ROS-ANALYSE KROHNSMINDE IDRETTSPLASS

Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype ROS-analyse 2015-09-30 ROS-ANALYSE KROHNSMINDE IDRETTSPLASS

IDRETTSPLASS 3 (13) ROS-ANALYSE KROHNSMINDE IDRETTSPLASS Oppdragsnr.: 3130251 Oppdragsnavn: Krohnsminde idrettsplass Dokument nr.: 1 Filnavn: 3130251_ROS_ANALYSE_2015-09-30.doc Revisjon 1 Dato 2015-09-30 Utarbeidet av EMD Kontrollert av OAV Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 30.09.2015 Revisjon iht. referat fra møtet 14.08.2015 Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 F +47 55 17 58 10 www.ramboll.no

4 (13) IDRETTSPLASS INNHOLD 1. BAKGRUNN... 5 1.1 Overordna krav... 5 1.2 Planområdet... 5 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING... 5 2.1 Begrepsavklaring... 6 2.2 Sannsynlighetsklasser... 6 2.3 Konsekvens... 6 2.4 Risikomatrise... 7 2.5 Akseptkriterier... 7 3. FARER OG UØNSKEDE HENDELSER... 7 3.1 Analyseskjema... 7 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering... 9 3.2.1 Radon... 9 3.2.2 Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger... 10 3.2.3 Forurenset grunn... 10 3.2.4 Sårbare objekter... 10 3.2.5 Støy... 10 3.2.6 Luftforurensing... 11 3.3 Risikomatrise - hendelser... 12 4. OPPSUMMERING... 12 4.1 Sammendrag... 12 4.2 Avbøtende tiltak... 13 4.3 Oppfølgende undersøkelser... 13 5. KILDER... 13 Rambøll

1. BAKGRUNN 1.1 Overordna krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet Planområdet omfatter gnr.162. bnr.1364 i Bergen kommune og er ca. 4,1 daa stort. I kommuneplanen er området satt av til Bebyggelse og anlegg Idrettsanlegg, og er i gjeldende reguleringsplan fra 2007 er området regulert til Kombinert formål - kontor/offentlig.. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for et idrettsbygg som kan gi lokaliteter for flerbruk av ulike idretter, som for eksempel kampsport, klatring, dans og andre idretter. 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt 20.03.13: "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak

6 (13) IDRETTSPLASS 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet * konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser S5 S4 S3 S2 S1 Definisjon En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per 20-200 år En hendelse per 200-1000 år En hendelse per 1000-5000 år En hendelse sjeldnere enn 5000 år 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for Liv og helse, Materielle verdier og Miljø. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Kritisk K3 - Betydelige personskader. - 0-10 personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker Farlig K4 - Alvorlig personskade - 10-20 personer alvorlig skadde - 1-10 personer døde Katastrofalt K5 - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Ubetydelig skade. - < 500.000 kr. - Teknisk infrastruktur Påvirkes - Mindre skader - 500.000-10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader - 100 500 mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak -Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. Rambøll

2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisen under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år En hendelse per 20-200 år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per 200-1000 år S3 En hendelse per 1000-5000 år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 3. FARER OG UØNSKEDE HENDELSER 3.1 Analyseskjema Identifiserte hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under. Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold 1.Havnivåstigning Ikke aktuelt, området ligger ca.12 moh. 2.Storm- /springflo Ikke aktuelt, området ligger ca.12 moh. 3.Flom i vassdrag Ingen flomutsatte vassdrag i nærheten. 4.Løsmasseskred Ingen skråninger med over 27 grader helling i nærheten.

8 (13) IDRETTSPLASS Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering 5.Kvikkleireskred Planområdet ligger under marin grense, men det er ikke registrert kvikkleire i området. 6.Steinsprang Ingen skråninger med over 27 grader helling i nærheten. 7.Snøskred Ingen skråninger i planområdet som tilsier fare for snøskred. 8.Ekstrem nedbør S5K1 S5K1 S5K1 Ekstremnedbør er her forstått som de tilfeller der nedbøren er høyere enn de historisk 1% dagene med den høyeste døgnverdien for nedbør. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Terrenget i området rundt heller i hovedsak mot vest. Det vil være viktig at uteområdene har god overvannshåndtering som leder overflatevannet vekk. Det er utarbeidet VA-rammeplan for området som bl.a. inneholder dim. av fordrøyningsmagasin. 9.Ekstrem vind S5K1 S5K1 S5K1 I rapporten «Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen» er 50-årsverdien av 3 s vindkast 10 m over bakken 40 m/s. Referanseverdien for Bergen er 40 m/s. Området er ikke spesielt vindutsatt. 10.Radon Ingen kjente forekomster av radon i området. Radon egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i 3.2. 11.Skogbrann/ brann Samferdsel og infrastruktur 12.Trafikksikkerhet g/s-veg Ingen skogsområder ved idrettsplassen. Bilbrann er også aktuelt. Dette kan forårsakes ved tekniske feil eller liknende. Hendelsen kan også være påsatt. Bilbrann kan forårsake kraftig røykutvikling og p-kjelleren og resten av bygget kan påføres skader. Lokal forurensning kan forekomme pga. kraftig røykutvikling. Det bør sørges for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i 3.2. 13.Trafikkulykker S5K2 S5K1 S5K1 Det er registrert en del trafikkulykker med fotgjengere/akende i Ibsens gate. Fartsgrensen er lav på vegen, og de fleste ulykkene skyldes kryssing av vegen utenfor fotgjengerfelt. Innkjørsler og krysningspunkt er spesielt utsatt. Uoppmerksom sjåfør, dårlig sikt, sjåfør blendet av motlys/lav sol osv.. Syklister i stor fart, bruker gjerne både gangveger og kjøreveier. I anleggsperioden kan det være høy frekvens av anleggstrafikk og gående/syklende, spesielt ved lunsjtider. Trafikkulykker som involverer myke trafikanter medfører som oftest konsekvens mindre personskader. Rambøll

