NHD/HODS ARBEIDSGRUPPE MED INNOVASJON I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTELLIGENT OFFENTLIG ANSKAFFELSE PÅ LEGEMIDDELOMRÅDET

Transkript

1 NOTAT TIL: EMNE: FRA: NHD/HODS ARBEIDSGRUPPE MED INNOVASJON I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTELLIGENT OFFENTLIG ANSKAFFELSE PÅ LEGEMIDDELOMRÅDET LEGEMIDDELINDUSTRIFORENINGEN (LMI) DATO: Legemiddelindustrien (LMI) takker for invitasjon til å komme med innspill til regjeringens arbeid med en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. LMI representerer norske små, mellomstore og globale forskningsbaserte selskaper en kunnskapsbasert næring med en betydelig forsknings- og utviklingsinnsats på helseområdet. Vi arbeider for at medisinske fremskritt skal komme folk til gode, og at kvalitetssikrede og effektive legemidler skal bidra til å løse utfordringene samfunnet og helsetjenesten står overfor. I tillegg er vi opptatt av å skape verdier og næringsutvikling basert på kunnskapsbasen vi har innen medisin og helsefag. Helsesektoren er en stor offentlig sektor, og det er spesielt viktig for helseindustrien at innovasjon i offentlig sektor nå står på dagsorden. LMI mener det er stort potensial for innovasjon på helseområdet, og at innkjøpssystemene i større grad burde være en driver for å oppnå økt innovasjonseffekt. I dag opplever vi at gode innkjøpssystemer og anbudsformer ikke utnyttes til fulle, fordi samfunnets og helsetjenestens behov hverken er definert eller kommunisert godt nok. Det mangler arena for dialog og kunnskaps- og teknologiutveksling både i fasen der målene skal defineres og i forkant av selve etterspørselen. Det er også manglende helhetstenking fordi innkjøpernes primære verktøy er kortsiktige budsjetter for innkjøp av nytt utstyr, medisiner med mer som ikke inkluderer besparelser disse investeringene gjør på andre budsjetter som tilhører helseforetaket. Det mangler kompetanse og tilrettelegging for at offentlig sektor kan utforme anbud i form av samarbeidsprosjekter med private leverandører. Det er også mistillit og kulturelle barrierer mellom offentlig og privat sektor som i dag hemmer innovasjonsdrivende samhandling. Flaskehalsen, slik vi ser det, er at ambisjoner og målsetninger som skal oppnås på helseområdet forsvinner i den mest uttalte målsetningen i legemiddelpolitikken lavest mulig pris. Dette gjelder for alle nivå i beslutningskjeden for helseområdet. På legemiddelområdet, er det stort behov for at anbud foretas i forhold til en behovsavklaring. INNOVASJONSEFFEKTER PÅ HELSEOMRÅDET Drivkraften for farmasøytisk industri er å utvikle produkter som gir gode og viktige helseeffekter for pasientene, og som øker livskvalitet og overlevelse. Videre er viktig at innovasjon på helseområdet bidrar til at det raskere tilbys bedre og mer kostnadseffektiv behandling. Innovasjon som resulterer i bedre produkter eller tjenester som kan frigjøre andre ressurser i helsetjenesten og samfunnet, bør implementeres. Dette kan for eksempel være gjennom færre krevende prosedyrer, som kan bidra til økt produktivitet i helsetjenesten. Flere undergrupper av pasientene kan da behandles med en

2 behandling som både letter den enkeltes pasients hverdag og reduserer ressursbruk i helsetjenesten. Et annet eksempel er legemidler og behandling som bidrar til at flere står i arbeid lenger. Eksempler på innovasjonseffekter på helseområdet: Et optimalt offentlig innkjøp bør understøtter helsepolitiske, finanspolitisk og næringspolitiske mål. Understøttes kun ett mål, er der en risiko for at anskaffelsen samtidig hemmer eller har negativ virkning på et eller flere av de andre målene, og at den samlede verdien for samfunnet faller negativt ut. HVORDAN KAN ANSKAFFELSESPROSESSENE BIDRA TIL ØKTE INNOVASJONSEFFEKTER? Det spesielle ved legemiddelmarkedet er, at den offentlige sektor er den største innkjøper av legemiddelindustriens produkter. Det er derfor også det offentlige som sitter med nøkkelen for innovasjon på helseområdet, og til å være en drivende kraft i å forløse innovasjonseffektene. Sentrale forutsetninger for at etterspørsel i det offentlige skal være innovasjonsdrivende er at både PUSH og PULL faktorene fungerer og virker sammen. Forskning og utviklingen som fører til nye teknologier må hele tiden være i dialog med dem som skal implementere teknologien og ta den i bruk på riktig måte. Det offentlige selv bør i mye større grad enn i dag etterspørre løsninger og/eller ny teknologi på definerte problemer og utfordringer de har. 2

3 Samfunnet står overfor mange utfordringer på helseområdet i årene som kommer, men samtidig kan og bør disse utnyttes til å drive innovasjon. Eksempler på utfordringer er en eldre befolkning, økt utbredelse av livsstilssykdommer, flere kronikere, nye forbedrede behandlingsformer som mangler finansieringssystem, økte produktivitetskrav, og behov for sykehusinvesteringer i bygg og utstyr. Utfordringene må defineres inn i målene for den offentlige anskaffelsen. Det er politikerne og de nasjonale helsemyndighetene som skal bestemme målsetningene for utviklingen på helseområdet, men dette fordrer kjennskap til den teknologiske utviklingen og forståelse av mulighetsrommet teknologiutviklingen kan føre til. En større teknisk dialog med leverandørene av ny teknologi, vil bidra til riktigere og mer realistiske målsetninger for politikkutformingen. Behovsdrevet etterspørsel for nye løsninger. Helsetjenestens og samfunnets behov blir ikke bakt inn i etterspørselen av ny teknologi i dag. Hvis det ønskes en bedre sammenheng mellom det offentlige sitt ønske om utvikling og oppgaveløsning på helseområdet og den private helseindustriens utvikling og markedsføring av produkter, bør det være mer dialog mellom partene i fasene forut for et konkret anbud der man tydelig etterspør teknologi og løsninger på definerte problem. Eksempler på dette kan være: - Resultatene fra kvalitetsmålingene i helsetjenesten benyttes i aktivt dialog med partene til å definere behov for nye løsninger. - Innkjøpere etterspør teknologi og prosesser som vil redusere sykehusinnleggelser og øke hjemmebehandling, der helseindustrien før innkjøpene redegjør for hva som er mulig - Teknologiutvikling kobles til satsningsområdene det skal forskes på i Norge (NSG). Dette vil etablere gjensidig forståelse mellom næringsliv og det offentlige for utfordringer, flaskehalser og muligheter som kan løses i samarbeid. - Pasientene gis større nytte av legemiddelbruk gjennom at leverandører og innkjøpere utvikler pasientinformasjonssystemer og bedre løsninger for oppfølging og monitorering Behov for mer kunnskap om nye teknologier En av de usikkerheter som samfunnet etterspør på legemiddelområdet spesielt i tidlige faser på markedet er klinisk kunnskap om legemiddelets effekt når det brukes i større grupper av pasienter. Dette er også et område som kan utvikles gjennom bedre offentlige innkjøp. Helseforetakene kunne her ta i bruk kvalitetsregistre og biobanker, og som en del av anskaffelsen, etterspørre en tilknyttet tjenesteytelse i form av innsamling av ytterligere kliniske data, drift av en klinisk database og rapportering. Kobling av ulike behandlingsmetoder for å få optimal bruk Et eksempel på en mer avansert etterspørsel kunne være anbud der det ble etterspurt legemidler i kombinasjon med forskjellige former for teknisk utstyr/systemer. Det kunne være utstyr som relaterer seg til bruken av legemiddelet som for eksempel en diagnostisk test, eller utstyr som sikrer høy compliance (at legemiddelet brukes riktig av pasienten). Det kan også være eksempler på medisinsk utstyr som sikrer at pasientene raskt når sitt behandlingsmessige nivå og holder dem der, for eksempel etter overgang fra behandling på sykehus til behandling i primærhelsetjenesten. 3

4 Kliniske studier og utprøvende behandling På legemiddelområdet har vi sett et dramatisk fall i kliniske studier, og at norsk helsetjeneste ikke framstår som attraktiv nok i den globale konkurransen om forskningsinvesteringene. Dette er bekymringsfullt med tanke på tap av kunnskap om den nye teknologien, noe som kan svekke pasientsikkerheten gjennom feil bruk. Tilstrekkelig dialog om teknologiens muligheter og begrensninger med leverandøren er viktig både for å definere mål for helsetjeneste, oppstille de rette anbudskriteriene, foreta det riktige innkjøpet samt for å få god implementering av anskaffelsen. Deltagelse i kliniske studier bidrar til at slik kunnskap opparbeides i helsetjenesten. Nå da kliniske studier går ned, er det behov for nye samhandlingsarenaer dersom vi skal opprettholde kompetansenivået om ny teknologi og derigjennom bidra til et innovasjonsløft på helseområdet. Samhandlingen må starte før leverandøren har produktet ferdig (dvs. har fått en markedsføringstillatelse (MT)), men bør innledes mens produktene er under utvikling. Dette vil bidra til forskermedvirkning i utviklingsprosessen og kompetanse hos den offentlige innkjøper om hva som kan og bør etterspørres. Samhandling mellom offentlige institusjoner og leverandører er (og skal være) under kritisk vurdering. Det er imidlertid viktig at vi ikke hemmer den nødvendige dialogen og kunnskapsutvekslingen som skal til for å løse helserelaterte utfordringer. LMI S ANBEFALINGER Det avgjørende er at, informasjonsinnhenting skjer før målene fastsettes slik at de er basert på størst mulig kunnskap. Et mer systematisk målsettingsarbeid på helseområdet, supplert med en ny og mer inkluderende tilgang i forhold til det private næringslivet, vil være et viktig signal til både helseaktører i det offentlige og næringslivet om at det er alvor bak regjeringens uttalelser om å fremme en offentlig etterspørsel som prioriterer områder hvor der er behov for nye løsninger, og der det samtidig finnes norsk kompetanse. Hvis innovasjonspolitikken skal bidra til å løse store, komplekse helseutfordringer, er det behov for nye virkemidler. Det offentlige må definere hvilke utfordringer som næringslivet og kunnskapsinstitusjoner skal utvikle løsninger for. Tradisjonelle Push-prosjekter hvor forskere og næringsliv sammen utvikler teknologier uten spesifikk anvendelse, må suppleres med Pull- prosjekter hvor offentlige aktører definerer konkrete mål og utfordringer som innovasjonsprosjektet skal bidra til å løse. Vi mener det er svært viktig at det arbeides for rammer og virkemidler som bryter ned barrierer for innovative offentlige anskaffelser. Det er behov for nye modeller som kan minimere risikoaversjon, bygge kompetanse og akselerere bruken av nye anskaffelsesformer. For LMI er det viktig at følgende elementer blir lagt inn i slike modeller slik at den offentlige innkjøper kan gjøre en innovativ anskaffelse: Piloter med anskaffelser etter mer avanserte anbud LMI anbefaler at det iverksettes piloter på legemiddelområde der nye anbudsmodeller og mer avanserte former for anbud anvendes, der bredere samfunnsøkonomiske vurderinger inngår i vurderingen av innkomne bud, og hvor tildelingskriteriet økonomisk mest fordelaktige tilbud anvendes. 4

5 Kompetanseoppbyggende tiltak Tilrettelegg for kliniske studier der Norge har uttalte forskningsmål i dag er det mange initiativer som skal stimulere til økt klinisk forskning, men de framstår som fragmenterte. En rekke gode prosjekter pågår, men prosjektene blir stående alene, og gir ikke den innovasjonseffekten en mer samkjørt satsing ville kunne føre til. Slå kreftene sammen og bruk tid, ressurser og infrastruktur på en målrettet måte. Leverandører som er fremst i teknologiutvikling på disse områdene må inviteres inn i slike satsinger slik at man får størst mulig synergieffekt. Utnytt registrene til å skaffe kunnskap om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet i klinisk praksis. Ofte etterspørres informasjon om nye legemidler etter markedsføringstillatelse fordi kunnskap om legemiddelets bruk i klinisk praksis er begrenset. LMI mener at systematisk datainnhenting ved implementering av nye behandlingsmetoder bør inngå som en dal av innkjøpsstrategien på deler av legemiddelområdet. Her har Norge særskilte internasjonale fortrinn i form av våre medisinske kvalitetsregistre og helseregistre, noe som bør utnyttes til det beste for pasientene, for å imøtekomme nasjonale behov så vel som å bidra med kunnskap på internasjonalt nivå. Alle anskaffelser burde ha en tilknyttet servicepakke der leverandørene forplikter seg til informasjon om dialog som ivaretar sikker bruk av teknologien. Feil legemiddelbruk utgjør i dag store kostnader for helsetjenesten. Krav om opplæring av helsepersonell som skal bruke teknologien i pasientbehandlingen kunne vært tilknyttet innkjøpskriteriene. 5