Kunstagenter i Astrup Fearnley Samlingen

Transkript

1 Kunstagenter i Astrup Fearnley Samlingen Målgruppe: 5-7. trinn. «Kunstagenter i Astrup Fearnley Samlingen» er et unikt formidlingsprosjekt hvor elever fra 5-7. trinn skal benytte en mobilapplikasjon for å bli kjent med Astrup Fearnley Samlingen. Som kunstagenter får elevene et oppdrag av museet hvor man skal lete etter kunstverk i samlingen som de skal fordype seg i. Man ser kun en liten detalj av et verk i samlingen som man skal lete etter. Elevene deles opp i grupper på tre og tre hvor de får i oppdrag å lete etter ett bestemt kunstverk som de skal lære mer om. Kunstagenter er laget med tanke på deltagelse og engasjement, hvor barna får spørsmål og oppgaver som de kan samarbeide om. Elevene bruker ipoder fra museet, og en guide organiserer gruppen samt er tilgjengelig for spørsmål underveis. Mobilapplikasjonen Kunstporten er et resultat av et unikt samarbeid mellom Lillehammer Kunstmuseum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Munch-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Drammens Museum og Astrup Fearnley Museet. Appens mål er å tilby kunstformidling som skaper aktivitet, deltagelser og refleksjon om kunst. Appen inviterer dermed barna til å delta med sine egne refleksjoner og bryter med kunstmuseers tradisjonelle lineære og autoritære formidlingsformer. Les mer på

2 Kunstverkene vi skal bli bedre kjent mer er både sentrale i samlingen og barnevennlige. Kunstagentene blir blant annet kjent med ikoniske verk som Michael Jackson and Bubbles av Jeff Koons, Mother and Child (Divided) av Damien Hirst og The High Priestess/Zweistromland av Anselm Kiefer. Astrup Fearnley Samlingen er en av Norges viktigste og mest omfattende private samlinger av samtidskunst. Samlingen dateres tilbake til 1960-tallet, og er i stadig utvikling og vekst. Den omfatter verk av internasjonale og norske samtidskunstnere, og fokuserer på individuelle kunstverk og kunstnere. Astrup Fearnley samlingen er ikke bygget opp som en kunsthistorisk samling. Det vil si at den ikke fokuserer på bestemte retninger eller kunstuttrykk. Samlingen består derimot av enkeltkunstnere som har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Kreativt verksted Kunstneren Kristine Dragland utvikler og leder et påfølgende workshop hvor elevene får utrykke kreativt hva de har erfart og sett som kunstagenter. Formål Å utforske internasjonal samtidskunst på et høyt kunstnerisk nivå via digital formidling med fokus på deltagelse og interaksjon. Ved å bruke nye digitale plattformer som elevene selv benytter, ønsker vi å formidle samtidskunst på nye måter. Kunstportens formål er å skape engasjement, deltagelse og samtaler mellom dets brukere. Ved å oppfordre til samtaler mellom elevene vil man bryte med museets autoritære stemme og åpne for barnas inntrykk og opplevelser. Elevene lære også mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. De beskriver at dialog også kan omfatte korte skriveøvelser, samtaler ved kunstverk samt kreative workshop som engasjerer flere av elevene enn ordinære undervisningssituasjoner. Vår formidlingsprofil er tilknytning til Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte:

3 Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid. I forhold til DKS prioriterte retningslinjer for 2013/2014 har vi lagt vekt på følgende punkter: Nasjonale prioriteringer 2. Kultur, inkludering og deltaking (legge til rette for at alle får tilgang til å delta) Oslos prioriteringer 2014/15: 4. Produksjoner som utfordrer elevenes kreativitet og nysgjerrighet, gjennom elevmedvirkning, og gjennom varierte formidlingsformer og læringsarenaer (Det nasjonale mål 3 handler om at skolene tar i bruk og utnytter DKS i skolens læringsarbeid på en bevisst måte. Vi ønsker produksjoner som skaper nysgjerrighet kreativitet hos elevene, og som gir skolene økt kompetanse på hvordan kunstog kulturopplevelser og andre læringsformer/arenaer, bidrar til utviklingen av det hele mennesket, jfr. læreplanverket) Forslag til forarbeid: Lenker til aktuelle sider: Læreren introduserer begrepet samtidskunst og elevene deler sine betraktninger om begrepene. Utrykket samtidskunst benyttes om kunst fra 1945 til i dag, og viser kunstnere som ofte har et eksperimentelt utrykk. Vedlagt ligger en link som forklarer postmodernisme med eksempler fra billedkunst fra Nasjonal digital læringsarena ndla.no: Videre kan man diskutere hva en app er for noe, og om hvilken spill og apper elevene kjenner til fra før av. Tror dere at man opplever kunst på en annen måter gjennom en app? Barna ser også videoen har du lyst til å bli en kunstagent, som introduserer deres oppdrag som kunstagenter.

