BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV 2014-2017 1. Hvorfor lages en Bærekraftig handlingsplan Hensikten med handingsplanen er å kvalifisere destinasjonen for «Merket for bærekraftig reisemål». Handlingsplanen er bygd opp rundt Innvovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv. I henhold til Handlingsplan for 2014 og Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» skal bærekraft være et felles fokus og vise at Svalbard og som reisemål tar ansvar for fremtiden. «Bærekraftig handlingsplan» er en konkretisering av pågående og planlagte tiltak for denne utviklingen. En bærekraftig utvikling er definert som en felles oppgave hvor sertifiseringskravene legges til grunn for organisering og gjennomføring av arbeidet. Hvem står bak planen og hvem er planen for «Bærekraftig handlingsplan» er utabeidet for å kvalifisere oss for «Merket for bærekraftig reisemål», og skal også sikre at bærekraftelementet videreføres i reisemålsutviklingen etter at prosjektperioden er avsluttet. «Bærekraftig handlingsplan» skal være førende for utviklingsarbeidet som reisemålet skal gjøre frem til re-merking cirka tre år etter at prosjektfasen er avsluttet. Det er den enkelte medlemsbedrift som er ansvarlig for den bærekraftige aktiviteten som skal skje i bedriftene. Styret i Svalbard Reiselivsråd er oppdragsgiver for prosjektet, og AS har koordineringsansvaret. Hvorvidt reisemålet kvalifiserer for merket som bærekraftig reisemål avhenger av medlemsbediftenes og s engasjement og aktivitet i prosessen. 2. Strategier og målsetninger De viktigste strategiske føringer for «Handlingsplan for bærekraft» gjenfinnes i sråds handlingsplan for 2014 og i det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» Handlingsplan for sråd danner grunnlag for bestillingen fra rådet til destinasjonsselskapet AS innen områder som marked, miljø, sikkerhet og kompetanse. AS er sekretariat for sråd og har ansvar for gjennomføring av handlingsplanens prosjekter. Visjonen som fremkommer i handlingsplanen for : «Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom styret utvikling som tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme.» 1
Basis for visjonen er: - Kvalitet og sikkerhet i alle ledd/på alle nivåer - Kunnskap om de særegne forholdene - Styrte og tilrettelagte natur- og kulturopplevelser - Produkter som skaper lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser - Et sterkt og forpliktende samarbeid i næringen og mellom næringen og det offentlige - Kompetansebygging gjennom Svalbardguide- opplæringen og eventuelt å tilby kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. - Masterplan «Destinasjon Svalbard 2015» og merket «Bærekraftig reisemål» skal bidra til at vi arbeider i enda større grad i retning av visjonen. Overordnede mål: I arbeidet med en strategi/masterplan for reiselivet på Svalbard skal følgende overordnede mål ivaretas: - Reiselivsnæringen skal utvikle helårlig aktivitet og sysselsetting - Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard - Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former - Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet Miljøstrategi: Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen. Dette skal fortrinnsvis oppnås gjennom: - Gjennomføring av merkeordningen «Bærekraftig reisemål» - God og målrettet informasjon til alle besøkende om de særegne forhold og krav til opptreden. Samarbeidet med Sysselmannen om miljøinformasjon viderføres - Motivere til miljøklassifisering/-sertifisering og økt bruk av miljøvennlige produkter blant medlemsbedriftene. Oppfordre medlemsbedrifter til å søke midler hos Svalbards miljøvernfond