Uønskede hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering 14.Flyulykker Ikke aktuelt. 15.Ulykker i skipsfart Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. 16.Transport av farlig gods Nærmeste veg som har transport av farlig gods er E39 Fjøsangerveien, mindre enn 1% av trafikken er transport av farlig gods. 17.Farlige anlegg Ingen kjente objekt i nærheten. 18.Særlig eksplosjonsfare Ingen kjente objekt i nærheten. 19.Strømbrudd S5K1 S5K1 S5K1 Linjebrudd, brann i transformator, ekstremvær, manglende kapasitet osv. Kan medføre mindre driftsstans. I utgangspunktet er stømnettet stabilt. Ingen alvorlige konsekvenser. 21.Brudd på vann- og avløpssystem 22.Forurenset grunn S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for idrettsplassen. S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for idrettsplassen. På naboeiendommen gnr.162 bnr.1362 er det påvist fyllmasser av stein som inneholder forurensning. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.3. Området ligger ca. 500 m fra sjø. 23.Forurensing i sjø Sårbare objekter Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.4. 20.Brudd på telekommunikasjon 24.Kraftlinjer/ kraft-stasjon 25.Drikkevannsforsyning 26.Tilgjengelighet utrykkingskjøretøy 27.Forurensing i anleggsperioden Ingen høyspentlinjer i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Ingen drikkevannskilder i planområdet. 5-10 min uttrykkingstid til planområdet. S5K1 S5K1 S5K1 Dårlig vedlikehold av anleggsmaskiner, svikt i rutiner for dieselfylling o.l. kan medføre forurensning av grunn. Det bør vurderes å etablere faste vaske-/påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. Helse 28.Støy Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.5. 29. Luftforurensing Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel 3.2.6. 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering 3.2.1 Radon Radon kan være et helseproblem, men det e ringen registreringer av radon i området. Tilkjørte masser ved bygging av nytt idrettsbygg kan inneholde radon, og et enkelt tiltak som å legge

10 (13) IDRETTSPLASS radonsperreduk når idrettsbygget bygges fjerner risikoen for mulige helseplager som følge av radon. 3.2.2 Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger Det er god kollektivtransport i området, og Bybanen har et stopp på Danmarksplass rett vest for Krohnsminde idrettsplass. Fartsgrensen i Ibsens gate er 40 km/t, og det er tosidig fortau langs hele Ibsens gate. I krysset mellom Fjøsangerveien og Ibsens gate, ca. 150 m fra planområdet, er det et lysregulert fotgjengerfelt. Ca. 250 m fra planområdet i krysset mellom Elsters gate og Ibsens gate er det et fotgjengerfelt. Langs Fjøsangerveien er det tosidig gang- og sykkelveger, og undergangen under Danmarksplass gir trygg passasje mellom øst- og vestsiden av Fjøsangerveien. Generelt er trafikksikkerheten for gående og syklende god i nærmiljøet rundt planområdet. 3.2.3 Forurenset grunn Det er foretatt både geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser av Multiconsult AS vest for idrettsplassen i 2009 i forbindelse med en reguleringsendring. Undersøkelsene viser at det ligger et løsmasselag i tykkelse fra ca. 5 til 11 m på gnr.162 bnr.1362 og langs veien inn til DPS. Det kan tenkes av løsmasselaget er noenlunde likt for resten av idrettsbanen. Topplaget er fyllmasser av stein, grus og sand som inneholder forurensninger, og det kan være forurensing i massene på gnr.162 bnr.1364 også. Evt. forurensede masser som fjernes fra grunnen må leveres på godkjent mottak. Erfaringsmessig er det ikke helsefare forbundet med massene slik de ligger i dag. 3.2.4 Sårbare objekter Dette er objekter som må vurderes spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Det er gjort en vurdering av naturmangfoldet, og foreliggende plan ansees ikke å bidra til nevneverdig økt belastning av naturmangfoldet i planområdet. Det er ikke kjent at det er automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 3.2.5 Støy Det er utført punktberegninger av fasadestøy, og beregningene viser ekvivalent støynivå L p,aeq,24h mellom 49 dba og 66 dba på fasadene. Fasaden ut mot Ibsens gate er den fasaden med de høyeste støynivåene. Ved videre prosjektering av bygget bør ytterveggskonstruksjon og vinduer vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ivaretas. Dette gjelder spesielt for etasjene med Rambøll