4 Tidsløp for gruppen: : : Oppmøte ved skoleinngang. Kort introduksjon om museet og bygningen av Renzo Piano. Elevene får utdelt ipoder og blir organisert av guiden slik at de begynner på hvert sitt kunstverk : Elevene spres utover utstillingsrommene hvor de utfører ulike oppgaver som introduseres av appen. Det er blant annet åpne spørsmål som oppfordrer til undring og diskusjoner, morsom informasjon om kunstverket og kreative oppgaver hvor man tegner eller fotograferer : Kreativt skulpturworkshop ledet og utviklet av kunstneren Kristine Dragland. Oppsummering.

5 Kort om utvalgte skulpturer i samlingen: Damien Hirst, Mother and Child (Divided), 1993 Damien Hirst ble for alvor kjent i den internasjonale kunstverden da dette verket ble presentert på Venezia-biennalen i Verket er en radikal revurdering av et klassisk motiv fra kunsthistorien. Hirst referer til Marcel Duchamps idéer om en sidestilling av kunst- og hverdagsobjektet, men han gjør dette på en måte som bringer inn helt nye og overraskende elementer. Hirsts originalitet ligger først og fremst i den vågale bruken av de døde dyrene på en måte som både problematiserer vårt forhold til liv og død og samtidig vekker en rekke ulike assosiasjoner. Mor og barn-tematikken har vært behandlet av kunstnere i århundrer. Utgangspunktet for motivet har vært relatert til den kristne ikonografien, og fremstillingene har som regel antatt menneskelige proporsjoner. I denne installasjonen har Hirst overført motivet til dyreriket og slik satt det inn i en ny og større sammenheng. Kua og kalven er begge delt over på midten og plassert i til sammen fire tanker. Det er gjort for at man skal kunne gå mellom de ulike kroppsdelene og studere innsiden av dyrene omtrent på samme måte som man vil kunne gjøre i et naturhistorisk museum. Det har vært avgjørende for naturvitenskapen å dissekere døde dyr, og det er sosialt akseptert å forholde seg til innvoller i et vitenskapelig perspektiv. Men det distanserte naturvitenskapelige blikket blir forstyrret av den myke pelsen, øynene og tungen som stikker ut av kalvens munn. Mange opplever nettopp dette møtet mellom det døde og det livaktige dyret som problematisk, og verket aktualiserer dermed en rekke spørsmål knyttet til forholdet mellom natur og vitenskap, mennesker og dyr. Charles Ray, Aluminum Girl, 2003 I Charles Rays kunst er kroppen det sentrale omdreiningspunktet. Helt fra de tidlige arbeidene som Plank-Piece og Bench, har han vært opptatt av spørsmål som balanse og kroppslig tilstedeværelse. Aluminum Girl er en avstøpning av hans tidligere kjæreste, kunstneren Jennifer Pastor. Men den hvite skulpturen er langt mer enn et portrett. Trekkene hennes er lett stilisert på en måte som kan minne om stereotype mannekenger. Ray har

6 i flere tidligere arbeider bearbeidet mannekenger, både med og uten klær. Verket Male Mannequin er også inkludert i denne utstillingen. Som tittelen antyder er dette verket basert på en mannlig utstillingsdukke. Dukken fremstår som en readymade, bortsett fra at Ray har påført den en avstøpning av sine egne genitalier. Figuren fremstår dermed som en krysning mellom det ekstremt idealiserte og det ekstremt personlige, og kan leses som en kommentar til vår tids stiliserte skjønnhetsideal. Mannekengen som en moderne idealversjon av kroppen er et viktig kommersielt våpen, samtidig som den har forbindelser til en årtusenlang interesse for å lage realistiske fremstillinger av menneskekroppen. Den hvite Aluminum Girl har enkelte fellestrekk med den klassiske utstillingsdukken. Hun oppleves som en stilisert fremtoning med en lett kontrapost-positur som minner om tidlige greske skulpturer. Kvinnefiguren er plassert rett på gulvet uten den tradisjonelle basen. Den hvite fargen minner om de klassiske skulpturene i hvit marmor, men Ray har valgt å fremheve det faktum at han har jobbet med aluminium, et materiale som kjennetegnes ved sin letthet og styrke. Aluminium Girl er et fullkomment estetisk objekt som både fungerer som en kommentar til en årtusenlang vestlig skulpturtradisjon og samtidig fremstår som en tom idealisert representasjon av en reell person. Anselm Kiefer, The High Priestess/Zweistromland, Skulpturer i bokformat er en viktig del av den tyske kunstneren Anselm Kiefers kunstnerskap. Mot slutten av 1980-tallet begynte han å samle blybøker i store hyller, som i et bibliotek, som i prinsippet kan utfylles og videreføres i det uendelige. Verket Zweistromland/The High Priestess. består av to enorme hyller av stål og nærmere 200 bøker av bly, adskilt av en fire meter høy glassplate. Et «Spindelvev» av kobbertråder vikler seg over verket. Hver bok er unik og veier mellom 200 og 300 kilo. På hver ytterkant av bokhyllen er det plassert et reagensrør med vann. Med Kiefers snirklete håndskrift er de to hyllene navngitt som henholdsvis Euphrat og Tigris, elver i det nåværende Irak. Tittelen Zweistromland kan oversettes til «landet mellom de to flodene» og viser til Mesopotamia et av sivilisasjonens første arnesteder. Her ble noen av de første bøkene i vestlig sivilisasjon produsert av leire, og den bibelske fortellingen om Babels tårn er lagt til dette området. Den andre tittelen, The High Priestess, eller yppersteprestinnen, er på sin side en betegnelse fra tarot. Tarotkortet «Yppersteprestinnen» viser en sittende kvinneskikkelse som holder en bok. Hun representerer en skjult og mystisk kunnskap som ikke er målbar, men intuitiv.

