Dette blir som en innholdsfortegnelse. Finn riktig mål fra kunnskapsløftet: kopier inn fra udir.no. 34 35 Hele tall, Titallssystemet Avrunding Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Jeg kan /Jeg vet -forklare plassverdisystemet. - rangere tall etter størrelse. - plassere tall på tallinjen. - dele opp tall, kunne si de ulike siffernes verdi, skrive tall på utvidet form. - skrive tall med bokstaver. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver Hele klassen og individuelt. Praktisk arbeid, vi klipper i reklame og runder av prisene.? Her skriver du hvor elevene finner informasjon/ kunnskap. Bøker, nettsted, ol. Multi kap. 1. s 4- Oppgavebok s.4 8 Parallellbok s. 4 11. Salaby Youtube: Skolekyllo Brukes til å skrive hvordan det vurderes (ukeprøve?) Brukes også underveis til å notere erfaringer og endringer Ukeprøve Egenvurdering. 36 Hoderegning Addisjon og subtraksjon Bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon, både med formelle skriftlige metoder, hoderegning og med lommeregner. Samtale om oppstilling av regnestykker. Multi s. 12-19 Oppgavebok s.9 14 Parallellbok s. 4 11. SKolekyllo på Youtube Salaby 37 Negative tall. Tallrekker beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent - regne med negative tall Elevene lager egne Multi s. 20 23 Oppgavebok s.15 18 Parallellbok s. 20 23.
og plassere dei ulike storleikane på tallina -utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar tallrekker, setter inn hendelser i livet sitt. 38 Primtall, Multiplikasjon 39 Antall kombinasjoner. Divisjon. 40 HØSTFERIE 41 Sannsynlighet, Forsøk og opptelling 42 Sannsynlighet fra 0-1. Sannsylighet i spill Utvikle og bruke metoder for multiplikasjon og divisjon, forstå standardalgoritmen for multiplikasjon. Kunne vurdere sjanser i ulike sammenhenger, om en hendelse er mye eller lite sannsynlig. -Beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. -Bruke erfaring og forsøk til å tallfeste hvor sannsynlig noe er. -kan multiplisere tall med et og to siffer. -kan multiplisere tall med flere siffer. - fortelle hva som kjennetegner et primtall. -kan finne antall ulike kombinasjonsmuligheter. -vet at å finne antall kombinasjoner er en form for multiplikasjon. -ord og begreper vi bruker tilknyttet sannsynlighet. -kan vurdere sjanser i ulike sammenhenger, om en hendelse er mye eller lite sannsynlig. -kan tallfeste sannsynligheten mellom 0 og 1. kan tallfeste sannsynlighe som brøkdeler mellom 0 Multiplikasjonsspill på nettet (Salaby)) Kap. 1 s. 24 28. Oppgavebok s.19 23 Parallellbok s. 24 28. Kopiark multiplikasjon med flersifrede faktorer. Kap. 1 s. 29 34. Oppgavebok s.19 23 Parallellbok s. 29 34. Kap 2 M s. 42 46 Oppgavebok s.24 31 Parallellbok s. 42 59. Multi A s 47 52 Skolekyllo. Salaby som gjennomgås. Ukeprøve Egenvurdering.
43 Sannsynlighet i dagliglivet. og 1 Vi gjør undersøkelser på skolen og finner sannsynligheten i ulike aktiviteter. Kap 2 Multi A. s. 53 54 44 Desimaltall, desimaltall på tallinja -beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, - rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina -Utforske og beskrive tallmønstre blant annet knyttet til figurtall og til -Rangere tall og plassere dem på tallinjen. -Kunne multiplisere hele tall med -Forstå plassverdisystemet for hele tall og desimaltall, alt fra tusendel til millioner. - Kunne utføre addisjon og subtraksjon med - merke av tall med tideler og hundredeler på tallinjen. - lese av tall med -omgjøring mellom gram og kg. - gjøre om mellom tideler, hundredeler og tusendeler. -fortsette tallmønstre med. -forklare tallverdi og sifferverdi Vi jobber mye med tallinjer. Kap 3 M s 62 63 Oppgavebok s.32 33 Parallellbok s. 60 63. 45 Tusendeler M s. 64 67 46 Tallmønster og Tall og siffer. 47 Avrunding og overslag, addisjon og subtraksjon. -avrunde til nærmeste hele tall og til nærmeste tide. Oppgavebok s.34 35 Parallellbok s. 64 67 M. s.68 71 Oppgavebok s.36 38 Parallellbok s. 68 71 M s. 72 79 Oppgavebok s.39 44 Parallellbok s. 72 79
