Hvordan styre frie institusjoner. Målstyring i universitets- og høyskolesektoren v/ avdelingsdirektør Lars Vasbotten
Om institusjonene 33 universiteter og høyskoler direkte underlagt KD 8 universiteter 5 vitenskapelige høyskoler 18 høyskoler 2 kunsthøyskoler Stor spennvidde I faglig profil I størrelse 2
Styret Styret er øverste organ ved institusjonen Kollegialt, men styremedlemmene er rekruttert på ulikt grunnlag Ikke egne forventninger fra KD til styreleder og medlemmer oppnevnt av KD Styret har ansvar for: strategisk utvikling og omstilling bestemme faglig struktur ressursdisponering å fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse 3
Styrets fullmakter Universiteter og høyskoler er: Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, frihet og ansvar Faglige Økonomiske nettobudsjettert Juridiske Organisatoriske Styring gjennom styret, målstruktur Statsrådens parlamentariske og konstitusjonelle ansvar 4
Styringsspiralen - overordnet Tildelings brev Tilbake melding Årsrapport Etatsstyrings møte 5
Noen dilemmaer Hvordan tilpasse mål- og resultatstyringen og styringsdialogen til en sektor med så vide fullmakter? Helhetlig nasjonal styring tilpasset institusjonenes egenart Stortinget har bedt om autonomi mens Riksrevisjonen i mange tilfeller forventer styring Hvordan ansvarliggjøre institusjonene? 6
Uviklingstrekk Frem til 2012 en relativt omfattende målstruktur for hele sektoren 5 sektormål 16 virksomhetsmål 33 styringsparametre Konsekvenser: Lite tilpasset ulikhetene i sektoren Institusjonene har hatt eget system/strategiplaner ved siden av eller ikke brukt friheten til å etablere egne mål Detaljstyring fra departementets side Lite initiativ fra institusjonene 7
Vesentlige endringer i målstruktur i 2012 5 sektormål 14 nasjonale styringsparametre Institusjonene fastsetter nå selv virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset institusjonens egenart, utfordringer og strategier Formål: Tilpasset styring og ønsket å få tydeligere frem institusjonsprofiler Tydeligere styringssignaler fra departementet strategisk styring 8
Endringer i 2015 2015 Revisjon av målene 4 mål 2016 varslet Revisjon av styringsparameterne Revisjon i samarbeid med sektoren 9
Målene for 2015 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 3. God tilgang til utdanning 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Utfyllende forklaring og begrunnelse for målene er gitt i tildelingsbrevet. 10
Styringsdialog Mer strategisk styringsdialog (utfordringer, muligheter, ambisjoner) Dialog om institusjonenes egne mål og planer Etatsstyringsmøter med styrene Etatsstyringsmøter annet hvert år Styreseminar for hele sektoren ca. annet hvert år 11
Hvorfor styrer vi ikke mer? Styringsmodellen er i tråd med Stortingets bestilling om økt autonomi Finansieringsmodellen gir klare insentiver (resultatoppnåelse og strategisk/politisk) Rom for å bruke mål- og resultatstyring mer politisk (nasjonale styringsparametre) Meningen med styrer De store utfordringene/ambisjonene diskuteres i styringsdialogen med den enkelte institusjon 12
Bruk av andre styringsvirkemidler Styring gjennom mer åpenhet om resultater: Tilstandsrapporten Studiebarometeret Forskningsbarometeret NOKUTs evalueringer Kraftig styringseffekt Mulighet for benchmarking 13
Hvordan har det virket? Gode tilbakemeldinger om at ny målstruktur gir mening for arbeidet i sektoren Institusjonene jobber mer aktivt med egen virksomhetsstyring styrene aktive Vil gi et bedre nasjonalt bilde av en differensiert sektor institusjoner med ulik profil og ambisjoner 14
Fremtiden? Internasjonal konkurranse om talenter, kompetanse og forskningsmidler Finanskrisens betydning for høyere utdanning i Europa Store endringsprosesser strukturmelding legges frem våren 2015 Ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler - kontraktsstyring Massive Open Online Courses (MOOCs) 15