Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon

Like dokumenter
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Gastrokirurgiske problemstillinger i sykehjem - obstipasjon og inkontinens. Hartwig Kørner Gastrokirurgisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Kurs i Lindrende Behandling

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder


Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Bariatrisk kirurgi - Moss

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

Behandling når livet nærmer seg slutten

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Akutt onkologi. Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Laksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven

«Stråler og gift på godt og vondt»

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Når er pasienten døende?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Neoadjuvant behandling for hvem?

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi (ERCP)

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Prioriteringsveileder - Onkologi

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Akutt onkologi. Akutt onkologi. Akutte tilstander relatert til kreftsykdommen

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Når er en pasient døende?

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Lindrende behandling ved livets slutt

Transkript:

Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon Hartwig Kørner Overlege/professor Kompetansesenter i lindrande behandling HR Vest Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Universitetet i Bergen

Disposisjon Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon problem og utfordringer tilnærming muligheter og begrensninger Oppsummering

Kirurgi og lindring + = sant!!!

Kirurgi og lindring Kirurgi: fysisk intervensjon tradisjonell kirurgi endoskopiske prosedyrer perkutane prosedyrer under bildeveiledning Skape fysiske forandringer som lindrer eller fjerner plager Kombinasjon med andre modaliteter medikamentell onkologisk behandling

Kirurgiens særegenheter Fysisk traume smerter, ubehag, psykisk påkjenning Varierende forutsigbarhet av behandlingseffekt Komplikasjoner Irreversibel

Kirurgisk indikasjon Forventet positiv effekt vesentlig større enn uønsket effekt Adekvat symptombyrde forebyggende inngrep nesten aldri indisert Hensyn til pasientens situasjon alder komorbiditet forventet levetid konservative alternativer? pasientens personlige preferanser

Palliativ kirurgi - grunnlover 1 En asymptomatisk pasient kan ikke bli bedre, bare verre 2 Gjennomførbarhet av et inngrep er ikke en indikasjon i seg selv

Palliativ kirurgi forskrifter Nøktern og realistisk informasjon Avklare mulige scenarioer hva gjør vi når det skjer noe Advance directives : Aktuelle behandlingsmodaliteter Avansert teknisk medisinsk behandling Når skal man gi seg?

Tarmobstruksjon Mekanisk hinder som opphever tarmfunksjon betydelige konsekvenser for organismen kompromittert blodforsyning enorme væskeskift opphoping av væske i tarmsystemet ~ 10 L / døgn Stor effekt på de fleste fysiologiske prosesser Vår tradisjon: Solen skal ikke gå opp og ned over en ikke-operert ileus

Malign tarmobstruksjon Tarmobstruksjon grunnet kreftsykdom i buken gynekologisk kreft (ovarialkreft) Gastro-intestinal kreft (tarm, pancreas, ventrikkel) Metastaser fra kreftsykdom utenfor bukhulen brystkreft malignt melanom Utbredt sykdom inkurabel

Patofysiologi malign tarmobstruksjon Ripamonti 2008

Klinisk tilnærming Erkjenne tarmobstruksjon del av et sammensatt sykdomsbilde skille fra obstipasjon/opiat-relatert tarmparalyse komplikasjon av annen behandling tarmperforasjon Adekvat utredning identifisere problemet klinisk kontekst helhetlig vurdering av pasient Kirurg deltar i det palliative team

Diagnostikk Klinisk anamnese og undersøkelse kvalme og oppkast ny-oppstått? endring av karakter? manglende avføring ofte økende over tid tidsaspekt jo høyere obstruksjonsnivå, jo raskere utvikling grundig undersøkelse av pasienten

Bildediagnostikk 1 CT abdomen førstevalg! a. IV kontrast dersom mulig b. Uten peroral kontrast som regel væskefylt tarm fra før 2 Abdomen oversikt når man mistenker obstipasjon 3 Tarmpassasje funksjonsundersøkelse med oral kontrast ved inkomplett obstruksjon

Hovedspørsmål Hva kan gjøres? kirurgi/intervensjon? konservativ? multimodal? Hva er riktig å gjøre? identifisere de pasienten som har nytte av en intervensjon forhindre intervensjoner som ikke hjelper!