7 De askegrå bøkene virker å ha blitt utsatt for vær og vind og kjemiske prosesser. Omtrent halvparten av dem inneholder manipulerte fotografier i sort/hvitt, som viser utsnitt av jordens overflate og spor etter menneskelig aktivitet. I tillegg bærer mange av bøkene symbolsk ladet materie i seg, som leire, sand, erter og hår. Brent leire er skapt av livets bestanddeler jord, luft, ild og vann og kan knyttes til alkymiens mål om å transformere simpel materie til gull. Erter kan i teorien spire, og gi et symbolsk håp om vekst i fremtiden. Håret gir kroppslige assosiasjoner, og sett i lys av Kiefers interesse for traumene i tysk kollektiv bevissthet i etterkrigstiden, kan det sorte håret også peke mot jødenes skjebne i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Bøker er teknologi for å bevare kunnskap, og de lover å huske for oss. Kiefers bøker er blybeholdere som på samme tid bevarer og skjuler det de måtte ha av informasjon. Blyet, som er et giftig og mykt metall, er for eksempel sterkt nok til å beskytte innholdet i bøkene fra radioaktiv stråling, men gjør også bøkene for tunge til å ta ut av bokhyllen. Det visuelle inntrykket er fremfor alt forvitring og forgjengelighet. Zweistromland/The High Priestess viser til fenomener som bare delvis lar seg uttrykke i ord, til historiens sus og til saker av obskur og psykologisk natur. Det hemmelighetsfulle ved denne bokhyllen som er full av alle mulige ting, gir deg som betrakter rom til å assosiere intuitivt basert på din egen historie, kunnskap og referanser. Jeff Koons, Michael Jackson and Bubbles, 1988 I 1988 lagde Jeff Koons serien Banality, som består av store, fargerike gjenstander laget av porselen og tre. Denne serien var et viktig steg videre for Koons, som søkte et kunstnerisk språk som skulle kommunisere så bredt som mulig. For første gang gikk han bort fra den rene overføringsmetoden, eller appropriasjonen av eksisterende objekter. Ved hjelp av profesjonelle håndverkere skapte han i stedet skulpturer inspirert av forskjellige stilistiske og dekorative forbilder hentet fra populærkulturen. Koons har studert massekulturens ikonografi og materialbruk, og er fascinert av hvordan elementer fra barokk og rokokko har blitt til gjenstand for borgerlig smak. Forgylt porselen, som lenge var forbeholdt de kongelige og aristokratiet, er i dag totalt demokratisert og benyttet til billig nips og masseproduserte pyntegjenstander. Skulpturen Michael Jackson and Bubbles fremstiller derfor den berømte popstjernen som en gigantisk barokk nipsfigur i hvitt og forgylt porselen. Jeff Koons ønsket å fremstille den eksentriske sangeren som et slags moderne ikon. Og han ville gjerne gjøre det på en måte som oppvurderte den amerikanske middelklassens estetiske smak. Forgylt porselen blir ikke lenger regnet som god smak, selv om dette lenge var noe som bare de kongelige og aristokratiet hadde råd til. I dag er slike objekter masseprodusert og har mistet sin

8 opphøyde status. Ved å presentere popstjernen Michael Jackson som en enorm nipsfigur brøt Koons med smakskonvensjoner og tvang frem en debatt om kunstbegrepet. Jeff Koons har uttalt at han tror The Beatles ville laget Michael Jackson and Bubbles dersom de hadde vært skulptører. Og samtidig legger han til at ingen noensinne har anklaget The Beatles musikk for ikke å være på et høyt nivå selv om den appellerer til et bredt publikum. Det er det samme han ønsker å oppnå med sine skulpturer. Les mer om flere av kunstnerne på museets nettside, Her vil dere også finne lydfiler som forklarer flere av verkene i utstillingen. Kontakt: Formidlingskoordinator Ida Sannes Hansen, i.sannes@fearnleys.no, tlf: VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Adresse: Strandpromenaden 2, Tjuvholmen Webside: