Damien Hirst-vitenskap som kunst!

Transkript

1 Damien Hirst-vitenskap som kunst! Astrup Fearnley Museet Målgruppe: trinn Høsten 2015 åpner Astrup Fearnley Museet en separatutstilling med den verdensberømte kunstneren Damien Hirst! I tillegg til Astrup Fearnley Museets omfattende samling av Hirst vil elevene se innlånte verk fra kunstnernes nyere produksjoner som vil gi et innblikk i en av vår samtids mest sentrale kunsterskap. Damien Hirsts berører flere elementære kunstneriske problemstillinger som grensen mellom vitenskap og kunst, kristendommens påvirkning på vår kulturhistorie samt grensen mellom livet og døden. Gjennom en dialogbasert omvisning og et kreativt verksted vil elevene både utfordre sin oppfattelse av hva som kan kalles kunst, samt reflektere om vitenskapen og den farmasøytiske industriens påvirkning på mennesket i dag. Damien Hirst har siden 1990-tallet vært regnet som den fremste av de unge opprørerne mot en konservativ, småborgerlig britisk kunst. Han ble snart berømt og beryktet for kunstverk som både elegant og direkte presenterte nye måter å behandle tema som død og forgjengelighet, kunstnerisk skapelse og livet i det moderne forbrukersamfunnet.

2 Hirsts kunst kan beskrives som en videreutvikling av readymaden, siden han ofte tar utgangspunkt i eksisterende objekter og presenterer disse på nye og uventede måter. Det er lett å trekke paralleller både til popkunstens hverdagsikonografi og Marcel Duchamps plassering av hverdagslige gjenstander i kunstrommet. For det er jo nettopp det Damien Hirst gjør, han projiserer kjente bilder på nye og uventede måter. Som sommerfuglene som er festet til maleriet I feel love eller den todelte kua og kalven som er plassert i en glassmonter fylt med formalin slik sett i verket Mother and Child (Divided). Kunstneren Kristine Dragland utvikler og leder et påfølgende workshop hvor elevene får utrykke kreativt hva de har erfart og sett i omvisningen med fokus på grensen mellom vitenskap og kunst! Verkstedet vil ta form som et kreativt laboratorium hvor elevene utforsker ulike oppgaver hvor vitenskap og estetikk er i en dialog. Formål Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med de ulike kunstverkene vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Et kreativt verksted vil forlenge denne dialogen hvor elevene får utrykket seg kreativt, inspirert av kunstverk de har sett. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. De beskriver at dialog også kan omfatte korte skriveøvelser, samtaler ved kunstverk samt kreative workshop som kan engasjere flere av elevene enn ordinære undervisningssituasjoner. Vår formidlingsprofil er tilknytning til Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid.

3 Kompetansemål i forhold til målgruppen: I forhold til DKS prioriterte retningslinjer for 2015/2016 har vi lagt vekt på følgende punkter: Nasjonale prioriteringer 1. Kulturelt mangfold; øke elevenes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold 2. Kultur, inkludering og deltaking; legge til rette for at alle får tilgang til å delta Oslos prioriteringer 2015/16: 2. Produksjoner som utfordrer elevenes kreativitet og nysgjerrighet, gjennom elev- og lærermedvirkning 3. Produksjoner som benytter varierte formidlingsformer og læringsarenaer Forslag til forarbeid: Lenker til aktuelle sider: Det anbefales å sette av en liten stund på forhånd til å introdusere begrepet samtidskunst og readymade hvor elevene deler sine betraktninger om begrepene. Utrykket samtidskunst benyttes om kunst fra 1945 til i dag, og viser kunstnere som ofte har et eksperimentelt utrykk. Vedlagt ligger en link som forklarer postmodernisme med eksempler fra billedkunst fra Nasjonal digital læringsarena ndla.no: Begrepet readymade innføres i omvisningen, men kan gjerne diskuteres i forkant. Begrepet readymade relateres ofte til den franske avantgardekunstneren Marcel Duchamp ( ) og hans radikale eksperimentering rundt forholdet mellom kunst og livet. Mest kjent er hans kunstverk Fountain (1917) hvor han snudde opp ned på et pissoar som ble signert og gitt en tittel. Slik ble en hverdagsgjenstand gitt en kunstnerisk verdi basert på en idé, mens håndverket ble gitt minimal betydning. Dette danner grunnlaget for konseptkunstens fremvekst, og bruken av hverdagsgjenstander i kunsten er meget utbredt i samtidskunstfeltet i dag. Se en video om Duchamps readymade: Her er også en dokumentar om Damien Hirst fra en tidligere utstilling på MQA i Doha som tar for seg sentrale aspekter om hans kunst:

