdig i formen fører til stryk. Alminnelig synsing er stryk.
Ordinært pensum eller-oppgaven. M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel 8. Del (a). Kandidaten må (kort) gjøre rede for teorien om feilslutninger og karakterisere 2-3 typer av slike, helst typer som man finner igjen i oppgaveteksten (b). Under del (b) skal kandidaten finne eksempler på feilslutninger i teksten oppgitt i oppgaven. Kandidaten må si noe om hva som kjennetegner disse typene, hvis det ikke er gjort under del (a). Eksempler på dette er først og fremst personangrep (ad hominem) («han kan man ikke stole på», «Er han kjøpt og betalt av mineralvann industrien»), ad populum (henvisningen til Madonna og Rihanna), feilaktighet om årsak (Brasil og India har my kokosnøtter og gjennomsnittlig mye sunnere populasjon enn Norge). Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. om de teoretiske momentene. Besvarelsen bør være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt er argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Alminnelig synsing er stryk.
Juss-pensum enten-oppgaven. Oppgave om definisjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 1 og 3. Punkt (a). Kandidaten skal gjøre rede for forskjellene på oppramsende definisjoner og definisjoner av typen kategori og tilleggskrav. Det forventes også at kandidaten kommer inn på generell teori om definisjon. Kandidaten må også gjøre rede for styrker og svakheter ved disse ulike typene definisjoner. Videre skal kandidaten vurdere hvorvidt definisjoner i oppgitt tekst faller inn under noen av disse typene. Definisjon (a) og (b) er av typen kategori og tilleggskrav. Definisjon (c) er av typen oppramsende definisjon. Punkt (b). Her skal det for det første formuleres en definisjon av oppgitt term av typen kategori og tilleggskrav. Dernest skal dette forslaget drøftes i lys av kravene som stilles til en god definisjon. Kandidaten må derved gi en fremstilling av disse kravene. Det forventes en fyldig redegjørelse av de teoretiske momentene, ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler gjerne knyttet til definisjonsforslaget. Kandidatens forslag til definisjon bør være godt, både med hensyn til innhold og til alle andre sider ved en slik definisjon. Kandidatens drøfting av definisjonsforslaget bør være fokusert i forhold til teoretiske krav. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien om definisjoner og de krav som stilles til definisjoner. Kandidatens forslag til definisjon må være akseptabelt i formen. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling.
Juss-pensum eller-oppgaven. Oppgave om argumentasjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 4, 5, 6. Punkt (a). Kandidaten skal gjøre rede for forskjellene på deskriptiv og normativ argumentasjon. Dernest skal kandidaten karakterisere de to typene regelbasert argumentasjon og konsekvensargumentasjon ved normativ argumentasjon. Punkt (b). Kandidaten skal gjøre rede for begrepene holdbarhet og relevans generelt sett og spesielt knyttet til normativ argumentasjon, både mht. standpunktargument og tilhørende relevansargument. Siden en normativ argumentasjon normalt inkluderer både normative og deskriptive argumenter, innebærer oppgaven en karakterisering av disse begrepene både mht. normative og deskriptive argumenter. Derved forutsettes at kandidaten forstår distinksjonen mellom deskriptive og normative setninger. Det kreves en fyldig redegjørelse av de teoretiske momentene, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene ved de teoretiske momentene. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Mangelfullt svar på én av (a) eller (b) kan medføre stryk.