Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

Like dokumenter
Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Workshop Over the hills to the goals of learning

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Diagnostiske oppgaver

Du betyr en forskjell!

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Hva måler nasjonal prøve i regning?

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Matematisk kompetanse en aktivitet

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Telle med 0,3 fra 0,3

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Ormestad skole PERIODE 5: UKE PERIODE 6: UKE 2-4

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Matematisk førstehjelp

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Divisjon med desimaltall

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Diagnostisk undervisning

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Lokal læreplan 4.trinn

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Mal for vurderingsbidrag

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Dagens tall i mange varianter

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Hvordan lærer hjernen

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Eksempel på grubliser

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Brann i matteboken. Renate Jensen, Stella Munch. Matematikk med utgangspunkt i elevenes interesser et samarbeid mellom VilVite og fotballklubben

Årsplan matematikk 3. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

De fire regningsartene

Utforskende matematikkundervisning

Årsplan i 7. klasse matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Click to edit Master title style

Den gode matematikkundervisning

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

FORELDREMØTE 8.februar 2017

MATEMATIKK. September

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Data og statistikk 35

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Utforskende matematikkundervisning

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Intensiv opplæring i matematikk

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Program for 1.februar 2019

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Transkript:

DiVeLOpp DEL 2 Vi har snakket om ulike er og dere har identifisert er i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår. Målet er at dere vil være in stand til å lage utfordrende oppgaver slik at elevene utvikler matematisk tenkning, at de opplever at matematikk er gøy, at alle kan være med i (samme) aktivitenene. Du får en oppgave etterpå. ble beskrevet som et substantiv. Nå snakker vi om læringsaktiviter. Så de blir beskrevet som verber. Igjen ser vi fire nivåer, denne gangen av læringsaktiviteter. Remember - Å huske, reprodusere, resitere, gjentar, pugging. Use Å bruke: bruk av formler, prosedyrer, algoritmer og sjekklister, repetere. Å bruke i i like situasjoner, gjør oppgaver etter et eksempel, gjør øvelser. Apply - Anvende i nye situasjoner, og i kombinasjoner, problemløsninger, bruk av ulike representasjoner, sammenligne, kategorisere. Anvende er i kombinasjon med en annen /ferdighet. Å velge en strategi, velge et regneart som passer oppgaven, fleksibel bruk av matematikk uten at løsningstrategien/algoritmen er gitt. Du anvender matematikk når du planlegger en ferie, når du navigerer på havn, når du vurderer om du ha nok penger for å kjøpe varerne su vil ha. Selv om verben å bruke og verben å anvende betyr omtrent de samme på norsk, ser du at apply/å anvende er noe annet en å bruke/use. 1/8

Integrate - Integrere, skape noe nytt, forklare, generalisere, evaluere, velge, kritisk tenkning, argumentere, kreativitet, diskusjon, kategorisere, vurdere. Intergrere er ofte i situasjoner som er tverrfaglig/flerfaglig, utenfor matematikktimene, eller utenfor skolen. For å oppnå retention trenger elevene å ha jobbet på tre nivåer av læringsaktiviteter. Å huske, bruke, anvende. For å oppnå transfer, dybde læring /forståelse krever elevene erfaring med alle fire nivåer av læring og mestring. Det betyr at elevene trenger situasjoner hvor de kan integrere er. Allerede i barneskolen. Når vi snakker om læringsaktiviteter (i stedenfor er) er konteksten viktig. Konteksten bestemmer på hvilket nivå elevene jobber. Det handler om alt fra hva elevene har gort i matematikktimene før og hva du har undervist elevene, hvordan du har undervist, når og hvordan du presenterer en aktivitet/oppgave, om aktiviteten er innenfor matematikktimen eller ikke, hva slags veiledning du gir, hvor mye stillås du legger inn (eller ikke). Et eksempel av en kontekst: Hvilken trinn er elevene inn? 4. trinn Hva har elevene lært før? o Gangetabellen 1.. 10. Hvordan har de praktisert er og ferdigheter? o Resitering av gangetabellen o Multiplikasjon som gjentatt addisjon o Representasjon av multiplikasjon med en rektangel/rutenett o... Hvor mye informasjon og hjelp får elevene av læreren?... Vi kan fylle ut alle celler i skjemaet. Men jeg vil gi bare noen eksempler for for å vise hvordan konteksten påvirker nivået av læringsaktiviteter. 2/8

