Hva er ADHD, hvor utbredt er det, - og hvordan kan skolen møte denne elevgruppen?
ADHD= Attention deficit hyperactivity disorder. Oversatt: Oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitetsproblemer. Hva vil du se av ytre tegn i klasserommet: Skult funksjonshemming. Mangelfull impulskontroll. Uberegnelig og ustrukturert adferd. Kommer ofte i konflikt med andre. Vansker med å innrette seg. Konsentrasjonsvansker. Samspills-vansker. (Befring -02. s. 158)
ADHD i et historisk perspektiv. Første gang beskrevet tidlig på 1900tallet: MBD= Minimal brain damage. MBD=Minimal brain dysfunction som tilsvarer det vi i dag kaller for Damp. Den bygger på aktivitetsnivå, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, perseptuelle og motoriske forstyrrelser I USA bruker man ADD og ADHD(1980 -årene) og i Europa er Hyperkinestetiske vansker brukt.
DSM-4 og ICD-10: ADHD er en diagnose som er inkludert i det Amerikanske diagnosesystemet DSM- 4. Det offisielle diagnosesystemet i Norge er ICD-10 og benytter betegnelsen Hyperkinestetisk forstyrrelse om samme problematikk. Helsevesen og Norsk offentlighet har valgt å bruke ADHD når vi omtaler elever med oppmerksomhetsforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.
Når og hvor blir vanskene synlige? Diagnosen ADHD er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen, fritiden og hjemme. Problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. Kan få diagnosen i voksen alder uten klare symptomer fra barndommen.(duvner-06).
Forekomst. Det er ikke enighet i forskningslitteraturen om forekomsten av ADHD. Anslagene varierer med 2-5%til 18%. Variasjonen er antagelig begrunnet med at undersøkelsene bygger på ulike metoder. De laveste anslagene (2-3%) bygger på forskning utført av fagpersoner med bred erfaring. Duvner -06 skiller mellom rene ADHD diagnoser og tilleggsdiagnoser. De høyeste anslagene på 18% er bygget på bakgrunn av rapporteringsskjemaer fra lærere. I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5 % av barn og unge under 18 år har ADHD. Ut fra internasjonale undersøkelser viser det seg at gutter er mer disponible enn jenter for å få diagnosen ADHD. (4:1 og 10:1).
Antall brukere av legemidler Antall brukere 2004-2008 6000 5000 4000 3000 2000 2004 2005 2006 2007 2008 1000 0 Kv +18 kv-18ca Me+ 18 Me-18ca Fra 1997 var det tiltatt med sentralstimulerende midler. (Furu og Skurtveit-09)
Fleire vaksne går på ADHDmedisin. BT:31.01.08. 140000 120000 100000 80000 60000 Antall personer 40000 20000 0 2003 2004 2005 2006 2007
Artikkel i BT:31.01.08 Fleire vaksne går på ADHD. Fakta fra artikkelen: Nær 20000 nordmenn derav 11000 barn er under ADHD behandling. (Gutter i alder 12-14) Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemiddel mot ADHD enn andre nordiske land.
Diagnostisering av ADHD. Diagnosen settes av lege og/eller ut fra en tverrfaglig utredning. Siden DSM- 4 er bygget på adferdskriterier, settes diagnosen etter faglig skjønn. Det er ikke lett å påvise klare tegn i forhold til diagnosen ADHD ut fra et medisinsk ståsted, men forskning pågår. Minimumskravet for diagnosen er en kartlegging av elevens utviklingshistorie, at evnenivå blir kartlagt både i skolen og hjemme, at psykososiale forhold blir eliminert og at elevens konsentrasjon og oppmerksomhet blir vurdert faglig av en ekstern.(rutter-95).
Diagnostiske kriterier.
