Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av 32 prosjekter. Tre prosjekter er avsluttet. I 2009 ble det gjennomført to vurderinger av programmet, en porteføljeanalyse utført av Petter Aasen og Tine Prøitz og En vurdering av PraksisFoU utført av NIFU-STEP. Begge vurderingene anbefaler at satsingen på praksisrettet forskning bør videreføres. Programmet har i 2009 tildelt midler til nettverksbasert forskerskole for lærerutdanningene som er et tiltak for en sterkere støttestruktur og oppfølging av stipendiatene i dette feltet. Programstyret har gjennomført tiltak i tråd med programmets handlingsplaner og kommunikasjonsplaner og har opprettholdt engasjementet av en egen formidlingskoordinator i programmet. Prosjektene har en svært høy formidlings- og kunnskapsdelingsaktivitet. Forskningsrådet mottok brev fra Kunnskapsdepartementet i november 2009 om at programmet skal videreføres gjennom et nytt program for praksisrettet utdanningsforskning. Programmets mål Hovedmål Programmets mål er å bidra til kunnskapsutvikling som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet vil fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Kunnskapsdepartementet (KD) har som hovedfinansieringskilde lagt klare føringer om at programmet har spesielle oppgaver knyttet til de FoU-resultatene som programmet produserer. Resultatene skal både styrke lærerutdanningenes forskning og praksisfeltets muligheter til å ta FoU-resultater i bruk. Programmet skal også kombinere kvalitets- og relevanskrav. Ulike former for formidling skal spille en sentral rolle i programmet og programmet er også et tiltak i utvikling av FoU-kompetanse i lærerutdanningene. Delmål Programmet er todelt, med én del rettet mot barnehagesektoren, og én del mot grunnopplæringen. Programmets innretning er ny i Forskningsrådet, både med tanke på organisering og målsetting. Lærerutdanningsinstitusjonene skal være aktive partnere i alle prosjektene for å sikre at målsettingen om å styrke disse miljøene oppfylles. Programmet skal fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningenes, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Praksisfeltet skal være aktive partnere i prosjektene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 88 262 362 Forbruk i 2009: 41 287 271
Programmets finansieringskilder i 2009: Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2009: 32 forskerprosjekt med brukermedvirkning Kommenter dette: Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet var i full drift i 2009. Det er 32 prosjekter i programmet, og programporteføljen avspeiler på en god måte programplanens visjoner. Det er tildelt midler til prosjekter i forhold til alle programmets områder, og det er en god geografisk spredning på prosjektene. Samtlige prosjekter er, i henhold til programmets intensjoner, forankret i en lærerutdanning med praksisfeltet som aktiv part. Flere av prosjektene innen grunnopplæringsdelen av programmet er nå i ferd med å avsluttes. Det er gjort tiltak for å følge opp og revidere programmets plan for kunnskapsdeling og formidling. Dette er en rullerende plan som skal endres etter hvert som programmet utvikles. I tillegg har alle prosjektene sine egne planer for kunnskapsdeling og formidling. Det er stor aktivitet på formidlingssiden. Programmets prosjekter blir også, sammen med annen informasjon, presentert på nettsiden: http://www.forskningsradet.no/praksisfou Ansvaret for å spre forskningsbasert kunnskap slik at denne kan tas i bruk ligger både til programstyret og til programmets prosjekter. Mange av miljøene som har prosjekt i PraksisFoU har ingen tung forskningstradisjon. Slik sett bidrar programmet på flere fronter, både i å bygge opp en forskningsbasert lærerutdanning, med kompetente forskere, og til å øke tilfanget av forskningsbasert kunnskap som kan anvendes og involvere praksisfeltet i utviklingen av denne kunnskapen. Samtidig er dette også et bidrag i å gjøre lærerutdanningene mer forskningsbaserte, og derigjennom involvere lærerstudenter i forskningsaktiviteter. Flere av PraksisFoU-prosjektene har inngått samarbeid med hverandre. Dette er positivt, både med tanke på samarbeid mellom flere miljøer som kan bruke og utvikle hverandres kompetanse, og med tanke på spredning og implementering av forskningsresultater i sektoren. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 32 Dr.gradsstipendiater: (25, herav 20 kvinner) Postdoktorstipendiater: (3, 2 kvinner) Prosjektledere: (32 totalt, 17 kvinner og 15 menn) Kommentarer til tallene: Vurder og kommenter resultatene i forhold til måltall og planer og evt. utvikling i ift. tidligere år Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (2) Bøker: 47 Vitenskapelige artikler med referee: 60 Vitenskapelige artikler uten referee: 70 Publiserte foredrag fra internasjonale møter: 89 Andre rapporter, foredrag m.v.: 273 2
