Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger



Like dokumenter
God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Laksebein som ingrediens i fôr til torsk

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Bærekraftige fôrressurser

Funkisfisk for folk flest

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Ørret og laks ikke ett fett?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Separasjon og tørking av lakseblod

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Fôr og ernæring hos ørret

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Algetoksiner i fôr en undersøkelse av overføring av okadasyre fra fôr til filet og mulige toksiske effekter i laks

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

HAVBRUK Fôr til fisk. Fiskeri- og havbruksnæringen. Krill og annet plankton. Fôr-, mel- og oljeindustri. Marine. Mikroalger

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Fett fisk fôring. Påvirkning

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Vårt bærekraftprogram Fra inspirasjon til handling

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Fordeler og ulemper ved råfôring FORDELER OG ULEMPER VED RÅFORING

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018

Prisnedgang for råstoff til fiskemel og fiskeolje i 2017

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Gris på 100% norske fôrråvarer

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur

BIOMAR WORLD CLASS FISH FEED. Rainbow Fjord. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting. Topp ytelse

Enkeltresultater fra tilsyn med genmodifisering i fôrvarer 2010

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Transkript:

Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1

Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for å sikre Mulighet for vekst Bærekraftig utvikling God vekst og helse på fisken ivaretas Alternativer til fiskemel inkluderer Vegetabilske proteiner Marine råvarer høstet fra lavere trofiske nivå (krillmel o.l) Bioprotein 2

Vegetabilske proteiner Fordeler Store volumer tilgjengelig Mange produkter med middels til høyt innhold av protein Ulemper Ubalansert aminosyresammensetning Innhold av anti-næringsstoffer som kan påvirke Fôropptak Fordøyelighet Tarmfunksjon 3

Dokumentasjon i torsk: nødvendig før bruk i Skrettings torskefôr Prosjektmål Bestemme hvordan vegetabilske proteinråvarer påvirker Vekst og fôrutnyttelse Fordøyelighet Generelle indikatorer på fiskehelse Tarmpassasjehastighet Tarmhelse/funksjonalitet Bestemme om temperatur påvirker utnyttelsen av disse råvarene 4

Prosjektdeltakere NIFES Gro-Ingunn Hemre, Ann-Cecilie Hansen Havforskningsinstituttet Ørjan Karlsen Nutreco ARC Grethe Rosenlund, Hong Cao, Martin Rimbach Forskningsrådet støtter prosjektet (2003-2005) 5

Fôr og forsøksoppsett Regresjonsdesign der fiskemel ble erstattet med 4 nivå Ekstrahert soyamel: 4-16% i fôr (4S, 8S, 12S,16S) Maisgluten: 6-24% (6G, 12G, 18G, 24G) Kombinasjon av disse: 10-40% (4S/6G, 8S/12G, 12S/18G,16S/24G) 2 nivå av soyakonsentrat og hvetegluten: 22-44% 11SC/11WG og 22SC/22WG Essensielle aminosyrer og kalsiumfosfat tilsatt dersom nivå under behov i hht NRC (1993) 6

Fisk og prøveuttak 2 forsøk; 6.5 og 11ºC Kar med fôrspilloppsamling Temperatur,ºC 6.5 11 Fisk, produsert vår høst Startvekt, g 139 123 Forsøksperiode, uker 20 13 Ved avslutning: Biometriske målinger Prøver av blod (helse), faeces (fordøyelighet), hel fisk og muskel (fôr/proteinutnyttelse), lever og tarm (helse) 7

Vekst (viser bare yttergrupper) Fisken vokste til hhv 526g og 265g ved 6.5 og 11 ºC Veksten bedre enn forventet ved laveste temperatur 1,2 1 6.5ºC 11ºC SGR, %/dag 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Kontroll-1 Kontroll-2 16S 24G 16S/24G 22SC/22WG Kontroll-1 Kontroll-2 16S 24G 16S/24G 22SC/22WG 8

FCR Fôrfaktor øker med økende innblanding av vegetabilske proteiner 1,2 6.5ºC 11ºC 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 9 FCR Kontroll 2 16S 24G 22SC/22WG Kontroll 2 24G 16S/24G 22SC/22WG Kontroll 1 Kontroll 1 16S/24G 16S

Generell helse Kondisjonsfaktor og leverindeks ble ikke påvirket av bruk av vegetabilske protein i fôret Innhold av protein, fett, glykogen og vann i hel fisk, muskel og lever var ikke påvirket av diett Dødeligheten var hhv 9.7 (11ºC) og 2.8 (6.5ºC) og uavhengig av proteinkilde Sammenfallende blodverdier i begge forsøk. Ikke påvirket av diett ALAT og ASAT innen normalverdier; tyder på normalt fungerende lever og nyre 10

Tarmhelse/funksjonalitet Histologiske undersøkelser viste ingen patologiske forandringer i tarmen, det ble spesifikt ikke observert diettindusert enteritt Plasma lysozyme ikke målbart, bekrefter manglende observasjon av betennelsesreaksjoner Kontroll 16S + 24 G 22SC+22WG 11

Tarmpassasje Tilsetter fôret røntgentette glasskuler Følger et måltid med kulefôr gjennom mage-tarm kanalen Stomach Hind-gut Intestine 12

Tarmpassasje; størst effekt av temperatur - nedsatt hastighet ved høyt nivå av SC og hvetegluten 11ºC Kontroll 6.5ºC 100 100 Distribution, % Distribution, % 80 60 40 20 HG 0 I+HG 1 S+I 6 12 22 S 32 Timeafter meal, hrs 48 6 100 80 60 40 20 0 1 6 12 22 32 Time after feeding, hrs 48 HG I+HG S+I S Distribution, % 22SC/22WG Distribution, % 100 80 80 60 60 40 20 0 H-gut I-3 I-2 1 6 12 I-1 24 36 48 S 60 72 Hours after meal 40 20 0 H-gut I-3 1 6 12 24 I-2 36 48 I-1 S 60 72 Hours after meal 13

Hovedkonklusjoner Vegetabilske proteiner som ekstrahert soya, maisgluten, soyakonsentrat og hvetegluten kan erstatte betydelige mengder av fiskemelet i torskefôr uten at det påvirker vekst, fiskens generelle sammensetning og helse. Maisgluten mindre aktuelt til torsk fordi det gir gulfarging av skinnet Vegetabilske proteiner, spesielt soya, gir ikke betennelsesreaksjoner i torsk tilsvarende det en ser i laks Fôrfaktor øker litt med økende innblanding av vegetabilske proteiner Høy innblanding av enkelte vegetabilske proteiner reduserer tarmpassasjehastigheten 14