til sertifiserings-/klassifiseringsprosjekter i bedriftene - Utbredt samarbeid med Sysselmannen, myndighetene og deres etater innen områder som berører reiselivet; herunder informasjon, høringer og tilrettelegginger - Opplæring av medlemmene i rådet og de ansatte når det gjelder opptreden og miljøforståelse. Samarbeid med Svalbards miljøvernfond Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» I det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» skal en langsiktig strategi for reiselivet i meisles ut. Der påpekes viktigheten av en balanse mellom utvikling av næringen og ivaretagelse av natur og samfunn, og der prinsippene om bærekraft må gjennomsyre fremtidens reiselivssatsing. Den overordnede og foreløpige målsettingen og visjonen for fase to av Masterplanen «Svalbard 2025» er som følger: «Å utvikle Svalbard til et attraktivt og bærekraftig (herunder lønnsomt) reisemål med helårlig tjeneste- og opplevelsesproduksjon, og med transportløsninger som fremmer vekst og tilfører regionen gjester gjennom hele året.» 2
3. Forankring, oppfølging og rapportering. Når, hvor og hvordan skal planen formelt behandles og revideres. Handlingsplanen som nå er ute til høring avdekker en del gap mellom ønsket og faktisk tilstand, og prioriterer tiltak vi må jobbe med på kort og lang sikt. Noe må vi ha på plass allerede i år for å oppnå merket «Bærekraftig reisemål», andre elementer må vi jobbe med i et lengre perspektiv. Handlingsplanen for bærekraft skal være et dynamisk redskap for i. Handlingsplanen skal være vårt hjelpemiddel gjennom en langsiktig prosess der vi gradvis forbedrer oss og vår leveranse til markedet. Handlingsplanen har et treårs perspektiv. Ambisjonen er at tiltakene skal gjennomføres frem til remerking om tre år. I tillegg til remerking, skal handlingsplanen revideres hvert år. Det skal da gjøres en oppdatering av status på kriteriene, og derigjennom oppdatering av tiltakene. Etter eventuelle høringsinnspill skal styringsgruppa for bærekraftprosjektet gå gjennom og vedta den, før den oversendes til styret i sråd den 15. mai for endelig behandling og vedtak om iverksetting av fase 3. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, er det viktig at anerkjenner handlingsplanen. Reiselivsnæringen er avhengig av et felles ansvar og samarbeid med lokalforvaltningen for å realisere tiltakene i handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Våren 2015 er prosjektfasen over og «Bærekraftig handlingsplan» skal evalueres og revideres av et arbeidsutvalg nedsatt av sråd, og der det er ønskelig med bred deltagelse. Det videre arbeidet med planen skal så gjøres gjennom ordinær drift og innarbeides i den årlige, overordnede handlingsplanen for sråd og som vedtas på høstmøtet. Svalbard Reiseliv AS får dermed det operative ansvaret for oppfølging av planen. 3
4. Tiltaksplan Tiltaksplanen reflekterer oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter: det er gjennomført en statuskartlegging av 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, tiltak ble foreslått på «Bærekraftdugnaden» som ble gjennomført i januar 2014 samt tiltak fra allerede igangsatte prosjekt. Oppsummering av tiltak som fremheves på de ulike temaområdene i tabellen nedenfor: Bevare natur, miljø og kultur Lokalmat - realisere tiltak i forhold til produksjon, salg, bruk og kampanjer vedrørende lokal mat Miljøsertifiseringer formalisere miljøarbeidet i bedrifter, på arrangementer og på reisemålet Transport bedre og mer miljøvennlig transport på reisemålet Reduksjon energiforbruk redusere energiforbruket i og lokalsamfunnet Reduksjon utslipp lokale løsninger som bidrag til globale