INNKALLING TIL FAKULTETSRÅDSMØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 25. SEPTEMBER 2015, KL. 11-14

INNKALLING TIL FAKULTETSRÅDSMØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 25. SEPTEMBER 2015, KL. 11-14 Det innkalles med dette til Fakultetsrådsmøte 25. september 2015, kl. 11-14, Sted: V634, Pilestredet 44 (Elisabeth Lampes Hus) SEMINAR Vi innleder dette første møtet med en seminardel, der hensikten er å gjøre Fakultetsrådets medlemmer kjent med høgskolen og fakultetets virksomhet og ambisjoner. 1. Fakultetsrådets medlemmer presenterer seg for hverandre 2. Presentasjon av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og universitetssatsingen 3. Presentasjon av Fakultet for helsefag (HF) v/dekan Trine B. Haugen 15 min pause/lunsj 4. Strategisk arbeid innenfor utdanning v/prodekan for utdanning Ingrid Narum 5. Strategisk arbeid innenfor forskning v/dekan Trine B. Haugen og seksjonssjef FOU Elin Holter Anthonisen 6. Hvordan skal HF videreutvikle arbeidet med innovasjon, regionalt samarbeid og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)? Sak til diskusjon. FAKULTETSRÅDSMØTE FRHF-sak 1/2015 Fakultetsrådets arbeid a) Mandat b) Hvordan skal Fakultetsrådet arbeide, og hvordan vil rådet ha saksforberedelser og møtebøker? FRHF-sak 2/2015 Meldinger til Fakultetsrådet Referatsaker: a) Referat fra fakultetsstyremøtet 16.06.2015 b) Referat fra FoU-utvalget 11.06.2015 c) Møtebok fra Studieutvalget 27.05.2015 Orienteringssaker: d) Høring om organisering av fellesadministrasjonen e) Høring om prodekanrollen i ny ledelsesmodell FRHF-sak 3/2015 Plan for Fakultet for helsefag 2014-2016 (jnr. 15/04032) Henvendelser vedrørende møtet kan rettes til ewelyn.jordal@hioa.no Vel møtt! Trine B. Haugen

Fakultet for helsefag perioden 2011-2015 Innledning I det følgende gis en oversikt over viktig arbeid og resultater ved Fakultet for helsefag (HF) i styreperioden 2011-2015. Notatet er strukturert i henhold til de fire virksomhetsområdene som gjelder for UH-sektoren. De to tidligere høgskolene i Oslo (HiO) og Akershus (HiAk) ble slått sammen i det man gikk i gang med studieåret 2011/2012. Helseutdanninger fra fire tidligere avdelinger ved to tidligere høgskoler ble samlet i HF. En samkjøring av fakultetets virksomhet har dermed vært et viktig arbeidsområde i perioden. HiOA fastsatte tidlig i styreperioden en ambisjon om å bli universitet. Hovedfokus for fakultetets strategiske arbeid har derfor vært på å oppfylle universitetskriteriene. Kompetanseløft, opprettelse/styrking av ph.d.-programmer og styrking av forskningen, har derfor vært en hovedsatsing for HF og HiOA i disse årene. Utdanning og internasjonalisering Fakultetet har i perioden opprettet flere nye utdanningsprogrammer: Ph.d-program innen helsevitenskap, bachelorprogram i Facility Management og bachelorprogram i prehospitalt arbeid - paramedic. De to sistnevnte er de eneste av sitt slag i Norge. Bachelorprogrammene innen kost- og husøkonomi er besluttet avviklet på grunn av få søkere. Fakultetet har løftet samtlige videreutdanninger til masternivå og laget ordninger med innpassinger og påbygninger slik at kandidatene kan bygge seg opp fra videreutdanning til mastergrad. Man har på den måten etablert masterprogrammer innenfor fysioterapi, ergoterapi, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og jordmorfag. Det er etablert valgfrie emner i de fleste masterprogram slik at studentene kan velge blant enkeltemner ved fakultets/ institusjonens øvrige programmer. Tilrettelegging for samkjøring av undervisning på tvers av masterprogrammene har vært et prioritert arbeidsområde. Formålet med dette er å oppnå mer robuste og økonomisk bærekraftige masterutdanninger, der studentgruppen på emnet blir stor nok til å kunne danne et levende læringsmiljø. HF har sammen med SAM (Fakultet for samfunnsfag) utviklet et masteremne innen samhandlingsledelse under masterprogram i styring og ledelse. Fakultetet bidrar med videreutdanning innen personalledelse innen helse- og sosialsektoren inn under School of Management. Et annet ledelsesemne innen pasientsikkerhet er under utvikling. I denne styreperioden har Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk blitt implementert i samtlige av fakultetets bachelor, master- og videreutdanningsprogrammer. HiOAs nye kvalitetssikringssystem er implementert. Sammen med SAM, UiO, Oslo kommune og kommunene i Akershus søkte HF i 2014 om å bli et senter for fremragende utdanning (SFU). Søknaden kom til finalerunden. Det er igangsatt arbeid med en ny SFU-søknad i samarbeid med flere enheter ved HiOA. Fakultetet har fått finansiering fra Norgesuniversitetet til fire IKT-prosjekter, samt fått en stor tildeling av midler fra høgskolen sentralt i finbindelse med e-campusprogrammet. Moocahuset.net og moocahuset@hioa er etablert som per i dag drifter 14 prosjekter. De største 1