Brukerrettede formidlingstiltak: 279 Allmennrettede formidlingstiltak: 22 Oppslag i massemedia: 70 Kommentarer til tallene: Vurder og kommenter resultatene i forhold til måltall og planer og evt. utvikling i ift. tidligere år Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: De viktigste aktivitetene for PraksisFoU i 2009 var det pågående forskningsarbeidet i regi av prosjektene og det omfattende publiserings- og formidlingsarbeidet. For programstyret har de viktigste aktivitetene vært kontakten med prosjektene og deres fremdrift. 2009 samt utlysning og tildeling til nettverksbasert forskerskole i lærerutdanningene. PraksisFoU er ansvarlig for oppfølgingen av forskerskolen. I tillegg var 2009 et år der det ble planlagt tiltak som iverksettes i 2010 i form av seminarer, konferanser, bokserier og rapporter fra programmet. I 2009 ble det gjennomført en porteføljeanalyse basert på prosjektenes egne beskrivelser av planlagt forskningsvirksomhet. Det ble også bestilt en vurdering av programmet som bygget på porteføljeanalysen som var med å danne et kunnskapsgrunnlag for videre innsats på dette området. I 2009 ble fem av de 32 prosjektene i porteføljen avsluttet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I 2009 ble samlet plan for kunnskapsdeling og formidling revidert og konkretisert ut fra programmets utvikling. Programmet videreførte engasjementet av Bente Aamotsbakken som formidlingskoordinator. Det ble i løpet av året utarbeidet en oversikt over all publiserings- og formidlingsaktivitet i programmet. Det viste seg at aktiviteten var svært høy og fram til 2009 har programmet blant annet resultert i nærmere 100 artikler i ulike tidsskrift. Programmet har egne programspalter i fagtidsskriftene Bedre skole, Spesialpedagogikk og Første steg. Det er avtalt at to numre av FoU i Praksis skal brukes til fagfellevurderte prosjekter fra PraksisFoU-programmet. Det ble også tegnet kontrakt med Universitetsforlaget om produksjon av en bokserie fra programmet. Arbeidet med en formidlingsrapport fra programmet ble også påbegynt dette året. Forskningsrådet vil arrangere en nasjonal utdanningsforskningskonferanse annen hvert år. Neste konferanse vil avholdes i 2010. I 2009 ble det nedsatt en programkomite bestående av medlemmer fra Utdanning 2020, PraksisFoU og KD som skal utarbeide det faglige programmet til konferansen. Arbeidet skal ledes av programstyreleder Svein Lorentzen og hovedresultater fra PraksisFoU vil være en viktig del av det faglige programmet. Det er også planlagt et seminar om forskningsetikk i feltet for programmets prosjektledere i juni 2010. Seminaret vil også være åpent for andre interesserte deltakere. Programmet inviterte forskningsmiljøene i programmets portefølje til å foreslå aktuelle regionale konferanser som programmet kan støtte. PraksisFoU støttet den nasjonale konferansen Skolekonferansen som ble avholdt på Hamar oktober 2009. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt to ordinære programstyremøter i 2009 og et ekstraordinært møte for å behandle søknader til en nasjonal nettverksbasert forskerskole i lærerutdanningene. Et samlet styre tildelte midler til søknaden fra NTNU (NAFOL). Forskerskolen skal rapportere til programmet. 3