utfordringer Avfall reduksjon i avfallsmengden, økt kildesortering og gjenbruk Styrke sosiale verdier Fellesgoder miljøvennlige bidrag og miljøtiltak, kunnskap og kompetanse Vertskap opplæring og kompetanse Kompetanse tilby opplæring i tråd med lokale behov og utfordringer Samfunnsansvar bidra til bevissthet rundt etisk ansvar, rettferdighet og samfunnsansvar Styrke økonomisk levedyktighet Lokal verdiskapning som opplevelsesarena Undersøkelser kartlegging innbyggere, gjester og økonomiske ringvirkninger Kommunikasjon bærekraftig aktiviteter og tiltak, info om merket for bærekraftig reisemål Forankring: Miljøledelse integrere bærekraft i strategier, daglig drift og måloppfølging Forplikte politisk forankring i planarbeid Forpliktelse i reiselivsnæringa bærekraftig utvikling, rapportere og revidere handlingsplan for bærekraft 4
Indikator Tiltak nr TILTAK KORT BESKRIVELSE MÅLGRUPPE STRATEGISK HOVEDOMRÅDE FRIST ANSVAR Bevaring av natur, kultur og miljø Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold, rent miljø og ressurseffektivitet KULTURELL RIKDOM C1-2 1 C1-3 2 Etablering av Gruvemuseum i. ARKTISK, LOKAL MAT Etablere prosjekt for å styrke bruk og salg av arktisk lokalmat, for å forsterke matopplevelser på Svalbard. C1-3 3 Kjøp av fisk på kai i. AREALDISPONERING Være bidragsyter for etablering av Gruvemuseum i til SNSKs 100 års jubileum i 2016. Bedre muligheter for produksjon, servering/salg av lokal mat og drikke, med fokus på lokale råstoffer, arktisk mat og kortreiset produkter så langt mulig. Forsterke profilen på arktisk mat og råstoffer, samarbeid og profilering. Skaffe oversikt over muligheter/begrensninger, regelverket og evt dispensasjonsmuligheter. Lokalsamfunnet, gjester, reiselivet Gjester og lokalbefolkningen Spisesteder, lokalbefolkningen Politisk, Lokalsamfunnet, Produktutvikling Service, handel og Servering. Produktutvikling 2016 Store Norske 2015 Service/servering 2015 og spisestedene, C2-1 4 Scooterparkering av private scootere sommerstid i. Gi innspill til og fremme forslag til løsning mht arealer og organisering. Lokalbefolkning Infrastruktur 2017, MILJØSERTIFISERING C4-1 5, og medlemmer i Svalbard skal legge til rette for, motivere og være pådriver for å øke antall miljøsertifiserte bedrifter. Gjennom miljøsertifisering vil vi være, Miljøsertifisering 2015, 5
C4-1 6 C4-1 7 Reiselivsråd skal miljøsertifiseres. Flere lokale konsulenter og sertifisører til. Arrangementer i bør være miljøgodkjent. C4-1 8 Fremme sak for i styret for slik at det vedtakfestes at det bør kreves miljøsertifisering av arrangementer. rustet for fremtidige miljøkrav fra kunder og omgivelsene, vi forplikter vi oss til kontinuerlig søken etter bedre miljøløsninger, samtidig som miljøfokus vil være en naturlig del av vår bedriftskultur. Kostnadseffektivt og formålstjenlig at har lokal miljøfyrtårnkonsulent og sertifisør. «Miljøgodkjent arrangement» er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Kriteriene omfatter blant annet internt miljøarbeid i arrangementet, bruk av miljøvennlige produkter og avfallshåndtering under og etter arrangementet. Arrangement kan defineres som en unik, tidsbegrenset hendelse som kommer i tillegg til det normale aktivitets- eller turprogrammet. Ambisjonen bør være at alle arrangement som skal støttes finansielt eller på andre måter skal være miljøsertifisert innen 2017. og Organisasjoner Miljøsertifisering 2015 Organisasjoner, og Organisasjoner, Miljøsertifisering 2017 og reiselivsbedriftene, organisasjoner, og Miljøsertifisering 2017 RENT MILJØ C4-4 9 C4-4 10 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra lokal transport. Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra transport til og fra reisemålet. Lokale aktører må jobbe for å finne Transportnæring, gode, miljøvennlige løsninger på lokal reiselivsnæring transport. Benytte nettverk og organisasjoner til å holde oss oppdatert og ha Fly og cruise, kunnskap om teknologi og utvikling innen fly- og cruisenæringen. Bruke 6 Transport / infrastruktur 2017 Transport / infrastruktur Løpende Transportnæringen,