48 Vi multipliserer med desimaltall 49 50 Geometri. Bygge tredimensjonale figurer. 51 Overflate. Tegne tredimensjonale figurer. 1 Perspektivtegning. Egenskaper ved tredimensjonale figurer. Trapes, Kunne analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer, som å se på diagonalene til ulike todimensjonale figurer, og ved å se på likheter og forskjeller mellom ulike figurer, som prismer og pyramider Kunne gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er Kunne byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta -addisjon, subtraksjon og divisjon med - runde av til hele tall og nærmeste tidel. - navn og egenskaper ved tredimensjonale figurer: kube, pyramide, kule, sylinder, prisme og kjegle. - bygge tredimensjonale figurer. - finne omkrets og areal av rektangler. -regne omkrets og areal av rektangler -regne overfalten av en tredimensjonal figur. -tegne prespektivtegning med et forsvinningspunkt. -navn og egenskaper ved ulike tredimensjonale figurer, som flater, hjørner og kanter. Vi bygger figurer. Demonstrere perspektivtegning Tegne husrekke med et forsvinningspunkt M s. 80 86 Oppgavebok s.45 47 Parallellbok s. 80 86 94 99 Oppgavebok s.48 51 Parallellbok s.94 100 M- s. 99-103 Oppgavebok s.52 57 Parallellbok s.100 103 Multi A s. 104-109 Oppgavebok s.58 64 Parallellbok s.104 111 Egenvurdering Ukeprøve
2 Parrallellogram, kunne forklare: hjørne, M s. 114-122 rombe. kant, flate, oddetall, Oppgavebok s.45 Diagonaler, Tegne partall, rett og stump 47 vinkel, plane og trekanter og Parallellbok s.112 buede flater. firkanter. 122 analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep 3 4 Måling, vekt -velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit -Kunne gjennomføre - kunne gjøre om mellom tonn, kg, hg og g. - addere og subtrahere med - løse ligninger. 5 Volum -Lære å gjøre om praktiske målinger. mellom l, dl, cl, og ml. -Kunne regne om mellom ulike måleenheter for vekt og volum. Multi B s. 4 13 Oppgavebok s. 66-82. Parallellbok s.4-33. Skolekyllo Excel regneark Mb s. 14 21. 6 Regneark og tid. 7 Regneark Tid beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar --kunne lese av en rutetabell -kunne settte inn formler i regneark. Multi s. 22-23 Multi s. 24 26. 8 VINTERFERIE
9 Brøk, en del av en hel og en del av en mengde. beskrive og bruke - kunne forklare og plassverdisystemet for regne med disse gjennomgang. desimaltal, rekne med begrepene: teller, Bruk av nevner, brøkstrek, konkretiseringsm positive og negative heile likeverdige brøker. ateriale.. Vi tal, desimaltal, brøkar og -Lære å addisjon, bygger med prosent og plassere dei subtraksjon og brøk, tegner, ulike storleikane på tallina multiplikasjon med jobber praktisk brøk. Arbeid i bøkene - finne en 10 Likeverdige brøker brøkdel av en hel. - utvide og forkorte M s. 46-49 11 Addisjon og subtraksjon av brøker 12 Påskeferie 13 Brøk og tallrekker, Multiplikasjon med brøk finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar brøker. M s. 34 45 Oppgavebok s. 84-99. Parallellbok s. 34-65. (Mulighet for å spre litt pga tom uke 12) M s. 53 55 M. s. 55-58 Elevsamtaler 14 15 Multiplikasjon 16 Skriftlig multiplikasjondivisjon 17 Sammenhengen -Kunne ulike metoder for multiplikasjon og divisjon. Både i hodet, lommeregner og skriftlige metoder. -Kunne den skriftlige standardalgoritmen. -Kunne regne med både heltall og -Kunne gangetabellene - multiplisere med tosifrede tall. Med standardalgoritmen. -vite hva som skjer når vi multipliserer med 10,100,1000. -kunne faktorisere tall. - se sammenhengen mellom divisjon og gjennomgang. Praktiske oppgaver. Konkretiseringsmateriell. Kap.6 s. 66-97. Oppgavebok s. 103-115. Parallellbok s. 66-97
mellom multiplikasjon og divisjon. 18 Multiplikasjon og divisjon med desimaltall 19 Varierte oppgaver, lommeregner 20 Lokalisering og forholdsregning, koordinatsystem Finne avstander i koordinatsystem 21 Beskrive bevegelse 22 Målestokk 23 Forholdsregning finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga -Kunne lese av et kart. -Kunne plassere steder på et kart. -Kunne forklare muntlig punkter på et kart. -Kunne plassere punkter i et koordinatsystem. -Kunne beregne avstander i et koordinatsystem. -Kunne regne ut avstander ved hjelp av målestokk. -Kunne regne ut fart og valuta. -Kunne plassere koordinater regneark, excel. multiplikasjon. - dividere med standard-algoritmen. - finne ukjent x. - multiplisere med - dividere med -vite når vi bruker målestokk. - regne med målestokk. -Lære å lese av punkter i et koordinatsystem. -Lære å tegne opp et koordinatsystem. -Lære å merke av punkter i et koordinatsystem. -Lære hvordan koordinater skriver. F.eks. A (-2,5) -Lære at vi skriver punktet på 1.aksen først deretter 2.aksen. -Lære å finne avstanden mellom punkter i et koordinatsystem, telle ruter. gjennomgang Praktiske oppgaver Atlas Ruteark Kap.7 s. 98-128. Oppgavebok s. 118-128. Parallellbok s. 98-128.
-Lære hvor nord, sør, øst og vest er på et kart. -Lære å speile en figur i et koordinatsystem. -Lære å legge inn tall og lage punkter i regneark. -Lære å regne ut forholdsregning i ulike praktiske situasjoner. Fart, blanding av saft og kilopris. -Lære å forstørre og forminske figurer ved hjelp av målestokk. 24 25