I tilknytning til et av programstyremøtene ble det avholdt en prosjektledersamling som Universitetet i Stavanger var vertskap for. Høydepunkter og funn Tematisk spenner prosjektene svært vidt og dekker områdene barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. De første prosjektene er i ferd med å avsluttes. Kravene om å etablere samarbeid mellom lærerutdanning og barnehage-/skoleeierfor å søke støtte er etterfulgt, noe som har bidratt til igangsettelse av forskningsaktiviteter innenfor lærerutdanningene i samarbeid med barnehager, grunn- og videregående skoler. Programmet har gitt rom for et mangfold av prosjekter og gjør det mulig å utforske forholdet mellom kvalitet og relevans i møtet mellom forskning og praksisfelt. Programmet har vært en sterk stimulans når det gjelder kompetanseutvikling i læreutdanningene. Det er mange doktorgradsstipendiater knyttet til programmet og det er positive tendenser når det gjelder nyrekruttering. Det viser seg at målene om å få til samarbeid mellom forskning og praksisfelt er krevende, og det er fortsatt mye arbeid som gjenstår. Det finnes ulike oppfatninger av hvordan samarbeid blir forstått og operasjonalisert og det er behov for å tydeliggjøre blant annet utfordringene knyttet til utvikling av praksisfeltets rolleforståelse i praksisnær forskning. Det er gjennomført to vurderinger av programmet, en porteføjeanalyse utført av Petter Aasen og Tine Prøitz og En vurdering av PraksisFoU utført av NIFUSTEP. Begge vurderingene anbefaler at satsingen på praksisrettet forskning bør videreføres. Programmet har bidratt med forskningsbasert kunnskap av stor verdi for lærerutdanningere og utdanningsforskere, samt skoleledere og eiere og ikke minst lærere og førskolelærere i barnehage og grunnopplæring. Programmet har hatt tre prioriterte områder rettet mot innhold i læringsprosesser, utvikling, organisering av lærende kulturer og relasjonen mellom lærerutdanningen og grunnopplæringen/barnehage. Mange av prosjektene har utviklet ny kunnskap og innsikt som videreutvikler og styrker den norske tradisjonen for aksjonsforskning. Flere av prosjektene har gitt oss ny kunnskap om lesing, skriving, regning og digital kompetanse. Et prosjekt ved UMB med Erik Knain som prosjektleder har hatt til formål å videreutvikle aksjonslæring og aksjonsforskning er Elevforsk som har til formal at elever skal lære naturfagene gjennom en forskende arbeidsmåte. De skal også lære seg å kritisk lese og vurdere pålitelighet og usikkerhet i naturvitenskapene. Bakteppet for prosjektet er de to hovedmomentene i Kunnskapsløftet: Forskerspiren og grunnleggende ferdigheter. Prosjektet har utviklet et arbeidsverktøy og erfaringene så langt er at elevene finner arbeidsprosessen motiverende og at bruken av verktøyene fremmer innholdsfokusert skriving og kritsk vurdering av prosjekter og eksperimentrapporter. I undervisningen på universitetet har lærerstudentene møtt teori knyttet til utforskende arbeidsmåte og på den aktuelle praksisfolen har lærerstudentene fått erfare utforskende arbeidsmåte gjennom egen deltakelse. 4
Storsatsingen på utbygging av større enheter og konkurranse mellom barnehagene kan tvinge fram nye ledelsesformer, på bekostning av den tradisjonelle demokratiske lederstilen i norske barnehager. Dette viser forskning fra Rokkansenteret ved prosjektleder Ingrid Helgøy. Et ledd i prosjektet Styringsutfordringer, organisasjon og ledelse i barnehagesektoren har vært åstudere lederroller i utvalgte barnehager i tre Vestlandskommuner. Et av funnene er at lederroller i en barnehage er svært sammensatte; lederne skal fungere som vaktmester, økonomisjef, administrator, pedagog, personalleder, markedsfører og entreprenør. Prosjektet karakteriserer det som slående hvor dedikerte ledere barnehagestyrerne er og hvor godt de trives i sin lederrolle. Det er en balansegang mellom å være empatisk og demokratisk som leder og å vise handlekraft i upopulære saker. Men man ser at barnehagelederne bruker en involverende og empatisk lederstil som en viktig strategi for faktisk å få gjennomført vanskelige saker som rammeplan og imøtekommelse av kommunale krav. Videre har man funnet at en likhetskultur innebærer at faglærte og ufaglærte skal være pedagoger og utføre de samme oppgavene basert på vaktlister som virker fordelende. Ufaglærte er generelt høyt verdsatt i norske barnehager, men det kan igjen føre til at man risikerer å undergrave autoriteten til det pedagogisk utdannede personalet. Hvordan en demokratisk leder skal håndtere dette i et marked med mangel på fagfolk blir et av spørsmålene fra prosjektet. 5