Høringsutkast PLANPROGRAM FOR ARBEID MED KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK 2012-2025 Skrevet av: Daniela Dobbert 1
Innholdsfortegnelse Formål med kommunedelplan landbruk 3 Formål med planprogram 3 Nasjonale og regionale føringer og forventninger 4 Planprosessen og medvirkning 4 Organisering 5 Viktige tema 5 Fremdrift 6 2
Formål med kommunedelplan landbruk Gjeldende landbruksplan er vedtatt i 2001. Planen var utarbeidet som temaplan. Det har skjedd store endringer siden den gangen, både når det gjelder utviklingen i selve næringen, og når det gjelder politiske rammebetingelser. Det har vært endringer i både jordloven og konsesjonsloven, og kommunene har fått adskillig større myndighet og handlingsfrihet til å styre landbrukspolitikken på lokalt nivå. I kommunedelplan landbruk skal Sandnes kommune beskrive sin egen lokale landbrukspolitikk, med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer, og basert på analyse og beskrivelse av eksisterende landbruksnæring i kommunen. Under medvirkning av næringen selv og andre brukere av landbrukets produkter og tjenester, skal det utarbeides mål og strategier for landbruksforvaltningen i Sandnes kommune. Utviklingen i landbruk i Sandnes kommune (Kilde: Fylkesmannen i Rogaland) 2000 2010 Endring Innbyggere pr 53 860 66 245 +23,0 % 31/12 Jordbruksareal 76851 da 76750 da -0,1 % totalt Overflate dyrka jord 471 da 461 da -5,5 % Innmarksbeite 27773 da 30361 da +9,3 % Leieareal 20,4 % 36,6 % Antall søkere 456 347-23,9 % produksjonstilskudd Melkekvoter, liter 26 441 495 28 068 658 +0,1 % Formål med planprogram Foruten å vise formålet med planarbeidet skal planprogrammet gjør rede for planprosessen med frister og deltakere, vise opplegg for medvirkning og gjøre rede for alternativer som vil bli vurdert og vise behovet for eventuelle utredninger. 3
Nasjonale og regionale forventninger og føringer Nasjonale føringer St.meld.9 (2011-2012) Velkommen til bords, om landbruks- og matpolitikken, ble lagt frem den 2.12.2011. Nedenstående figur viser de overordnede mål for norsk landbruks - og matpolitikk, samt de viktigste områdene under hvert overordnet mål. Regionale føringer Fylkestinget vedtok i juni 2011 Regionalplan for landbruk i Rogaland, der det er 50 målformuleringer med tilhørende strategier og tiltak for Rogalandslandbruket. I sitt godkjenningsvedtak presiserte Fylkestinget at et strengt jordvern vil være avgjørende om en skal klare å fylle visjonene om et livskraftig landbruk i hele fylket og målet i fylkesplanen om matfylket. I landbruksplanene skal det tas hensyn til jordvern, fokuseres på klima og energi, verdiskaping og næringsutvikling, samt hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet. Planprosessen og medvirkning Landbruksplanen skal danne grunnlag både gjennom strategi- og politikkdelen og faktagrunnlaget for påbegynt kommuneplanrevisjon areal- og samfunnsdel. Det er derfor utarbeidet et stramt arbeidsprogram, der det legges opp til behandling av planprogrammet 5.juni i formannskapet, og 11. juni i kommuneplankomiteen, før planprogrammet sendes til høring. Medvirkning skjer via høringsprosessen, der forslaget til planprogrammet sendes ut til alle relevante medvirkningsaktører. Innspill til planprogram kan være forslag til tema som bør utredes i forestående planarbeid, det kan omfatte forslag til prioriteringer av foreslåtte tema, det kan også være i form av forslag til selve planprosessen og dens organisering og alternative forslag til medvirkning. Dette er kun eksempler for mulige innspill og ikke ment til å være uttømmende. Foruten innspill fra næringen selv kan det være interessant og ønskelig å få innspill fra brukere og kunder som er knyttet til landbrukets virksomhet. Friluftsorganisasjonene, turistnæringen, velforeninger, skoler, barnehager, helsesektoren er velkommen til å komme med innspill. Det samme gjelder offentlige etater på alle nivåer. Utsending til høring vil samtidig være varsel om oppstart av planarbeidet. Når planprogrammet er vedtatt, vil arbeidet med kommunedelplan landbruk bli lyst ut på anbud. 4