Diagnostiske kriterier for ADHD I DSM-4 før fyllte 7 år er: 6 el. flere symptomer på uoppmerksomhet som har vedvart mer enn 6 måneder: Ikke oppmerksom på detaljer. Ikke opprettholdelse av oppmerksomheten. Hører ikke etter. Følger ikke opp oppgaver og instruksjoner. Vansker med å organisere. Påtar seg ikke oppgaver som krever lengre oppmerksomhet. Mister ting Distraheres lett. Ofte glemsom. Doktorgrad fra Folkehelseinstituttet ved Divisjon for Psykisk helse Av Heidi Aase
Diagnostiske kriterier for ADHD. 6 el. flere følgende symptomer på hyperaktivitet: Urolig med hender og føtter, vansker med å sitte i ro. Går vekk fra plassen sin. Løper rundt el. kravler usedvanlig mye. Vansker med å leke rolig. Løper formålsløst rundt. Snakker ofte unormalt mye. Doktorgrad fra Folkehelseinstituttet ved Divisjon for Psykisk helse Av Heidi Aase
Diagnostiske kriterier for ADHD. Impulsivitet: Plumper ofte ut med svar før de er ferdigstilt. Har vansker med å vente på tur. Trenger seg ofte på i samtaler el. lek. Symptomene må være tilstede før fylte 7 år. Symptomene er tilstede både i hjemmet og på skolen. Klare problem i forbindelse med sosial eller skolemessig fungering. Kan ikke forklares bedre ut fra en annen mental forstyrrelse. Doktorgrad fra Folkehelseinstituttet ved Divisjon for Psykisk helse Av Heidi Aase
ASRS-v1.1=Symptomsjekklisten for å sette diagnosen ADHD på voksne. Bygger på 18 DSM-IV-TR-kriteriene. Symptomsjekklisten for ADHDselvrapporteringsskala for voksne er utviklet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Workgroup on Adult ADHD, Del A 1. Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort? 2. Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering? 3. Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser? 4. Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den? 5. Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro? 6. Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor? http://www.dagbehandlingsnettverk.no/kvalsikr/skjemaer/mini_mod/18q_norwegian.pdf
DelBhttp://www.dagbehandlingsnettverk.no/kvalsikr/skjemaer/mini_mod/18Q_Norwegian.pd 7. Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med en kjedelig eller vanskelig oppgave? 8. Hvor ofte har du problemer med å holde oppmerksomheten oppe når du gjør kjedelig eller ensformig arbeid? 9. Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva folk sier, selv når de snakker direkte til deg? 10. Hvor ofte har du vanskeligheter med å finne igjen ting hjemme eller på jobb? 11. Hvor ofte blir du distrahert av aktiviteter eller lyder rundt deg? 12. Hvor ofte forlater du plassen din på møter eller i andre situasjoner der det forventes at du blir sittende? 13. Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig i kroppen? 14. Hvor ofte har du vanskelig for å ta det med ro og slappe av når du har tid for deg selv? 15. Hvor ofte opplever du å snakke for mye i sosiale sammenhenger? 16. Hvor ofte opplever du at du fullfører setninger for andre før de rekker å fullføre dem selv? 17. Hvor ofte har du problemer med å vente på tur i situasjoner der dette er nødvendig? 18. Hvor ofte avbryter du andre når de holder på med noe?
Symptomene skal være til stede i to eller flere situasjoner (skole, arbeid, hjemme, undersøkelsessituasjonen) og det skal foreligge klar indikasjon på klinisk signifikant svekkelse i sosial, skolefaglig eller arbeidsmessig fungering. Symptomene skal ha vedvart gjennom minst 6 måneder i en grad som ikke er i samsvar med forventet utviklingsnivå, og skal heller ikke bedre kunne forklares av angstlidelser, affektive lidelser, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni eller andre psykotiske lidelser http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00006/is-1244ny_6901a.pdf
Nevropsykologiske teorier og
Nevropsykologiske teorier Atferd er et resultat av påvirkning fra omgivelsene og hjernens evne til oppfattelse av påvirkning, bearbeiding av påvirkning å gi respons på påvirkning (Kilder: Mennesket; Faktum forlag, Familiens store legeleksikon bind 6 og 7; Illustrert vitenskaps bibliotek, Medisinsk og kirurgisk sykdomslære; Einar Ness)
Pannelapp/ Frontallapp Basale gangliene Corpus striatum Mellomhjernen Hjernestammen 1.Storhjernen 2.Hjernebjelken 3.Mellomhjernen 4.Hypofysen 5.Midthjernen 6.Hjernebroen 7.Lillehjernen 8.Den forlengede marg (Kilder: Mennesket; Faktum forlag, Familiens store legeleksikon bind 6 og 7; Illustrert vitenskaps bibliotek, Medisinsk og kirurgisk sykdomslære; Einar Ness) I følge Duvner-06 har man kunnet påvise nedsatt blodstøm i de regulerende, bearbeidende og styrehandlende funksjonsblokkene i hjernen: Hjernestammen, mellomhjernen, de basale gangliene, corpus striatum og pannelappene.
