#02 Rjukan hagebyen #01 Tverrfobindelsen- fra fjellet til elven Skape grønne forbindelser på tvers af byen og ned til elven. Trekke de store naturelementene inn i byen. Arbeide med byens gulv som gjenkjennelig mønster og materialer, binder sammen handelstrøk Storgata og tverrveiene. Byens gulv- Sam Eydes gata 1906 Rjukan er langt fra en vanlig norsk by. Den ligger unikt plassert i landskapet i Vestfjorddalen omgitt av fjell og foss og elven Måna som renner gjennom byens dalstrøk. Byens spennende industri og kulturhistorie har alltid vært tett knyttet til landskapet og naturens ressurser. Samspillet mellom mennesker og natur har på eksemplarisk vis skapt innovasjon og grønn energi i over 100 år. Dette har bidratt til å sette Rjukan på verdenskartet og likeledes tiltrukket reisende gjennom generasjoner. Vannressursene har spillt en avgjørende rolle for byens utvikling, og dette er grunnen til at byen vokste eksplosivt i begynnelsen av 1900-tallet. Den raske og ambisiøse etableringen har gitt byen en høy arkitektonisk kvalitet og homogenitet som gir et helhetspreg. Dette kan sees tydelig framdeles og er en viktig del av Rjukans identitet. Utformingen og designet av Torget skal sammenfatte denne fortellingen og samtidig peke framover med skapelsen av et nytt visjonært samlingssted i Rjukans sentrum. #04 #03 En frodig grønn by Parker og plasser- Sportsplassen 1903 Mangfoldighet på byrum og plasser- Kulturplassen, Sportsplassen, Soltorget, Bypark Sam Eydes gate er i dag en bred gjennomfartsvei som går gjennom sentrum. Sam Eydes gate inspireres af veier fra hagebyene med brede grønne rabatter for å skape avstand til hus og gi en frodig trasé.
Vår visjon omfatter tre nivåer: Byens gulv, som arbeider med å framheve sentrum som en sammenhengende helhet -Tverrforbindelsen, som forsterker koblingen på tvers av Sam Eydes gate, Torget og videre ned til elven med en ny bypark, samt oppgavens hovedtema, Soltorget i hjertet av byen. Byens gulv byens sentrum Rjukan oppleves i dag som en velfungerende by med brede gater og flotte villaer med hager. Byen bærer preg av en homogenitet og en helhet med inspirasjon hentet fra den typiske britiske hageby. Byutviklingen og veksten har foregått i dalstrøket langs Månaelven, og pga. topografien har utviklingen i hovedsak foregått langs de to primære øst-og-vestgående veiene Storgata og Sam Eydes gate. De lange lineære spor er dominerende med fjellene, elven, byen, jernbanen og veiene. Strukturen er karakteristisk for Rjukan, men har gjort at de tverrgående forbindelsene framstår mindre tydelige. Dette forsterkes av at Sam Eydes gate oppleves som en traffikert gjennomfartsåre som deler opp byen. Gaten framstår dermed uten de samme bymessige og intime kvaliteter som andre av byens gater. Forslaget styrker byens gulv og skaper en sammenheng i sentrum som markerer og samler de sentrale gatene i sentrum. Det skjer ved at alle fortauene i sentrum får en gjenkjennlighet når det gjelder mønster og materialer. Vi foreslår å benytte chaussésten, et materiale av høy kvalitet med et flott uttrykk som historisk har vært benyttet i bygatene. På Sam Eydes gate reduseres kjørebanens bredde, og fortauet utvides på solsiden til en bred promenade. Det gir plass til en ansiktsløftning og markering av handelsstrøket med flere veitrær i tråd med den opprinnelige tanken om hageby. Samlet sett er dette et grep hvor gjennomfartsveien igjen blir til bygate. Et grep som utmynter seg i at den smalere veibanen og det bredere fortauet vil gjøre Sam Eydes gate hyggeligere og mer grønn å ferdes på. Det vil dessuten bli tryggere å krysse gaten samtidig som det skapes en sterkere sammenheng til byens øvrige gater.