kontorer som vender ut mot støyutsatte fasader. Innendørskrav for kontorene vil kunne tilfredsstilles med gode ytterveggskonstruksjoner og vinduer. 3.2.6 Luftforurensing Det utføres luftmålinger en rekke steder i Bergen kommune, og nærmeste målestasjon til Krohnsminde idrettsplass er drosjeholdeplassen ved Danmarksplass. Bergen kommune måler partikkelforurensning, PM10 og PM2,5, nitrogendioksid (NO2), ozon og PAH. Partikkelforurensning kommer særlig fra piggdekkbruk, dieselforbrenning og vedfyring. Nitrogendioksid er mest knyttet til forbrenningsmotorer, og da spesielt dieselmotorer. I januar og februar viser målingene av NO 2 et gjennomsnitt på 33,74 µg/m3. Tiltaksgrensen iht. forskrift er 40 µg/m3. Det er en tendens til dårlig luftkvalitet i og rundt Bergen sentrum hver gang det er kaldt vær og lite vind. Krohnsminde idrettsplass har mest uteaktivitet i sommerhalvåret, og bruken av bygulvet og tribunen vil være størst da. Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjerte-karsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. Luftkvaliteten innendørs ivaretas av Arbeidsmiljøloven.

12 (13) IDRETTSPLASS 3.3 Risikomatrise - hendelser Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20 år S5 En hendelse per 20-200 år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 8. Ekstrem 13. Trafikkulykker nedbør 9. Ekstrem vind 19. Strømbrudd 20. Brudd på telekom. 21. Brudd på VA En hendelse per 200-1000 år S3 En hendelse per 1000-5000 år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 4. OPPSUMMERING 4.1 Sammendrag Det er generelt lav risiko i området, og kun trafikkulykker er vurdert til å være i gul sone. Trafikkulykkene i Ibsens gate der fotgjengere/akende er involvert skyldes i hovedsak kryssing av vegen utenom fotgjengerfelt. I dag er det fotgjengerfelt innenfor et par hundre meter langs Ibsens gate på hver side av planområdet. Trafikksikkerheten langs Ibsens gate er vurdert til å være god, og derfor er ingen tiltak for å styrke trafikksikkerheten ytterligere anbefalt. Det er gjort en vurdering av naturmangfoldet, og foreliggende plan ansees ikke å bidra til nevneverdig økt belastning av naturmangfoldet i planområdet. Det er påvist forurensing i løsmassene på naboeiendommen, det kan være forurensing i massene på gnr.162 bnr.1364 også. Det er ikke kjent at det er automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er utført punktberegninger av fasadestøy, og beregningene viser ekvivalent støynivå L p,aeq,24h mellom 49 dba og 66 dba på fasadene. Fasaden ut mot Ibsens gate er den fasaden med de høyeste støynivåene. Det er en tendens til dårlig luftkvalitet i og rundt Bergen sentrum hver gang det er kaldt vær og lite vind. I januar og februar viser målingene av NO 2 et gjennomsnitt på 33,74 µg/m3. Tiltaksgrensen iht. forskrift er 40 µg/m3. Rambøll

4.2 Avbøtende tiltak Skogbrann/brann: - Det bør sørges for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Radon: - Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg, og dette håndteres i senere byggesaksbehandling. Det bør gjennomføres nødvendige sikringer ved eventuelle massepåfyllinger. Trafikksikkerhet: - Sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og god belysning. - Begrense trafikk i anleggsperioden ved å sørge for bespisningsmuligheter på anleggsplassen. Anleggsarbeidere slipper å transporteres for å kjøpe mat/spise. Forurensing i anleggsperioden: - Etablere faste vaske-/påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. Støy: - Innendørskrav for kontorene vil kunne tilfredsstilles med gode ytterveggskonstruksjoner og vinduer. 4.3 Oppfølgende undersøkelser - Miljøteknisk grunnundersøkelse 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg (2005)», Statens strålevern Folkehelseinstituttet www.fhi.no Skredatlas www.atlas.nve.no NGU, AREALIS www.geo.ngu.no Statens vegvesen, Vegkart www.vegvesen.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap www.kart.dsb.no Miljøstatus i Norge, kart www.miljostatus.no Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - http://geo.ngu.no/kart/granada/