Hvordan virker hjernen? Hjernen er hovedorganet i nervesystemet vårt og er lokalisert i hodeskallen. Hjernen er organet for tanke, tale og følelser. Dens viktigste oppgave hos mennesket, som hos dyr, er å være kroppens kontrollsenter. Nervecellene (nevronene) er kroppens svar på "telefonledninger". Disse svært spesialiserte cellene i kroppen, har bare et formål, å bringe beskjeder (nerveimpulser) til hjernen. (Kilder: Mennesket; Faktum forlag, Familiens store legeleksikon bind 6 og 7; Illustrert vitenskaps bibliotek, Medisinsk og kirurgisk sykdomslære; Einar Ness)
Den medisinske forskningen i møte med ADHD. Bak ADHD- symptomene antas det å ligge en forstyrrelse i impulsoverføringen i de nervebanene i de basale og sentrale delene av hjernen som bruker dopamin, noradrenalin og serotonin som signalstoffer. Disse signalstoffene har forskjellige stimulerende og hemmende funksjoner i forskjellige banesystemer. (Duvner -06).
Dopamin - Stoffet dopamin fungerer ikke optimalt, sier professor Terje Sagvolden(-05), som har jobbet med ADHD i flere tiår. Hjernen bruker dopaminet til å regulere overføringen av signaler fra én nervecelle til den neste, men i hjernen til et menneske med ADHD virker dopaminet dårligere enn vanlig. - Det er altså en kjemisk uballanse, forklarer Sagvolden(-05), og resultatet blir at en del hjerneceller får problemer med å holde seg passe aktive. Dermed blir cellenes korttidshukommelse dårligere.
Dopamin ADHD-barn er praktisk talt like intelligente som vanlige unger, men siden nervesystemet ikke er så finjustert som vanlig, er signalene som innprenter varige hukommelsesspor svakere. Dermed blir det vanskeligere å se konsekvensene av egne handlinger, og å lære en helt normal adferd. Det er antageligvis dette som steller i stand mest trøbbel for mennesker med ADHD. (Sagvollen-05).
ADHD og forskning fra Brain 'irrelevance filter' found Fungerende "støyfilter" i hjernen= Basal Gagnia. Nå vil forskerne ved Karolinska Institutet utføre lignende undersøkelser også med barn som har fått påvist ADHD. Denne delen av hukommelsen sørger for et mentalt arbeidsrom, og lar oss holde fast ved midlertidig informasjon som er nødvendig for å løse neste oppgave.
Angst og kognitiv kontroll Høy prevalens av angst som komorbid lidelse hos barn med ADHD(25%) I ungdomsalder er det en høy prevalens av depresjon (20-30%). (Aase -08) Mødre til ungdom med ADHD har tre ganger større sannsynlighet for samlivsbrudd enn hos mødre med ungdom uten ADHD (Barkley-1990)
Komorbiditet Depresjon (jenter/kvinner) Angst Psykotisk lidelse Personlighetsforstyrrelse Alkoholproblem (Gutter/menn) Narkotikabruk (Gutter/menn) M.m (ADHD- konferansen -09)
ADHD og Diett. I Amerika har Keto-dietten fått mer og mer fokus. Det er en diett som har gjort veldig mange pasienter med epilepsi friske. Keto-dietten består av å kutte ut alle former for karbohydrater for en viss tid. I dagens samfunn har ADHD og Asperger Syndrom blusset opp som en "folkesykdom. Kanskje det er på tide å se på kostholdet vårt. Vi får i alle fall alt for lite av de essensielle fettsyrene, hvis ikke vi spiser fet fisk fire ganger i uken. Omega 3 fettstyrer er da et alternativ. http://www.abcnyheter.no/node/55645
Hvorfor har alle litt kunnskap om hva ADHD er?
ADHD og ulike medieoppslag Psykiater Kringlen (2004) hevder i media på programmet Først og sist at diagnosesettinger på psykisk syke har tatt av. Nærmiljøet kan i de fleste tilfeller være gode nok hjelpere for individet.
Rita Linn Aftenposten.20.02.06 Pernille Dysthe Journalist i magasinet Henne sto frem etter å ha skrevet en anonym artikkel som hun kalte for Rita Linn. Hvor er skalaen på normal og unormal?: For meg handler den viktigste diskusjonen om hvor på skalaen man skal velge å navngi et sett med symptomer som vi alle har en grad av. Store ressurser: Hvordan brukes resursene til de som har diagnosen ADHD? Inn i gitte former: Skal alle være like? Kakeformer
ADHD og ulike medieoppslag. I Nov. 07 tok Tabloid opp temaet ADHD og bruken av Ritalin. Forfatteren av den nyutgitte boka "ADHD-piller på avveie" mener at barna trenger menneskelig hjelp og ikke å bli kjemisk lobotomert. Det må foreligge et symptombilde som skal utelukke andre årsaker til plagene en sliter med. Blir dette kriteriet tatt hensyn til når en diagnose stilles? Det er mange som ikke tror det.