C4-4 11 C4-4 12 C4-4 13 C4-4 14 Kjøretøy/reiselivets uniformerte profilkjøretøy skal ikke kjøre på tomgang. Dette gjelder særlig på flyplassen, i sentrum og ifm aktiviteter. Siste teknologi skal benyttes når nye kjøretøy/deler innkjøpes/leies. og reiselivet bør etablere et miljøvennlig utskiftingsprogram. Etablere prosjekt: «lokale utslipp og lokal trafikk lokale løsninger». Etablere prosjekt: «Gjestesparken» og «Sykkelbyen sammenslutningene for å oppfordre til å velge miljøvennlige løsninger, og gjennom våre nettverk jobbe for påvirkning og stille relevante krav. Unødvendig tomgangskjøring er forbudt jf trafikkreglene 16. Tomgangskjøring må derfor unngås med begrunnelse i bestemmelsene, hensyn til miljø, utslipp, støy og omdømme. Symbolsk og konkret reduksjonstiltak for å redusere lokale utslipp. Benytte produkter og teknologier som er mer energieffektive og har minst mulig miljøbelastning jf bestemmelser i Svalbardmiljøloven, gjelder f eks buss, bil, båt scooter. Vurdere etablering av prosjekt for å se på aktuelle tiltak for å redusere lokale utslipp. Vurdere etablering av prosjekt for å tilby gjestespark og utlånssykkel i for å redusere motorisert ferdsel, og oppmuntre til miljøvennlige transportløsninger. Transportnæringen,, Tilreisende og fastboende Transport / infrastruktur Transport 2015 2017 Reiselivsnæringen / transportnæringen,, Fellesoppgaver 2015 Fellesoppgaver 2015 og Masterplanen ENERGIFORBRUK C4-5 15 C4-5 16 Arbeide aktivt for å redusere energiforbruket. Arbeide aktivt for å minimere lys- og støyforurensning. Reisemålet skal arbeide aktivt for å redusere forbruket av energi og redusere miljøpåvirkningene. Hindre energisløsing: skru av belysning, ikke utelys i lys årstid, bevegelsesstyrt lyssensor. Styre belysningen slik at den er optimal Tilreisende, og lokalbefolkningen, Fellesoppgaver 2017 Fellesoppgaver 2017, og, og 7
bare så lenge det pågår aktivitet i området. og lokalbefolkningen Når armaturer skiftes skal det benyttes mest mulig energieffektive løsninger.. C4-5 17 Arrangere Enova-seminar med tema teknologiutvikling, energisparing, lavenergibygg, kostnadseffektive energiløsninger og energieffektivitet. Kunnskap og diskusjoner om miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt utvikling av energi- og klimateknologi. Gjennom teknologiutvikling, innovasjon og målbevisst påvirkning av adferd, kan man drive fram miljøvennlig energibruk og bærekraftig energiproduksjon. Næringslivet,, lokalbefolkningen, Fellesoppgaver 2015 og AVFALL C4-8 18 Korrekt og oppdatert faktainformasjon om avfallsordning, kildesortering og fraksjoner det skal kildesorteres på, for å redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen. Fakta og informasjon slik at korrekt kildesortering utføres, og at innbyggere og gjester motivers til korrekt kildesortering. Lokalbefolkningen næringslivet, gjester Fellesoppgaver 2015 C4-9 19 Styrke reiselivsbedrifters kildesortering og gjenbruk. Reiselivsbedrifter skal kildesortere avfallet, og resirkulere på relevante fraksjoner. Informasjon og gjennomgang av rutiner. Reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2017 og C4-9 20 Kildesortering på hotellleiligheter med selvhushold. Hotell-leiligheter med selvhushold må legge til rette for kildesortering. Overnattingssteder Fellesoppgaver 2015 Overnattingssteder 8
C4-10 21 Avfallsproduksjonen skal fortsatt reduseres. Fortsette reduksjon i total avfallsproduksjon. Det skal jobbes for en økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Lokalbefolkninga, reiselivet, gjester Fellesoppgaver 2017 og lokalsamfunnet Styrking av sosiale verdier Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte, gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet FELLESGODER D5-2 22 D5-2 23 Tilreisende må bli gjort oppmerksom på at de har bidratt til fellesgoder til det beste for miljøet gjennom betaling av miljøgebyr. Ryddetokt som produkt, fokus på marin forsøpling. Oppfordre Svalbards miljøvernfond til å informere tilreisende om at de har bidratt til fellesgode for miljøet med å betale miljøgebyr Tilby gjester et produkt hvor de kan bidra til å rydde strender på Svalbard. Marin forsøpling utgjør en enorm trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Tilreisende Tilreisende, Fellesgoder Næringsutvikling, produktutvikling 2015 2017 Svalbards miljøvernfond Reiselivsnæringen, Masterplanen D5-2 24 Markering av Earth Hour siste lørdag i mars. Earth Hour setter fokus på klimautfordringene verden over. Reiselivet i skal støtte opp om tiltaket. Reiselivsnæringen, overnattingssteder,, lokalbefolkningen Fellesgoder 2015 9
KOMPETANSE D6-2 25 D6-2 26 D6-2 27 Gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak som: Bli en bærekraftig bedrift SvalbardGuideOpplæring vinter SvalbardGuideOpplæring sommer Godt vertskap slik tar du vare på dine gjester Produktutvikling cruisemarkedet Pakking, salg og distribusjon Bli god på nett Internasjonal markedsføring for reiselivet «Sell me» Produktpresentasjon og kunnskap om hverandre. «Svalbardvert» Utvikle vertskap- og kunnskapskurs for ansatte i, serviceyrker og andre interesserte. Kompetansebygging gjennom Svalbarduide-opplæringen og kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelement i turismen på Svalbard. Vurdere å etablere en samling for reiselivsbedriftene med mål om å bli bedre kjent med hverandre, få presentert produktene og det totale produktspekteret på reisemålet. Ambisjonen er å kunne selge hverandre og anbefale hverandres produkter. Godt vertskap for å gi gjester en minnerik opplevelse basert på kunnskap og kompetanse: lokal kunnskap, identitet, kulturarv og historie. Medlemmer i Medlemmer i Næringsliv Kompetanse og opplæring Produktpresentasjo n Vertskap, kompetanse, opplæring 2014/15 Vår og/eller høst 2015 10
D6-2 28 Opplæringsprogram for reiselivsansatte. For å formilde gode opplevelser, trenger vi et høyt kunnskapsnivå blant ansatte, slik at vi fremstår som profesjonelle, med gode holdninger og med miljøvennlig atferd. Opplæringsprogrammet kan bl.a. inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling, samfunnsansvar, etiske retningslinjer, lokale innkjøp, status og stolthet i. Reiselivsnæringen Vertskap, kompetanse, opplæring 2015 Økonomisk levedyktighet Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning, Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter LOKAL VERDISKAPNING E10-2 29 «som opplevelsesarena»: Kampanje med fokus på lokal polarmat Polarnatt og mørketid Gang- og sykkelstier i og rundt Torget og sentrumsområdet som attraksjon og attraktivt område «Clean up» Produktutvikling med fokus på nærområdet Fokusere på bynære opplevelser, åpne Svalbard for en større målgruppe, stimulerer til lengere opphold i. Fokus på bymiljø, herunder ryddighet og estetikk. Lokalbefolkning, gjester Fellesgoder, produktutvikling 2017 Masterplanen E 30 Cruise-nettverket Nettverk som skal jobbe for å øke den lokale verdiskapningen knyttet til cruisetrafikk. Opprettholdelse av cruisetrafikken etter tungoljeforbudet gjennom å gjøre og Isfjorden til en selvstendig og attraktiv destinasjon. 11 Cruisenæringen, gjester Produktutvikling 2015