Læringsaktiviteter Prosedyre Fakta REPRODUKSJON Alt som er fakta og prosedyre og hvor elevene bør huske og bruke hva de har lært før er reproduksjon. Det trengs ikke forståelse. Med hensyn til konteksten handler det i de to oppgavene nedenfor om læringsaktiviteter husk og bruk. 35 7 2 55 310 Tegn et rutenett for oppgavene Det er litt uvanlig å bruke huske i sammenheng med, eller integrere i sammenheng med fakta med det er ikke umulig. Tar for eksempel overslag før man beregner noe. Overslag er en higher-order : man bør vite når man kan bruke overslag, når man må bruke overslag, og når man får ikke lov å bruke overslag. Samtidig bør man vite hvordan man må interpretere resutatet av overslag. Derfor er å gjøre overslag en higher-order. Elevene kan huske at de bør bruke overslag. Hvis man ser på gangetabellene og utforsker mønstre, da jobber vi med fakta (gangetanbellen) men smatidig bruker vi læringsaktiviteten integrere. Se mønstre, forklare hva du ser, og hvorfor det er et mønster, symmetri osv betyr at man integrerer ulike er of ferdigheter. Oppgaven nedenfor gir noen spørsmål og dermed blir spørsmålet allerede mindre utfordrende og lettere enn når du spør "Let etter mønstre i gangetabellkvadraten". 3/8

Ser på symmetri. Ser på gangetabell av 2 (partall). Ser på gangetabell av 5 og 10. Ser på tall i gangetabellen av 9. Læringsaktiviteter overslag Prosedyre Fakta utforsk mønstre i gangetabellene Oppgaven 57 35 kan være å huske og fakta for en elev. For en annen elev kan det være fakta hun bruker. Samme oppgaven kan være bruk av prosedyre når elevene anvender for eksempel gjentått addisjon. Hvis du som lærer spør om ulike strategier for å komme til svaret på 5 ganger 7, da kan det bli bruk av bregrepsmessig. Hvis elevene får en ny oppgave som de har ikke gjort før som 12 7, og elevene kommer med sine egne strategier for eks. 10 ganger 7 plus 2 ganger 7. Eller (10 7) 7 7. Da ser vi at elevene anvender prosedyre og begrepsmessig. Det betyr at læringsaktiviteten kan flytte oppover avhengig av konteksten. 4/8

Læringsaktiviteter ulike strategier for å beregne 5. 7 Prosedyre 5. 7=7+7+7+7+7 Fakta 5. 7=35 Gangetabell av 7 Ved introduksjon av et rutenett som representasjon av multipliokasjon er det ofte bruk av begrepsmessig. Når elevene har gjort det flere ganger, og de blir spurt om å tegne et rutenett med hver oppgave, da blir det bruk av en slags prosedyre eller strategi. Hvis i framtiden elevene velger et rutenettet som en representasjon og strategi av og til, når det hjelper dem i en oppgave uten at de blir spurt om å bruke rutenettet, da er det anvendelse av en strategi. 5/8

Læringsaktiviteter Rutenett som representasjon av multiplikasjon Prosedyre Fakta Når vi snakker om å anvende betyr det at læreren ikke nevner at elevene bør bruke visse prosedyrer, regnearter (multiplikasjon/divisjon), eller fakta. Problemstillingen kommer helst i en autentisk kontekst. For eksempel oppgaven: Hvor mange epler kan du kjøpe for 200 kroner? Elevene velger hvilke strategi og regnearter de vil anvende. Men hvis du som lærer sier at elevene bør bruke multiplikasjon (eller divisjon), da blir læringsaktiviteten bruk istedenfor anvendelse. Hvis det kommer flere slike oppgaver etter hverandre, da blir det en slags prosedyre elevene gjentar. Hvis du som lærer oppfordrer elevene til å komme med flere ulike løsningsstrategier og presentere disse, da blir det anvendelse av higher-order er. Vi ser igjen at konteksten bestemmer hvilken læringsaktivitet foregår. 6/8

Læringsaktiviteter Prosedyre Fakta Når vi vil at elevene integrere ene sine bør problemstillinger og oppgaver kommer helst i andre fag eller fra dagliglivet. Vi ser på en oppgave: Elevene skal se en film i kinoen. Passer elevene fra 6., 7. og 8. trinn i kinosalen? 7/8

I utgangspunkt trenger oppgaven higher-order er og læringsaktivitet integrere. Men hvis du som lærer gir stillås og forteller hvilke informasjon elevene må samle og beregne, og for eks. at de må tegne kinosalen skjematisk, da blir læringsaktiviteten anvendelse eller bruk. Læringsaktiviteter Utfør og planlag projektet om kinobesøk Prosedyre Fakta Du vil se at oppgavene i lærebøkene ligger ofte på de laveste to ernivåer og læringsaktiviteter: hukommelse og bruk av fakta og av prosedyrer. Vi vil vise deg hvordan du kan å endre og lage oppgaver slik at de krever høyere snivåer og endre undervisningen din slik at flere læringsaktiviteter blir brukt. Du som lærer har en nøkkelrolle har. Læringsaktiviteter Prosedyre Fakta 8/8