S itt Snit Snitt itt AA mot Storgata Sam Eydes gata Tverrforbindelsen fra sentrum til elven For å forbedre kontakten mellom byen og elven omdannes skråningen sør for bytorget til bypark. Dermed oppstår en ny storslått tverrgående forbindelse fra Storgata i nord til Måna i sør via det nye bytorget. Bøens gate blir byens viktigste tverrforbindelse, og veitraséen omdannes til et nytt bredt gangstrøk hvor all ferdsel skjer på de gåendes premisser.gangstrøket markeres med chaussésten fra fasade til fasade og legges på tvers av Sam Eydes gate for å signalisere lav fart overfor bilister når de passerer gjennom byens sentrum. Et sikkert kryssningspunkt for de gående samt en tydelig kobling og tverrforbindelse opp til Storgata. Parken etableres ved at Månaveien, som i dag avskjærer forbindelsen ned til elven, avbrytes slik at det blir en uhindret parkforbindelse mellomtorget og elven. Parken terrasseres så terrenget oppleves som en glidende trappetrasé med brede, grønne park-reposer ned til elven og stiene langs denne. Parken vil styrke forbindelsen fra sentrum til vannet, og tverrforbindelsen som helhet vil skape mer bevegelse og liv på Torget. Parken kan tilby andre aktiviteter enn plassen slik at området som helhet blir en svært attraktiv og aktiv del av byen. klaterlandskap amfiteater scene glaspaviljong botanisk sti terrasse strand bålplass Sniitt ititt A AA.Plan 1:500 00 elva Måna flyttebrygge I parken er det lagt ned øyer med forskjellige funksjoner; lekeplasser, en ekstra stor scene til større arrangementer som teater, musikk og open air film med tanke på å supplere Torgets aktiviteter. Planter og materialer i parken er lokale og viser hva man kan finne i landskapet rundt omkring. Ved elven er det plassert en glasspaviljong med café og mulighet for å lage mindre utstillinger. Fra caféen kan man via en rampe komme helt ned til stien langs Måna, som dermed blir tilgjengelig for alle. I tilknytning til caféen og rampen er det terasser med mulighet for uteservering og opphold i solen med utsikt over elven, byen og landskapet i Vestfjorddalen. Langs rampen er det bed og opplysningsskilt hvor man kan lese om egnens planter. Lengst nede ved elven etableres en liten flytebrygge til badende eller kajakseilere samt en sandstrand med bålplass langs stien.
Måna sti fl yttebrygge Fra fjellet til elven Øyer Koplingen og tverrforbindelse Funksjoner og aktiviteter Grønn struktur sti mot sportsplassen klatrelandskap soling scene og amfi tewater uteservering botanisk sti strand Snitt AA i tverrforbindelse 1:250
Sol, fjell og foss Opphold og rum Blokkmark landskap Storgata opphold opphold Vi har latt oss forføre av Rjukans omkringliggende landskap og historie som inspirasjon til utformingen av Torget. Torgets hovedelementer er hentet fra solen, fjellet og fossen, elementer som sammen med industrihistorien er sitert inn i forslaget. I dag danner Torget på vakkert vis en plass midt i byen, et langstrakt rom som heller ned mot elven. Den åpne utsikten mot sør skaper på den ene siden et fantastisk skue som med ett blikk forteller om hele byens plassering: vannet, fjellet og industrien. Samtidig gjør åpningen at Torget savner en rommelig avgrensning mot sør som gjør at Torget oppleves veldig stort og åpent. Vi ser det som en viktig oppgave å redusere Torgets størrelse slik at det får en sterk tilknytning til byen og dens rommelige rammer. Vårt forslag er å etablere en regulær plass som i øst og vest defineres av Torgets to hovedbygninger, og mot nord av byen. Mot sør trekkes plassens kant svagt opp, noe som skaper en tydelig avgrensning av Torget og vender det mot lyset fra solspeilet. Samtidig bevares den storslåtte utsikten mot sør. Mot nord støter plassen ut til byens gulv og kobler seg dermed direkte på både Sam Eydes gate, Bøens gate og Storgata. Selve Torget er belagt med en lys hvitgrå kvartsitt i et bruddstensmønster. Et lokalt materiale inspirert av Gaustadtoppens landskap, kallt blokkmark eller blokkhav. Blokkhav betyr rett og slett at kantete og oppsprukket stein dekker bakken over et område. Blokkhav dannes ved frostforvitring gjennom tusener av år. Frostforvitring skyldes at vann trenger ned i sprekker i fjellet i sommerhalvåret og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når det fryser til is, og dermed blir sprekkene større, år for år, inntil steinen sprenges i stykker av naturens egne krefter.