prosjektene er innen basalfag ved HFs utdanninger: Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi. Fakultetets internasjonale aktivitet med hensyn til inn- og utveksling har gått noe ned, og er på et for lavt nivå. I 2012 var antall utvekslingsstudenter 202 (inn- og utreisende med varighet fire uker eller mer), mens det i 2014 var 170. Fokus i denne perioden har vært å gjennomgå den totale avtaleporteføljen med eksterne partnere og vurdere valg av strategiske partnere. Fakultetet har vært representert på EAIE konferanser og SIU konferanser. Studiepoengsproduksjonen ved fakultetet har økt noe gjennom perioden (12064 i 2012 og 12841 i 2014). Kandidatproduksjonen på bachelornivå var 1040 i 2012, det gikk ned til 1019 i 2013 og opp til 1091 i 2014 mens kandidatproduksjonen på masternivå har økt i perioden (62 kandidater i 2012, 96 i 2014). Søkningen til våre utdanninger varierer, men har i denne styreperioden økt noe. Hvor stor andel av studentene som gjennomfører utdanningene de går på varierer mellom de ulike utdanningene og over tid. En del av frafallet må ses i forbindelse at det er relativt lett å komme inn på flere av utdanningene ved fakultetet. Man tar dermed opp en del studenter som har et svakt faglig grunnlag fra videregående skole, og som dermed vil kunne finne det krevende å gjennomføre utdanningen. Samtidig vet vi at mange studenter finner ut at de har valgt feil studium og slutter av den grunn. Frafallet er klart størst i første studieår. Forskning- og utvikling Ved fakultetet har man i nåværende styreperiode hatt som mål å styrke uf-personalets forskningskompetanse, øke publisering, øke ekstern finansiering øke studentdeltakelsen i forskning, samt styrke forskningsledelse. For å nå målene har fakultetet i denne perioden satt i gang følgende fem konkrete strategiske tiltak: 1. Etablert kriterier for etablering av forskningsgrupper og innført rutiner for etableringsprosess og oppfølging av gruppene 2. Etablert kriterier for resultatbasert tildeling av FoU-tid, og innført rutiner for håndtering av tildeling, samt utvikling av analyseverktøy for å holde oversikter 3. Etablert ph.d.-program i helsevitenskap 4. Etablert kriterier for forskningstermin og implementering av dette på fakultetet 5. Opprettet en Seksjon for FoU for å styrke forskningsstøtte («hands-on» og strategisk) til forskere og til ledelse, samt for å håndtere drift av fakultetets to ph.d.-programmer. Fakultetet har økt sin vitenskapelige publisering fra 181 publikasjoner og 87 publiseringspoeng i 2012 til 221 publikasjoner og 121 publikasjonspoeng i 2014. Omfanget av innhentede eksterne forskningsmidler har også økt i perioden (NFR-midler økte fra 10 300 til 13 700 kroner per uftilsatt fra 2012 til 2014). HF var i 2014 den enheten ved HiOA som sto registrert med flest vitenskapelige publikasjoner. Forskningsmidler er innhentet både fra nasjonale 1 og internasjonale 2 kilder. Fra 2007 til 2012 ledet vi et «Nordic Centre of Excellence» og fra 2010 1 Bl.a. fra Forskningsrådets FOLKEHELSE (Folkehelseprogrammet), HELSEOMSORG (Helse- og omsorgstjenester), SYKEFRAVÆR (Sykefravær, arbeid og helse), KLINISKFORSKNING (Klinisk forskning), BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena), BIONÆR (innovasjonsprosjekt for næringslivet) og PRAKSISVELprogrammer, men også fra f.eks. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, Fysiofondet, Sophies Minde Stiftelsen og Kreftforeningen. 2 Bl.a. fra NordForsk, Cost Action (EU), Joint Programming Initiative (EU), EEA-grant (EØS-midler) og Nordic Cancer Union. 2