4 Tidsløp: 11:00-13:00 Det er mulighet å møte kl å spise lunch på museets formidlingsrom først :50: Oppmøte ved hovedinngangen. Dialogbasert omvisning i Damien Hirst separatutstilling med fokus på tematikken vitenskap og kunst : Kreativt laboratorium ledet og utviklet av kunstneren Kristine Dragland. Oppsummering. Mer om Damien Hirst f. 1965, Bristol, England, UK. Damien Hirst er en av kunstnere som har en spesiell posisjon i Astrup Fearnley Samlingen. Han ble født i Bristol, studerte ved Goldsmith s College i London, og var en nøkkelperson i Young British Art-fenomenet på slutten av 1980-tallet. Som en kommende og betydningsfull kunstner på den britiske kunstscenen fikk han sin første internasjonale anerkjennelse på Veneziabiennalen i Da han vant Turner-prisen i 1995, ble hans talent vidt anerkjent, og navnet for alvor kjent i kunstverdenen. I dag har han fått status som superstjerne i samtidskunsten. I årene fikk Damien Hirst sin kunstutdannelse ved Goldsmiths College, London, hvor det ikke var separate faglige linjer, og hvor svært mange av tallets viktige britiske kunstnere er utdannet organiserte Hirst utstillingen Freeze i et fraflyttet lagerlokale i Dockland, London, hvor han stilte ut sammen med 17 med-studenter (bl. a. Gary Hume, Sarah Lucas, Fiona Rae). Utstillingen var med på å lansere generasjonen YBA (Young British Artists), også kalt. The Brit Pack. Hirst er blitt regnet som den fremste av de unge opprørerne mot en konservativ, småborgerlig britisk kunst, og han ble snart berømt og beryktet for kunstverk som både elegant og brutalt presenterte nye måter å behandle temaer som død og forgjengelighet, kunstnerisk skapelse, livet i det moderne forbrukssamfunnet. Han ble en sentral skikkelse i alle slags media, omgitt av kontroverser og spekulasjoner og samtidig ble hans kunst opplevet som både tankevekkende, personlig og gripende. Hirst arbeider parallelt med skulptur, installasjon og maleri. De to førstnevnte innebærer en tydelig manipulering av readymade-materialer, for eksempel objekter eller dyr, som blir fremstilt i omarbeidede tilstander. Han er blant annet kjent for verk med halverte sauer eller kyr i formalinfylte glasskap, slik sett i Astrup Fearnley Museets Mother and Child (Divided) som viser en todelt ku og en kalv.

5 I den senere tid har han videreutviklet sine medisinskap, som i likhet med de oppdelte dyrene kjennetegnes av et kaldt, klinisk utseende. Selv om de er mer dekorative, er også maleriene basert på en mekanisk tilnærming: "spinn-maleriene" involverer bruk av maling på roterende runde lerreter, mens "spot-maleriene" er et produkt av systematisk anvendte prikker i vanlige rutenett, og "sommerfugl-maleriene" presenterer sirlig ordnede insekter på malte flater, ofte i svært strukturerte og forseggjorte mønstre. Damien Hirst, Eulogy, Hirst er en meget dyktig kommunikator, og det sterkeste virkemidlet han benytter er motsetninger og paradokser. Vi finner både lekenhet og blodig alvor, skjønnhet og heslighet i ett og same verk. Hans arbeider er emosjonelle og samtidig rasjonelle og kjølig kliniske, og de kretser mer enn ofte omkring de store eksistensielle spørsmålene knyttet til kjærlighet, livet og døden. Hirst betrakter seg selv som en romantiker en som evner å se skjønnheten og storheten i det traurige og dagligdagse. Men Hirst er også en kyniker en som bruker kunsten til å konfrontere våre holdninger om religion, vitenskap og forbrukerkulturen i vårt moderne samfunn. I vår kultur er døden et ikke-tema, og begjæret etter udødelighet har gjort legevitenskapen og legemiddelindustrien til vår tids religion.

