ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg E. Fahre sitter i ekspert panel om ADHD for Shire)
.(Polanczyk et.al.,2007).
Fylkesvis forekomst av ADHD i Norge Tidskr. No legef 18.2013
Diagnostisering i Skandinavia Kvinner økt 200% fra 2007-2011. Menn over 21 år økt 163 % fra 2007-2011 Scandinavian College of Neuropsychopharmacology (SCNP) Annual Meeting, Copenhagen, Denmark, 3 4 May 2013
ADHD er en syndrom diagnose Nevropsykiatrisk utviklingsforstyrrelse, kjennetegnet ved avvik av: 1. Oppmerksomhet, 2. Hyperaktivitet 3. Impulsivitet.
Hypoteser og forståelsesmodeller Nevrobiologisk tror man at et dysfunksjonelt dopaminsystem gjør oppmerksomhet, organisering, læring inadekvat. Denne dysfunsjonen tror man kan ha sin årsak i gener (85%), toxin påvirkning i svangerskapet (nikotin, alkohol stress?). Noen forskningsstudier har vist på f-mri: tap av aktivitet i prefrontale cortex.
Kari 10 år Hjemme Nr. 2 av tre søsken. Eldre bror med lignende problemer i barneskolealder. Ingen diagnose. Mor arbeidsløs og deprimert. Far jobber vakter. Flere bekymringsmeldinger til barnevernet Hastekeisersnitt pga av truende asfyksi. Epilepsi fra 2 års alder. Orfiril seponert før henvisning. Alvorlig hodetraume i skolealder under lek, uten voksne tilstede
Kari 10 år Skole Ofte trist, gråter mye. Ofte misforståelse og konflikter. Kan bli fryktelig sint. God kontaktevne, men er likevel sosialt utenfor. Holder på med sitt uten egentlig å forstyrre andre elever, men får ikke med seg undervisningen. PPT: Evner i normalområdet. Underyter faglig.
Kari10 år Hva forklarer best symptomene? Trishet Omsorgssvikt Uro, konsentrasjonsvansker, impulsivitet Differensialdiagnoser /Komorbiditet?
Komorbiditet ved ADHD Oppsisjonell adferdsforstyrr. ODD 39,9% Angst/humør 40% Jensen et al. Developmental and behavioral pediatrics 2001. Findings from MTA studien.
Per 9 år Hjemme Foreldre skilt, flytter til hver sine nye kommuner. Gutten bor 50/50 hos hver. Bor sammen med stesøsken og halvsøsken. Familie: Mor var aktiv som barn, ingen diagnose. Per hadde innsovningsvansker første leveår. Vansker i førskolealder med motorikk. Aktiviserer seg selv dårlig. Kjeder seg fort og bytter ofte aktiviteter.
Per 9 år Skole Store sosiale problemer i barnehage og på skole. Han går på skole der de bodde da foreldrene var gift. Faglig flink, men mye uro i timene. PPT: Gode intellektuelle ressurser. Lekser et stort problem. Friminuttene største utfordringer pga av konflikter og ekskludering. Ikke holdepunkter for autismespekter problemer. ADHD med tilpasningsforstyrrelse
Per 9 år Behandling Tilrettelegging på skole og hjemme. Fokusert terapi i forhold til sosiale ferdigheter Metylfenidat med god effekt på skole og hjemme Venneproblemer vedvarer særlig i friminutt. Flytter til far og bytter til bostedsskole m/vanlig besøksordning hos mor. Oppfattet som upåfallende gutt på ny skole med medisiner og tilrettelegging.
Behandling Tilrettelegging på skolen og hjemme Medisinering Ikke medikamentell behandling Sentralstimulerende har vist å ha god effekt på prestasjoner i skolehverdagen og arbeidslivet i norske studier. (Halmøy 2009, Gjervan 2014)
Økning av medisinering i Norge (reseptregisteret)
Behandling Ikke medikamentell behandling viser små reduksjoner i kjernesymptomer med frie fettsyrer og reduksjon av kunstige søtningsstoffer. Ellers for små effekter til å kunne konkludere at det har effekt.
Am.J.Psychiatry2013,170:275-289
ADHD Prognose 30-40% som får diagnosen som barn, har diagnosen som voksen. Hos voksne er det ¼ av alle rusmisbrukere som har ADHD. (Skutle 2014) Flere med ADHD diagnostisert som barn i forhold til de uten ADHD, klarer seg dårligere som voksne; lavere utdanningsnivå, og høyere risiko for uførhet som voksen; 19%-33% (Mørdre, Grøholt, Sandstad, Myhre 2012) og (Gjervan 2014)
Samfunnsmessig betydning Søk på lovdata: ADHD: 2754 treff Psykoser: 2730 treff PTSD: 1535 treff Bipolar: 700 treff
Oppsummering Diagnostikk og behandling kan ha store konsekvenser 1. for den enkeltes psykiske og somatiske helse. 2. samt store samfunnskostnader med tanke på utdanning, uførhet, rus og kriminalitet. Vi må bli bedre på diagnostikk (BUP) Vi må ruste opp behandling og oppfølging (BUP, skolen) for å hindre skjevutvikling Ikke enten eller, men både og i diagnostikk og behandling.