til 2014 var vi delaktige i et prosjekt finansiert av EUs 7 ende rammeprogram. Fra 2013 har vi jobbet målrettet med posisjonering fram mot EUs nye rammeprogram (Horizon 2020), og dette har ført til to reiser til Brussel med nettverksbygging som formål, flere søknadsskrivekurs og stor deltakelse i første runde av programmet. Fakultetet har i styreperioden lagt ned en betydelig innsats for å etablere gode forskningsnettverk og finne samarbeidspartnere innenfor ulike sektorer (offentlig, privat, universitet- og høgskole, og instituttsektoren). Dette er en viktig suksessfaktor for utvikling av prosjekter som skal nå opp i konkurransen om forskningsmidler. Som eksempler kan nevnes en samarbeidsavtale med Oslo kommune (Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester) innen utdanning, forskning og innovasjon, et samarbeid om nærings-ph.d. med TINE SA, og innledende samtaler med tanke på forskningssamarbeid med NHO Service. Fakultetet har etablert forskningsgrupper etter fastsatte kriterier. FoU-utvalget ved fakultetet har behandlet søknadene og gjort vedtakene. Per 1.1.2015 er det etablert 16 grupper. Mange av gruppene har studenter med i prosjektene sine. Hensikten med forskningsgruppene er å skape større og mer robuste forskningsmiljøer, som har gode forutsetninger for å levere forskningsresultater. Gruppene er også viktige for å profilere HFs satsingsområder utad og å etablere samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet har to ph.d.-programmer, ett innen atferdsanalyse og ett innen helsevitenskap. Programmene hadde per 1. juni 2015 henholdsvis 25 og 24 ph.d.-kandidater og de fortsetter å ekspandere. I styreperioden har det disputert fire ph.d.-kandidater på egne ph.d.-program. I tillegg har 39 av våre ph.d.-kandidater disputert ved andre institusjoner (dette er kandidater som var tatt opp på andre programmer før ph.d.-programmet i helsevitenskap ble etablert). Fakultetet har styrket samspillet mellom utdanning og FoU spesielt ved å etablere ph.d. i helsevitenskap. På den måten har vi et helhetlig utdanningsløp fra bachelor til ph.d. både innen helsevitenskap og atferdsanalyse. Fakultetets egne forskere underviser på bachelor-, master- og ph.d.-programmene ved fakultetet og er dermed et viktig bindeledd mellom forskning og undervisning. Fakultet har nylig etablert kriterier og mål for FoU-basert utdanning som en oppfølging av UHR-rapporten FoU+utdanning er sant. Fakultetet har gjennom etablering av en Seksjon for FoU opparbeidet seg en rekke styringsverktøy i form av oversikter og analyser som bidrar til profesjonell forskningsledelse og effektiv forvaltning av FoU-ressurser. Tiltakene som er satt inn har ikke bare skapt resultater, men også ført til en kulturendring blant ledere og ansatte som setter oss i en sterkere posisjon som nasjonal og internasjonal forskningsaktør. Det er for tidlig å vurdere full effekt av tiltakene. Det forventes en fortsatt positiv utvikling i årene framover. Samfunnsrettet virksomhet og formidling Fakultetet har et bredt samarbeid med praksisfeltet på alle nivåer. Fakultetsledelsen har i denne styreperioden prioritert å delta i relevante samarbeidsfora som har innflytelse innenfor både helsetjenestene og i utdanningssektoren. Fakultetet har fornyet samarbeidsavtaler med praksisfeltet innen spesialisthelsetjenesten og NHO, og er i gang med å lage samarbeidsavtaler med kommunene og de private bedriftene knyttet til praksis. Fakultetet er representert i utdanningsutvalgene på Ahus og OUS og er i ferd 3

med å etablere utdannings- og forskningsutvalg med «grupper» av kommuner i vårt nedslagsfelt. Fakultetet har jevnlige dialogmøter med OUS og Ahus og har igangsatt dialogmøter med kommunene. Fakultet har et nært samarbeid med Ahus om deling av e-læringsressurser. Fakultetet er sammen med Med.fak. ved UiO representert i Samarbeidsutvalget mellom Ahus og kommunene. Fakultetet jobber nært med Bærum kommune om utvikling av Studiested Sandvika, og er representert i strategigruppen for Studiested Sandvika. Fakultetet har sammen med SAM tatt initiativ til etablering av et «Kommuneforum for helse- og sosialsektoren». Fakultetet har hatt et godt samarbeid med NHO Service om utvikling av bachelorprogrammet i Facility Management. Vi har nå et pågående samarbeid om utvikling av praksisplasser i NHOs medlemsbedrifter til bachelorprogrammet i samfunnsernæring. Det er blant annet aktuelt å benytte asylmottak som tverrprofesjonell læringsarena. Det ble i 2012 etablert instituttråd med eksterne deltakere fra ulike relevante samfunnsområder. Instituttrådene har gitt viktige tilbakemeldinger til instituttene. Fakultetet har vært representert i 3 prosjekter i lys av Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd. I de to UHR-ledede prosjektene «Felles innhold i samtlige helse- og sosialfaglige utdanninger» og «Kvalitet i praksis» har HFs prodekan for utdanning deltatt i arbeidsgruppene, mens dekan har sittet i styringsgruppen for førstnevnte prosjekt og er nestleder i Nasjonal Enhet for Helse- og Sosialfagutdanningene i regi av UHR. I tillegg har fakultetet vært representert i prosjekt ledet av Helsedirektoratet om paramedicsutdanning. Fakultetet erfarer at samarbeidsmidlene bidrar positivt til kontakten med yrkeslivet. Midlene utgjør et insentiv til at fakultetets tilsatte og det kliniske felt utvikler felles prosjekter der også studenter involveres. Det har vært en ambisjon for fakultetet å utvikle en tettere kobling til andre virksomheter og sikre nærhet til praksisfeltet gjennom opprettelse av kombinerte stillinger. Fakultetet har nå 53 slike stillinger hvorav 29 ble opprettet i løpet av 2014. Fakultetet har økt formidlingsaktiviteten i styreperioden. I 2012 oppnådde fakultetet 1692 formidlingspoeng. I 2014 var dette tallet økt til 2203. Omfanget av oppdragsvirksomhet ved fakultetet har vært stabil gjennom styreperioden. Det har ikke vært prioritert å sette inn tiltak for å øke oppdragsaktiviteten. Menneskelige og økonomiske ressurser Med bakgrunn i HiOAs universitetssatsing har det blitt satset mye på å heve det faglige personalets formelle kompetanse. Dette har man lykkes med. Andelen uf-tilsatte med førstekompetanse har økt fra 31,6 % i 2011 i til 41,0 % i 2014. Mange ulike tiltak er iverksatt for å få til dette: Flere stipendiatstillinger, høyere kompetansekrav i kunngjøringstekstene, internasjonal rekruttering, kombinerte stillinger og utarbeiding av kompetanseplan. Det ble i 2014 besluttet at alle uf-stillinger ved fakultetet skulle lyses ut som førstestillinger, og at det skulle gode grunner til å få dispensasjon fra dette kravet. Andel professorer blant de uf-tilsatte er økt fra 5,9 % i 2012 til 8,2 % i 2014. Da HiOA og HiAk slo seg sammen høsten 2011, sto det nyetablerte helsefakultetet overfor en rekke utfordringer både av organisatorisk og økonomisk art. 4

En av utfordringene var å sikre robuste fagmiljøer. Opprettelse av forskningsgruppene har vært et viktig bidrag til dette. Det samme har sammenslåing av de to minste instituttene, Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørstudier, til Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Å sikre en god administrativ organisering har vært en annen utfordring. Dette har man arbeidet med gjennom hele styreperioden, og man håper å ha løst dette bedre fra semesterstart 2015. Da opprettes det tre kontorer i Seksjon for studieadministrasjonen og internasjonalisering. Samtidig etableres det en ordning med administrativ instituttlederstøtte ved alle instituttene. HiOA har i styreperioden hatt bachelorutdanning i sykepleie og videreutdanning i psykisk helsearbeid på to institutter. Dette endres fra 1. august 2015 da Institutt for sykepleie og Institutt for helse, ernæring og ledelse slås sammen til Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Bachelorutdanningen i Facility Management overføres til SAM på samme tidspunkt. Hvordan man best sikrer gode og likeverdige arbeidsforhold på de to campusene på Kjeller og i Pilestredet har vært og er fortsatt en utfordring for fakultetet. Utfordringen henger i stor grad sammen med at HiOA fortsatt arbeider med å finne ut hvordan man best kan bruke de to campusene. Fakultetets arbeid med å etablere en økonomisk modell som var akseptabel for alle fusjonerte parter var krevende. De fire tidligere avdelingene som utgjorde fakultetet hadde ulik økonomisk status, og hadde ulike tradisjoner for budsjettfordeling og -oppfølging. I begynnelsen av perioden hadde fakultetet et relativt betydelig avvik mellom budsjett og regnskap. I løpet av perioden har man utviklet en budsjettmodell som fungerer og som det er konsensus rundt, og man har oppnådd god budsjettkontroll. Oslo, 8. juni 2015 5

Til Fakultetsrådet Dato: 18. september 2015 Diskusjonssak Saksnr.: FRHF 1/2015 Journalnr.: Saksbehandler: Ewelyn Jordal FAKULTETSRÅDETS ARBEID Til diskusjon: Hvordan skal Fakultetsrådet arbeide, og hvordan vil rådet ha saksforberedelser og møtebøker? Fakultetsrådets mandat Fakultetsrådene skal være rådgivende for dekan i saker som inkluderer, men ikke avgrenses til: Strategiutvikling - og implementering Faglig prioritering og dimensjonering (etablering og nedleggelse av studier, etablering og nedleggelse av forskningstematiske satsinger mv) Langtidsplan- og budsjett Samhandling med samfunns- og næringsliv samt være premissleverandør og delta aktivt i samfunnsdebatten Strategisk samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt Organisatoriske justeringer Sammensetningen av Fakultetsrådet på HF Dekan har fastsatt følgende sammensetning for HFs Fakultetsråd: Dekan (leder) 3 UF-representanter 1 TA-representant 4 eksterne representanter, utpekes av dekan 3 studentrepresentanter, velges av studentene selv Det skal også velge like mange vararepresentanter.

Til Fakultetsrådet HF Dato: 18. september 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: FRHF-sak 3/2015 Journalnr.: 2015/04032 Saksbehandler: Inger Langeggen LANGTIDSPLAN 2016-2018 FOR FAKULTET FOR HELSEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsrådet gir sin tilslutning til det fremlagte forslag til langtidsplan 2016-2018 for Fakultet for helsefag, med de merknader som fremkom i fakultetsrådsmøtet II. SAKSFRAMSTILLING Høgskolen i Oslo innførte fra 2012 en ordning med rullerende langtidsplan og langtidsbudsjett for kommende treårsperiode. Administrasjonen legger her fram forslag til plan for perioden 2016-2018. Planen inneholder en beskrivelse av fakultetets viktigste utfordringer og hvilke tiltak som planlegges satt inn for å møte disse utfordringene. I tillegg inneholder dokumentet fakultetets måltall. Langtidsplanene for fakultetene danner grunnlag for samlet langtidsplan og -budsjett for høgskolen som skal vedtas av styret i desember 2015. Langtidsplanen skal til diskusjon i både FoU- og studieutvalg på fakultetet, før dekan fastsetter endelig plan. Fakultetet må ha ferdigstilt langtidsplan senest 16. oktober. Trine B. Haugen fung. dekan Kristin Nordseth fakultetsdirektør Vedlegg: Vedlegg 1: Langtidsplan 2016-2018 Dokumentet er signert elektronisk.

LANGTIDSPLAN FOR FAKULTET FOR HELSEFAG 2016-2018 Langtidsplan og -budsjett er høgskolens og fakultetets viktigste styringsdokument for å operasjonalisere og gjennomføre Strategi 2020. Planen og budsjettet utarbeides og oppdateres årlig, men har en treårig planleggingshorisont. Styringsdokumentet er uttrykk for høgskolens og fakultetets langsiktige inntektsrammer og aktivitetsmål, samt de utfordringer og tiltak som er gitt prioritet i kommende treårsperiode. En styrking og utvikling av FoU-området, kombinert med en satsing på kvalitet i utdanningene og sterkere samspill mellom forskning, utviklingsarbeid og utdanning, har høy prioritet i Strategi 2020. Universitetssatsingen er et virkemiddel for å realisere høgskolens faglige ambisjoner. Samtidig er en styrking og utvikling av den faglige kjernevirksomheten både en forutsetning for og avhengig av høgskolens posisjon og evne til å få gjennomslag i samfunns- og arbeidslivet vi innretter oss mot. Tilsvarende er utviklingen av HiOA som et attraktivt og bærekraftig arbeidssted både en forutsetning for og avhengig av at vi lever opp til våre faglige ambisjoner. På bakgrunn av dette ble HiOAs hovedutfordringer identifisert i langtidsplan 2015-2017: Rekruttering og kompetanseutvikling Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur Omdømme og framtidig konkurransekraft Finansiering av infrastruktur Organisasjon og ledelse Fakultetet skal i plan- og budsjettarbeidet for langtidsperioden 2016-2018 spesielt arbeide for å møte disse hovedutfordringene slik at høgskolen realiserer målsettingene i Strategi 2020 Side 1 av 15

Samlet vurdering av Fakultet for helsefags hovedutfordringer: 1. Lav uttelling på forskningsaktivitet, herunder publikasjonspoeng og ekstern finansiering Prioriterte satsingsområder: Evaluere og videreutvikle eksisterende forskningsgrupper, samt etablere nye Fortsette løftet med økning i andel UF-tilsatte med førstestillingskompetanse Innføre mulighet for forskningstermin 2. Undervisningskvalitet og studentgjennomstrømning er ikke god nok på alle utdanninger Prioriterte satsingsområder: Styrke undervisningskvaliteten gjennom ulike tiltak som bidrar til mer varierte, mer digitaliserte og mer interaktive undervisningsformer Starte en prosess for å gjøre undervisning til en mer kollektiv oppgave, og sette inn ulike kompetansehevende tiltak som f.eks. Learning lab Utvikle SFU-søknad i samarbeid med LUI og SAM 3. Lite internasjonal utveksling og manglende internasjonale/flerkulturelle perspektiver i utdanningene Prioriterte satsingsområder: Tilrettelegge bedre for utveksling (inn og ut) Innarbeide internasjonale/flerkulturelle perspektiver i alle programplaner Etablere flere engelskspråklige emner, og forbedre studieinformasjon på engelsk Side 2 av 15

1. Utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi 2. Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse 3. Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte 4. Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming 5. Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger 6. Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping 7. Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi 8. Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid Fakultet for helsefags strategi på utdanningsområdet Tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå Utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse Tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet Sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og lærerutveksling Tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene Ha flere kombinerte stillinger sammen med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Side 3 av 15

Resultatmål - utdanning 1 2 3 4 Resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60-studiepoengenhet) årsgjennomsnitt Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater BA Antall uteksaminerte kandidater MA RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 51,6 50,9 52,5 52,5 52,5 52,5 174 170 205 215 215 220 1 019 1091 1130 1055 1095 1092 91 96 101 151 156 158 Ny: Forventet antall 5 4232 4352 4360 4380 4415 4445 egenfinansierte SPE *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Studieplasser Fakultetets forslag til kapasitetsøkning/nedjustering av eksisterende studieprogrammer: 2016 2017 2018 BA ortopediingeniør + 16 +10 +2 Ønsker årlig opptak av 16 studenter (=totalt 48 studieplasser inntil nå ha man hatt opptak hvert annet år) BA ortopediingeniør + kategoriendring m/ finansiering fra B til A BA tannteknikk (usikker) -46 (overf. UiO) VU ABIO (90 stp., start jan 17) +25 Politiske signaler og situasjonen i spesialisthelsetjenesten tilsier at vi bør øke kapasiteten i spesialsykepleie. Men søkningen vil avhenge av at OUS tildeler tilstrekkelig antall stipender til sine tilsatte. Fra før er KDs aktivitetskrav/kandidatmål for høyt sammenliknet med antallet finansierte studieplasser som HiOA har tildelt Inst. SHA/Fak. HF. Fakultetets forslag til nye studieplasser til nye program: 2016 2017 2018 MA Ergoterapi 20 20 VU Velferdsteknologi 30 stp 15 VU for radiografer i tolkning og 15 beskrivelse av skjelettrøntgenbilder 45 stp Videreutdanning i akuttsykepleie (90 stp, start jan 17) 30 Side 4 av 15

Kandidatmåltall fastsatt av Kunnskapsdepartementet Fra 2014 endret departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Departementet presiserer at kandidatmåltallene kun er et minstekrav. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. Utdanning Resultat Minstekrav fastsatt av departementet 2013 2014 2015 2016** ABIOK 91 16 120 Bioingeniørutd. 35 42 50 Ergoterapiutd. 57 69 51 Samfunnsernæringsutd. 28 20 23 Farmasiutd., 3 år 26 39 41 Fysioterapiutd. 153 131 134 Jordmorutd. 29 35 34 Radiografutd. 25 39 34 Sykepleieutd. 487 554 492 Tannteknikerutd. 0* 12 20 Vernepleieutd. 144 120 147 *Tannteknikerutdanningen har opptak to av tre år **Fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 1 - Utdanning Svak rekruttering til masterstudiene Side 5 av 15 Mange konkurrerende masterprogrammer Få kvalifiserte søkere på de fleste programmene Masterprogrammene er for lite kjent i aktuelle og viktige fagmiljøer Masterprogrammene er for lite kjent hos viktige søkergrupper Svake resultater på Studentbarometeret for noen studier Tiltak for å styrke rekruttering til masterstudiene: Konsolidere masterporteføljen Videreutvikle masterporteføljen ut fra behovene i arbeidslivet Styrke markedsføringen av masterstudiene overfor praksisfelt, egne bachelor- og videreutdanningsstudenter, og gjennom deltagelse på sosiale medier, bedre nettsider, informasjonsmøter med potensielle arbeidsgivere og oppstart av alumni Tilrettelegge for strategisk bruk av profilerte timelærere fra arbeidslivet Vurdere incitamenter til økt profilering i media av fakultetets vitenskapelig ansatte Styrke mulighetene for internasjonal utveksling i masterstudiene Utdanningskvaliteten er ikke god nok i alle utdanninger Utdanner ikke så gode kandidater som vi kan Virker demotiverende på studentene, og kan være årsak til noe av frafallet i utdanningene

Misfornøyde studenter og kandidater går utover HiOAs og utdanningenes omdømme Tiltak for å styrke utdanningskvaliteten: Etablere «Learning Lab» etter modell av BI Bruke mer varierte undervisningsformer, og erstatte en del forelesninger med mer interaktive undervisningsmåter Videreføre arbeidet med digitale arbeidsformer ved HF og HiOA Nedfelle klare, tydelige og ambisiøse føringer for innholdet i emne- og programansvar Arbeide for en mer kollektiv tilnærming til ansvar for undervisning Vektlegge pedagogisk kompetanse ved tilsetting Tilby fagdidaktisk skolering vedørende planlegging og drifting av emner (LUI) Gi tilbud om veiledningskompetanse for veiledere - fleksible kurs i veiledningspedagogikk Oppfordre til etablering av fagutvalg på utdanningsnivå, for å styrke dialogen med studentene om utdanningsprogrammene Øke bruken av studentassistenter Utvikle ny SFU-søknad med fokus barn og ungdom, i samarbeid med LUI og SAM Svak gjennomstrømming og høyt frafall ved enkelte utdanninger Lavt karaktersnitt til opptak ved enkelte utdanninger Tidvis høyt frafall ved enkeltkull påvirker kandidatproduksjon Frafall ved enkeltkull på store utdanninger påvirker inntektene Frafall i forbindelse med masteroppgaven Tiltak for å øke gjennomstrømningen og begrense frafall ved enkelte utdanninger Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter i forbindelse med masteroppgaven Knytte masterstudenter i sterkere grad til forskningsgrupper og forskningsaktiviteter Iverksette strakstiltak/fokus på enkeltkull med unormalt stort frafall for å sikre at dette ikke skjer med neste kull Vurdere forsøk med strengere opptakskrav, til enkelte utdanninger Gjennomføre frafallsundersøkelse i sykepleierutdanningene Gjennomføre frafallsundersøkelse på masterne Øke bruken av studentassistenter Tiltakene som settes inn for å styrke utdanningskvalitet, antas å i noen grad påvirke gjennomføringstempo og omfanget av frafall Manglende internasjonalt perspektiv og få utvekslingsstudenter Lite omfang av inn- og utreisende utvekslingsstudenter Manglende internasjonale/flerkulturelle perspektiver i utdanningene Tiltak for å øke Internasjonalt perspektiv og antall utvekslingsstudenter Etablere flere engelskspråklige emner og studier med sikte på å tiltrekke flere innreisende utvekslingsstudenter Tilrettelegge programplaner for utveksling (inn og ut) Innarbeide læringsutbyttebeskrivelser med internasjonale komponenter i emner der studiene legger til rette for internasjonalisering Videreføre strategisk viktige partnerskapsavtaler Side 6 av 15

Innarbeide internasjonale/flerkulturelle perspektiver i programplanene, samt tilrettelegge for utveksling av erfaringer med andre lands praksis og pasienter fra andre kulturer Utarbeide informasjon på engelsk Økt mangel på praksisplasser med høy kvalitet og relevans Strukturelle endringer i helsevesenet gir bortfall av plasser og færre døgnplasser Mangelfull kompetanse i kommunehelsetjenesten Mangel på økonomiske insentiver til private virksomheter Tiltak for å sikre praksisplasser med høy kvalitet og relevans Samordne praksisveiledningstilbudet ved fakultetet i tråd med nasjonale føringer, jf. UHR-prosjektet «kvalitet og relevans i praksis» Forbedre praksisplasser, på grunnlag av systematisk evaluering Utvikle flere partnerskapsavtaler med arbeids- og næringsliv for å øke studienes relevans Videreutvikle samarbeidet med NHO service for å øke omfanget av praksisplasser innen deres medlemsbedrifter Etablere flere kombinerte stillinger i praksisfeltet rettet mot helseforetakene og kommunehelsetjenesten Videreutvikle eksisterende studietilbud innenfor veiledningspedagogikk og kunnskapsbasert praksis Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 1 Utdanning Fakultetets midler Tiltak Studieutvalget diverse tiltak til internasjonalisering Side 7 av 15 HiOAs hovedutfordring Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur 2016 2017 * 2018 * Ansvarlig enhet 200 200 200 Prodekan utdanning Etablere Learning Lab som over 900 900 500 Prodekan utd. Samordne praksisveilednings-tilbudet ved fakultetet i tråd med nasjonale føringer, jf. UHR-prosjektet «kvalitet og relevans i praksis» (seminar) Samkjøring av de tre BA i sykepleie (2 seminarer) Delfinansiering av Senter for fremragende utdanning Egenandel til prosjektsøknad til Norgesuniversitetet Digitale forelesninger (omdisponeres hvis søknad ikke får tilslag) som over 150 0 0 Prodekan utdanning som over 80 0 0 Institutt SHA som over 0 500 500 Prodekan utdanning som over 100 0 0 Prodekan utdanning Totalt 1430 1600 1200 Alle tall i tusen kroner *Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres

2. Forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene 2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater 3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU 4. Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning 5. Utvikle en solid forskningsinfrastruktur Fakultet for helsefags strategier for forskning og utviklingsarbeid Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Utvikle robuste forskningsgrupper Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter Ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter Delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering Resultatmål - Forskning og utviklingsarbeid 6 7 8 9 10 11 Resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) EU-tildeling pr uf årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne doktorgradsprogrammer Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Gjennomstrømming/ stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på egne doktorgradsprogrammer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0,24 0,30 0,41 0,46 0,50 0,50 8,5 13,7 10,5 12,1 14,7 16 0,0 0,2 0,0 2,7 4,0 5,3 1 1 7 5 13 8 6 11 26 19 4 1 4,0 4,7 4,0 4,3 3,2 3,9 Side 8 av 15

12 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Håndteres sentralt 13 14 15 16 17 18 FoU-andelen per uf-årsverk 19,3 % 20,9 % 25 % 25 % 25 % 25% Ny: Antall innsendte søknader til Forskningsrådet*** Ny: Antall bevilgede prosjekter i Forskningsrådet*** Ny: Antall innsendte søknader til EUs rammeprogram Horisont 2020*** Ny: Antall tildelte prosjekter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020*** Ny: Antall mottatte forretningsideer KIEområdet*** - 15 (9) - 17(9) 17(10) 18(10) - 3 (1) - 3(2) 3(2) 4(3) - 7 (1) - 5(0) 7(1) 8(2) - 0-1(0) 1(0) 2(1) - 1-1 1 1 *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll= = ***I indikatorene 14-17 skilles det mellom søknader vi koordinerer/har prosjektledelse for og søknader vi er partnere i. Totalt antall søknader står først, og tallet i parentes viser hvor mange av disse vi koordinerer. Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 2 - FoU Lav publisering (publikasjonspoeng) Lav andel tilsatte med forskerkompetanse Lite sammenhengende tid til forskning Kort varighet for etablerte forskningsgrupper Tiltak for å øke publiseringen (tellende publikasjoner) Innføre mulighet for forskningstermin Videreutvikle ph.d.-programmene og arbeide målrettet for god rekruttering Videreutvikle og etablere forskningsgrupper Evaluere forskningsgrupper etablert i perioden 2012-2015 Vektlegge dokumentert forskningskompetanse og erfaring fra å søke ekstern finansiering ved rekruttering Lav andel ekstern finansiering av FoU Lav andel tilsatte med forskerkompetanse Få og svake søknader om ekstern finansiering Få personer står for mesteparten av søknadene Side 9 av 15

Tiltak for å øke ekstern finansiering av FoU Videreutvikle administrativ støtte til søknadsutvikling Videreutvikle og etablere forskningsgrupper Samarbeide med forskere som har erfaring med å søke ekstern finansiering Vektlegge erfaring med å søke ekstern finansiering ved rekruttering Arrangere skrivekurs Bruke forskningsrådets mal i søknadsprosesser om intern fordeling av strategiske midler og stipendiater Benytte eksterne fagfellekonsulenter Delfinansiere stipendiater til prosjekter som ikke får tilslag på NFR/Horizon 2020-søknad, men blir evaluert som svært gode, og derfor bør videreutvikles med tanke på ny søknad Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 2 - Forskning og utviklingsarbeid Styrets føringer: 1. Målrettet satsing på å styrke forskningsgrupper, med særlig vekt på vitenskapelige publiseringer og økt tilslag på eksternfinansierte forskningsprosjekter 2. Utvikle robuste doktorgradsprogrammer Fakultetets midler Tiltak FoU-utv. styrking av forskningsgrupper Ekstra driftsmidler til stipendiater ved fakultetets egne ph.d.-programmer Reisestipend til konferanser med presentasjon Innføre forskningstermin (delfinansiering av forskningstermin) Delfinansiere stipendiater til prosjekter som ikke får tilslag på NFR/Horizon 2020-søknad, men blir evaluert som svært gode, og derfor bør videreutvikles mtp. ny søknad HiOAs hovedutfordring Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet 2016 2017 ** 2018 ** Ansvarlig enhet 1250 1250 1250 Prodekan forskning 500 500 500 Prodekan forskning 650 650 650 Prodekan forskning 900 900 900 Prodekan forskning 800 800 800 Prodekan forskning Totalt 4100 4100 4100 Prodekan forskning Alle tall i tusen kroner **Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres. Side 10 av 15

3. Samfunnsrettet virksomhet og formidling Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv 2. Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling 3. Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter 4. Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg 5. Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering 6. Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene 7. Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier 8. Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning Resultatmål - samfunnsrettet virksomhet og formidling 19 20 Side 11 av 15 Resultatindikatorer Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE Formidlingspoeng spesifikasjon i hht HiOAs budsjettfordelingsmodell Fakultet for helsefags strategi for samfunnsrettet virksomhet og formidling Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som bidrar til utvikling av profesjonene Styrke innovasjonsarbeidet med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi Bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål i befolkningen gjennom formidling av FoUresultater RInr.* Avviksvurdering** Resultat 2013 2014 Mål 2015 2016 2017 2018 2,2 % 1,7 % 2,5 % 2,5 % 3,0 % 3,0% 1 813 2 203 2 500 2500 3000 3000 21 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet 2,8 % 2,3 % 3,0 % 3,1% 3,3 % 3,4% (BOA) uten NFR og EU *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll =

Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 3 - samfunnsrettet virksomhet og formidling Manglende infrastruktur for oppdrags- forskning og undervisning Små miljøer gir utfordring i å ha tilgjengelig tid på relativt kort varsel Fakultetet mangler prosedyrer og rutiner for å gi tilbud Både UF- og TA-tilsatte bruker unødvendig mye ressurser i tilbudsprosesser Utvikle infrastruktur for oppdrags- forskning og undervisning Utarbeide gode søkerutiner for oppdrag lagt ut på Doffin Utarbeide systemer, veiledere og maler for oppdragsundervisning og kurs Være mer proaktive mot potensielle oppdragsgivere (eks helsedirektoratet, offentlig og privat helsevesen med mer) Etablere rutiner for samarbeid og koordinering mellom de ulike seksjonene i administrasjonen i forbindelse med utarbeidelse av tilbud Opprette en arbeidsgruppe som gir råd til dekanen om hvilke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fakultetet bør satse på, og vurderer hva som er det konkrete behovet mht. infrastruktur Avsette midler til frikjøp av uf-tilsatte til utvikling av oppdragsutdanninger og andre BOAaktiviteter Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 3 -Samfunnsrettet virksomhet og formidling Fakultetets midler Tiltak HiOAs hoved-utfordring 2016 2017 * Midler til frikjøp av uf-tilsatte til utvikling av oppdragsutdanninger og andre BOA-aktiviteter Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Totalt 400 400 Alle tall i tusen kroner *Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres 2018 * 400 400 Dekan Ansvarlig enhet Side 12 av 15

4. Menneskelige og økonomiske ressurser Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling 2. Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon 3. Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader 4. Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted 5. Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling 6. Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer 7. Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer Resultatmål menneskelige og økonomiske ressurser 22 23 Resultatindikatorer Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk Antall studenter pr faglig årsverk/ufårsverk RInr.* Avviksvurdering ** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0,34 0,41 0,45 0,47 0,49 0,51 15,7 16,2 17,0 17,0 17,0 17,0 Ny: Andel administrative årsverk av totalt 24-16,3 % 17,3 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % antall årsverk Prosentvis avvik mellom budsjett og 25-3,40 % <2 % <2 % <2 % <2 % regnskap *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Side 13 av 15

Fakultetet for helsefags utfordringer og tiltak under sektormål 4 - menneskelige og økonomiske ressurser For lav andel tilsatte med førstestillingskompetanse «Unge» fag i akademisk sammenheng gir innenfor noen fagområder få potensielle søkere med førstestillingskompetanse Vanskelig å stille med konkurransedyktig lønn og vilkår innenfor enkelte forskningsfelt Tiltak for å øke antall tilsatte med forskerkompetanse Samfinansiere stipendiater (for eksempel med helseforetak) Etablere flere II-stillinger i foretak /kommune Være konkurransedyktige i forhold til lønn (høyere lønn ved helseforetak) Innføre mer studentledet undervisning for å frigjøre tid til forskning Benytte ledige lønnsmidler til ph.d.- og post.doc. stipendiater Jobbe for å få opprettet ny stillingskode for støttestillinger knyttet til ferdighetstrening Stille krav om førstekompetanse ved tilsetting Manglende økonomisk bærekraft for deler av masterporteføljen Svak rekruttering, lav gjennomstrømming og frafall, se detaljer under sektormål 1 For høye kostnader til undervisning Tiltak for å øke den økonomiske bærekraften til masterporteføljen Vurdere masterporteføljen som helhet, jamfør høgskolens pågående arbeid med konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen Planlegge e-læring til støtte for vitenskapsteori- og metodeundervisningen Fortsette utvikling med samkjøring av emner mellom masterne, og mellom videreutdanninger og masterne Vurdere å ikke igangsette studier ved veldig lave søkertall/inntakstall Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 4 -Menneskelige og økonomiske ressurser Det er ikke avsatt strategimidler for perioden 2016-2018 på dette virksomhetsområdet. Side 14 av 15

Strategimidler på fakultetsnivå for 2016 Fakultetet avsetter 3 % av rammen til strategimidler. 50 % av disse fordeles ut til instituttene som selv bestemmer hvilke strategiske tiltak de vil benytte midlene til. De øvrige 50 % disponeres på fakultetsnivå. Fordelingen av strategimidler som disponeres på fakultetsnivå fremgår under hvert virksomhetsområde. Fordelingen mellom de fire virksomhetsområdene for 2015 og 2016 henholdsvis var og er som følger: Område 2015 2016 Utdanning 800 1430 FoU 5135 4100 Samf. 0 400 Øk. og HR 100 0 Totalt 6035 5930 Side 15 av 15