Organiseringen Egen prosjektleder engasjeres. Det foreslås at Sandnes formannskap, som kommunens jordlovsmyndighet, utgjør den politiske styringsgruppen. Den administrative ledelsen av planarbeidet foreslås lagt til kommunaldirektøren for Kultur og Byutvikling. Internt i kommunen bør det opprettes en faglig ressursgruppe med representanter fra de fagavdelingene som blir berørt av planinnholdet, som byggesak, byplan, bymiljø, sunn by, helseetat, skole. Noen av disse fagetatene kan trekkes inn ved behov. Det er viktig å involvere landbruksnæringen i planprosessen. Det foreslås etablert et samarbeidsutvalg, der Sandnes bondelag, Riska bondelag og Sandnes bonde- og småbrukerlaget er representert. I tillegg bør det være en representant for hestenæringen og en representant for veksthus/gartneribransjen. Viktige tema Analyse og fremtidscenarier Vi trenger bedre analyse av dagens landbruk i Sandnes kommune. Via søknader om produksjonstillegg og gårdskart har vi oversikt over hva som produseres i Sandnes kommune og hvor mye jord som dyrkes. Statistisk sentralbyrå foretar en fullstendig jordbrukstelling hvert 10. år, siste telling var i 2010. Vi mangler imidlertid en brukbar oppstilling av tallene og tilsvarende en analyse. For eksempel en oppstilling av tallmaterialet for kjerneområdene landbruk: Hvor mange bruk har vi i Sandnes vest? Hvor mange har gården som hovedinntektskilde? Hva produseres? Hvilken type gårder har vi der? Sandnes er med i forskningsprosjektet Land use changes in urban pressure areas threats to food production and landscape qualities (Norges forskningsråd 2009 2012), resultatet av dette arbeidet vil gi et viktig bidrag til arbeidet med kommunedelplan landbruk, blant annet i kapittelet om jordvern. Analysen vil kunne gi grunnlaget for spørsmålet om hvordan kommunen bidra til å gi gårdene bedre rammebetingelser. Jordvern Det er skrevet et eget kapittel om jordvern i miljøplanen. Tema jordvern bør likevel gå som en rød tråd både gjennom arbeidet med kommunedelplan landbruk og gjennom arbeidet med selve kommuneplanen. Diskusjonen om jordvern berører ikke bare irreversibel nedbygging av dyrket jord. Det dreier seg også om midlertidig men langfristig omdisponering av matjord ved utfyllinger, om spørsmålet om flytting av matjord som er igjen etter utbygging, om nydyrking kan erstatte noe av den nedbygde jorden, om det skal tillates skogplanting på fulldyrket jord. Skog Det er ca 60000 dekar med skog i Sandnes. 50000 dekar er naturlig skog og 10000 dekar er plantet skog. Ca halvparten av den naturlige skogen er økonomisk drivverdig, den største utfordringen her er tilgjengelighet. Aktive skogtiltak for å fremme opptak og lagring av CO2 vil i praksis bety at kommunen sørger for at det plantes igjen etter uttak. Innføring av meldeplikt for skogstiltak er et av tiltakene som bør drøftes i ny landbruksplan. Det er stor friluftsinteresser knyttet til skogen i Sandnes, kanskje man 5
bør kartlegge friluftsskog og produksjonsskog? Det bør formuleres en egen politikk på anlegging av skogbruksveier. Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Det er jakt på hjort, elg, og småvilt i Sandnes kommune. Myndighetene forventer at kommunen utarbeider strategi for forvaltning av hjortevilt, bl.a. med tanke på skadde beiting og trafikksikkerhet. Forvaltning av innlandsfiske skjer i samarbeid med Sunn By. Tradisjonelt landbruk Aktuelle tema i stikkord: Rekruttering og utdanning. Avsette eget næringsområde for fabrikkmessig landbruksproduksjon. Strategier for bruk av ledige driftsbygninger. Strategi for erstatningshus i LNF - områder. Folgehus på gårdsbruk. Hybelleiligheter på gårdsbruk. Hybler/brakker for sesongarbeidere i landbruket. Nydyrking i forhold til verna vassdrag og biologisk mangfold Tilleggsnæringer I ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk har Landbruks- og matdepartementet valgt å bytte ut begrepet tilleggsnæringer med begrepet bygdenæringer. Det er viktig at gitte definisjoner på begrepet klargjøres før det settes fokus på aktuelle tema. Aktuelle tema vil være: Hest i landbruksnæring. Hytter Annen næringsvirksomhet på gården: for eksempel entreprenørvirksomhet, bilverksted, frisørsalong. Hvor stor kan en tilleggsnæring på en gård utvikle seg? Fremdrift Forslag til planprogram for kommunedelplan landbruk behandles i formannskapet den 5.juni og i kommuneplankomiteen 11.juni, med anbefaling om at planprogrammet sendes ut til høring umiddelbart. Arbeidet med planprogrammet settes ut på anbud. Vi regner med at planarbeidet kan starte opp i september/oktober 2012, og vi tar sikte på å kunne legge planforslaget frem for bystyret i september 2013, se vedlagt skisse til arbeidsprogram. 6