Produktutvikling, koordinering av markedsinnsatsen og lokalt mottaksapparat står sentralt. UNDERSØKELSER E-9-3 31 C4-2 32 E9-3 33 skal gjennomføre en innbyggerkartlegging. skal gjennomføre en gjesteundersøkelse. skal kartlegge de økonomiske ringvirkninger av reiselivet. Kartlegge andelen innbyggere som er positive til reiselivssatsingen. Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge gjesters transportbehov, energiforbruk, gjestetilfredshet, miljøtiltak og bærekraft. Kartlegge økonomiske ringvirkninger av reiselivet mht bla økonomi, infrastruktur, servicetilbud. Lokalbefolkning Kartlegging 2014 Tilreisende Reiselivsnæringen, politisk Kartlegging Kartlegging 2014 2014 KOMMUNIKASJON 34 skal lage plan for å kommunisere merket for bærekraftig reisemål. Planen skal kommunisere hvem som eier planen, hvem planen er for og hvem som skal bidra. Informasjon om bærekraftig handlingsplan og tiltakene, markere gjennomførte tiltak. Synliggjøring av alle gode eksempler og historier. Et viktig element er å kontinuerlig vise fremdrift og resultater for å forsterke bærekraftarbeidet som utføres. Gjester, fastboende og omgivelsene. Reiselivsnæringen Kommunikasjon 2015, deretter løpende, og E9-4 35 Synliggjøring og bruk av merket for bærekraftig reiseliv. Synliggjøring av hvilke tiltak som er gjennomført. Synliggjøring av hvilke bedrifter som har iverksatt og gjennomført tiltak. Kommunikasjon og informasjon på hjemmesider, bruk av merket for bærekraftig reisemål. Reiselivsnæringen, tilreisende og lokalbefolkningen Kommunikasjon Løpende, og 12
E9-4 36 Prioritere bedrifter, aktiviteter og arrangementer med bærekraftig profil i markedsføringen: FORANKRING Forankring og synliggjøring på reisemålet MILJØLEDELSE Bruk av merket for bærekraftig reisemål i markedsføringen, markering av miljøsertifiserte bedrifter, enkelthendelser og tiltak ved omtale på nett og sosiale medier. Reiselivsnæringen Kommunikasjon Løpende 37 A2 38 A2 39 A2 40 Miljøledelse: miljøsatsing må få oppmerksomhet fra ledelsen i organisasjonene. Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Sikre videreføring av Svalbards bærekraftige utvikling. Rapportere bærekraft i s årsmelding. Revidere handlingsplan for bærekraft. Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Miljøengasjement er en del av virksomhetenes strategiske posisjon og må integreres i visjon, mål og handlingsplaner. Miljøengasjement kommer til uttrykk i produktene, kommunikasjon og ansattes adferd. Bedriftene bør også ha planer for bærekraft i bedriftene, som integreres i bedriftenes øvrige planer og strategier. Igangsette, koordinere og følge opp tiltak i henhold til Bærekraftig handlingsplan. Motivere og følge opp og lokalsamfunnet og synliggjøre bærekraft ovenfor tilreisende og lokalbefolkningen. Synliggjøre pågående arbeid ihht Bærekraftig handlingsplan Oppdatere bærekraftig handlingsplan etter hvert som tiltak og prosjekt er avsluttet og gjennomført. Nye prosjekt og tiltak legges inn i bærekraftig handlingsplan ifm revisjonen Ledelsen Ledelsesoppgaver Løpende Tilreisende, lokalbefolkningen,, Reiselivsnæringen, allmenheten Tilreisende, lokalbefolkningen,,,, og reiselivsbedriftene Fellesoppgave Løpende Fellesoppgaver Fellesoppgaver Årlig Årlig 13
A1 41 Forankre bærekraftig utvikling i s planarbeid. Samarbeide med for å konkretisere og synliggjøre bærekraft i planer Fellesoppgaver Løpende og 14