* De store bruddstenene med sagskåret jevn overflate dekker torget i et mønster hvor stenstørrelsen økes gradvis inn mot sentrum. Plassen gis en retningsløs utforming, definert av bygningene omkring Torget. Torget holdes åpent med få spredte trær for å sikre en fleksibel og variert bruk av plassen. Plassens flate bølger svagt utvalgte steder med hevete flater til opphold, skateboard og med nisjer til mindre grupper. Mot nord flankeres plassen av Sam Eydes gate med tverrforbindelse mot Storgata og videre opp mot den nordlige stigningen. Området, som strekker seg på tvers av Sam Eydes gate, inkluderer busstopp, kortids-og handikap-parkering samt parkering for sykler. skateboard på kanten opphold opena ir teater marked fester *Kilde: Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur en veiviser. Aschehoug. Snitt BB mot sør
H.C parkering Sam Eydes gate bus temporære torgboder sykkelparkering sittebenker opphold inngang Snitt BB vannspeil.plan 1:200 Sam Eydes kant
Blålig støvsky «Fra Rjukanfossen derhenne skød Vanddampen som en blaalig Støvsky i slangeagtige Bugtninger højt op i Luften «Jules Verne no 9762 sprøyt vannspeil vanndamp solfl ekken og blanke fl ater rundt dyssene gittermaster og lysende fl ater mulighet for skøytebane Vannarrangementer og belysning bypark uteservering am Eydes gate Sa kant mot sør «solkant» Snitt CC mot øst
Solspeilet og lyset fra dette vil bli en fortryllende del av Rjukan som kommer til å forlenge utelivet og understreke byens innovative historie. Vi har latt Torget forme seg etter lysflaten slik at en stor del av plassen fylles av lyset, og ved at Torgets sørøstlige kant vinkles opp og vender seg mot solspeilet i nord. Her skapes en oppholdsnisje med sitteplasser hvor det vil være naturlig å vende seg mot solen i både nord og sør. Det nordvestlige hjørnet av Torget er også svakt vinklet opp og markerer plassen ut mot Sam Eydes gate. Dermed skapes en diagonal åpen passasje over Torget og ned mot parken og elven. De to hevete hjørnene blir mindre og mer intime oppholdsnisjer med trær og benker. Den lyse belegningen av kvartsitt på Torget vil gi en flott dempet glans når lyset treffer den. Som Jules Verne beskriver så vakkert, har vannet en spesiell rolle på Rjukan. Den storslåtte Rjukanfossen med vanndampen, bruset fra elven og det speilblanke vannet ved demningene. Vannet trekkes inn som et sentralt tema på plassen hvor vannet vil skifte uttrykk fra et tynt reflekterende vannspeil til støvende vanndamp eller dansende sprøyt. Fortellinger om vannets mange ansikter som i løpet av sommerhalvåret gir rike muligheter til varierte opplevelser med sol på Torget. Vann og sol er attraksjoner hver for seg, og solspeilets forlengelse av dagen vil medvirke til at Torget blir en attraktiv samlingsplass for barn og voksne på Rjukan. Torgets skålform gjør at vannet samles naturlig midt på Torget, og når det stenges for vannet inngår arealet som en naturlig del av belegningen uten begrensende kanter. Derfor kan arealet benyttes til andre aktiviteter, f. eks. ved større arrangementer. Når flaten er tørr vil de små blanke flatene rundt dyssene markere området og skape små levende refleksjoner når solen lyser ned på plassen. Om vinteren kan flaten brukes til julemarked, juletre med lys mm. Torgets skålform gjør det også mulig å anlegge en skøytebane hvis man stenger avløpet og fyller vann opp til den størrelse man ønsker at banen skal være.
Det norske industrieventyret Med sin ville natur og framtidstro ble Rjukan et drømmeland for innovasjon og utvikling. Forslagets møbler og belysningsmaster låner bilder og identitet fra dette industrieventyret på samme måte som belegningen og vannelementet på Torget låner det fra landskapet. Til Rjukans torg har vi utviklet en serie benker inspirert av bilder fra Rjukans industrihistorie. Benkene er designet med varm treflate og en stålbund hvor konstruksjon, form og funksjon smelter sammen. Benkene kan settes sammen på forskjellige måter og kan skape ulike oppholdsmuligheter på Torget. Grunnbelysningen på Torget kommer fra master som er designet som gittermaster plassert sammen med trær og benker. I bunden av gittermastene kan det hentes strøm til arrangementer/ markedsaktiviteter. Mastene kan brukes til å montere lys, lyd og prosjektorer som kan anvendes på ulike måter. Dette vil være med til stadig å kunne forandre lyssettingen og opplevelsen av Torget. Som en ekstra opplevelse er det lagt ut lysende flater i belegningen, piézzo gulv, som henter energi fra solen om dagen og tar over når sollyset forsvinner. Det vil oppleves som glødende felt som sammen med mastene vil gi Torget et varmt og tiltrekkende lys.