Når er malign tarmobstruksjon operabel? Ett veldefinert obstruksjonsnivå tilgjengelig for kirurgi reseksjon, bypass, stomi Fravær av/begrenset peritoneal carcinomatose forventet estimert levetid over 60 dager akseptabel komorbiditet akseptabel ernæringstilstand pasient ønsker inngrepet

Kirurgi Tarmreseksjon med anastomose Intern bypass uten reseksjon Avlastende stomi

Ulemper ved kirurgi Kirurgisk traume som sådan Sårinfeksjon, sårruptur Fisteldannelse Anastomoselekkasje High output stomi - > 1 L væskesekresjon/d

SEMS Selv ekspanderende metall stent

Ulemper ved stentbehandling Stent i hovedsak venstre colon/rectosigmoid tilstopping ( impaction ) migrasjon tumorinnvekst Stentkomplikasjoner kan ofte behandles endoskopisk

Operasjon Aldri uten adekvat diagnostikk! Kun etter grundig vurdering basert på relevant utredning Kun som del av en kirurgisk plan Kun med godt informert samtykke På dagtid med et kompetent kirurgisk team! Primær kirurgisk eksplorasjon uten utredning på forhånd er (nesten alltid) obsolet

Når er malign tarmobstruksjon inoperabel? Flere/multiple obstruksjonsnivåer tidligere utført avlastende/palliativ kirurgi uttalt peritoneal carcinomatose Betydelig ascites Stor samlet tumorbyrde Inoperabel pasient Høy alder, dårlig ernæringstilstand, komorbiditet Pasient ønsker ikke operasjon

Behandlingsmål ved inoperabel tarmobstruksjon Hjelpe pasienten til å delta i sitt liv Redusere kvalme og oppkast Smertelindring Opprettholde ernæring Kombinasjon med tumorrettet behandling Pasientens individuelle behandlingsmål?

Behandlingsmuligheter Redusere væskeproduksjon i øvre del av GI traktus Redusere motilitet i mage-tarm kanalen Anti-inflammatorisk behandling Avlastning gastric venting tube (PEG)

Medikamentell behandling Redusere sekresjon PPI, H 2 blokker, gjerne i kombinasjon octreotide Antiemetika eks: haloperidol; ikke metoclopramid Spasmolytika eks. butylscopolamin Analgetika eks morfin Kombinasjoner ileuspumpe som kontinuerlig subcutan tilførsel

PEG Venting gastrostomy tube

Medikamentell behandling

Hvordan fatte en beslutning? Kontekst: Hva kan gjøres, og hva skal gjøres? Hva er pasientens individuelle behandlingsmål? Hvordan kan pasientens behandlingsmål oppnås? Hvilken risiko, komplikasjoner og dødelighet er knyttet til prosedyren? Hvilke konservative alternativer finnes, og er disse tilstrekkelig vurdert? Ønsker pasienten et inngrep? Hvordan er pasientens helsetilstand for øvrig ASA 1-2 vs 3-4? Hvilket funksjonsnivå ECOG 0-2 vs 3-4

Hvor i sykdomsforløpet? Høy 1 2 3 Akselerasjon av sykdomsutvikling Måneder - uker Funksjonsnivå 3 Lav 4 Tid 1 Uhelbredelig sykdom Aktiv tumorrettet behandling År - måneder 2 Tumor progresjon Aktiv behandling avsluttet Måneder - år 4 Sykdom i terminal fase Omsorg ved livets slutt Uker - dager

Hvor i livsløpet? Rembrandt van Rijn slik han så seg selv i ulike livsfaser

Beslutningsprosess Klinisk problemstilling Utredning og relevante funn Muligheter konservativ Kontra-indikasjoner Relevant forhistorie Muligheter intervensjon Kontekst: Hvor i sykdomsforløpet, hvor i livsløpet? Hvilken behandlingsintensitet? Risiko og kontraindikasjoner Hva ønsker pasienten?

Oppsummering Malign tarmobstruksjon Erkjenne tilstanden, adekvat diagnostikk Involvere kirurg i det palliative team Sette relevante funn i kontekst Kirurgisk behandling effektiv dersom en god indikasjon Medikamentell behandling gir effektiv symptomlindring evt. kombinasjon med PEG Nasjonalt handlingsprogram! Ring en venn!