ADHD og Media. Allmennlege Gunnar Støno m.fl (2007), i Tinn Kommune, vegrer seg for å skrive ut Ritalin til pasienter som blir henvist til ham uten at han får mulighet til å prøve ut om diagnosen er korrekt. Han sier.. andre årsaker til problemet skal være utelukket". Hans pasienter kommer til ham og foreldrene konstaterer at "det er kjørt noen tester og at de har hatt en liten samtale, og så har de fått diagnosen ADHD. Så har de fått beskjed om at de kan prøve medisiner, og at hvis de blir bedre, så er det ADHD".
ADHD + idrett = GULL Beijing-OL vil bli husket for supersvømmeren Michael Phelps' åtte gull. Men ville han blitt tidenes olympier uten ADHD? TIDENES GULLRUSH: Åtte gull i ett og samme OL har gjort Michael Phelps til tidenes største. 400 m medley, 4x100 m fri stafett, 200 m fri, 200 m butterfly, 4x200 m fri stafett, 200 m medley, 100 m butterfly og 4x100 m medley. FOTO: STAFF PHOTOGRAPHER / REUTERS
Medisinert ihjel Rebecca Riley fikk diagnosen ADHD da hun var to år og bipolar lidelse da hun var tre. Fire år gammel døde hun av medisineringḣttp://www.aftenposten.no/
Elsa Wendel Adalbéron Medisinering har ingen positiv effekt, men derimot mange negative virkninger på barna Forskere fra MTA-studien har i mange år trodd at medisinering hjalp barn med diagnosen ADHD. Men oppfølgingsstudien fra 2007 forbløffet forskerne. Det viste seg da at de medisinerte barna ikke hadde noen positiv effekt av medisinene. Tvert imot fant de mange negative virkninger. http://www.wendel.no/adhd%20og%20ritalin.html
Interne og eksterne vitensaktører i møte med atferdsvansker, Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Jussens dominans i møte med eleven: Lundberg (2003/2008) har undersøkt diagnosens styrke(69 saker) og hevder bl.a. at diffuse diagnoser hvor medisinsk utredning ikke kan påvise avvik, vil stå svakere i et rettsoppgjør enn klare påvisninger ved medisinsk utredning. M.a.o. Puppet on a string.
Veien videre i møte med elever som trenger ekstra oppfølging http://www.adhdnorge.no
Andre kontaktgrupper for å få veiledning og råd er:
Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 333 21 Mental Helse Hjelpetelefonen: 810 300 30 Kirkens SOS: 815 333 00 Spørretjenesten www.klara-klok.no, er en nettjeneste der helsepersonell svarer på spørsmål fra ungdom. Det er gratis og man får svar i løpet av noen dager. www.psykisk.no (Sosial- og helsedirektoratet) www.unghelse.no (oversikt over lokale hjelpetilbud til ungdom)
Relevant litteratur Aase, H.(2006). Altered Reinforcement Mechanisms in Children with Attention- Deficit/Hyperactivity Disorder. Oslo. Department of Psycology. Faculty of Social Sciences. UiO. Aasen, P, Nordtug,B, Ertesvåg, S og Leirvik,B. (2002). Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Askland, L og Sataøen, S.O.(2006). Å høyre til. Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal akademisk. Befring, E og Tangen, R. (2002 og 2008). Spesialpedagogikk. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Duvner, T. (2004). AD/HD, impulsivitet, overaktivitet og konsentrasjonsvansker. N.M.DAMM & SØN. Foucault. (1973). Galskapens historie. I opplysningstidens tidsalder. Oslo. Gyldendal Foucault, M. (1977). Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie. Oslo. Gyldendal Haug, P. (1998). Spesialpedagogiske utfordringer. Oslo. Gyldendal Akademisk. Nordahl,T, Sørlie, M-A, Manger, T og Tveit, A. (2007). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen. Fagbokforlaget. Nordin-Hultman,E.(2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo. Pedagogisk Forum. Ogden, T. (1987). Atferdspedagogikk i teori og praksis. Oslo. Universitetsforlaget Overland, T.(2007). Skolen og de utfordrende elevene. Om forebygging og reduksjon av problematferd. Bergen. Fagbokforlaget. Skaalvik, E og Skaalvik, S. (2005). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Oslo. Tano Aschehoug. Solli, K-A. (1993). Elever i konflikt. Samspillsbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo. Universitetsforlaget. Sollenes, T. (2008). Problematferd i et relasjonelt perspektiv. Bergen. Caspar Forlag. Solvang, P. (1999). Skriftspråk, læring og avvik. Rapport 3. SEFOS- senter for samfunnsforskning.