6 Damien Hirst, Mother and Child Divided, 1993 Damien Hirst ble for alvor kjent i den internasjonale kunstverden da dette verket ble presentert på Veneziabiennalen i Verket er en radikal revurdering av et klassisk motiv fra kunsthistorien. Hirst referer til Marcel Duchamps ideer om en sidestilling av kunst- og hverdagsobjektet, men han gjør dette på en måte som bringer inn helt nye og overraskende elementer. Hirsts originalitet ligger først og fremst i den vågale bruken av de døde dyrene på en måte som både problematiserer vårt forhold til liv og død og samtidig vekker en rekke ulike assosiasjoner. Mor og barntematikken har vært behandlet av kunstnere i århundrer. Utgangspunktet for motivet har vært relatert til den kristne ikonografien, og fremstillingene har som regel antatt menneskelige proporsjoner. I denne installasjonen har Hirst overført motivet til dyreriket og slik satt det inn i en ny og større sammenheng. Kua og kalven er begge delt over på midten og plassert i til sammen fire tanker. Det er gjort for at man skal kunne gå mellom de ulike kroppsdelene og studere innsiden av dyrene omtrent på samme måte som man vil kunne gjøre i et naturhistorisk museum. Det har vært avgjørende for naturvitenskapen å dissekere døde dyr, og det er sosialt akseptert å forholde seg til innvoller i et vitenskapelig perspektiv. Men det distanserte naturvitenskapelige blikket blir forstyrret av den myke pelsen, øynene og tungen som stikker ut av kalvens munn. Mange opplever nettopp dette møtet mellom det døde og det livaktige dyret som problematisk, og verket aktualiserer dermed en rekke spørsmål knyttet til forholdet mellom natur og vitenskap, mennesker og dyr.

7 Damien Hirst, The Martyrdom of Saint Peter, 2003 Gjennom hele sin karriere har Damien Hirst utforsket glasskabinettet i ulike sammenhenger. Han har arbeidet med referanser til legevitenskapen både på et vitenskapelig og mytologisk plan, og stilt ut alt fra pilleesker til fisker og diamanter i glassbeholdere. Dette verket er en del av en større serie med bibelhistoriske referanser som kobler den kliniske medisinske estetikken til historien om Jesu disipler. Disse berømte mennene som var Jesu venner og meningsfeller har også tidligere dannet utgangspunkt for et verk av Damien Hirst. Serien The Last Supper fra 1999, består av 13 silketrykk med bilder av tilsynelatende vanlige medisinesker, men har samtidig klare referanser til kunsthistoriske fremstillinger av Jesu siste måltid med de tolv disiplene. I 2003 lagde Hirst en ny imponerende serie med glasskap som tar utgangspunkt i den samme historien. Helt siden middelalderen har disse berømte mennene vært fremstilt med bestemte attributter, slik at de skal være lette å kjenne igjen. Kirkekunsten ble opprinnelig utviklet for å kommunisere evangeliet til en kirkelyd som ikke kunne lese, og som derfor måtte forholde seg til visuelle symboler. Av den grunn vet de fleste i dag at apostelen Peter for eksempel ofte blir fremstilt med et opp-ned kors, mens Andreas blir fremstilt med et såkalt Andreas-kors, et skråstilt kors. The Martyrdom of Saint Peter er på en måte en videreføring av denne tradisjonen for fremstilling av Jesu apostler. Men verket spiller også på Hirsts tidligere arbeider med medisinkabinett. Glassflaskene og reagensrørene inne i skapet minner mest av alt om remedier fra et forskningslaboratorium. De kliniske flaskene, som selvsagt er plassert opp-ned, står i skarp kontrast til blodet som renner fra de strategisk plasserte hullene i glasset. Blodet bryter med den plettfrie atmosfæren og innfører på en virkningsfull måte det menneskelige aspektet i historien om St. Peter. Kontakt: omvisning@fearnleys.no, Formidlingskoordinator Ida Sannes Hansen, i.sannes@fearnleys.no, tlf: VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Adresse: Strandpromenaden 2, Tjuvholmen Webside: