Lansert på frokostseminar 4. november 2016 FRA ORD TIL HANDLING - HELSENÆRINGENS INNSPILL TIL REGJERINGENS ARBEID MED INDUSTRIMELDINGEN NHO organiserer hele verdikjeden av bedrifter innen helse- og velferdsmarkedet; leverandører av helsetjenester (bl.a. sykehjem, eldreomsorg, barnevern, psykisk helse og avhengighet, somatiske tjenester), teknologi- og kunnskapsaktører, legemiddelprodusenter, industri- og utstyrsaktører, konsulenter, arkitekter og byggenæringen. Bedriftene er organisert i ulike landsforeninger/bransjeforeninger: Abelia, NHO Service Legemiddelindustrien (LMI), Nelfo, og Norsk Industri. NHOs helsesatsing inkluderer alle leverandørene i dette markedet for større samlet kraft.
HELSENÆRINGEN MED ET STORT POTENSIAL En rekke aktører i helsenæringen, deriblant NHO, LMI og Abelia, lanserte 13.mai år rapporten «Verdiskaping i helsenæringen» (Menon Economics 2016). Det er første gang vi har fått en slik helhetlig verdiskapingsanalyse av helsenæring i Norge. Sammendrag av rapporten følger vedlagt. Rapporten dokumenterer at helsenæringen har store vekstmuligheter. I 2014 sto helseindustrien for en omsetning på 48 milliarder kroner, og det er forventet en vekst på 11 prosent i 2015. Helsenæringens har et stort potensial for økt verdiskaping, produksjon, sysselsetting, eksportinntekter og andre positive samfunnsøkonomiske effekter, ikke minst i form av bedrede behandlingstilbud for pasientene. Gjennom dette felles innspillet fra NHO, Abelia, Legemiddelindustrien (LMI), Norsk Industri, NHO Service og Nelfo utdyper vi konkrete tiltak som er viktige for å bygge helsenæringen i Norge. Det er bred enighet i Stortinget om at helsenæringen er et satsingsområde for utvikling av ny næring her i landet, og vi merker oss med glede at Regjeringen gjentatte ganger presiserer at den har høye ambisjoner om å utnytte potensialet for næringsutvikling innen helse bedre. Det er viktig å se helheten fra forskning til produkt og tjenesteløsninger når man skal bygge ny næring og legge til rette langs hele næringens verdikjede. I arbeidet med å bygge en ny næring har alle interesserte aktører som deltar i dugnaden et ansvar for å bidra; myndighetene, virkemiddelapparatet, forskning, akademia, kapitalmiljø, organisasjonene og ikke minst næringen selv. I dette innspillet til Regjeringens arbeid med industrimeldingen vil vi konsentrere oss om noen viktige tiltak der myndighetene har muligheter til å bidra. Helsenæringens forslag: 1. HelseOmsorg21-strategien må følges opp fra ord til handling 2. Økt kommersialisering av forskningen 3. Tilgangen på kapital er avgjørende for å komme fra forskning til kommersialisering 4. Utprøvingsenheter og testlaboratorier er viktig forutsetning for industribyggingen 5. Velferdsteknologi gir store samfunnsmessige effekter og bør oppskaleres i et raskere tempo 6. Sekundærbruk av helsedata for bedre helse og kommersialisering 7. Økt markedsadgang og innovative offentlige anskaffelser 2
UTFORDRINGENE - HELSENÆRINGEN EN DEL AV SVARET Norge står foran noen alvorlige utfordringer i det norske nærings- og arbeidslivet. Det er økonomiske endringer - med oljebrems og hvordan dette påvirker både finans- og arbeidsmarked. Det er demografiske endringer med eldrebølge og økende grad av kroniske sykdommer, økt innvandring og flyktningkrise. I tillegg er det en underliggende og massiv teknologisk endring der digitalisering og automatisering vil forandre måten vi jobber på, hvilke jobber som finnes og hvilke som forsvinner. I sum gir dette et stort og økende omstillingsbehov i norsk økonomi og for norske bedrifter. Norge har de aller beste forutsetninger for å møte disse endringene. Vi er teknologiledende på sentrale næringsområder. Vi er konkurransedyktige når industriproduksjonen blir automatisert, og økende grad av automatisering kan bety en reindustrialisering av Norge. Vi er også godt rustet til å håndtere nye, teknologidrevne arbeidsformer og forretningsmodeller. Det er behov for nye behandlingsmetoder og ny teknologi som muliggjør at flere står lengre i jobb og at stadig flere gis anledning til å bo hjemme. I tillegg er det behov for teknologi og nye tjenester som effektiviserer og øker produktiviteten i sektoren. Helsenæringen kjennetegnes ved at tett samspill mellom offentlige og private aktører. Det er i hovedsak offentlig sektor som utgjør markedet for helseprodukter og tjenester utviklet av det private næringslivet. Viktige teknologiske gjennombrudd kan om få år endre helsetjenesten som vi kjenner den i dag: Økende digitaliseringen vil ikke bare gi rom for nye e-helsebedrifter, men også bidra til at styringen av sektoren blir mer datadrevet. Analyse og bruk av store datamengder gjør resultatbasert styring av innsatsfaktorene mulig i mye større grad enn i dag, noe som vil bidra til å øke produktiviteten. Stadig ny fagkunnskap innenfor biologi og molekylær diagnostikk gir helt nye muligheter for persontilpassede og målrettede behandlingsteknologier. Persontilpasset medisin krever fremragende kvalitets- og sporbarhetssystemer, høyt utdannede mennesker i produksjon, samspill mellom teknologimiljøer og medisinske forskningsmiljøer. Norge har gode forutsetninger for dette. En økende miljøbevissthet vil føre til strengere krav til kvaliteten og større krav til miljøvennlig produksjon, endrede krav til produksjon og produksjonsprosesser. Norges allerede høye miljøkrav og miljøbevissthet bør være et komparativt fortrinn. Helsenæringen er et helt sentralt svar på omstillingsbehovet i norsk økonomi. Med svært høyt forskningsbidrag og stor eksportandel har den et enormt potensial. Slik sett er helse også er en sektor med stort potensial for verdiskaping og nye, lønnsomme arbeidsplasser. 3
FORSLAG TIL TILTAK I arbeidet med å bygge helsenæringen kommer spørsmålet om hvorvidt det er tilstrekkelig med såkalte generiske virkemidler, dvs. tiltak som alle næringer kan ha nytte av, eller om det kreves spesifikke tiltak for denne aktuelle næringen. Våre forslag til tiltak tar utgangspunkt i barrierer som ulike segmenter av helsenæringen støter på i verdikjeden fra forskning til utvikling, legemidler, diagnostikk, medtech/helse-ikt, produksjon til produkt og tjenesteløsninger. De fleste tiltakene er rettet inn mot barrierer som vi finner igjen i mange næringer, bl.a. behovet for økt kommersialisering av forskningen, styrket tilgang på risikovillig kapital, testlaboratorier, bruk av data i næringsutvikling og markedsadgang. Andre virkemidler er mer spesifikke, f.eks. rettet inn mot å stimulere økt bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen. I bygging av helsenæringen bør det tas høyde for at utvikling av legemidler har faser med høy risiko og at det av spesifikke årsaker tar lang tid fra forskning til produktene er på markedet. Det er også viktig å legge til grunn at helsenæringens hjemmemarked i Norge i stor grad er offentlig sektor. Følgelig er markedsmulighetene her hjemme avhengig av offentlig sektors vilje og interesse for å åpne opp for innovasjon og samspill med private leverandører. Helsenæringen har her funnet det formålstjenlig å samle både generiske og spesifikke virkemidler som må til for å bygge helsenæringen. Vi mener det vil være nyttig for politikerne og andre besluttende myndigheter å ha en samlet oversikt over de ulike barrierene og tiltakene som aller helst bør virke samtidig for å bygge helsenæringen langs hele verdikjeden. Det vises for øvrig til mer næringsnøytrale innspill til Industrimeldingen fra hhv NHO og Abelia. 1. HelseOmsorg21-strategien må følges opp fra ord til handling Vi oppfatter at det er bred politisk enighet om målsettingene i HelseOmsorg21-strategien og ambisjonene om at helse er et næringspolitisk satsingsområde Det er positivt at Regjeringen i sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har klare intensjoner om å bidra til å bygge en helsenæring i Norge. Det gis et tydelig fokus på forskning, utvikling og innovasjon, og tiltak som akselererer teknologiutvikling og stimulerer til bruk av ny teknologi i helse- og omsorgsektoren er viktige. Vi registrerer en rekke positive tiltak signaliseres og iverksettes både fra Regjeringen og fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Vi ber Regjeringen fortsette det viktige arbeidet med å følge opp handlingsplanen for HelseOmsorg21- strategien med konkrete virkemidler og økte satsinger som bidrar til innovasjon, næringsutvikling og 4
kommersialisering. Innovasjon må bli en integrert oppgave for helsetjenesten, og helsetjenesten må få sterkere føringer og mandat om å bidra til næringsutvikling. 2. Økt kommersialisering av forskningen Høy kvalitet i forskningen er en forutsetning for gode helsetjenester og et innovativt næringsliv. En framgangsrik akademisk og klinisk forskning er avgjørende for at nye selskaper etableres, men også for å tiltrekke seg etablert lifescience selskaper til Norge. Sammenlignet med våre naboland, har vi en svakt utviklet kultur for kommersialisering og verdiskaping i store deler av det norske forskningsmiljøet. De store statlige forskningsinvesteringene, spesielt innen medisin og helse, vil kunne gi et stort potensial for høy verdiskaping og mange nye bedrifter. Vi viser i denne forbindelse til innspillet fra LMI datert 12. august 2016 som omhandler tiltak for å styrke kommersialiseringen av forskningsmidlene som brukes i helsesektoren. 3. Tilgangen på kapital er avgjørende for å komme fra forskning til kommersialisering Rapporten "Verdiskaping i helsenæringen" dokumenterer hvor avgjørende viktig det er med tilgang på risikokapital i fasen fra forskning til kommersialisering. Mangel på kapital, særlig til prototyp og klinisk dokumentasjon, oppleves som desidert største flaskehalsen for selskapene. Mangel på offentlig kapital frem til prototyp og tilgang på egenkapital er også vesentlige flaskehalser. Vi har sett en betydelig og positiv styrking av næringsrettede virkemidler som styrker forskningstunge gründere og oppstartsselskap. Investeringer i industriell produksjon har lang tidshorisont, og det er avgjørende at bedriftene ikke må forholde seg til stadig endrede rammevilkår. Det er viktig at det er forutsigbarhet og kontinuasjon i virkemidlene. Virkemidlene er viktige for å utløse privat kapital til prosjektene under utvikling. Det å koble privat kapital til statlige støtteordninger er en flaskehals. For å framskynde endringer i investeringsmønster, bør mulighetsrommet for nye tiltak og insentiver vurderes. Et internasjonalt konkurransedyktig skattesystem uten formuesskatt vil gi insentiver for å investere i pre-kommersielle selskaper. Dette er også viktig for helsenæringen, som har globale ambisjoner og muligheter. 4. Utprøvingsenheter og testlaboratorier er viktig forutsetning for industribyggingen Det bør være en klar ambisjon at Norge skal tiltrekke seg investeringer i produksjon og kompetanse, både gjennom at norske aktører satser og investerer, og gjennom at internasjonale selskaper legger sin virksomhet til Norge. Helseindustrien kan skape 10.000 nye arbeidsplasser her hjemme dersom det i tilstrekkelig grad legges til rette for at produksjon kan skje i Norge. I dag må mange norske selskaper som utvikler fremtidens medisiner ty til utenlandske miljøer først når de skal produsere til sine studier og senere for kommersiell produksjon. Dette er selskaper som har sitt 5
utgangspunkt i offentlig finansiert forskning, og som således har spilt på lag med det norske virkemiddelapparatet hele veien. Når produksjonen ender opp utenfor Norge, betyr det i praksis at norske skattekroner finansierer utvikling av infrastruktur og kompetanse i land som Sveits og Tyskland. Vi må få disse kronene hjem, og samtidig må vi gjøre oss attraktive for utenlandske investeringer. Om produksjonen starter i det små ute, blir den med stor sannsynlighet også værende ute. Det er derfor viktig å ha en infrastruktur som legger til rette for utvikling og produksjon i Norge. Teknologiutviklingsprosjekter vil ofte kreve betydelige midler til pilot- og demonstrasjonsanlegg. Det er svært positivt at Regjeringen har foreslått 50 millioner kroner til en Norsk Katapult ordning i statsbudsjettet for 2017. Vi har merket oss at Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete innretningen på en Norsk Katapult i Industrimeldingen. Det er viktig at en Norsk Katapult også kommer helsenæringen til gode. For at ordningen skal virke og gi betydningsfulle effekter, er det viktig at bevilgningsnivået til katapult-ordningen trappes opp etter 2017. Aktiviteten i klynger, innovasjonsselskaper, forskningsinstitutter mv. representerer noe av det beste i norsk næringslivet, forskning og innovasjon. Katapultprogrammet vil ikke erstatte disse aktørene og aktivitetene, men skal forsterke samspillet mellom dem. Klynger og lignende programmer har en begrenset tidshorisont, ofte på maks 10 år, hvor enten statsstøttereglene og/eller myndighetspålagte begrensninger slår inn og stopper finansieringen. Dette hemmer langsiktighet og man risikerer at mye av den kraft som er bygget opp gjennom satsingene kan gå tapt. Regjeringen bør i arbeidet med Industrimeldingen vurdere hvordan landet vårt kan sikre maksimal effekt av de ulike programmene for å sikre langsiktighet i innovasjonsarbeidet og industribyggingen. 5. Velferdsteknologi gir store samfunnsmessige effekter og bør oppskaleres i et raskere tempo Vi lever stadig lengere og andelen eldre i befolkning vil øke kraftig de kommende årene (jfr. SSB juni 2016). Antall brukere av helse og omsorgstjenester vil være nesten doblet i 2060. Allerede i 2030 vil kommunene ha behov for nærmere 30.000 flere årsverk i helse og omsorgstjenestene og nærmere 10.000 flere omsorgsplasser enn i dag. Det vil utfordre budsjettene i kommunene kraftig. Alle ønsker å leve selvstendige og verdige liv så lenge som mulig og de aller fleste ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge de er trygge og får den hjelpen de trenger. Velferdsteknologiske løsninger vil være et viktig bidrag til at eldre og pleietrengende kan mestre sin egen hverdag bedre innenfor trygge rammer. Utfordringen er at utrullingen av velferdsteknologiske løsninger går altfor sakte. Mange eldre og pleietrengende går glipp av løsninger som allerede finnes. Vi må handle raskere. Vi trenger et nasjonalt løft på omsorgsfeltet både for å tilrettelegge for et mer kvalitativ og fremtidsrettet omsorgstilbud, men også for å utløse bedre samfunnsøkonomiske ordninger. Vi mener det bør innføres en incentivordning som akselerer implementeringen av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. 6
6. Sekundærbruk av helsedata for bedre helse og kommersialisering Norske helsedata er av interesse for industrien på mange måter, ved godkjenning av nye legemidler, i livsløpsmonitorering av legemidler, rapportering om langtids effekt- og sikkerhetsdata samt vurdering av kostnadseffektivitet. Norges fortrinn er at våre medisinske kvalitetsregistre, nasjonale helseregistre og biobanker kan kobles og dermed gi et fullstendig oversiktsbilde. Utnyttelse av norske helsedata kan bidra til økt kvalitet i helsetjenesten, riktig legemiddelbruk, ny forskning ved at nye sammenhenger/targets for behandling avdekkes og bedre forståelse av sykdomsmekanismer som kan gi ny og bedre behandling. Vi har store forventninger til utvalget etablert av Helse- og omsorgsdepartementet, som nå utreder et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata for statistikk, analyser, kvalitet, innovasjon og næringsutvikling. 7. Markedsadgang og innovative offentlige anskaffelser Vi kan ikke bemanne oss ut av kommende samfunnsutfordringer, bl.a. med en stadig voksende eldrebølge. Det vil rett og slett ikke være hender nok til å utføre omsorgstjenester på tilsvarende måte som i dag. Det er et potensial for omstilling og effektivitet i offentlig sektor at private leverandører av nye teknologi og innovative tjenesteløsninger får adgang til de markedsmulighetene som offentlig sektor representerer. Dette er ikke minst nødvendig innen ulike segmenter av helse- og omsorgssektoren, hvor private leverandører i liten grad slipper til. Relevant innkjøpskompetanse og leverandørutvikling, samt innføring av ordninger som fremmer risikovilje hos innkjøpere og leverandører, er tiltak som kan gi ønsket effektivitet. En annen viktig forutsetning er at det er konkurranse på like vilkår mellom de ulike aktørene som er i samme marked, enten det er offentlige, private eller ideelle aktører. Konkurransevilkår som favoriserer offentlige aktører kan imidlertid føre til motsatt resultat, f.eks. ved at offentlige virksomheter presser mer effektive bedrifter ut av markedet. Helsenæringen er glad for at Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet. De offentlige anskaffelsene i Norge beløper seg til nærmere 500 milliarder kroner årlig. En forsvinnende liten andel av disse brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her ligger det et uutnyttet potensial. Norge må bli et ledende land innen innovative, offentlige anskaffelser, både fordi dette vil være til hjelp i offentlig sektors bestrebelser på å bli mer effektiv og fordi det vil stimulere norsk næringsliv. Nasjonalt program for leverandørutvikling bidrar til flere innovative offentlige anskaffelser. Innsatsen må videreføres i 2017 og videre gjennom hele programperioden. 7
SAMMENDRAG AV RAPPORT VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN MENON-PUBLIKASJON NR. 27/2016 Av Erik W. Jakobsen, Rune G. Nellemann, Erland Skogli og Marcus G. Theie
Forord Formålet med denne rapporten er å beskrive helsenæringens omfang, utvikling og bidrag til det norske samfunnet. Rapporten spenner over et bredt spekter av temaer. Vi beregner næringens verdiskaping, omsetning, sysselsetting, produktivitet og lønnsomhet. Vi måler den samlede forskningsinnsatsen og innovasjonsresultatene i næringen. Vi avdekker gründerbedriftenes kapitalbehov og næringens flaskehalser mot vekst og internasjonalisering. Vi måler næringens eksport, og sist men ikke minst drøfter vi næringens samfunnsgevinster. Det er aldri tidligere blitt laget en helhetlig verdiskapingsanalyse av helsenæringen i Norge. For å kunne gjøre det er det nødvendig at hele næringen og alle dens interessenter benytter et felles begrepsapparat og et felles tallgrunnlag. Det er avgjørende for å kunne kommunisere effektivt og enhetlig om helsenæringen i Norge. Det er viktig for næringen selv, men også for myndigheters politikkutforming og for en kunnskapsbasert offentlig debatt. At et bredt sammensatt konsortium av organisasjoner i helsesektoren står bak rapporten er derfor av sentral betydning. Deltakerne i konsortiet er: Abelia Innovasjon Norge Inven2 Legemiddelindustriens Landsforening LMI Nansen Neuro Science Norwegian Smart Care Cluster Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Oslo Cancer Cluster Oslo Medtech Norinn Ved besvarelse av spørreundersøkelse har et stort antall bedrifter også bidratt betydelig. I tillegg har Forskningsrådet og Innovasjon Norge gitt vesentlige bidrag til prosjektet. Rapportens innhold står Menon Economics fullt og helt ansvarlig for. Oslo, 13. mai 2016 Prosjektansvarlig Erik W. Jakobsen M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T
Sammendrag For første gang i Norge har de toneangivende aktørene innen helseindustrien gått sammen for å utarbeide en rapport hvor målet er å beskrive hele helsenæringen i tall. Det vil si hele verdikjeden, og både de private og de offentlige aktørene, langs denne verdikjeden. Rapportens hovedfokus er næringens bidrag i form av verdiskaping. Næringens bidrag i form av samfunnsøkonomisk verdi for innbyggere og helsevesen, er trolig større enn verdiskapingsbidrag målt i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. I denne rapporten ser vi først og fremst fremover. Det er fortsatt nok av utfordringer for den norske velferdsstaten. Mange vil til og med hevde at utfordringene knyttet til eldrebølge og folkesykdommer som kreft og demens gir større utfordringer enn noensinne de neste tiårene, særlig i lys av den økonomiske utviklingen. Det er nettopp her helsenæringen kan representere en dobbel mulighet for Norge: Mens inntekter fra flere andre store næringer i Norge vil avta, kan denne næringen vokse til å bli en av de aller største med utgangspunkt i et sterkt voksende globalt marked. Samtidig kan næringen bli et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene de neste tiårene. Begrepsforklaringer i rapporten Helsesektoren = Med helsesektoren mener vi i denne rapporten alle private foretak, samt alle statlige og andre offentlige foretak, langs hele verdikjeden, inklusiv støttefunksjonene. Dette er en smalere definisjon enn i SSBs helse- og omsorgsstatistikk, som også inkluderer kommunal og fylkeskommunal forvaltning, omsorg uten botilbud, samt helsetjenester som ikke er registerpliktige (enkeltmannsforetak/selvstendig næringsdrivende etc.). Helsenæringen = Helsenæringen består av den private delen av verdikjeden. Støttefunksjonene er ikke inkludert i helsenæringen. Helseindustrien = Utvikling og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger utgjør helseindustrien. Industrien er videre delt inn i fem undergrupper; a) Legemidler alle biologiske og kjemiske produkter som anvendes til forebygging og behandling av fysiske og psykiske plager og sykdommer. b) Diagnostikk alle biologiske, kjemiske og teknologiske produkter som anvendes til å stille diagnoser i helsesektoren. c) Helse IKT alle IKT-produkter og tjenester som anvendes til monitorering, forebygging og behandling av sykdommer, og til administrative systemer og prosesser i helsesektoren d) Medtech alle medisinsk-tekniske produkter som anvendes til forebygging og behandling av sykdommer, skader og slitasje. e) Spesialiserte underleverandører av råvarer, utstyr og tjenester. M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T
Fra rapporten er det særlig seks temaer vi ønsker å løfte fram. 1. Mot et taktskifte i helseindustrien? I 2014 hadde helseindustrien en samlet helserelatert omsetning på 48 milliarder kroner. Bedriftenes egne estimater tyder på at inntektene har vokst med i overkant av fem milliarder kroner i 2015. Det innebærer at omsetningen vokste med 11 prosent i 2015. Estimater fra bedriftenes egenrapportering tyder på fortsatt høy vekst i 2016. Hvis bedriftenes forventninger for 2016 realiseres, vil inntektene øke med ytterligere fire milliarder og ende på i underkant av 58 milliarder kroner for i 2016. Figur 1: Endring i omsetning fra året før for utvikling og produksjon fra 2005 til 2014 (2016) (mill. NOK). Kilde: Menon 2. Helsenæringens FoU-innsats er på over 2,5 milliarder kroner Helsenæringen er den klart mest forskningsintensive næringen i Norge. Av Forskningsbarometeret 2015 fremgår det at de samlede driftsutgiftene til FoU innenfor helse var nesten 9 milliarder kroner i 2013 mer enn maritim, mat og marine næringer til sammen. Helseforetakene og Universiteter og høyskoler står for den største delen av forskningsinnsatsen. Ifølge Forskningsbarometeret står næringslivet for kun 1,5 milliarder av totalt 9 milliarder kroner i forskningsinnsats. Våre beregninger, basert på Skattefunn-refusjoner og tildeling av Forskningsrådsprosjekter tyder imidlertid på at helsenæringens forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) er langt høyere minst 2,5 milliarder kroner. Det er mer enn den totale FoU-innsatsen i alle norske næringer med unntak av petroleum. Den største forskningsinnsatsen i helseindustrien finner vi i legemiddelbransjen, men det er Medtechbedriftene som er mest FoU-Intensive. Åtte prosent av Medtech-bransjens inntekter investeres i forskning. 3. Sterk økning i nyskapingsaktivitet men liten tilgang på risikokapital gjør det vanskelig å realisere potensialet Veien fra FoU, gjennom nyetablering og frem til industriell virksomhet, er ofte lang og svært kostbar innen helsenæringen. I tidlig fase etter etablering av nye selskaper snakker man gjerne om «gründerfasen». Vi har definert gründerbedrifter som aktive bedrifter som ikke har salgsinntekter overhodet eller hvor kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. Ni prosent av bedriftene i helseindustrien tilfredsstiller kriteriene for å være en gründerbedrift. I norsk næringsliv generelt er andelen bare én prosent. Antall gründerbedrifter er blitt mer enn doblet de siste ti årene. Hverken det høye antallet eller veksten i gründerbedrifter er overraskende. Gründerfasen er lenger, mer kostnadskrevende og mer risikofylt for helseindustri enn for de fleste andre næringer. Det skyldes at produktutviklingen krever forskning, preklinisk og klinisk testing, samt godkjenning fra helsemyndigheter i alle land produktene skal introduseres i. Bedriftene må skaffe seg salgs- og distribusjonssystemer i landene hvor de får tilgang til markedet og etablere relasjoner til et bredt spekter av beslutningstakere og interessenter. Jo lengre tid kommersialiseringsprosessen tar, desto mer kapital kreves. Tilgang på risikokapital i en tidlig fase kan redusere tiden fra forskning til kommersialisering «time to market» blant annet fordi bedriftene kan utføre prosesser parallelt i stedet for sekvensielt. Redusert «time to market» vil M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T
samtidig øke sannsynligheten for kommersiell suksess, fordi det gir et forsprang på potensielt rivaliserende produkter. Tilgang på risikokapital til tidlig-fase selskaper er begrenset i helseindustrien. Forskningsparker og TTO er bringer teknologi, ideer og patenter frem til bedriftsetablering, men det mangler kapital til videreutvikling og testing av produkter. Bedriftene i helseindustrien løfter frem tilgang på kapital til prototyp og klinisk dokumentasjon som den viktigste hindringen mot utviklingen av sine virksomheter. Profesjonelle investorer er skeptiske til å investere i en tidlig fase hvor risikoen er stor og veien til kommersiell suksess er lang. Innovasjon Norge har relevante virkemidler som innovasjonslån og OFU-kontrakter, men omfanget er begrenset og kriteriene ofte ikke tilpasset bedrifter i gründerfasen. Manglende helhetlig virkemiddelsatsing kan i mange tilfeller bety at man ikke fullt ut får utnyttet det potensialet som skapes gjennom den enorme forskningsinnsatsen. «handelsbalansen» for helseprodukter langt bedre enn for IT. Eksport og import av helseprodukter er omtrent like store, mens importen av IT er fem ganger høyere enn eksporten. Bedriftene i helseindustrien er «born global». Det vil si at de går rett ut i internasjonale markeder fra de etableres. Deler vi næringen inn i fire faser, oppstart, kommersialisering, ekspansjon og moden, ser vi at internasjonaliseringsgraden er høy selv i oppstartsfasen. 4. Helseindustrien eksporterte for 20 milliarder kroner i 2015 På den ene side er store deler av helseindustrien avhengig av markedet i Norge, det vil si av behandlingsleddet i helsesektoren. Samtidig er det utenfor Norge det store vekstpotensialet ligger. Det er en gjensidig avhengighet mellom disse to markedene. Jo bedre norske bedrifter lykkes i å utvikle og selge produkter i internasjonale markeder, desto bedre vil industrien være i stand til å betjene sykehus og andre behandlingsaktører i Norge. Og jo mer de store aktørene i helsesektoren i Norge kan bidra til innovasjon og produktivitet i den norske helseindustrien, desto bedre grunnlag får industrien for å lykkes internasjonalt. Helseindustrien er svært internasjonal. Åtte av ti bedrifter har internasjonale ambisjoner, og selv bittesmå oppstartsbedrifter har eksportinntekter. Helseindustriens inntekter fra utenlandsmarkeder er 20 milliarder kroner klart høyere enn den samlede eksporten fra hele IT-næringen. Videre er Figur 2: Andel bedrifter med eksportinntekter og eksportinntekter som andel av omsetning. Kilde: Menon 5. Stort potensial for produktivitetsvekst i helsesektoren 90 prosent av de ansatte i helsesektoren jobber i behandlingsleddet kun sju prosent i helseindustrien. Og 97 prosent av sysselsettingsveksten de siste 10 årene har kommet i behandling. Den høye sysselsettingsveksten i helsesektoren er drevet av økt etterspørsel etter helsetjenester, blant annet som følge av en aldrende befolkning og stadig økte forventninger til helsetilbud. Det er en utbredt oppfatning at den høye veksten i helsesektoren ikke er bærekraftig. Det er behov for å: Redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging og gjennom velferdstjenester som overfører behandlingen fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasientene selv M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T
Øke produktiviteten i behandlingsleddet, gjennom nye Legemidler, diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi. Helseindustrien er en nøkkel til både å redusere behovet for og å øke produktiviteten i behandlingsleddet. De potensielle gevinstene for helsesektoren er enorme. For å anskueliggjøre potensialet: Hvis helseindustrien bidrar til å øke produktiviteten i behandlingsleddet med ti prosent, vil det enten frigjøre 17 000 ansatte eller øke verdiskapingen med 10 milliarder kroner. I tillegg kommer andre samfunnsgevinster for eksempel i form av redusert sykefravær og økt livskvalitet. 6. Samfunnsgevinster Den samlede samfunnsøkonomiske verdien av helsenæringen i Norge inkluderer nettoverdien for hele samfunnet, herunder pasient, pårørende, helsevesenet, helsenæringen og samfunnet før øvrig. Netto samfunnsnytte fra helsenæringen består av den samlede nytten som skapes for alle berørte aktører, fratrukket kostnadene for samfunnet forbundet med helsenæringen og dens produkter og tjenester. Det er utført en rekke studier som forsøker å tallfeste verdien av helsetiltak i samfunnet. Et eksempel er en studie av Murphy og Topel (2006) som ser på den samlede samfunnsverdien ved innføringen av nye metoder i helsenæringen. De viser at en varig reduksjon i dødelighet ved kreft på én prosent har en samfunnsverdi på nesten 4000 milliarder kroner for nåværende og framtidige generasjoner i USA. De finner videre at økningen i forventet levealder fra 1970-2000 skapte verdier for samfunnet tilsvarende om lag 26 000 milliarder kroner per år. I Norge har vi de siste årene sett store samfunnsgevinster knyttet til innføringen av innovative IKTløsninger i helsesektoren. Dette har gitt dokumentert gevinstrealisering. I Oslo har for eksempel prosjektet «Velferdsteknologi i sentrum», der fire bydeler har innført nye teknologiske metoder i helsesektoren, redusert antall innleggelser med 19 prosent og antall liggedøgn og polikliniske konsultasjoner med om lag en tredjedel. Slike grep gjør at man får «mer helse» per krone brukt i helsesektoren og er således en direkte gevinst for samfunnet som helet. Dette vil kunne medføre større samfunnsgevinster på sikt. En studie fra 2015 fastslår at en gjennomsnittskommune vil kunne frigjøre ressurser tilsvarende 55 millioner kroner årlig fram mot 2040 om det innføres tilfredsstillende velferdsteknologitiltak. M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T