Cindy Sherman- Untitled Horrors Lærerveiledning for DKS Oslo Grunnskolen uke 37 og 38 Forberedelse til besøket på Astrup Fearnley Museet: Cindy Sherman er en av vår tids fremste og mest innflytelsesrike kunstnere. Hun tilhører en generasjon som tok i bruk fotografiet og redefinerte det i en stadig mer visuelt orientert kultur. Med utgangspunkt i fotografiske fremstillinger av kvinneroller skaper hun tilgjengelige bilder som reflekterer sin egen samtid. Denne utstillingen presenterer det groteske i hennes kunst hvor Sherman finner inspirasjon fra eventyr, skrekkfilmer og surrealismens kunst slik sett i Hans Bellmers fotografier av dukker. Forslag til forarbeid og lenker til aktuelle sider: Vedlagt ligger tre linker til intervjuer med kunstneren hvor hun forteller om sentrale aspekter om sin kunst. Før besøket kan man diskutere fotografiet spesifikke egenskaper. Sentrale spørsmål er om fotografiet alltid forteller sannheten, og hva et selvportrett er. Videre kan man drøfte hvorvidt fotografier fra massemedia kan påvirke vår identitetsdannelse. Om Shermans ulike karakterer: http://www.youtube.com/watch?v=tiszc33puc0 Om Shermans forhold til mote: http://www.youtube.com/watch?v=mtatcpcc8b8 Om Shermans bruk av masker og proteser: http://www.youtube.com/watch?v=thvsxpovbie Cindy Sherman Untitled #152
Tidsløp for gjennomføringen: 11:00-11:25 Museet åpner 11:00 så det er mulig å låne undervisningsrommet til å spise lunch. 11:30-12:20 Dialogbasert omvisning i Cindy Sherman utstillingen 12:20-13:30 iscenesatt foto-workshop på undervisningsrommet, presentasjon av elevarbeid Dialogbasert omvisning: Vi diskuterer begrepet identitet, og hvordan man i dagens samfunn ofte dømmer mennesker på det ytre. Shermans kunst understreker hvordan menneskers identiteter blir påvirket av eksisterende bilder fra populærkulturen. Vi går også nærmere inn på de feministiske aspektene ved Cindy Shermans kunst, spesielt slik de utrykkes i serien Untitled Film Stills. Vi utfordrer oppfatningen av fotografiet som sannhetsvitne, og ser på hvordan Shermans kunst viser at fotografiet er en konstruksjon. Workshop: Kunstneren Kristine Dragland utarbeider og leder et kreativt verksted som videreutvikler og fordyper utstillingens tematikk. Elevene får utdelt kostymer, parykker, sminke og rekvisitter for å skape en mennesketype eller en fantasifigur som de iscenesetter gjennom fotografi.
Målsetting: Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med samtidskunst vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. De beskriver at dialog også kan omfatte korte skriveøvelser, samtaler ved kunstverk samt kreative workshop. Vår formidlingsprofil er tilknytning til Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid. Om utstillingen: Cindy Sherman- Untitled Horrors Sherman etablerte seg som kunstner i New York på midten av 1970-tallet i et miljø som var preget av en ny interesse for performance- og konseptkunst. Flere av hennes tidligste arbeider dokumenterer prosessen med å forvandle seg selv fra en karakter til en annen og skape korte narrative forløp eller billedfortellinger. I årene 1977-80 laget hun en serie bilder som skulle legge grunnlaget for et konsistent og dedikert kunstnerskap. Ved hjelp av noen få medhjelpere, kostymer og parykker iscenesatte hun til sammen 70 kvinneportretter som regnes som et av hovedverkene fra den tidlige amerikanske postmodernismen. Filmstillsene har ingen direkte forbilder, men minner om scener fra kjente filmer. Slik ble de symptomatiske for Shermans måte å jobbe på; hun skaper unike bilder med stor grad av
gjenkjennelse og referanser. Helt fra starten har Sherman brukt seg selv som modell, men bildene hennes er ikke selvportretter. Hun lar sin egen identitet gå i oppløsning i arbeidet med å fremstille nye karakterer; den aldrende skuespilleren som ikke har gitt opp drømmen, eller den oversminkede sosietetskvinnen som desperat kjemper mot alderdommen. Figurene er gjenkjennelige og foruroligende. Vi ser oss selv og vår egen tid med en skremmende klarhet i arbeidene hennes. I en tid hvor jaget etter synlighet og oppmerksomhet øker og you-tubeberømmelse har blitt et fenomen, oppleves Shermans fotografier som stadig mer aktuelle. Sherman jobber alltid i serier, et format som gir henne mulighet til å utvikle flere sider ved et konsept. Seriene berører tema som mote og fremstilling av kvinner i media, men en stor del av hennes produksjon er også inspirert av latente, destruktive krefter. I flere serier fra slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet fremstilte hun groteske scenarier som beskriver marerittaktige og ubehagelige situasjoner. I denne perioden var hun sterkt inspirert av surrealismens estetikk, og bruken av dukker, masker og proteser har vært sammenliknet med Hans Bellmers fetisjerte bilder. Enkelte av seriene har tydelig politiske referanser og berører emner som krigens grusomhet (Civil War, 1991) og ytringsfrihet blant kunstnere (Sex, 1992), mens hun i andre arbeider har latt seg inspirere av populærkulturelle fortellingsformer, som eventyret og skrekkfilmen. Cindy Sherman, Untitled Film Stills #43, 1979
Den makabre tematikken som går igjen i flere av Shermans serier er også subtilt til stede i hennes fremstilling av kvinneroller. Shermans mange kvinneportretter tematiserer individets valg stilt overfor samfunnets krav og forventninger, og slik synliggjøres også de mindre fordelaktige sidene ved vår kultur. Hun har utforsket portrettsjangeren i flere serier, blant annet med inspirasjon fra det historiske portrettmaleriet, og på tross av sine ferdigheter som sminkør lar hun ofte forvandlingsprosessen være synlig og nærmest påtrengende. Fotografiets fremheving av overflate, sminke og fasade bidrar til å understreke urovekkende undertoner. Vi kan også tenke på de skremmende og hysteriske motebildene, som like mye fremmer en refleksjon rundt avvik og destruksjon, som en politisk diskusjon om objektivering av kvinnen. Aktualiteten i Shermans arbeider har helt fra starten plassert henne midt i krysningspunktet mellom flere teoretiske diskurser, som feminisme, postmodernisme og poststrukturalisme. Den omfattende teoretiseringen av hennes arbeider ser ikke ut til å ha påvirket kunstnerens pågående prosjekt. I løpet av en karriere på over tretti år har Sherman laget bilder som berører sentrale tema ved vår selvforståelse. Inspirasjonen kommer fra den uendelige billedstrømmen som vi alle utsettes for til daglig, og fotografiene har vært beskrevet som utfordrende, provoserende og veltalende undersøkelser av samtidig identitet. I en tid hvor mulighetene for offentlig berømmelse har økt i takt med tilgangen på ny teknologi, snakker Shermans karakterer til oss med stadig fornyet aktualitet. Evaluering etter besøket Vi minner om at lærerne også husker å evaluere besøket på Dks-sidene på Fronter. For spørsmål kontakt Ida Sannes Hansen: i.sannes@fearnleys.no Tlf 22 93 60 47